Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN










Slaget ved Nesjar 1016.

Ytre del av Helgerofjorden med Værvågen i forgrunnen. Kong Olavs flåte kom trolig inn gjennom Skarsundet til venstre. Svein Jarls flåte lå inne i fjorden og gjorde seg klare til kamp for å forsvare Nor-rigi og konfødrasjonen. Foto: Per Nyhus

Nesjarspelet ble vist fra 23. til 26. juni i Gurvika.  Slaget ved Nesjar fant sted i pinsen 1016.

Slaget ved Nesjar 1016

Ved Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur

Slaget ved Nesjar representerte bruddet med konføderasjons tradisjonen i Norge, da Olav Haraldsson sikret seg makten og startet på kristningen av Norge.

I Sandefjord Bibliotek lørdag den 7 mai 2016 kl. 11.00 fortalte Arne Flaaten. forfatter og lokalhistoriker fra Bamle bl.a  om hvor i kommunen Olav Haraldsson var født og om kongedømmet Vestmar.
 
Berg steinkirke var viet St. Laurentius  noe som kan tyde på at kirken er fra er fra 1000-tallet. Olav Haraldsson og noen av hans mange menn må ha vist om kirken. De var På Neset eller Brunlanes (Nesjar) for  1000 år siden.
 
Olav Haraldsson og hans hær antas å ha forberedt seg til slaget ved Nesjar på det som en gang var Manvik-godset. Naustuftene på Høyvik er knyttet til støtte for en slik teori.

Med "høyere vann" i Hummerbakkfjorden har en tidlig kristnet høvding her hatt sin en "egen" kirke. Berg steinkirke er ikke en Olavskirke og kan således være bygget før 1016. Den var et samlingsstedet før den historiske og særdeles blodige, Palmesøndagen i 1016.




















Snorre forteller i sagaen om den gang 21 år gamle Olav Haraldson og hans menn som møtte Svein Jarl og bondehæren ved Nesjar.  Bondehæren var størst, men Olavs menn var "proffere" og de fleste av dem bar brynjer.
 
Brynjene var nok avgjørende for utfallet av slaget og at den tids stidsmidler, -måte og -teknikk ikke "beit" så godt på Olavs soldater.
 
Olav Haraldson døde 29. juli 1030. Stiklestad kirke er reist på stedet, men man vet man ikke akkurat hvor dødsstedet til Olav den Hellige var.
 
Slaget ved Nesjar antas å ha blitt utkjempet ved Værvågen innenfor Mølen (Grenmar).
 
 Dagen, Palmesøndag, og datoen 25. mars 1016,  står skrevet i Snorres Sagaer. Det er snart 1000 år siden. 
 
*
 
Svein Håkonson ladejarl og riksstyrer som var den tapende part i slaget tilhørte konføderasjonstradisjonen i Norge. Foreldre: Håkon Sigurdsson ladejarl (død 995) og Tora Skagesdatter. Gift før år 1000 med Holmfrid Eriksdatter, datter av svensk konge Erik Segersäll (død ca. 994) og Sigrid Storråde. Sønnesønn av Sigurd Håkonsson ladejarl (ca. 890–ca. 962); halvbror av Eirik Håkonsson (ca. 964–ca. 1024); helbror av Bergljot Håkonsdatter (ca. 990–ca. 1050/55); svoger til Einar Eindridesson Tambarskjelve (ca. 980–ca. 1050); farbror til Håkon Eiriksson (998–1029).
 
Håkon jarl skal ha hatt mange barn, de fleste av dem uekte født. Svein er en av de tre som sagaene sier ble født i Håkons ekteskap med Tora Skagesdatter – sammen med en ellers ukjent sønn, Heming, og datteren Bergljot, som ble gift med Einar Tambarskjelve. Enda Svein var ektefødt og også fikk tittel av jarl etter faren, kom han likevel til å stå i skyggen av sin eldre uektefødte bror, Eirik. Noen forklaring på at det ble slik, får vi ikke gjennom de opplysningene som er overlevert.
 
