Vestfold og verdensarven - FRED - KLIMABALANSE - INKLUDERING - HJEMFALL - LIKEVERD - KULTUR
Uden Tvivl - med fuldkommen Ret Hvor lå Sciringes heal? 

En historiografisk gjennomgang av forskernes syn på spørsmålet.
[Denne artikkelen anses av forfatteren som et råmanuskript som kan bli oppdatert når andre relevante kilder blir kjent eller tilgjengelig. Forfatteren har til hensikt å publisere en forkortet og redigert utgave av artikkelen. Forfatteren tar gjerne imot kommentarer og korreksjoner til artikkelen: [email protected]].

Kjell-Olav Masdalen

Dennoch aber iſt auch hier einmahl das Wahrſcheinliche nicht das Wahre geweſen; man hat zu früh gerathen und emendiert, ſtatt ſorgſam nachzuſehen …. (F.C. Dahlmann 1822, professor ved universitetet i Kiel).

Innledning og problemstilling

 Heilt sia professor og universitetsbibliotekar Jacob Fredrik Neikter1 (1744-1803) ved universitetet i Uppsala i 1802 skreiv at Sciringes heal i Ohtheres beretning til kong Alfred tilsvarte Skringssal i Vestfold2, har det vært en nesten unison enighet om at stedets lokalisering er riktig bestemt. I 1823 skreiv den danske filologen Rasmus Kristian Rask (1787-1832) følgende: ”Nogle Venner i Stokholm gjorde Forfatteren først opmærksom på denne Fejltagelse [Rask identifiserte Sciringes heal med Konghelle], samt på en Disputats af J. F. Neikter med Tittel: Observationum historico-geographicarum particula. Upsaliæ 1802, hvor den rigtige Forklaring uden Tvivl er fremsat første Gang; ti Schöning bifaldt Langebeks Gisning, og Porthan anså den for ikke usandsynlig, ja Gerstenberg optog den som afgjort. Men Neikter har med fuldkommen Ret henført dette Sciringesheal til Stedet Skirings-salr, som nævnes to Gange af Snorre i det 49 Kap. af Ynglingasaga efter Schönings Udgave, i det 50 efter Peringskölds og det 25 i Grundtvigs danske Oversættelse, hvor det kaldes SkiringsHald”.3 Med ytterst få forbehold har forskerne deretter ”uden Tvivl” slutta seg til Neikters og Rasks syn på spørsmålet. Jeg skal seinere i artikkelen komme tilbake til en rekke forskeres syn på og argumentasjon for, eller kanskje riktigere, mangel på argumentasjon for deres standpunkt til spørsmålet, og skal i denne omgang nøye meg med noen få eksempler. I 1969 publiserte Charlotte Blindheim (1917-2005) en kort oppsummering av Kaupangundersøkelsen i tidsskriftet Viking. Her skriver hun: ”This community must have based its maintenance on trade and handicraft, not on agriculture. There can be no doubt that it is Ottars’s port which we have uncovered here”.4 I 2007 skreiv Dagfinn Skre følgende: ”Despite the discrepancies in datings, the evidence for a substancial non-agrarian 9th-century settlement at Kaupang was overwhelming. And when Blindheim published the first summation of her results in 1969, she concluded that Ohthere’s Skiringssal had been found. Since then nobody has seriously disputed that conclusion. Her excavations and research had

                                                 1 [20. jan. 2010]. ]http://sv.wikipedia.org/wiki/Jacob_Fredrik_Neikter 2 Neikter 1802, s. 2f. 3 Rask 1815/1823, s. 383. 4 Blindheim 1969, s. 38.
 1

