Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
Stjernebilder og stjernestier
 
 
 
Det eldste kjente funn som viser at mennesket har bearbeidet gjenstander med andre formål enn til redskapsbruk er et ribbein av en okse med en inngravert bórd av halvsirkler fra Pech de l'Azé i Frankrike, ca. 300 000 år gammelt. Det har former som kan uttrykke månes forskjellige faser og samsvarer med antakelsen at mennesket tidlig hadde et forhold til himmellegemenes bevegelse eller stjernestiene.
 
Å bli menneske, se – www.becominghuman.org og
 
 
 
 
 
 
 
Sarvis
Litt avhengig av hvem man snakker med, ses dette samiske stjernebilde som en elg- eller reinokse.
 
Stjernebildet strekker seg fra Kusken som er kroppen og opp til og noen ganger forbi Kassiopeia som er hornene til reinen. I løpet av natta beveger Sarvvis seg rundt på himmelen mens den beiter. Mer om stjernehimmelen - samisk tro og mytologi finner du på www.saivu.com
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Fávnnadági
Fávdna er en jeger som følger etter Sarvvis i håp om å få skutt den. Fávdna er stjerna Arkturus, som kommer til syne i vest i skumringa på høsten fram til jul. En jeger må ha et våpen, og ett av samenes jaktvåpen i tidligere tider var bue. Buen til Fávdna, Fávnnadávgi er buen i Karlsvogna og noen stjerner under , og står klar til jakta skal begynne. Buen i Karlsvogna kalles også Dávggát, buene.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Stjernebildet Karlsvogna med buen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Boahji
er også en jeger, Polstjerna, med bue i Lille Bjørn. Han er for høyt oppe til å få godt sikte på Sarvvis, men er likevel på utkikk. Polstjerna er også kalt Boahjenávli, nordnaglen som holder himmelen opp.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Oversikt over hvor samiske stjernebilder er plassert på stjernehimmelen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
En ilustrasjon med oversikt over hvor samiske stjernebilder er plassert på stjernehimmelen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Dette stjernehjulet med 
tidskalender over
den samiske stjernehimmelen kan du selv bevege ved å gå inn på www.nordnorsk.vitensenter.no
 
 
Blant motivene på den samiske stjernehimmelen er en stor jaktscene hvor flere jegere jakter på det gjeveste byttet, Sárvas, som er en stor elg- eller reinokse.
 
En av jegerne er Fávdna, og buen hans, Fávnnadávgi, er håndtaket, eller "buen" på det som i norrøn tradisjon kalles Karlsvogna. Historien om jakten varier noe fra sted til sted, slik muntlige tradisjoner ofte gjør, men kjernen i fortellingen er at jakten oppe på stjernehimmelen har gått sin gang i uminnelige tider uten at noen noensinne har lyktes i å nedlegge Sárvas. Skulle dette noen gang skje, vil verden gå under.
 
De samiske fortellingene beskriver hvordan himmeljakta starter på kvelden og hvordan de forskjellige aktørene kommer fram og forsvinner. Hvis man følger fortellingene på himmelen i løpet av natta, eller med et stjernehjul, ser man at fortellingene beskriver hvordan stjernene beveger seg over himmelen, mens jaktdramaet utspiller seg.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Samisk stjernebilder for sommer og vintertrekanten
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Navnene på norske stjernebilder kommer fra en muntlig fortellertradisjon i det gamle Hellas som kan ha røtter tilbake til semmittisk kulturspredning knyttet til megalittkulturen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Den norrøne fortellertradisjonen knyttet til stjernehimmelen er gått tapt, men den samiske tradisjonen lever fortsatt. Her er samiske og megalittkulturens stjernebilder gjengitt sammen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Fire stjernebilder eller stjernestier om man vil fra megalittkulturen 4000 f.Kr.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Stjernebilder fra megalittkulturen 4000 f.Kr.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Den smidde himmelskiven av verdensrommet (eldre bronsealder 2300-1800 f.Kr., Tyskland) fra Nebra (Burgenlandkreis) i Sachsen-Anhalt.
Website Builder drives av  Vistaprint