Svein skal ha deltatt i slaget i Hjørungavåg, mot jomsvikingene, noe etter 980. Men til forskjell fra Eirik ser han ikke ut til å ha utmerket seg under kampen. Dessuten er det vanskelig å bedømme dette slaget historisk:
 
Det kan virke som om det har fått særlig stor plass i nokså sen islandsk tradisjon, mens det ikke engang er nevnt i de norske krønikene fra annen halvdel av 1100-tallet. Det finnes ingen samtidige kilder, f.eks. skaldevers, som kan kaste lys over denne perioden av Sveins liv.
 
Videre er det ingen kilder overhodet – verken sagaer eller skaldekvad – som knytter ham til det legendariske slaget ved Svolder år 1000, der broren Eirik kjempet sammen med den danske kongen Svend Tveskæg og den svenske kongen Olof Skötkonung mot Olav Tryggvason. Eirik deltok i slaget blant annet for å hevne faren Håkon (som hadde måttet bøte med livet da Olav Tryggvason ble konge). Siden hevnmotivet var så vesentlig, er det påfallende at Svein er fraværende.
 
Sveins ekteskap med den svenske kongens søster, Holmfrid, ble visstnok inngått på denne tiden. Og da seierherrene delte Norge etter Olav Tryggvasons fall, skal Svein ha fått i oppdrag å styre Viken som den svenske kongens jarl. Men hele denne delingsavtalen er svært usikker. Et vitnemål om hvor ustø tradisjonen om Svein er, er også at Snorre kaller Sveins datter som nå ble gift med Aslak, sønn av Erling Skjalgsson, først for “Gunnhild” og senere for “Sigrid”.
 
Bare ved én anledning gis det mer utførlig beskjed om Svein, og det er i forbindelse med slaget ved Nesjar palmesøndag 1016. Da ledet han en flåtestyrke, for det meste bestående av trøndere, mot kong Olav Haraldsson, som var kommet til landet som konge året før. Olavs seier i dette slaget, som antakelig stod utenfor Brunlanes, bidrog vesentlig til at han klarte å konsolidere sitt norske herredømme. Etter nederlaget forsvinner Svein igjen ut av synsfeltet, og sagaene sier bare at han flyktet østover og kanskje døde i Russland kort tid etter.
 
Det som skjedde ved Nesjar, er belagt i et kvad, Nesjavísur, diktet av Sigvat skald. Dette er den eneste samtidige kilden som nevner Svein.
 
Foruten i kongesagaene er han ellers omtalt i enkelte islendingesagaer (ættesagaer), men der opptrer han nærmest som en ren romanfigur. Det at han i hele overleveringen er en slik skyggeskikkelse (noe som er påfallende, med tanke på den sosiale stilling han hadde), har fått enkelte til å tvile på at han overhodet skal oppfattes som en reell historisk person. Overleveringen av Nesjavísur er nemlig mangelfull, og flere strofer er vanskelige å tolke.
 
Det har da vært foreslått at Svein er “blitt til” på begynnelsen av 1100-tallet gjennom en feillesning av dette kvadet. Denne radikale konklusjonen er det imidlertid vanskelig å bevise. Dessuten fører de alternative måtene å forstå kvadet på til en rekke andre og svært vanskelige historiske tolkningsproblemer. Men påstanden er i alle fall symptomatisk for hvor helt usedvanlig svakt Svein jarl står i den historiske overleveringen.
 
 
Kilder og litteratur
  • HKr.
  • NFH, bd. 1:2, 1853
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 15, 1966
  • S. Hellberg: “Slaget vid Nesjar og 'Sven jarl Håkonsson'”, i Scripta Islandica, bd. 23, Uppsala 1972, s. 21–30
  • P. Sveaas Andersen: Samlingen av Norge og kristningen av landet 800–1130, 1977
  • S. Hellberg: “Nesjavísur än en gång”, i Scripta Islandica, bd. 36, 1985, s. 3–20
  • K. Helle: “Jomsvikingeslaget”, i Kongsmenn og krossmenn. Festskrift til G. A. Blom, 1992, s. 167–193
 
 
Website Builder drives av  Vistaprint