Vestfold og verdensarven - FRED PÅ OG MED MODER JORD - KARBONBALANSE



















Teksten under er sendt ut av Bergljot Styrvold, Fylkessekretær til medlemmene i Vestfold Bonde- og Småbrukarlag:


Emne: Informasjon om ureabehandling av halm  

Hei 
Mattilsynet skal legge ut informasjon om urea på sine nettsider. Siden vi ser at dere har informasjon om urea på deres nettsider, så vil i oppfordre dere til å oppdatere den. Urea er et tilsetningsstoff som er godkjent som ernæringsmessig tilsetningsstoff (forordning 839/2012). Urea er en meget konsentrert «protein»-kilde, og det skal lite overdosering til før enkeltdyr kan bli forgifta. Mattilsynet har vært i kontakt med Åshild Randby ved NMBU, og har forstått det slik at det er en del praktiske utfordringer som gjør det blant annet vanskelig å få en jevn dosering av urea.   

Ureainnblanding i halm vil normalt ikke gi en forbedring av halmens næringsverdi i Norge, det er kun å regne som et fôrtilskudd. Fôr-effekten kan oppnås tryggere med å røre ut urea i vann og dusje den rett på halmen ved fôring. Dette må gjøres etter nøyaktig doseringstabell, som vil passe til hver dyregruppe, avhengig av energi og protein i den øvrige rasjonen (surfôr og kraftfôr). Urea som skal brukes til fôr, skal ha fôrkvalitet.  I følge regelverket skal ureabehandlet halm  bare gis til drøvtyggere. Tilvenning til høyeste dose med urea bør skje gradvis. Den høyeste dosen med urea bør bare gis sammen med fôr som har høyt innhold av lettfordøyelige karbohydrat og lavt innhold av løselig nitrogen. Høyst 30 % av det samlede nitrogeninnholdet i dagsrasjonen bør komme fra ureanitrogen. Se mer om bruk og markedsføring av urea i forordning (EU) 839/2012.De som bruker urea må registrere seg som fôrprodusent i skjematjenesten, selv om de bare bruker fôret til egne dyr. Ved bruk av urea må det videre gjennomføres og dokumentere en fareanalyse iht fôrhygieneforordningens vedlegg II. En kan bare kjøpe ureabehandlet fôr fra registrerte virksomheter.Krav til merking er regulert i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer, § 16.Vi har fått en søknad om å bruke urea av annet enn fôrkvalitet til konservering av halm. Det var flere forhold som samlet var grunnen for avslaget som ble gitt av region Stor Oslo. På grunn av risikoen for feildosering kommer vi til å anbefale at bønder som ønsker å bruke urea eller å fôre med ureabehandlet halm søker råd hos aktuelle rådgivere før bruk og fôring. Vi oppfordrer derfor dere til å oppdatere informasjonen dere har på deres nettsider.  Vi mener det bør  kommuniseres hvor viktig det er å ha kontroll med ureamengden, og at doseringa må være nøyaktig. På grunn av forgiftningsrisikoen bør man kjenne ganske godt til både vekt av halm og vekt av urea, samt sikre god oppløsning av urea og jamn innblanding.  Vi tror at dersom brukerne er kjent med risikoen vil de være mer nøyaktig med doseringen av urea. Videre at det er viktig at de som bruker ureabehandlet halm er kjent med fôringsanbefalinger, og vi ser gjerne at dere også sier noe om dette.  Aktuelle tema er  f.eks introduksjon av ureabehandlet halm i fôrrasjonen, sammensetning av fôrrasjonen, fôring av ulike drøvtyggere mm.  

Mvh
Torhild Tveito Compaore
Seniorrådgiver seksjon planter
Mattilsynets hovedkontorTlf:22779139

Fred på og med Moder Jord

er stier i alle kulturer gjennom skogene, over viddene, og i kulturlandskapenes ørkener; sildrer i alle bekker; samle seg i elver, speiler seg i vann og sjøer på vei til havet; vindene i seilasene over oceanene; tyngdekraft, gravitasjon og sola åpner for natt og dag; stjernebildene er en arv fra forfedrene som åpner for én Naturhumanistisk framtid.

Stjernestiene i erfaringene og ettertankens univers forhindrer krig, sikrer temperaturnedgang ved å avskaffe menneskeskapte klimagassutslipp og reetablerer klimabalansen på Moder Jord innen 2100/2150.
Av Knut Vidar Paulsen, talsperson for Markir og Skipreier for Fred på og med Moder Jord, Numedalr Skipreie av Folkesuverenitetstrømmen - Naturhumanistene. Slettheim 4. juni 2018.
Sult, fattigdom og uvettig militær ressursbruk avskaffes i planperioden 2018 - 2022.
Under de nåværende militære alliansesystemene, NATO-landene og Partnerskap for Freds folkerettsstridige merkantile kriger og sanksjonspolitikken til EU og OECD-landene med en destabiliserende våpeneksport undergraves Genèvekonvensjonene, menneskerettighetene og ILO gjennom sosial dumping, for å fremme én WTO-regulert fossil og svart økonomi finansiert av Verdensbanken og INF m.fl.
De forurensende industrialiserte landene og WTO, Verdensbanken og INF-systemet har styrket kapital- og finansmaktens innflytelse. I deres FN-styrte verden dør millioner mennesker av underernæring hvert år, 106 millioner er slaver, 36 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra kriger. Løsningen av probøemene på Moder Jord er knyttet til én Naturhumanistisk framtid.
Arbeid for frihet og folkesuverenitet, for Fred på og med Moder Jord innebærer viljestyrte forbud, omlegging, og omstilling til gavn for behovene til alt organisk liv, planter, dyr og mennesker.

Naturhumanismen har valgt å kriminalisere folkerettstridige kriger og destruktiv markedstyrt ødeleggelse av biotoper, kulturer, samfunn og sivilisasjoner.

Forandring innebærer endring i væremåte. Ved å vektlegge ansvar, sjølberging, omtanke og omsorg oppnår en å bli et frigjort og gangs menneske med respekt for organismer, planter, dyr og mennesker

Politikere, partier, organisasjoner, bevegelser, miljøer, grender, bygder, hemaan og byalag over hele verden skal ta ut det beste i sine verdiarv og samvirke om verdiledelse med ansvar, sjølberging, omtanke og omsorg for alt organisk liv, planter, dyr og mennesker i planperioden 2018-2022 og legge grunnlaget for: En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Horisonten til Fred på og med Moder Jord er alltid lokal, men inkluderer fylke (län, amt, oblast mv.) landsdel, landet, regionene, kontinentene og samfunnene på den nordlige og sørlige halvkule. 

Miljøskipet Gaia i Sandefjord med
bånnplanke, kjøl og kjølsvin under dørken - skal i 2018 seile for: Fred på og med Moder Jord.

Alle innsendte og tiltaksplaner lokalt og globalt skal av alle jordens planverk i planperioden 2018-2022 gi vind til alle samfunnsseilene på den nordlige og sørlige halvkule.

Slendrian skal ikke tolereres, uglemte detaljer og konstruksjonsfeil rettes og etter naturhumanistisk sertifisering som i 2018 etableres innen alle jordens planverk.

Sjømannskap i 2018 skal garantere en god seilas med det rehabiliterte skroget til FNs 17. bærekraftsmål: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
Visdommen i alle innspill og i planverkenes arbeid globalt skal verne om artsmangfoldet i naturen og fremme en naturhumanistisk kultur for å gi gode livsbetingelser for alt organisk liv, planter, dyr og mennesker.

Løsningene og omtanken vil skape stolthet og spre glede i grend, bygd, hemaan, byalag og lokalsamfunn, innen fylkene, landsdelene og i landene på den nordlige og sørlige halvkule..
FNs 17. bærekraftsmål skal ta høyde for samkvem uten klimagassutslipp i og mellom regionene, kontinentene i fredelig kappestrid for å etablere klimabalanse innen 2020 og en temperatur nedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen 2100/2150 og fredelig sameksistens uten bruk av vold, når virksomheter knytter forbindelser mellom folk og nasjoner på den nordlige og sørlige halvkule. 
North Atlantic Treaty Organization (NATO), Partnerskap for Fred, Intensjonserklæringen til Det europeiske råd om tett militært samarbeid, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og Shanghai Cooperation Organization (SCO) skal stanse all militæreksport til krigførende land og ressursødene opprustningsdrivende militært forbruk fra 2018 til fordel for nøytralisering og balansert nedrustning med nullutslipp av klimagasser.  
Det nye EFTA, Economic Fair Trade Assosiation, Sambandet av Nasjoner, SN, og Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA skal i 2018 avskaffe sult og nød, i 2019 all fattigdom globalt og virke for å føre virksomheter og samfunn over i klimabalanse i planperioden 2018 - 2022 med mål om én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100-2150. Bevegelsen for Fred på og med Moder Jordverdsetter høyt skogenes evne til å binde CO2 gjennom fotosyntesen og jordsmonnet evne til å binde karbon. 
I dag forsures havene og muslinger og korallrev dør. 
Bevegelsen for Fred på og med Moder Jorder én kulturbærer av de eldste tiders maritime sjøfartshistorie i samvirke med Sjøfolkenes føderasjon og Moder Jord bevegelsen.

Vi står for godt sjømannskap og leder ann i verdialliansen for Fred på og med Moder Jord som også virker for å avskaffe sult, nød og fattigdom og for å føre virksomheter og samfunn over i klimabalanse i planperioden 2018 - 2022. 
Den nordlige og sørlige halvkule skal trygges gjennom Felles likeverdig og udelelig sikkerhet med én planlagt temperaturned-gang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100-2150 til beste for alt liv på Moder Jord.
Bevegelsen for Fred på og med Moder JordJord arbeider for å iverksette tiltakene, målene og intensjonene i Fakta dokumentet:Forandring

Fred - Åpenhet - Samhold

FORSONING VERDILEDELSE, NEDRUSTNING, BASIS- og MINIMUMSINNTEKT, HJEMFALL, NULLUTSLIPP og KLIMABALANSE ‒ LANDBRUK, HÅNDVERK, INDUSTRI og FORDELING ‒ HØSTING, FORVALTNING, ANSVAR og KULTUR
Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2018 til 2030.
Ikke-fossil drevet energi teknologi, gamle og nye løsninger, karbonfangst og fjerning av menneskeskapte klimagasser og miljøforurensning, avskaffelse av atomvåpen, balansert konvensjonell nedrustning og fredelig sameksistens skal føre virksomheter over i klimabalanse innen 2022, for å fremme én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen 2100-2150. 
Så langt har:

  • Broen til framtiden, konferanse 9. mars ved alliansen mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen, kirken og forskere
  • Besteforeldrenes klimaaksjon, lokallagssamling 10.-11.mars ved Nina Weidemann
  • Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet på årsmøte17.-18. mars ved leder Liss Schanke
  • Sandefjord Forsvarsforening på årsmøte 19. mars ved leder Ragnar Vidum
  • Norsk Faglitterær og Oversetterforening på årsmøte 7. - 8. april ved tidliger leder
  • Noregs Målag på årsmøte 12. - 15. april ved leder Ragnar Vidum
  • Vestfold Nei til EU styremøte 18. april ved leder Anna Marie Frost
  • Buskerud Nei til EU etter styrevedtak før 21. april ved leder Olav Boye
  • Norges Fredslag på årsmøte 21. mars ved tidligere leder Alexander Harang
  • Framtiden i våra händer på årsmøte 21. - 22. april ved Gunilla Winberg

avvist, ikke behandlet eller vedtatt å ikke slutte seg til arbeidet for: Fred på og med Moder Jord!
Vi minner om at fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland sendte i august 1941 Winston Churchill og Franklin D. Roosevelt ut Atlanterhavs-erklæringen med fredens mål: Demokrati, menneske-rettigheter og frihet fra nød. Dette er mål personene i organisasjonene over ikke prioriterer.
Vedtakene om å avvise, ikke behandlet eller ikke å slutte seg til arbeidet for: Fred på og med Moder Jord er fattet av uansvarlige personer som er kjent med at millioner mennesker dør av underernæring hvert år, og at:

  • 70 % av jordens fattige er kvinner. 
  • 800 millioner mennesker var kronisk underernærte.
  • 18 000 barn av 40 000 mennesker døde hver dag av sult relaterte årsaker.

