Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
Vurderinger av bronsealder
 
Disputas: Fra utkantstrøk til kobberleverandør? Nytt blikk på bronsealderen i Norge
 
Cand.philol. Anne Lene Melheim  ved Institutt for arkeologi, konservering og historie forsvarte sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Recycling ideas. Bronze Age metal production in southern Norway
 
Tid og sted: 7. februar 2012. 
 
Disputas: Fra utkantstrøk til kobberleverandør? Nytt blikk på bronsealderen i Norge , Ragnar Frischs auditorium, Ullevål kino, Blindern
 
Doktorand Lene Melheim mener at det fantes kobbergruver i Norge i bronsealderen. Hun flytter dermed gruvedriftens begynnelse over 3000 år tilbake i tid.
 
I 1885 slo den svenske arkeologen Oscar Montelius fast at alt kobber ble importert til Skandinavia i bronsealderen fra gruver på Kontinentet. I avhandlingen Recyling Ideas. Bronze Age Metal Production in Southern Norway viser Melheim hvordan teorien om kobberimport, som opprinnelig skulle forklare ravhandel mellom Skandinavia og Europa, utviklet seg til et dogme – som ble stående uimotsagt i 100 år.
 
Illustrasjon: Anne Lene Melheim.
 
Melheim mener at lokal kobbergruvedrift er et like sannsynlig scenario som import av ferdig bronse. Kjemiske fingeravtrykk i bronse er ett av mange funn som støtter denne påstanden. Dessuten viser
bronsestøpeverksteder, steinbrudd og spesialiserte gruveredskaper at teknologien som trengtes for å utnytte kobbermalmene fantes lokalt.
 
De færreste har noe forhold til bronsealderen, en fjern arkeologisk periode som dekker de 1200 årene fra steinalderen sluttet til jernalderen begynte.
 
Illustrasjon: Anne Lene Melheim.
 
 
 
 
I arkeologiens barndom ble bronsealderen definert som den epoken da vanlige redskaper ble lagd av bronse. Seinere har de sosiale ringvirkningene av den nye teknologien stått i fokus.
Skrivarhelleren i Moadalen, foto: Christopher Prescott.
 
 Fordi tinn og kobber sjelden opptrer sammen i naturen, har bronsen blitt sett på som en drivkraft for reiser, handel og internasjonale nettverk. Dette har nedfelt seg i teorier om smarte entreprenører og havesyke høvdinger, som kontrollerte metallproduksjon og handel.
 
Våpen og smykker fra grav- og
offerfunn forteller om et demonstrativt forbruk av metaller, særlig i Sør-Skandinavia. Tilvenstre en spydspiss fra Aninokulturen i Ural, funnet i nærheten av Melheim i Sogn.
 
 
Kobberet var ettertraktet, men på grunn av færre metallfunn i nord regnes disse områdene, paradoksalt nok, ofte som utkantstrøk.
 
Telemark, illustrasjon: Anne Lene Melheim.
 













Den eldste litteraturhenvisning til en helleristning i Vestfold er fra 1868 og gjelder feltet på Haugen. 
 
I dag er kun 6 av Vestfold fylkes 60 helleristning lokaliteter dokumentert.
 
Helleristningsfeltet på Haugen i Sandefjord da det var tildekket fra 2009 til 2012.  
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Brosealderrøysa på Verksåsen, Skravestad. Foto: Thorfinn Karlsen
 
 
 
 
 
Helleristningsskip med råseil fra Himmelstadlund, Öst Götaland i Sverige.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Teoretisk modell av minoisk skip.
Den minoiske kulturen blomstret 1900-1450 f.Kr.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Replika av handelsskipet som sank
utenfor Uluburun i Tyrkia i 1325 f.Kr.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Anino-kulturens kjerneområder i Ural og markering av artefaktfunn i Skandinavia.
 
 
 
 
 
 
Sandefjords kystlinje 2 500 f.n.
 
 
Bronsealder gård på Landa i Ryfylke
 
 
 
 
 
 
Grønnsaker til bruk i bronsealderens kjøkken
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Jernalder
 
Dette jernalderhuset er en konstruksjon som en mener ble brukt i nordisk jernalder.
 
Huset kalles "grindhus".
 
Hovedkonstuksjonen er jordgravde stolper med et bjelkesystem.
 
 
Huset er konstruert slik at detlett kan bygges ut i lengderetningen til et langhus.
 
Haukerød skole valgte å bygge opp en jernalderplass der elevene kan boltre seg fritt.
 
Website Builder drives av  Vistaprint