provided the answer to one of the two main questions in the puzzle. The port Skiringssal, which Ohthere visited, was located at the Kaupang farm in Tjølling, Vestfold”.5 Skre har nesten rett. Faktum er at ingen, med ett unntak, har noensinne ”seriously disputed” plasseringa av Sciringes heal. Unntaket er en publikasjon av den islandske granskeren Einar Gunnar Birgisson som blei gitt ut i 2006: ”Ohthere’s Sciringes heal was situated in the Rogaland or Vest-Agder county in south-western Norway, most likely at the Huseby/Lunde central-place complex on the Lista peninsula in the Vest-Agder county. Ohthere’s report in the Old English Orosius: a critical approach”.6 Forskerne har i hovedsak ukritisk lett etter argumenter som kunne underbygge deres egen oppfatning av plasseringa av Sciringes heal. Etter at Neikter kobla Sciringes heal med Skiringssal, har forskerne i hovedsak forsøkt å dokumentere at Sciringes heal tilsvarte Skiringssal, uten seriøst å behandle den informasjon kildene gir som kan bestride denne oppfatninga. Jeg skal seinere i artikkelen redegjøre nærmere for dette.  Påstanden om at Sciringes heal tilsvarte Skiringssal (Kaupang) bygger i hovedsak på tre sett av argumenter; navnelikhet- og antatt betydningssammenfall mellom Sciringes heal og Skiringssal, at Sciringes heal betegnes av Ohthere som an port og på det forhold at det arkeologisk er bevist at det på 800- og 900-tallet fantes en handelsplass på gården Kaupangs grunn ved Viksfjorden øst for Larvik, som i alle fall i en periode på 800-tallet hadde heilårsbusetning.7 Det første argumentet har etter hvert vist seg vanskelig å begrunne filologisk, da det ikke lar seg gjøre å opprettholde påstanden om en språklig forbindelse mellom heal og sal. Det andre argumentet som bygger på at Sciringes heal i Ohtheres beretning betegnes som an port er også problematisk, all den tid an port kan ha flere betydninger, ikke bare et sted der det foregikk handel, men kan også bety havn, f.eks. i betydning en trygg plass der fartøy kan søke ly. Det tredje argumentet, at det fantes et handelssted eller en handelsby ved Viksfjorden på Ohtheres tid, er ikke et tilstrekkelig bevis for at Sciringes heal tilsvarte Skiringssal (Kaupang), men kun én indikasjon på at Sciringes heal kan ha ligget i Vestfold.  Det mest kritikkverdige i forskernes behandling av spørsmålet er at de så lett godtar de argumenter som kan tale for den alminnelige oppfatninga av hvor Sciringes heal lå, mens de overser eller unnlater å behandle de argumenter som taler imot. Blindheims og Skres konklusjoner referert til ovenfor er eksempler på dette. Utgangspunktet synes å ha vært, at dersom en arkeologisk kan dokumentere at det har eksistert et handelssted i Skiringssal, så er dette et tilstrekkelig bevis for å kunne konkludere med at Sciringes heal var lokalisert til Skiringssal. Et tilstrekkelig bevis basert på konstateringen av at det lå en handelsplass i Skiringssal forutsetter imidlertid falsifisering av alternative plasseringer av Sciringes heal innenfor det område Ohtheres beretning forteller at Sciringes heal lå. Slik falsifisering har ikke funnet sted, og er sannsynligvis heller ikke mulig å gjennomføre fullt ut. Med noen ytterst få unntak har forskerne ikke behandla argumenta mot at Sciringes heal kan ha ligget så langt øst som i Vestfold. Jeg skal komme tilbake til det seinere i artikkelen og i denne omgang nøye meg med et par eksempel: Ohthere forteller: ”& on þæt steorbord him bið ærest Ira land, & þonne ða igland þe synd betux Ira lande & þissum lande; þonne is þis land [England/Wessex] oð he cymð to Scirincges heale, & ealne weg on þæt bæcbord Norðweg”.8 Oversatt til norsk: ”og på hans styrbord side var først Ira land og så de øyer som er mellom Ira lande og dette land [England/Wessex]. Så er dette land [England/Wessex] til han kommer til Scirincges heale, og heile veien på babord side Norðweg”. Følgende kommentar er foreløpig tilstrekkelig: Det er heilt umulig å ha    
                                             5 Skre 2007, s. 152. 6 Jfr. Birgisson 2006 og Birgisson 2008, s. 144-150. 7 Skre 2004, s. 29ff og 75ff. 8 Bately 2007, s. 47.
 2