Skal disse organisasjonene oppfattes som seriøse skal de støtte politiske forslag om naturhumanistisk hjemfall og endringer nasjonalt og globalt.
Men det vil ikke lederne og medlemmene selv om de er klar over følgende forhold: 

  • at i Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.
  • at en rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam (www.oxfam.org) offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart.
  • at i 2010 var det 388 personer og i 2014 80 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.

«Den fattigaste halvan av världens befolkning fick ingen förmögenhets-tilväxt alls under förra året. Samtidigt gick 82 prosent av ökningen till den allra rikaste procenten i världen. Denna chockerande orättvisa mäste få ett slut - nu behövs kraftfulla ätgärder. Vi måste i högre grad belöna arbete, inte rikdom», skriver Robert Höglund, Oxfam i Dagens Nyheter 22. januar 2018. 
De 5. punktene Höglund foreslår av tiltak ‒ iverksatt av regjeringer og de 2. punktene foreslått overfor foretak ‒ er én velmenende og berettigede henstillinger om at virksomhetene regulere formue-ulikheten i verden. 
Den rikeste prosenten eier nå like mye som de øvrige 99 prosentene. En rapport fra the World inequality lab viser at 27 prosent av den globale innteksttilveksten har tilfalt den rikeste prosenten av befolkningen mellom 1980 og 2016. Den fattige halvdelen av verdens befolkning har fått halvparten av det, 13 prosent. 
De fattigste 10 prosent av befolkningen har i gjennomsnitt fått én årlig lønnsøkning på mindre enn 3 dollar på 25 år. Dette er en ekstrem skjevfordeling av velstandsøkningen som holder mennesker nede i fattigdom. 
Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom ‒ på under 1,90 dollar pr. dag ‒ har blitt redusert de siste ti årene, men fortsatt lever over halve jordens befolkning på mellom to og ti dollar om dagen.
I Robert Höglunds artikkel heter det videre: «De 3,7 miljarder människor som utgör värdens fattigaste hälft fick ingen ökning alls.
Detta visar hjälporganisationen Oxfams nya rapport 'Reward work, not wealth' som vi publicerar i dag (22.01.2018) inför World economic forums möte i Davos. Under 2017 tjänade man inte främst pengar på arbete utan på att vara rik».
*
Avkastningene i virksomhetene skal tilfalle de fattige og benyttes til å føre virksomheter og samfunn over i klimabalanse i planperioden 2018 til 2022.
Av jordens 7 milliarder mennesker er 106 millioner slaver, 36 millioner klimaflyktninger og 32 millioner flyktninger fra krig. Kampen for forandring er like gammel som kampen mot uretten. Sjøfolkenes føderasjon - Numedal Skipreie av Folkesuverenitetspartiet - Naturhumanistene og Moder Jord bevegelsen tar ansvar og har utarbeidet et politisk grunnlaget for En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse i den naturhumanistiske resultatorienteringen av FNs 17. bærekraftsmål: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Fakta ‒ sammenhenger ‒ tiltak 
Ansvarlige virksomheter i Norden og verdenssamfunnet virker for å avskaffe fattigdom ved å etablere Basisinntekt, og at avkastninger fra næringsmessig virksomhet i planperioden 2018-2022 nyttes til innovative investeringer, for å  forhindre menneske initierte klimagassutslipp og føre virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse innen 2020. 
Verdenssamfunnene skal trygges med én temperaturnedgang til førindustrielt nivå fra 1850 innen år 2100-2150 i én inkluderende naturhumanistisk framtid, for alt liv på Moder Jord.  
Kommunene i Norden og i landene i Arktisk råd skal ligge i front og trekke fond ut av alle virksomheter som ikke innfører Basislønn eller lukker alle klimagassutslipp i planperioden 2018-2020. 
Tiltaket anbefales overfor fond i alle kommuner, fylkeskommuner og Statens Pensjonfond Utland (SPU) mm. I landene i Arktisk råd i den global omstillingen og innovative fornyelse av FNs 17. bærekraftmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». 
Seksjonene for Klima-, miljø- og landbruk tar sammen med Næringslivsforeninger et ansvarlig lederskap med eller uten vedtak i bystyrer, kommunestyrer, fylkesstyrer, län, oblaster mm. for å føre utslippsregnskap av klimagasser innen alle virksomhetsområder, prioritere å redusere og fase ut CO2 utslipp fra virksomhetene i planperioden 2018 ‒ 2020. 
Klima-, miljø- og landbruk seksjonene skal ha oversikt om områder er i klimabalanse. Det oppnås ved å beregne volumet av barskogene, løvskogenes og jordsmonnets evne til å binde CO2 i fotosyntesen fra klimagassutslipp innen kommunens grenser. Oversikten og statistikkene og rapporteres til Statistisk Sentralbyrå eller tilsvarende byråer i hvert enkelt FN-land. 
I Norge skal Kommunenes Sentralforbund pålegge alle kommuner i Norge om å gjøre det samme å anbefale at regjeringer, Storting og parlamenter i Norden fremmer tiltaket i Nordisk Ministerråd, Nordisk Råd og Arktisk råd. 
Å kreve nullutslipp av sotpartikkel- og klimagassutslipp er tiltak som skal senke temperaturen til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100-2150. 
Tiltakene skal  redusere nedsmelting av is og snø i Arktis og øke snø og isfaltenes refleksjon av solstråling. Det gir temperatur nedgang, bremser bresmelting, at havnivået stiger og at vind og værmønstre fra Stillehavet og Golfstrømmen endres under den pågående temperaturstigningen. 
Det nåværende FN og EU-målet om 2 °C temperaturstigning er et uansvarlig vedtak. 
Den typologiske forskningen og dens ideologiske funksjon forsterker problemene, forringer levevilkårene på jorden og hemmer utviklingen av blått, grønt og rødt sjømannskap i én i én internasjonal verdiallianse for nødvendig omstilling med nye tiltak, løsninger og forbedringer knyttet til FNs 17. bærekraftmål «Transforming Our World, The 2030 Agenda for Sustainable Development», for å sikre en Naturhumanistisk framtid for alt liv på Moder Jord.  
Verdiledelse i planperioden 2018-2020 er første etappe for Bevegelsen for Fred på og med Moder Jord. 
Et strategisk mål er at alle virksomheter i offentlig, privat og kooperativ sektor mm. innen alle sektorer leder an og får på plass nullutslipp normer knyttet til miljø- og klimagassforurensning fra virksomheter i alle sektorer i planperioden 2018 ‒ 2022, for å føre virksomheter, samfunn og alle industrialiserte FN-stater over i klimabalanse innen 2020. 
Virksomhetene skal etablere 40-års plan-horisont i likhet med tidligere Vestfold fylke med én tiltaksplanlegging fram til 2058 og én klimahorisont fram til 2150. 
Klima og miljødepartementet og Kommunene Sentralforbund i Norge bevilger midler til et rådgivningskontor i Oslo for «The Carbon Neutral Cities Alliance» og etablerer i samvirke med kompetansen i alle nordiske kommuner, fylker, statlige etater, næringsliv, Nordisk Ministerråd, ministre i landene i Arktisk råd, EFTA, SN, CICA og C40. 
* 
Byer uten militær rustningsindustri ‒ skal gå foran med én Ordfører for fred og klimabalanse og være foregangsbyer med innovative tiltaksløsninger. 
Sosial fornedring av fattige avsluttes med innføring av Basisinntekt og 70% normen av gjennomsnittsinntekten i Norge som harmoniseres i Norden, landene i Arktisk råd og i FN-landene innen 2020.  
Klimalover vedtas i alle FN-land som pålegger alle virksomheter å fase ut klimagassutslipp innen proaktive rammebetingelser, for å sikre nullutslipp og etablere klimabalanse i virksomhetene på Moder Jord. Én naturhumanistisk framtid skal spisses i alle virksomheter ved å gjennomføre FNs 17. bærekraftmål innen 2020.

Et utsyn 
I den første avspenningsperioden etter Den annen verdenskrig ‒ under den tredje avkoloniseringsperiode og under Vietnamkrigen ‒ fattet De forente nasjoner, FN et viktig vedtak og anbefalte i 1972 industrialiserte land å gi 0,7 prosent av bruttonasjonalprodukt i bistand til utviklingsland. 
Ved sluttet av den første avspenningsperioden etter Den annen verdenskrig fant FNs første klimakonferanse sted i Genève i 1979 etter at FNs Generalforsamlings første spesialsesjon for nedrustning var avsluttet i New York 1. juli 1978.  
Den første spesialsesjonen for nedrustning vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning». 
Verdens matvaretoppmøte vedtok på FN-konferansen i 1996 som mål å halvere sulten i verden fram til år 2015. 
Dette kompromissvedtaket var en følge av at et flertall av industriland ikke ville bevilget 0,7 % av Bruttonasjonalprodukt, BNP til å avskaffe sult og fattigdom.  
Tallet på sultende var i 1996 1,5 milliarder og 1,8 milliarder levde i ekstrem fattigdom.  
I 2010 kunne fortsatt om lag 1,1 milliarder mennesker ikke daglig spise seg mette. 70 % av dem var kvinner, 800 millioner mennesker var kronisk underernærte og 40 000 mennesker døde hver dag av sult relaterte årsaker. 
Lederne i FNs medlemsland var ansvarlig for å vedta de inhumane Tusenårsmålene.

