Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN

Uthavnene Kjerringvik og Tallakshavn

Av Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur

En uthavn er en mindre havn i den ytre skjærgården. Uthavnene oppsto der det var egnede forhold for inn- og utseiling, god sjøbunn og ankerfeste. I uthavnene ble det byttet varer, proviant, vann og ved.

Om det pulserende livet i uthavnene under den franske revolusjon i Kapertiden – den engelske blokaden av Norge – forteller forfatteren Gabriel Scott om i romanen : Enok Rubens levnetsløp.

Forfatteren Lillian Wirak Skow omtaler i romanen: Størst av alt − at ni av bygdens kystvaktmenn avverget engelsk kapring av kornlastet brigg på Kjerringvik havn 7. Mai 1808. Rodeformann Anders Johnsen Hovlandble Danebrogsmann efter denne dåd står det hogd inn i berget.


Kjerringvik
De to fjellene her er kjente sjømerker. Kjerringberget er et sammenligningsnavn. Et gammelt uttrykk blant fiskerne her ute var at «kjærringa vanner». Det vil si at man er så langt til havs at de to toppene av Kjerringberget og vannet mellom dem er synlig. Navne ble lokalt uttalt som kjæ’rnvika.

På 1600-tallet var fellesfisket her delt i 32 lotter. En enkel bebyggelse lå innenfor Fornet. I sør ligger Ringskjær med fortøyningsringer for større båter. På hollanske kart fra 1650-årene og trelasthandelens dager er Kierlingwig anført. Kjerringvik ble strandsted og losplass i første del av 1700-tallet. Fra 1750-årene ledet familien Grøn et båtbyggeri i Kjerringvik fram til begynnelsen av århundretallet.

Tallakshavn
Tallakshavn ligger på Østerøya. Opprinnelig sto det en tretönne på fjellet ut for labyrinten ved Tallakshavn.  På dette sted er «Tønsberg Tønne» reist. Det er flere gamle fortøyningsringer i fjellet i Tallakshavn. Kort Coldervin Wolf, eieren av Tallakshavn i årene 1762-67 omtaler livet i uthavna i et brev fra 1764 til «overinspektoren».

«Forleden aar tilhandlede jeg meg Tallakshavnen i tanke der at nedsette mig for at have en slags næring av de reisendet tilvands, som bestandig maa passere forbi naar de enten vil oster eller vester, efterdi til samme sted alle tider har været likesom et gastgiveri for alle reisende, formedelst det ligger mellem Kjerringsviken og Oslebakke, og straks indenfor Tønsberg Tønde, og et sted hvor de i stormende vejr kan legge til og faa havn, foruten at man maa mottage og gjøre befordringskab med fri skyss til vands, naar kongens affærer med mandskaber og andre transporter skal ske, og i saa maade stedse maa være parat til de reiseides befordring. Stedet er i høist fornøden for de reisende, men det er umulig for mig til deres tilfredshed at vedtikhotde det, saa lenge andre her omkring skal sitte mig til fortrengsel, hvorfor jeg ydmygst ansøker om gunstig resolution, at det sted hvor jeg bor i Tallakshavn alene maa være et gastgiveri og befordringssted for de reisende, og at jeg med samme friheder som andre gastgiverier maa benytte mig derav, uten i ringeste maade av andre at blive fortrædiget....»
 
De to uthavnene i Sandefjord fikk veiforbindelse på 1900-tallet.
Uthavner på vår del av Skagerakkysten er:

Nevlunghavn i Larvik
Stavern i Larvik
Kjerringvik ytterst i Sandefjordsfjorden
Tallakshavn ytterst i Vestfjorden.
Hvasser på Tjøme.

Kilder:
“Det gamle Skiringsal”
Tjölling historie, Bind III
Kort Coldervin Wolf’s brev fra 17
 
 
 
 
 

 

Website Builder drives av  Vistaprint