Hjelpeorganisasjonene lindret, men opptrådte ikke naturhumanistisk og kjempet politisk for at verdenssamfunnet sikret hjemfall til FN av verdiene til milliardærene, for å framskaffe ressurser til å avskaffe sult og nød og med velferd for alle. 
I 2010 da Den norske Fredskomité sendte ut: Verdenserklæringen levde 1,4 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. I den tredje verden sulter mange bønder fordi jordleien tok halve avlingen, og de menneskeskapte klimakatastrofene forsterket sult og nød. 
FNs Tusenårsmål fra millenniumskiftet i 2000 hadde følgende mål som ikke miljø, klimamessig eller sosialt er innfridd:

  • Utrydde fattigdom og sult (som det så fint heter retorisk, da de folkevalgte i de industrialiserte FN-landene ikke vil vedta budsjetter som avskaffer sult og fattigdom globalt)
  • Utdanning for alle år 2015
  • Oppnå likestilling
  • Minske barnedødeligheten
  • Minske mødre dødeligheten
  • Stoppe spredningen av HIV/AIDS
  • Sikre miljøvennlig og bærekraftig utvikling Bygge et globalt partnerskap for utvikling

De merkantile føringene som lå til grunn for FNs Tusenårsmål førte til at omlag 1,02 milliarder mennesker daglig ikke fikk spise seg mette. 
70 % av jordens fattige var kvinner. 800 millioner mennesker var kronisk underernærte. 18 000 barn av 40 000 mennesker døde hver dag av sult relaterte årsaker.  
FNs Tusenårsmål var bare å halvere fattigdommen innen 2015. 1,4 milliarder mennesker levde i ekstrem fattigdom, og mange av jordens truede arter ble rødelistet i denne hensynsløse merkantile markedsbaserte Tusenårsmål tiden fra 2000 ‒ 2015. 
Rundt en av fem personer som bor i utviklingsland, lever nå på mindre enn det merkantile målet på 1,25 dollar per dag. De aller fleste som lever på under 1,25 dollar om dagen bor i Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara.  
Én tredjedel av verdens 1,2 milliarder fattige (400 000 000) bor i India. 13 prosent av verdens fattige (156 000 000) bor i Kina. Men mennesker som lever på under 1,25 dollar om dagen lever forhåpentligvis ikke i kronisk sult og fattigdom om de er selvstendige og nøysomme sjølbergede småbrukere på eget eid bruk ikke betaler føydal, kapitalistisk eller sosialistisk grunnrente for retten til å bruke eiendommen, merverdi- og annen statlig eller kommunal skatt.

  • 6 prosent av ansatte i utviklingsland har en usikker arbeidsplass mot ti prosent i rike land.
  • 842 millioner mennesker, eller én av åtte av alle verdens innbyggere, lider av kronisk sult.

FNs klimaspor og landene i FNs sikkerhetsråds krigsdeltakelse driver medmennesker på flukt. Flyktningeleirene er etterkrigstidens konsentrasjonsleirer. 
Tusenårsmålenes forsvare er tilfredse med at fra 173 millioner færre mennesker led av kronisk sult i 2011-2013 enn i 1990-1992! 
Realitetene taler for seg: 
  • En av fire barn under fem år er lavere enn de ville vært med god helse og nok mat.
  • Hver dag i 2013 måtte 32 000 mennesker flykte fra hjemmenes sine på grunn av krig og konflikt.

10,5 millioner barn helt ned til femårsalderen arbeider under slavelignende forhold avdekket én rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Tre av fire barneslaver er jenter og de fleste er å finne i Afrika sør for Sahara i land som Burkino Faso, Ghana, Elfenbenskysten og Mali. 
Svensk radio meldte i november 2014 at antall slaver i verden hadde økt til 106 millioner. 
Stiftelsen Natur og Kultur fremmet overfor Nordisk råds møte i Helsingfors 31. oktober til 2. november 2017 forslag om at patentrettigheter til liv kriminaliseres i én Klimaøkonomi i naturhumanistisk verdibalanse. 
Hva tilbys  ungdommen?
 
Norske ungdommer mellom 15 og 29 har 60 prosent større sjanse for å ende opp i fattigdom eller falle ut av samfunnet enn i forhold til gjennomsnittet av befolkningen i Norge (25 mot 15 prosent). Denne forskjell er størst i Norge av alle EU/EØS-land.

  • For dem som ikke bor hjemme er faren enda større.

Dette viser utdragene til EU-kommisjonens ungdomsrapport, publisert den 15. september 2016.  
EUs definisjon av fattigdom (60 % av medianinntekten på 478 700 kroner) anslår at det var cirka 356 479 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. En firebarnsfamilie som har inntekt på 685 000 kroner i året regnes som fattige i henhold til EUs definisjon. 
Norge har under Solberg-regjeringen lavere satser enn OECD norm 50 % av medianinntekten som er 239 350 kroner. I følge OECD normen er omlag 297 066 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. Den offisielle definisjonen av fattigdom i Norge er lav inntekt, dvs. «norsk standard» lå under 129 200 kroner i 2011 for en enslig person. 
I en rapport varsler NAV om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosessen, skriver Pål Hellesnes i Klassekampen 14. november 2017. 
I Sverige levde i 2016 240 000 pensjonister under EU’s fattigdomsgrense på skr. 11 100,- i måneden. Svensk radio meldte 17. oktober 2017 at 1,8 millioner svensker hadde én fattigdomsinnkomst under Skr. 13 500,- og at 14% av befolkningen på landsplan ikke fikk hjelp og at dette utgjorde 25% i Göteborg. 
«Den fattigaste halvan av världens befolkning fick ingen förmögenhets-tilväxt alls under förra året. Samtidigt gick 82 prosent av ökningen till den allra rikaste procenten i världen. Denna chockerande orättvisa mäste få ett slut - nu behövs kraftfulla ätgärder. Vi måste i högre grad belöna arbete, inte rikdom», skriver Robert Höglund, Oxfam i Dagens Nyheter 22. januar 2018. 
De 5. punktene Höglund foreslår av tiltak ‒ iverksatt av regjeringer og de 2. punktene foreslått overfor foretak ‒ er én velmenende og berettigede henstillinger om at virksomhetene regulere formue-ulikheten i verden. 
Den rikeste prosenten eier nå like mye som de øvrige 99 prosentene. En rapport fra the World inequality lab viser at 27 prosent av den globale innteksttilveksten har tilfalt den rikeste prosenten av befolkningen mellom 1980 og 2016. Den fattige halvdelen av verdens befolkning har fått halvparten av det, 13 prosent. 
De fattigste 10 prosent av befolkningen har i gjennomsnitt fått én årlig lønnsøkning på mindre enn 3 dollar på 25 år. Dette er en ekstrem skjevfordeling av velstandsøkningen som holder mennesker nede i fattigdom. 
Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom ‒ på under 1,90 dollar pr. dag ‒ har blitt redusert de siste ti årene, men fortsatt lever over halve jordens befolkning på mellom to og ti dollar om dagen. 
Økonomisk ulikhet slik det er i dag innebærer at den globale økonomien må bli 175 ganger større for at alle skal kunne tjene minst 5 dollar om dagen. Moder Jords ressurser strekker ikke til uten omfordeling av rikdom. 
Avkastningene i virksomhetene skal tilfalle de fattige og benyttes til å føre virksomheter og samfunn over i klimabalanse i planperioden 2018 til 2022. 
Utviklingsminister Nikolai Astrup (Høyre) i Norge inntar i artikkelen: Ny giv i utviklingspolitikken i Dagsavisen 18. januar én velmenende posisjon, der det heter: «Vi trenger en strek prioritering av FNs bærekraftmål, bedre samordning av utviklingspolitikken og vi må mobilisere næringslivet i kampen mot fattigdom». 
FNs 17. bærekraftmål omtaler Astrup positivt. I virkeligheten er de nåværende 17. bærekraftsmålene - den industrialiserte kapitalistiske og sosialistiske verdens strategi - for å sikre seg tilgang til råvareresurser i distriktene i eget land og i utviklingslandene, Kampen om råvareressursene forsterker klimakrisen og fører til kriger, konflikter, der de kapitalistiske industri-landenes våpeneksport og NATO og Partnerskap for Freds kriger etablerer nye merkantile krigsområder som fører til store flyktningstrømmer. 
Unviklingsminister Nikolai Astrups mantra i artikkelen er: «Økonomisk vekst og friere handel er nøkkelen til å løfte folk ut av fattigdom for godt». Mantraet kolliderer med rapporten fra the World inequality lab og Robert Höglund, Oxfams dokumentasjoner i Dagens Nyheter 22. januar 2018. 
I Robert Höglunds artikkel heter det bl.a.: «De 3,7 miljarder människor som utgör värdens fattigaste hälft fick ingen ökning alls. Detta visar hjälporganisationen Oxfams nya rapport 'Reward work, not wealth' som vi publicerar i dag (22.01.2018) inför World economic forums möte i Davos. Under 2017 tjänade man inte främst pengar på arbete utan på att vara rik». 
Oxfams rapport viser at de 762 milliarder dollar som verdens milliardærers formuer økte med mellom mars 2016 og mars 2017 (da Forbes milliardærliste ble publisert) kan avskaffe den ekstreme fattigdommen syv ganger gjennom omfordeling om den politiske makt i industrilandene vedtok hjemfall av formuene og fordelte dem til de 3,7 milijarder fattige på Moder Jord. 
FNs anmodning fra 1972 ‒ etter den tredje koloni avviklings perioden ‒ var at de industrialiserte land ga 0,7 % av bruttonasjonalprodukt, BNP til utviklingslandene. Anmodningen oppfylles i dag kun av Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Storbritannia. 
Dette bistandsmålet er én del av mobiliseringen for: Moder Jord i én naturhumanistisk framtid. Verdiledelse planperiode 2018-2022. 
Det er nødvendig å resultat-orienterer virksomheters vilje og evne til å gjennomføre nødvendige sosiale, miljø og klima tiltak, for å fase ut de u-etiske kompromissene i FNs 17. bærekraftmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».*
Ved å holde trøkket oppe vil flere virksomheter i verdenssamfunnet bruker avkastningene til å omstille virksomhetene og fase ut den fossile og svarte økonomien til fordel for nullutslipp av klimagasser. 
I det overveldende antall av distriktskommuner i Norden, i landene i Arktisk råd og i utviklingslandene på den nordlige og sørlige halvkule er det for lengst etablert klimabalanse i planperioden 2018 ‒ 2022. 
Basisinntekt og Minimumsinntekt skal avskaffe fattigdom nasjonalt i 2018 og globalt i 2019 ved omfordeling av planverkene for: Fred på og med Moder Jord.

Retten til arbeid, lønnspolitikk, arbeidstid og frivillighet 
Grunnlovene skal garantere arbeid til alle. 
I Norges Grunnlov § 110 heter det bl.a.: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring…».
Én Tillitsreform i alle virksomheter innen kommuner, fylkeskommuner (amt, len mm.), i statsadministrasjonene og konserner innen landene i FN, i Arktisk råd, Åland, Shetland, Skottland, Irland, Wales, Baskerland, Katalonia, Madeira, Azorene og Kina etableres fra høstjavndøgn, 23 september i: 
  • 35 timer arbeidsdag i 2018
  • 6 timers arbeidsdag i 2019
  • 5 timers arbeidsdag i 2020.
 
Topplederlønnene harmoniseres i ovennevnte land basert på én norsk norm på 554.996 kroner, som er årlig gjennomsnitts-inntekt i Norge, for å skape bedre flyt, etablere sosial likeverdig vilkår,  bedre flyt og kjønnsmessig balanse nasjonalt og internasjonalt.

  • Resepsjonister, koordinatorer, fagutdannede, tjenesteytende m.fl., dvs. ansatte med formal og realkompetanse i ovennevnte land harmoniserer lønnsskalaene til én norm på 478 700 kroner, som er årlig medianinntekten i Norge.
  • Ufaglærtes lønnsskalaer harmoniseres i ovennevnte land til én norm fra kr. 388 497,20 kroner som utgjør 70 § av gjennomsnittsinntekten i Norge.

Alle borgere som deltar i frivillig arbeid skal av parlamentene i FN-landene garanteres et inntektsnivå gjennom budsjettavsetninger harmonisert med en norm på 335 090,- kroner som utgjør 70 % av medianinntekten i Norge. 
  • Lærlinger, praktikanter og ungdom over 18 år ‒ kr. 187 994,40 kroner i året. Virksomheten den fulltidsansatte er tilsatt i fullfinansierer den øvrige 50 % av lønnen. Basisinntekten skal utgjøre 39.27 % av medianinntekten i Norge
  • Studenter og elever over 18 år skal innen budsjettrammene til NAV og Kommunenes sentralforbund etter vedtak i Stortinget garantere hvert individ en Basisinntekt påkr. 187 994,40 kroner i året. Basisinntekten for studenter og elever over 18 år skal utgjøre 39.27 % av medianinntekten i Norge og harmoniseres i FN-landene.

Verdireformen skal redusere inntektsforskjellene mellom ansatte i virksomhetene i FN-landene og folk flest, da forskjellene i inntekt innen og mellom virksomheter har økt nasjonalt og globalt etter tusenårsskiftet. 
 
Omfordeling av rikdom på den nordlige og sørlige halvkule 
I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue. 
En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam (www.oxfam.org) offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart. 
I 2010 var det 388 personer og i 2014 80 personer som eide like mye som halve verdens befolkning. 
 Formue, eiendom, ligningsverdi, skatt, avgifter, hjemfall, rentefradrag og mikrokreditt 
«Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» skal sikres ved lovgivning hjemfall av formuene over 200 millioner kroner til de 62 rikeste personene i verden i 2018 og samles i FN landene og FNs naturhumanistiske fond til gagn for alt liv på Moder Jord. 
* Ingen eiendomsskatt i virksomheter uten klimagass utslipp til selvkost med bunnfradrag på + investeringer av kapital for å oppnå klimabalanse innen 2020 i +bygg med 2000 års standard. 
* Ingen eiendomsskatt i boliger uten klimagassutslipp. 
*Gårds- og skogseiendommer under 2000 mål betaler ikke årlig grunnrente og skal ha bunnfradrag på + investeringer av kapital for å oppnå klimabalanse fram til 2020 i +bygg med 2000 års standard. 
* 2,5 % eiendomsskatt i forurensende virksomheter med klimalekkasje og 30 års standard. 
*Ligningsverdi på næringseiendom, utleieboliger og utleiehytter med klimagassutslipp settes til 100 % av markedsverdien. 
*Formuesskatt. Alle objekter, inkludert gjeld settes til 95 prosent av faktisk verdi. Bunnfradrag på 4,0 millioner kroner eller ligningsverdi på 800 000 kroner. Eiendomsverdier derover betaler eiendomsskatt på 2,5 %. 
*Skattefritt salg av +bygg og eiendommer i klimabalanse fram til 2022. Investeringer i energibesparelser i bygg skal ha momsfradrag. Næringsvirksomhet med boliger og i selskaper med mindre enn 25 ansatte kan fram til 2022 avskrive investeringer som faser ut klimagassutslipp . 
* Null renter og avgifter på alle transaksjoner innen mikrokreditt, sparebanker og banker for ordinære banktjenester i landene innen Arktisk råd, OSSE, OECD og CICA på transaksjoner under 550 000 kroner for én person og under 25 millioner kroner i virksomheter , derover 0,1 % moms på alle transaksjoner i året. 
* Øke årsavgift for kjøretøyer med 5 % og fem års avskrivningstid for lastebiler, varebiler og drosjer ved overgang til miljøvennlig energiforbruk og nullutslipp av klimagassutslipp fra transportmidlet. 
* Øke pendler og foreldrefradrag. 
* Innføre 0 moms for sunn mat. 
* Hjemfall for all formue over 200 000 000 kroner til de 62 rikeste i verden i 2018 knyttet til «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Midlene samles i FN landene naturhumanistiske fond og FNs naturhumanistiske fond til gagn for alt liv på Moder Jord. 
* Rehabiliteringer og investeringer i +bygg med 2000 års standard skal ha 5 års fritak og skal belønnes med 10 prosent selskapsskatt etter 2023. 
* 90 % naturhumanistisk skatt på fond eller arbeidende finanskapital som forlater landet. 
*40-årig skatteplanlegging fra 2018 fram til 2058 i nordiske land, arktiske land og landene i OSSE, OECD og CICA med én foreløpig planleggingshorisont til 2100‒2150. 
 
Eiendomsrett, formuesskatt, utbytteskatt  og utvikling 
Prinsippet om at eiendomsrett gjelder fem meter under bakkenivå og følger én persons livsløp. 
Formuer under 200 millioner kroner tilfaller arvingene. Beløp opp til 1. milliard kan avsettes i naturhumanistiske fond eller en stiftelse til allmennyttige formål.  
Formuer derover tilfaller staten (35 %), fylker, län, oblaster med mer. (25 %) og kommunene (40 %). Formue verdiene tilfaller den kommunen formuen, eiendommen og virksomheten ligger i og ikke der Hovedkontoret av skattemessige årsaker er plassert. 
I Norge var formueskatten i 2013 på 1.1 % for personer med skattbar netto formue som overstiger 1 000 000,- kroner. Skattbar netto formue er ligningsverdien av aksjer, bankinnskudd, egen bil, egne boliger, samt næringsbygg og annen næringsvirksomhet i personlig eie og så videre, minus gjeld. For primærboligen var ligningsverdien 25 % av markedsverdien, for næringseiendom og sekundærbolig 50 %. 
Aksjer i ikke-børsnoterte selskap var taksert til mellom 10 og 30 % av faktisk verdi. 
Samla formueskatt i Norge var i 2012 cirka 15 milliarder kroner som ble delt mellom kommunene (64 %) og staten (36 %). Kun 15 % av skatteyterne betalte formueskatt. I Norge og i FN-landene skal  formueskatten være et virkemiddel overfor svært rike aksjeeiere. 
32 000 nordmenn har vært oppført med nullinntekt. Uten formuesskatt blir de alle nullskatteytere. 
Evalueringen av skattereform 2006 (St. Meld.11,2010-2011) viste at formuesskatten samla bruttoinntekt var økt fra under 25 % til ca. 58%, for de ca. 3700 personene med størst netto formue i 2009. 
De nordiske land, landene i Arktisk råd, OSSE, OECD og CICA inngår et skatteforlik der selskapsskatten settes til 23 prosent. og utbytteskatten fjernes fram til 2022 om Virksomhetens overskudd nyttes til investeringer for å fjerne klimagassutslipp fra virksomheter eller til å øremerke arbeidende kapital til Basisinntekt, for å avskaffe fattigdom, omstille virksomheter til nullutslipp av miljøforurensninger innen 2022 og føre samfunn i FN-landene over i klimabalanse innen 2022. 
Nyttes ikke skatterabatten fra tidligere 27 prosent innen 2022 på klimatiltak og én naturhumanistisk omstilling tilfaller de landets naturhumanistiske fond som en del av fellesdugnaden for «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» og etablering av Fred på og med Moder Jord innen 2022. 
De 1400 rikeste menneskene i Norge er gjennom skatteforlik tildelt én skattelette på over 509 millioner i én forurensende og svart økonomi. 
EUs definisjon av fattigdom (60 % av medianinntekten på 478 700 kroner) anslår at det var cirka 356 479 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. Én firebarnsfamilie som har inntekt på 685 000 kroner i året regnes som fattige i henhold til EUs definisjon. 
Norge hadde under Stoltenberg-regjeringen og har under Solberg-regjeringen lavere satser enn OECD 50 % norm av medianinntekten som er 239 350 kroner. 
I følge OECD normen er omlag 297 066 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. 
Den offisielle definisjonen av fattigdom i Norge er lav inntekt, dvs. tidligere «norsk standard» lå under 129 200 kroner i 2011 for én enslig person. 
* 
Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn settes til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. 11 046,25 kroner i måneden med én årlig grunninntekt på 132 555 kroner i Norge. 
Midler til privat næringsetablering og offentlig partnerskap sikres ved at kommune/stat pålegger Statens Pensjonsfond Utland å avsette 50 prosent av fondet til industri og næringslivs utvikling i Norge.  
Statens planverk skal ved budsjett revisjonen våren 2018 kutte 75 prosent av stillingen sentralt og i hht. Nærhetsprinsippet ta i bruk plankompetansen i kommunene og fylkeskommunene.  
Kommunenes Sentralforbund, NAV  og Næringslivsforeninger lokalt skal tilby statlig overtallige i statsadministrasjonen faste stillinger innen privat og offentlig  verdiskapende produktiv sektor i 2018  
Utbygging av offentlig infrastruktur og kjerneområder i industri og næringsutvikling uten klimagass utslipp fra virksomhetene finansieres ved skattlegging og avgifter, for å føre virksomhetene, samfunn og kommunene over i klimabalanse innen 2022. 
 Militært ressursødende forbruk 
North Atlantic Treaty Organization (NATO), Partnerskap for Fred, Intensjonserklæringen til Det europeiske råd om tett militært samarbeid, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og Shanghai Cooperation Organization (SCO) skal avvikle ressursødene og opprustningsdrivende militært forbruk i 2018 til fordel for nøytralisering og balansert nedrustning med nullutslipp av klimagasser.  
Virksomheter og samfunn skal føres over i klimabalanse innen 2020 med én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100‒2150. 
Temperaturnedgangsmålet er nødvendig, da: «Den globale oppvarmingen har fått permafrosten i Arktis til å begynne å smelte… viser en ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten er utarbeidet av AMAP, en arbeidsgruppe for miljøovervåkning og utredning i Arktisk råd. ‒ Smeltingen går enda raskere enn vi forutså i 2011, sier AMAP-sjef Lars Otto Reiersen. Arktisk råd består av de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA», meldte NTB i Dagsavisen 26. april 2017.

  • Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen det siste året var 0,94 °C varmere enn gjennomsnittet på 1900-tallet.
  • Istykkelsen i verden er redusert med 39 fot eller 12 meter.
  • Breer i fjellet er på globalt tilbaketog. Den globale stigningen av havnivået på 20‒23 cm siden 1900 har bidratt til en sterk økning i oversvømmelser langs kystene.
  • Den store trusselen er isen som dekker Grønland og Antarktis. Det er nok til å heve havnivåer med 70 meter.
  • Da Moder Jord var bare litt varmere for 125 000 år siden, mistet Grønland og Antarktis tilsynelatende mye is. Havoverflaten var 6‒9 m høyere. En økning i den størrelsen ville i dag oversvømme kystbyer.
 
Det haster, da den årlige middeltemperaturen i 2013 etter industrialiseringen fra 1850 var steget med 0,78 °C, og i 2013 var i ferd med å stige til 1 °C.  
Dette er et farlig mål som medfører ekstremvær og klimaforandringer som truer matsikkerhet, bidrar til å spre farlige sykdommer og oversvømmelser som driver mennesker på flukt. 
Dokumentene: Verdenserklæringen og Forandring: Fred - Åpenhet - Samhold;FORSONING VERDILEDELSE, NEDRUSTNING, BASIS- og MINIMUMSINNTEKT, HJEMFALL, NULLUTSLIPP og KLIMABALANSE ‒ LANDBRUK, HÅNDVERK, INDUSTRI og FORDELING ‒ HØSTING, FORVALTNING, ANSVAR og KULTUR Endringsplan med tillitsskapende tiltak 2018 -2030 ligger ute på www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info med et vell av tiltak innen mange sentrale virksomhets og samfunnssektorer. 
CO2-fangsten på 31 % av de globale utslippene har ikke avsluttet ubalanse i klimasystemene. 
Temperaturen skal ved hjelp av tiltak senkes til under 1 °C i 2018, sot og CO2-utslipp skal reduseres med 100% i planperioden 2018‒2022. 
CO2-fangst og lagring er en del av løsningen. Nå går det for sakte.  På Moder Jord finnes i dag kun 25 CCS-prosjekter, to av anleggene ‒ Snøhvit og Sleipner ‒ er etablert i Norge. 
Antallet CCS-prosjekter for CO2-fangst skal økes og finansieres av olje- og annen fossil basert industri.  
Industrien står i dag for en fjerdedel av globale klimagassutslipp. Mange av utslippene lar seg ikke fjerne ved å bytte fossil med fornybar energi. 
Ved å senke temperaturen forhindrer vi at smelting av is og snø i Arktis reduserer jordens refleksjon av solstråling, som gir ytterligere temperaturstigning, raskere stigning av  havnivået og forstyrrelse av værmønstrene.

Havene tappes for oksygen

Situasjonen globalt er nå svært kritisk og avisa Klassekampen meldte 6. januar 2018: «Fra i år skal landene i Parisavtalen møtes fem ganger årlig for å evaluere utslippskuttene og bli enige om eventuelle nye tiltak for å nå togradersmålet»! Men det hjelper ikke bare å møtes. Det må treffes beslutninger, da: "Havområder uten oksygen har vokst kraftig på grunn av global oppvarming og forurensning. Forskere advarer om en mulig masseutryddelse av arter i havet. Områdene omtrent uten oksygen er blitt fire ganger så store siden 1950, ifølge en ny studie. I disse områdene, som ligger nær kysten mange steder i verden, er det også svært lite liv. Det anslås at områder med svært lite oksygen nær kysten har blitt ti ganger så store i samme periode". NTB, melder Klassekampen 8. januar 2018.

Stiftelsen Natur og Kultur foreslo våren 2017 før og etter Arktis råds møte i Fairbanks i Alaska, USA, at landene i Arktis råd vedtok lovtekster for å fjerne 100 % sotutslipp innen 2020. Ved å redusere klimagassutslippene med minst 80 % innen 2025 sammenlignet med 1990 og med 100% innen 2030 av de menneskeskapte klimagassutslippene i forhold til 1990 skal landene i Arktisk råd framstå som gode eksempler. Forslagene fremmes innen i EFTA-, EU-, OECD- og CICA-landene, for å nedfelle dette nullutslipp perspektivet i Verdens Handelsorganisasjon, WTO.
Stiftelsen Natur og Kultur utredningskontor har fastslått at det er nødvendig å spisse kravene. 
Klimamålet med en 2 C° temperaturstigning bekrefter den uansvarlig kapitalistisk og sosialistisk markedsorienterte kursen  har forsterket klimakrisen. 
Store flyktningemasser er satt i bevegelse. 36 millioner mennesker er i dag klimaflyktninger. Flyktningene absorberes av et fossilt og svart marked regulert av Verdens Handels Organisasjon, WTO, Verdensbanken og INF.

Kapitalistiske og sosialistiske virksomhetseiere har praktisert sosial dumping av lønnene og svekker stillingsvernet innen EU-,  OECD-, CICA-landene.

Den arbeidende fossile og svarte kapitalen i WTO-regimet dumper råvareprisene, kolonialiserer råvare og ressursrike deler av industrilandene og tømmer utviklingslandene for råvareresurser. 
Sult og fattigdom skal ved budsjettrevisjonene i alle jordens virksomheter avskaffes i 2018 i  alle FN-land.

* 
Nåværende grense for EU- og FN-målet fra Klimakonferansen i Paris er 2 °C temperaturstigning.  
Utviklingen peker imidlertid mot 5‒6 C° temperaturstigning ‒ med én næringspolitisk, fossilt og svart markedsøkonomisk resursødende økonomi som innen år 2050 vil ødelegge vår klode. 
Klimakonferansen vedtak i Paris var et uansvarlig konsensus kompromiss påtvunget av industristatens fossile og den svarte økonomiens vekst-mantra.  
Det fossile vekstregimet og den svarte økonomien forsterker problemene og forringer levevilkårene for alt liv på Moder Jord. 
2 °C-temperaturstignings målet vedtatt av FNs Klimakonferanse i Paris er en ideologisk klimadoktrine stablet på beina av FNs Klimapanel og vedtatt av FNs Klimakonferanse i Paris. 
Kompromisset og kapitalismen og sosialismens markedspolitiske doktriner i FNs 17. bærekraftmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development»ryddes nå ut av de ansvarlige i planverkene innen offentlig, kooperativ og privat sektor, samt i organisasjoner, bevegelser, miljøer og i virksomheter for å sikre en Naturhumanistisk framtid. . 
De kapitalistiske og sosialistiske strategiene har så langt ikke etablert et lovverk som kriminaliserer at ansvarlige virksomheter med godt sjømannskap etablerer verdiledelse og faser ut klimagassutslipp og fører nye virksomheter, samfunn, kommuner og land over i klimabalanse fra 2018.* 
Ansvarlige virksomheter på den nordlige og sørlige halvkule står for godt sjømannskap og nytter i 2018 prinsippet Basisinntekt med verdiledelse, for å avskaffe fattigdom og fører virksomheter, samfunn, regioner og kontinenter over i klimabalanse innen 2022. 
Verdiledelsen innbefatter alle ansvarlige virksomheter lokalt, regionalt, nasjonalt, kontinentalt og globalt innen offentlig, privat, kooperativ og samvirkende sektorer i planperioden 2018 ‒ 2022 i én samvirkende global verdikjede som med tiltak virker for én temperaturnedgang til førindustrielt nivå i 1850 innen år 2100-2150. 

Norske verdilederskap i Nordisk råd ved Michael Tetzschner (Høyre) skal ta høyde for at nordiske land, landene i Arktisk råd, EFTA, OSSE, OECD, Sambandet av Nasjoner, SN og CICA omstiller alle virksomheter i planperioden 2018 til 2022 i den globale forandringen med endringstiltak fremmet av mer enn 8 millioner medmennesker.

Denne verdimobiliseringen for Fred på og Med Moder Jord startet på Moder Jord-konferansen i Cochabamba 19.–22. april 2010. 
* 
Norge er den 25. største økonomien i verden. Norden utgjør verdens ellevte største økonomi. 
Urfolkene og landene i Arktis råd skal reetablere levelige forhold for befolkningen på den nordlige og sørlige halvkule.  
Rettferdig og kortreist handel fremmer likeverd og klimabalanse.  Fossil og svart frihandel skal fases ut fra 2018 og erstattes av et rettferdig varebytte som garanterer Basisinntekt og avskaffer fattigdom og fører virksomheter over i klimabalanse.  
Det nye  EFTA  ‒ Economic Fair Trade Association skal fra 2018 være tuftet på korte lokale transportveier fra produkt til forbruker/konsument i én strategi for én temperaturnedgang til 1850 nivå innen 2100‒2150. 
* 
I en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år, 106 millioner er slaver, 36 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig, er løsningene på Moder Jord knyttet til én naturhumanistisk framtid.  
Det er nødvendig å avskaffe forskjeller mellom folk flest og etablere én nøysom, skånsom og kulturforankret Klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. 
 Karbon og klimabalanse
Karbon er livets byggestein. Om lag 600 milliarder tonn karbon er i omløp i levende organismer på jorden. 
Jord inneholder langt mer karbon enn det som finnes over bakkenivå, og om jorden fungerer som netto utslipps- eller lagringsorgan avhenger av mellom annet av dynamikken mellom karboninnputt fra
fotosyntetiserende planter og deres assosierte sopper, karbonutslipp fra nedbryting av organisk materiale i jord og menneskets forbrenning av fossilt materiale som kull og olje. Karbondioksyd i atmosfæren fra før industriell tid er økt fra 0,03 til dagens nivå på 0,04. 
Å forstå karbondynamikken i jord og ikke minst regnskapet over hva som til enhver tid blir lagret i jorden og hva som slipper ut i atmosfæren som CO er essensielt for ikke å si eksistensielt for alt framtidig liv på Moder Jord. 
Jord er et av de mest komplekse og artsrike systemene vi har. I dag finnes det ikke statsorganiserte og finansierte globale klimamodeller som har implementert variasjonen i karbonlagringspotensialet i jord på én tilfredsstillende måte. 
Hva skjer med de store karbonlagra under føttene våre, når middeltemperaturen øker og nedbørsmengder endres? 
Fagfelt som mykologi (sopplære) og mikrobiell økologi viser at de aller fleste planter lever i et tett samliv med sopp der begge partnere drar nytte av samlivet. Mens planta får økt tilgang til vann og næring gjennom soppene i jorden, sender plantenes karbonholdig sukker fra fotosyntesen gjennom røttene til de jordlevende soppene. 
Plantene kan sende opptil 25 prosent av det hun produserer gjennom fotosyntesen til sopp-partnerne sine, og karbonet som blir sendt ned blir værende i soppen. 
Fra planterøttene blir nye sopptråder dannet, og disse trådene kan være vanskelig å bryte ned.  
Følgelig blir en del av karbonet værende i jorden og lekker ikke tilbake til atmosfæren som CO2. Men nå forsøker et Vestfoldfirma promotert av Sandefjord Blad i Norge å selge én ny maskin som  dreper ugrass og trolig også soppene i jordsmonnet! 
Dette skjer uten at politiske partier fremmer forslag om Klimalover som kriminaliserer virksomheter som arbeider for å tilintetgjøre jordsmonnets evne til å binde karbon. 
« Minst halvparten av alt karbonet i jorda på våre breidegradar stammar frå karbon som går vegen til sopp gjennom planterøter. Men soppverda under føtene våre er kompleks. Dei mikroskopiske sopptrådane til tusenvis av soppartar som til kvar tid lev i tett samliv med planter har ulike eigenskaper. Norkre av av dei har vist seg å vera mer motstandsdyktige til nednedbryting enn andre, og blir verande i jorda mykje lengre enn andre. Andre sopptrådar er meir flyktige, og kan brytast ned relativt kjapt. Denne dynamikken vert viktigare for forskarar å forstå framover. Det finst nemleg indikasjonar på at klimaendringar kan endre soppsamfunn med sopptrådar som er vanskelig å bryte ned til eit samfunn med sopptrådar som er lettare å bryte ned. Per i dag ser det ut som at sopp kan fungere som ein buffer mot karbonutslepp frå jord. Med halvparten av alt karbon i jorda stammande fra samlivet mellom plante og sopp, vil endringar i soppsamfunna kunne ha storeutslag på det globale karbonrekneskapen», skrev Unni Vik, Post-doc. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo i Aftenposten 18. mai 2017. 
 Karbonnøytralitet, nullutslipp og klimabalanse 
I 2014 var det 25 år siden Montreal-protokollen trådte i kraft. Den forpliktet verdens land til betydelige reduksjoner i utslippene av gasser som er skadelig for ozonlaget. FN har konstatert at ozonlaget kan være tilbake i sin normaltilstand rundt 2050, hvis alle 197 land som har skrevet under Montreal-protokollen fullfører sine forpliktelser. 
Det er blitt slutt på 98 prosent av produksjon og forbruk av ozonskadelige gasser.  
FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan omtalte Montreal-protokollen som den kanskje mest vellykkede internasjonale avtalen noen sinne.* 
I april 2014 la Carbon Tracker og Grantham Reserch Institute fram rapporten «Unburnable carbon 2013: Wasted capital and strande dassets».  
Rapporten slo fast at 60 til 80 % av olje, gass og kull eid av børsnoterte selskap må bli i bakken. Av de fossile energiressursene er det mest kull. Med dagens forbruk vil de påviste, utvinnbare kullreservene holde i omtrent 230 år. 
Lagerreservene av olje, gass og mineraler fredes fram til 2150. 
 
Verdiledelse skal være én del av klima-, miljø-, utenriks- og sikkerhetspolitikken. 
«The Carbon Neutral Cities Alliance» ble etablert i København sommeren 2014 og er en forlengelse av nettverket C40, som består av verdens megabyer. Verdens 40 største byer har en felles ambisjon om at byene skal løse verdens klimaproblemer.  Nå har ledelsen i C40 plukket ut 17 andre byer i blant dem Berlin, New York, London og Oslo, som har enda større ambisjoner om kutt i klimagass-utslippene. Innbyggerne i byene bruker 70 prosent av verdens energi og står for to tredeler av utslippene av klimagasser. 
Oslo bystyre vedtok under ledelse av Stian Berger Røsland, tidligere byrådsleder i Oslo kommune (Høyre), for noen år siden et mål om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050. 
Med inntreden i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» satte Bystyret i Oslo seg mer ambisiøse mål på veien mot én kommune i klimabalanse. 
Ikke noen by i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» har så langt vedtatt å gå inn for 60 prosent CO2 reduksjoner innen 2020 og 80 prosent  innen 2022. 
Slike vedtak vil være i tråd med intensjonen til tidligere Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) og arbeidet med å etablere nullutslipp i 2050! Men klimapolitikken til Trine Sundtoft ble ikke akseptert i regjeringsmiljøet, og hun ble skiftet ut av Statsminister Erna Solberg! 
Solberg-regjeringen vraket Klima- og miljøminister fra Høyre fra det vakre Sørlandet. 
Stortingets flertallet vedtok så et uansvarlig klimaforlik og en populistisk løsning tilpasset Fremskrittspartiet, Høyre, Arbeiderpartiet, Næringslivets Hovedorganisasjon og  Landsorganisasjonen i Norge basert på fossil energi i én svarte økonomi fjernt fra én naturhumanistisk horisont. 
*Klima og miljødepartementet og Kommunene Sentralforbund i Norge er av Stiftelsen Natur og Kultur anbefalt å bevilge nødvendige midler til et rådgivningskontor i Oslo for «The Carbon Neutral Cities Alliance». 
Samvirke mellom kompetansen i alle nordiske kommuner, fylker, statlige etater, næringsliv, Nordisk Ministerråd, ministre i landene i Arktisk råd. Sambandet av Nasjoner, SN, OSSE, OECD, CICA og C40 er påkrevet. 
* 
Norges statsminister Erna Solberg, Sveriges statsminister Stefan Löfven og Finlands statsminister Cai-Göran Alexander Stubb skrev i en artikkel i Aftenposten 20. januar 2015: « Vi bør, sammen med de med andre arktiske land, arbeide for en effektiv og bindende klimaavtale…  ..Den nordlige dimensjon, som er et partnerskap mellom EU, Russland, Norge og Island». 
I trontalen 2014 sa Statsminister Erna Solberg: «Vi må omstille oss, og tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp…». Men Solberg-regjeringen kapitulerte, da den sluttet seg til klimakompromisset i Stortinget. 
Jonas Gahr Støre sa da han ble valgt til leder på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet 14. juni 2014: «Vi er den første generasjonen som til fulle ser og erfarer virkningene av klimaendringene. Kanskje er vi den siste generasjonen som kan gjøre noe med det… Veksten skal ikke ødelegge klimaet… Klima kan ikke forstås som en sak, klima er en ramme rundt alle saker… Bli med! Bli med på å bygge nullutslippssamfunnet Norge…». 
I en tale til AUFs sommerleir i 2014 sa Støre: «Vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokkelen, kanskje må to tredeler, eller tre fjerdedeler bli værende. Norge kan ikke være uberørt av det budskapet». Men Støre leverte ikke, da Arbeiderpartiet sluttet seg til det uansvarlige Klimaforliket i Stortinget. 
Klima- og miljøpolitikken skal under norsk lederskap av Nordisk råd føre Norge og de andre nordiske land etter vedtak i budsjettrevisjonene våren 2018 i Stortinget og i samvirke med parlamentene i Arktisk råd, OSSE, OECD, CICA og FN-landene innføre verdiledelse regionalt, kontinentalt og globalt.   
Nullutslipp av klimagasser fra virksomheter skal våren 2018 være normen med 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020. 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2022 og 100% CO2 kutt av alle menneskeskapte klimagasser og klimabalanse innen 2024. 
Denne verdiledelse skal sikre én temperatur nedgang til 1850-niva innen år 2100-2150. 
Forsker Kevin Anderson ved Tyndall Center for Climate Change Research i Manchester, England, sa ifølge Aftenposten 14. desember 2015 at «sannsynligvis må vi kutte verdens CO2-utslipp med 20 prosent hvert år framover for å nå 1,5 grader uten at vi henter ut CO2 fra atmosfæren». «— I praksis er det ingen annen måte å nå 1,5-gradersmålet på enn gjennom negative utslipp», sa forsker Steffen Kallbekken ved Cicero i Oslo til Aftenposten 14. desember 2015. 
Å forlate målene fra FNs klimatoppmøte i Paris våren 2018 ved at norsk verdiledelse av Nordisk råd prioriterer å fase ut menneskeskapte klimagassutslipp er én ansvarlig politisk linje. 
De nødvendige  tiltak innen alle virksomheter skal under budsjettrevisjonene våren 2018 bidra til å senke temperaturstigningen til under 1 °C er innen alle virksomheter i OECD- og CICA-landene og føre samfunnene over i klimabalanse. 
Klimatiltakene skal forhindre én temperaturstigning til 1,5 grader og én eskalering av den kulturelle klimakrisen.  
Alle virksomheter i verdenssamfunnet skal ved budsjettrevisjonene våren 2018 iverksette tiltak for å senke temperaturen til 1850-nivå innen 2100‒2150. 
Verdiledelse av Moder Jord i én naturhumanistisk framtid fra 2018 er knyttet til nøysom bruk av ressurser, kortreist handel og virksomheter i klimabalanse. 
G7-lederne fra USA, Tyskland, Japan, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada lovte på toppmøte i hotellet Schloss Elmau i Garmisch-Partenkirchen i Bayern, Tyskland den 4. og 5. juni 2015 å kutte utslippene av klimagasser mellom 40 og 70 prosent fra 2010 nivå i løpet av 35 år. Løftene var ikke bindene. 
G7-lederne vil først fase ut bruken av fossil energi i slutten av århundret om 85 år. G7-landene tar ikke tar klimaansvar. 
I følge én rapport vil klimagassutslipp i Kina gå ned etter 2025, fem år før planlagt i klimaavtale mellom USA og Kina fra 2015, men den nåværende politikken forsterker klimakrisen. 
186 av de 196 landene som deltok i FNs klimamøte, meldte i forkant av Paris-forhandlingene selv inn CO2 kuttene.  
Atmosfæren blir et sted mellom 2,7 og 3,7 grader varmere. De ansvarlige for denne klimautviklingen  skal stilles for lokale og nasjonale Klimadomstoler. 
Skal et temperaturstignings nivå under 1 °C holdes, øystatene og urfolk i Arktis reddes må 7/8 deler av menneske skapt CO2-utslipp fases ut innen 2020. 
Målet er å sikre 100 % reduksjoner av de menneskeskapte CO-utslipp innen 2022, for å senke temperaturstigningen til under 1°C. 
Vedtar de folkevalgte å ta 100 prosent reduksjon av CO2-utslipp først i den andre planperioden fra 2022-2026 vil industrilandene og forbrukerne fremme én temperaturstigning over 1C° og forhindre én temperaturnedgang til førindustrielt nivå innen 2100-2150. 
Omlag 606 000 mennesker har mistet livet på grunn av ekstremvær siden 1995, ifølge én FN-rapport som er tatt fram av FNs organ for katastroferedusering (UNISDR).  
De hardest rammede landene er Kina og India, fulgt av Bangladesh og Filippinene. 
Statens Pensjonsfondet Utland i Norge på 8092,1 milliarder kroner ( 6. februar 2018) skal inngå i verdikjeden som fremmer temperatur nedgang fra 2018.   
Moder Jord i én naturhumanistisk framtid er et lokalt, nasjonalt og globalt løft, for å avskaffe sult i 2018, fattigdom i 2019, CO2- og klimagass utslipp fra virksomheter innen 2020.  
Stortinget i Norge tar ikke klimautfordringene på alvor.

Stortingsflertallet har vedtatt et kompromiss som forsterker klimaproblemene. 
Et uansvarlig klimaforlik sikrer ikke at Norge blir karbonnøytral før 2022, og da vil temperaturstigningen være ute av kontroll.  
Én tilsvarende uansvarlig karbonpolitikk er implementert i de øvrige nordiske land.. 
Måloppfyllelsen av karbonnøytralitet skal framskyndes til 2020. Nullutslipp av klimagasser og klimabalanse etableres i planperioden fra 2018‒2020. 
Alle virksomheter i den industrialiserte verden og transport sektoren globalt skal føres over i klimabalanse innen 2020. 
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) og Statsminister Erna Solberg skal i samvirke med norsk lederskap i Nordisk råd og svensk medlemskap i FNs sikkerhetsråd sikre at Norge mestrer oppgaven med å bli karbonnøytral 28 år raskere enn det uansvarlige klimaforliket i Stortinget. 
 Våren 2018 skal FN-landene i budsjettrevisjonene sette seg ansvarlige klimamål. Én anledning til i fellesskap å korrigere kursen og oppjustere målsettingene. De endelige klimamålene skal meldes inn før sommersolverv 2018. 
Målene skal styrke den globale blå, grønne og røde verdialliansen knyttet til: Moder Jord i én naturhumanistisk framtid. Verdilederskap planperioden 2018-2022. Klimagass utslippene fra landene i Norden, i Arktis råd, OSSE, OECD og CICA inneholder ikke statistikk om, hva skogene binder av CO2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. 
Skogens opptak skal tas inn i regnestykket før vårjamndøgn 2018, for å beregne nettoutslipp av klimagasser fra territoriumet til landene i Arktisk råd, OSSE, OECD og CICA. 
Naturhumanistiske beregningsparametere globaliseres. 
Alle land har forpliktet seg til å lage planer for kutt i CO2-utslipp. 
Kuttene skal gjennomføres av millioner av virksomheter og milliarder av tiltaksplaner for nullutslipp av klimagasser bestemt av miljøansvarlige forbrukere og milliarder av virksomhetstiltak ved  budsjettrevisjonene våren 2018. 
Den global dugnaden vil være helt avgjørende for; Moder Jord i énnaturhumanistisk framtid. Verdiledelse planperioden 2018-2022. 
 
Situasjonen i det høye nord 
I Longyearbyen på Svalbard er det allerede blitt 2,5 grader varmere i luften de siste hundre årene, og 2 grader varmere i havet utenfor de siste 25 årene. Klimamodellene viser 8, kanskje to grader varmere gjennomsnittstemperatur i slutten av dette tiåret.  
Under siste istid var det 5 grader kaldere på Svalbard enn nå. Forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning skriver i en rapport at de frykter et klima sør på Svalbard á lá dagens København mot slutten av dette århundret.  
Kongsfjorden og de andre fjordene på vestkysten gikk for noen år siden fra å være polare, arktiske økosystem til atlantiske. Med plussgrader i vannet hele året ble det for varmt for flere av de arktiske artene. Ringselen og polartorsken er nesten borte, mens lodde, hval og makrell tar over. 
* 
I mai 2014 slapp NASA sin rapport om hva som har skjedd i Vest-Antarktis de siste tjue årene. 
Klimaendringer har ført til sterkere vinder rundt Antarktis. Disse har bidratt til å presse varmt vann fra dyphavet opp til overflaten. Vannet presses så under breene som blant annet omgir Amundsen-havet. 
«—En svært stor del av den vest-arktiskeiskappen har entret et stadium av irreversibel retrett. Det vil etter hvert få store konsekvenser for havnivået i hele verden», sa glasiolog Erik Rignot i NASA til avisen The Gardian etter fremleggelsen. 
Der det er frost i bakken året rundt er det permafrost. Permafrost er definert av temperatur: for at et sted har permafrost må temperaturen i bakken (jord eller fjell, der også is og organisk materiale kan inngå) forbli på eller under 0 °C i minst to påfølgende år. 
Om lag en fjerdedel av jordas landoverflate på den nordlige halvkule har i dag permafrost. Den finnes hovedsakelig i polare strøk, men også i høyfjellsområder verden rundt. Tykkelsen av permafrosten varierer; fra mindre enn én meter til mer enn 1500 meter. Et område i Sibir har permafrost helt ned til 1650 meter under bakkeoverflaten. 
Om sommeren tiner det øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive laget. Dybden av det aktive laget varier i ulike områder, men er typisk fra noen titalls cm til flere meter tykt. Det aktive laget tiner og fryser hvert år. 
Mye av permafrosten i Sibir, Alaska og Canada er svært gammel og ble dannet under kalde glasiale perioder. Permafrosten i disse områdene har da eksistert gjennom hele varmeepoken etter siste istid (Holocen, fra ca. 11 700 åt før vår tid). Permafrost som er tynnere enn 100 meter er hovedsakelig dannet i siste halvdel av Holocen. I enkelte områder er permafrosten svært ung og ble dannet i perioden 1550—1850, under den såkalte «lille istid». 
Ny forskning viser at 5—10 % av Norges landareal i dag har permafrost. I vestlige fjellområder i Sør-Norge finnes permafrost ned til 1300—1400 m o.h. enkelte steder. Den nedre grensen for permafrost synker til ca. 900 m o.h. ved grensetraktene til Sverige. 
Én ny studie fra det kjente Potsdam-instituttet for klimaforskning viser at Golfstrømmen, eller det nordatlantiske sirkulasjons-systemet, nå svekkes raskere enn tidligere antatt. 
Dette får store følger for klimaet på våre breddegrader, og et område sør for Grønland har allerede kjølnet betraktelig. Årsaken antas å være nedsmelting på Grønland, som gir mer ferskvann ut i Norskehavet og Nord-Atlanteren. Dette forstyrrer den normale sirkulasjonen, der tungt, salt vann synker ned og sendes sør og igjen langt nede i dypet. 
Én klimaøkonomi i naturhumanistisk balanse vil forhindre at den pågående utvikling, slik at én ny milliard mennesker flytter til byene innen 2030. 
I dag skjer hele 80 prosent av verdiskapningen i byene. Samtidig står byene for 70 prosent av energiforbruket og utslippet av klimagasser. Parametere for verdensøkonomien indikerer én vekst på mer enn 50 prosent! 
Før FNs toppmøte i 2015 utarbeidet ikke landene planer og budsjett for å etablere byer med nullutslipp, for å føre mer enn 80 % av jordens byer (når vi regner inn opptak av CO2 i skog og karbonfangst og lagring) over i Én naturhumanistiske sosial klimaøkonomi.  
Virksomheter med nullutslipp av klimagasser og ansvarlige transportløsninger er i klimabalanse.  
De menneskeskapte klimaendringene og CO2 i atmosfæren blir værende der i tusenvis av år. 
Én beskatning av CO2 og toll på import og høye avgifter på fossilt brensel eller kvotehandel er utdaterte virkemidler fra én forgangen fossil og svart økonomi. Representanter for denne økonomiens  og dens fallskjerm kandidater vil ikke løse problemene med klimagass oppvarming og temperaturstigning. 
 Feil fokus, gale konklusjoner og noen realiteter  
FNs Generalforsamling vedtok på 1980-tallet at klimaendringene er menneskehetens felles ansvar; 
FNs klimapanel (IPCC) ble opprettet, men har gjennom 2 C°-grader målet bidratt til at flere av samfunnene på jorden går under og at 32 millioner mennesker blir klimaflyktninger.  
Vedtak av klimamålene i Paris har allerede ødelagt mange samfunn på Moder Jord:

  • Den vitenskapelige konferansen i Toronto i 1988 behandlet endringene i atmosfæren og gikk inn for 20 % kutt i utslipp av klimagasser innen 2005 i forhold til 1988-nivå.
  • Verdenstoppmøte om miljø og utvikling fant sted i Rio de Janeiro i 1992. Klimakonvensjonen (UNFCCC) ble undertegnet. Rio-erklæringen slår fast at utslipp av drivhusgasser må stabiliseres innen 2000.
  • Kyoto-protokollen, som Norge har undertegnet, krever at i-land må kutte utslipp av klimagasser med 5 % innen 2008–2012.

Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling fant sted i Johannesburg i 2002. 

  • Kyoto-protokollen trådde i kraft 16. februar 2005 og er nå avviklet.

Fra november 1990 til 2010 økte verdens utslipp av klimagasser med mer enn 25 % og produksjon av primær energi med 40 %. Det var status 18 år etter at Gro Harlem Brundtland ledet FN-kommisjonen for miljø og bærekraftig utvikling og presenterte rapporten «Vår felles framtid». 
I 2010 dekket fossil energi om lag 80 % av energibehovet. Olje dekket 95 % energien til å flytte folk og gods. Energirelatert CO2-utslipp omfatter nesten to-tredeler av de globale drivhusgassutslippene og vil, ifølge prognoser fra Intergovernmental Panel on Climate Change i 2010, uten effektiv omlegging stige til over 50 % i 2030. 
Norge var i 2010 verdens tredje største eksportør av gass og verdens femte største eksportør av olje.  
Norge og de industrialiserte landenes kvotehandel forsterker problemene da kvotehandelen ikke fører til reduksjon av de menneskeskapte CO2-utslipp og av andre klimagasser. 
Utviklingsprognoser fra 2010 fram til 2050 viser at verdens befolkning vil øke med 50 %. 
Grensen for klimagasser i atmosfæren skal senkes til under 350 ppm (parts per million) innen 2022 ved å etablere klimabalanse også i byer. 
James Hansen ved NASAs Goddard Institute har uttalt at et nivå på 350 deler per million karbondioksid i luften var akseptabelt.  
I dag vet vi bedre etter at tallet passerte 390. Hastigheten i 2010 økte med 2 deler per million hvert år. Det overskrider nivåer fra seks hundretusen år siden. 
På målestasjonen i Ny Ålesund på Svalbard ble nivået av CO2 i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (milliondeler). Verdens sot og CO2-utslipp satte ny rekord i 2011 og økte da med 3 % årlig. 
I Norge har omlag 14 % eller omlag 370 000 voksne fått lungeproblemer. «‒Snart vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken i verden», uttalte Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til Dagbladet 28. september 2013. 
Verdens helseorganisasjon (WHO) kaller kols upresist en epidemi.  Men kols og lungeproblemer er også én følge av utslippene fra OECD- og CICA-landenes klimagasser og forurensning. 
EUs og Norges nåværende planer for å redusere klimagassutslippene med minst 40 % i 2030 sammenlignet med 1990 og med 80 til 95 % innen 2050 innebærer at politikerne arbeider for at verdenssamfunnet skal øke klimaoppvarmingen for å nå temperaturstigningen i 2 %-målet som er nedfelt i Parisavtalen.   
FNs Paris mål forsterker klimaproblemene.  
Klimalover skal derfor vedtas for å stoppe politikere, natur og kulturskadelig virksomhet. Politiet skal etterforske klimakriminalitet, og domstolene dømme eiere,  ledere og ansatte i Storting og parlamenter og annen samfunnsskadelige virksomhetene nasjonalt og globalt. 
Naturhumanismens klimamål er å redusere temperaturen på jorden til førindustrielle nivå i 1850 innen år 2100-2150. 
Karbondioksid
Når det gjelder karbondioksid må vi skjelne mellom to slags «utslipp». Det ene slaget er den naturlige utvekslingen av CO mellom planter, dyr og mennesker. Planter absorberer karbondioksid og frigjør oksygen (O), dyr og mennesker puster inn dette oksygenet, bruker det til å forbrenne maten, og puster ut karbondioksyd. 
Dette kretsløpet mellom dyr, mennesker og planter har funnet sted i hundretusener av år. 
Den andre typen utslipp er knyttet til industrialiseringen av kloden og stammer fra planter og dyr som levde for millioner av år siden.  
Plantene, som for eksempel store trær, ble bare delvis nedbrutt: stammene ble tilbake og dannet etter hvert store kull-leier. Tilsvarende ble dyr brutt ned til karbonrike oljer. Det er denne forkullingsprosessen for millioner av år siden som har ført til at innholdet av CO2 i atmosfæren ble så lavt som nevnt ovenfor. 
For drøyt et par hundre år siden oppfant James Watt damp-maskinen, drevet med kull. Senere ble både tog, båter, biler og fly, drevet med olje. Den fossile alder og forbrenningsmotoren har økt produksjonen av CO2. Den største endringen har foregått de siste femti årene. Nå har atmosfærens innhold av karbondioksid økt til over 0,04 prosent ‒ en stor relativ økning. 
Den svenske fysiker og kjemiker Svante Arrhenius (1859-1927) studerte for rundt 120 år siden jordens atmosfære. Han fant at en eventuell økning i luftens innhold av CO, ville medføre en tilsvarende økning i jordens middeltemperatur. 
Verdenserklæringen fra 24. oktober 2010 krevde at i-land fram til 2015 reduserte klimautslippene med 45 % og fram til 2030 med 100 %. 
I 2010 var situasjonen:

  • Verdens i-land hadde lovet 17 % kutt innen 2020 i forhold til 1990.
  • Den rødgrønne regjeringen antyder 40 % kutt innen 2020 i forhold til 1990.
  • Noen u-land krevde at de rike i-landene kuttet 45 % innen 2020.
  • FNs klimapanel satte reduksjonene til 25–40 % for å klare togradersmålet, men tiltakene uteble.
  • Earth Policy Institute vil redusere CO-utslippene med 80 % innen 2020.
  • Moder Jord-bevegelsen gikk inn for omfattende globale tiltak slik at temperaturen ikke steg mer enn 1 ºC i forhold til 1990-nivå innen 2020.

Nobelprisvinner Al Gore opplyser i boka «En ubehagelig sannhet» at USA sto for 30,3 % av den menneskeskapte oppvarming! 
Det haster nasjonalt og globalt, da den årlige middeltemperaturen i 2013 etter industrialiseringen fra 1850 var steget med 0,78 °C og passerer nå 1 °C. 
Å holde temperaturen på 1 °C er imidlertid et farlig mål som fører til ekstremvær og klimaforandringer som truer matsikkerhet, fører til spredning av farlige sykdommer og oversvømmelser som har drevet 36 millioner mennesker på flukt. 
CO2-fangst på bare 31 % av de globale utslippene viderefører ubalansen i klimasystemene. 
Temperaturen globalt skal ha sin første reduksjon til under 1 °C i planperioden 2018‒2022 på stiene  til klimabalanse i virksomheter, samfunn, kommuner og land. 
Nullutslippsnormer etablert i 2018 på 100%, for CO2-utslipp og klimagassutslipp forutsetter at skogene, landbruket, soppene i jorda og i myrenes evne til å binde CO2-utslipp bevares og ikke ødelegges av uvettet til politikere og ledere i den fossile og svarte økonomi og ansatte i uansvarlige virksomheter. 
Bekker, elver, innsjøer og havene opptar også CO2 og blir derfor surere. I dag dør korallrev og muslinger som følge av at havene tar opp CO2 og er blitt surere. 
Den naturlige CO2-fangsten i fotosyntesen er én livslinje på Moder Jord. 
I dag er det 25 CCS-prosjekter i verden, to av anleggene ‒ Snøhvit og Sleipner ‒ ligger i Norge.  
Antallet CCS-prosjekter for CO2-fangst skal innføres i alle olje og gassproduserende land. De skal full finansieres av selskapene eller stenges ned. Klimaforurensende oljearbeider skal settes på land og omskoleres til arbeid i utslippsfrie virksomheter med én lønn basert på 70 % av gjennomsnittsinntekt  i Norge, harmonisert i alle land som benytter fossilt brensel. 
Industrien står i dag for én fjerdedel av globale klimagassutslipp. 
Mange av utslippene lar seg ikke fjerne ved å bytte fossil med fornybar energi. Én leveårs norm, for bygg på 2000 år etableres. 
Å innføre nulltoleranse i forhold til sotutslipp og å senke temperaturen vil forhindre at smelting av is og snø i Arktis. Sot-utslipp som legger seg på isen i Arktis reduserer jordens refleksjon av solstråling. Det gir ytterligere temperaturstigning, raskere havnivåstigning, endrer værmønstrene og svekker Golfstrømmen. 
Det nåværende EU- og FN-målet med 2 °C temperaturstigning er én system- og utviklingsstrategi som søker å ødelegge kystsamfunn og kulturer, forringer levevilkårene for innsekter, dyr og mennesker og styrker forskjellene og forurensningene gjennom FNs 17. bærekraftmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». 
I Sandefjord Bibliotek under vignetten Horisont på Samefolkets dag den 6. februar 2018 ble starten for utforming av Høringsinnspillet: Moder Jord i én naturhumanistisk framtid. Verdilederskap planperiode 2018-2022.* 
I 2010 var de siste 20 årene de varmeste som noensinne var registrert. Gassen steg over 80 deler per million i de siste 150 år. 
Allerede i 2010 påpekte Worldwatch Institute i den årlige tilstandsrapporten «State of the World» at «Klimaproblemene er bare en liten del av den kulturelle systemkrisen som truer verden». 
De globale klimautfordringene og fattigdomsproblemene skal finansieres av global skattlegging av de ultrarike og øremerkes. 
De sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene slår fast at «Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige ytelser», i henhold til artikkel 25.1 i FNs menneskerettighetserklæring.  
I artikkel 28 i samme erklæring oppsummeres dette i: «Enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæringen». 
 
Økosystemene Moder Jord i én naturhumanistisk framtid. Verdiledelse planperiode 2018-2022 vil verne og opprettholde de økosystemene som fortsatt er intakte, stanse forfallet og prioritere rehabilitering av de områdene som er blitt ødelagt. 
Mer enn 60 % av klodens økosystemer – alt fra våtmarksområder og korallrev til regnskog og jordsmonn – er allerede kraftig svekket eller ødelagt. 
«Men ved å sette i stand de økosystemene som er ødelagt, vil vi ikke bare få verdier for milliarder av dollar tilbake. Det vil bli skapt arbeidsplasser og økonomisk utvikling til kamp mot fattigdom», heter det i FN rapporten «Dead Planet – Living Planet» fra 2010, utarbeidet av FNs miljøprogram UNEP. 
FN har beregnet hva klodens naturressurser representerer av verdier i kroner og øre: 470 billioner kroner. Det er 470 med 12 nuller bak. Det er en størrelse som langt overgår verdens samlede brutto nasjonalprodukt, som var 380 billioner i 2008. 
«– Vårt misbruk av naturens ressurser undergraver vår utvikling i en slik grad at den pågående finanskrisen blekner i forhold. Vellykket rehabilitering av disse enorme naturgodene vil være avgjørende for bærekraften i en verden med stigende forventninger, befolkningsvekst og utnyttelse av klodens ressurser», uttalte FNs undergeneralsekretær Achim Steiner ved fremleggelsen av FN-rapporten den 3. juni 2010. 
Verdenserklæringen understreker viktigheten av følgende påpekte forhold:

  • Verdens våtmarksområder alene representerer naturgoder tilsvarende 45 billioner kroner.
  • Skogplantede våtmarksområder renser mer avløpsvann pr. energienhet og er opp til 22 ganger mer effektive enn tradisjonelle renseanlegg.
  • Mange av verdens viktigste avlinger, som kaffe, te og mango, er avhengige av bestøvning fra bier og insekter – et naturgode som blir verdsatt til én billion kroner. Men bier og innsekter forsvinner, og enkelte prognoser tyder på at dette kan redusere verdens matvareproduksjon med 25 % innen 2050 og dermed øke risikoen for enda større sult katastrofer.
  • Buffersoner som mangrover, våtmarksområder og skoger forsvinner, og vi blir stadig mer sårbare for naturkreftene og fører til at 270 millioner mennesker blir utsatt for naturkatastrofer hvert år, og at så mange som 124 000 av dem mister livet.
  • Å bevare eksisterende økosystemer er langt billigere enn å rehabilitere ødelagt natur. I dag er bare 13 % av klodens landområder, 6 % av kystområdene og under 1 % av havområdene beskyttet av nasjonalparker eller verneområder. Selv om det koster ti ganger mer å rehabilitere enn å verne, er det å foretrekke fremfor risikoen for tap av nye økosystemer. FN-rapporten «Dead Planet – Living Planet» legger til grunn erfaringene fra tusenvis av rehabiliteringsprosjekter verden over og stadfester at rehabilitering i en rekke tilfeller gir en avkastning på mellom tre og 75 ganger investeringskostnadene.
























Website Builder drives av  Vistaprint