England/Wessex på styrbord side heilt fram til Sciringes heal dersom stedet tilsvarer Skiringssal (Kaupang) i Vestfold.  Det er også problematisk å ta som en selvfølge at det geografiske området som Ohthere kalte Norðweg strakte seg heilt øst til Vestfold på den tida da Ohthere seilte fra Halgoland til Hæþum (Hedeby) via Sciringes heal. Det er forståelig at forskerne på 1800tallet og langt opp på 1900-tallet ut fra samtidas kunnskap om spørsmålet fant det uproblematisk at Ohthere hadde Norge på babord side heilt fram til Vestfold. Sia den tid har synet på Norges utbredelse på 800-tallet, også etter slaget i Hafrsfjord, endra seg radikalt. Jeg nøyer meg i denne omgang med å vise til Claus Krags arbeider med temaet9, men vil komme mer detaljert tilbake til spørsmålet seinere i artikkelen. Men Ohthere gir en så detaljert beskrivelse av 800-tallets Norge at det aleine burde ha fått forskerne til å stille noen kritiske spørsmål til den vanlige oppfatninga av hvor Sciringes heal lå.  Et anna forhold som gir grunn til undring over vår tids forskeres standpunkt til spørsmålet, er den massive taushet som er vist artikkelen av Einar Gunnar Birgisson referert til ovenfor. Hvorfor utsetter ikke forskerne Birgissons artikkel for kritikk? Skyldes det at mange forskere har investert så mye av sin faglige prestisje i at Sciringes heal er å anse som Kaupang i Vestfold? Dette spørsmålet vil jeg ikke forsøke å besvare i denne artikkelen.  Denne artikkelen har da følgende målsetting: 1) En historiografisk framstilling av forskernes syn på hvor Sciringes heal lå. 2) En analyse av de argumenter forskerne gir for sine standpunkt og holdbarheten i argumenta, særlig når det gjelder lokaliseringen av Sciringes heal til Kaupang i Vestfold. 3) Et forsøk på å sannsynliggjøre en mer vestlig lokalisering av Sciringes heal.

Kong Alfred og den gammelengelske Orosius med Ohtheres beretning
Den gammelengelske Orosius (Old English Orosius), heretter referert til som OE Orosius, har sitt navn etter den spanske teolog og historiker Paulus Orosius (ca. 380-nevnt i 418). Hans verdenshistorie i sju bind, Historiarum libri septem adversus paganos (Sju bøker om historie mot hedningene), omhandler verdenshistoria fra skapelsen til år 415/417 e.Kr. Det er et ukritisk kompilatorisk arbeid, men var høyt ansett i middelalderen. Verket innledes med en geografisk oversikt over verden. På slutten av 800-tallet lot Alfred den store (849-899, konge fra 871) Orosius oversette til angelsaksisk (gammelengelsk). Oversettelsen følger i hovedsak Orosius, men pga. Orosius mangelfulle beskrivelse av Nord-Europa, er verket utvida med en mer nøyaktig fortegnelse over folkegrupper i dette området. I tillegg, og som gjør verket spesielt verdifullt også i dag, er det føyd til tre ”reisebeskrivelser” fra andre halvpart av 800tallet; Ohtheres seilas fra sin heimstad i Halgoland til Kvitsjøen, fra Halgoland til Hedeby via Sciringes heal og Wulfstans seilas fra Hedeby til Truso, som lå ved innsjøen Drużno (Jezioro Drużno), litt syd for Elbląg og øst for utløpet av Wisła.10 Det er ikke mulig å gi en nøyaktig datering av når Ohtheres beretning blei skrevet ned ved kong Alfreds hoff. I litteraturen oppgis ei tidsramme fra slutten av 860-åra og fram til 900-tallet. Janet Bately antar at Orosius blei oversatt mellom 889 og 899, fortrinnsvis i begynnelsen av 890-åra. Men Ohtheres og Wulfstans reiseberetninger blei nødvendigvis ikke skrevet ned på den tida. Det kan ha skjedd både før og etter tidspunktet da OE Orosius blei skrevet ned. Det er blant anna antyda at en skriver kan ha føyd deres beretninger til OE Orosius på et seinere tidspunkt. Like lite vet vi om det nøyaktige tidspunktet for når Ohthere og Wulfstan foretok sine reiser, eller hvor lang tid det tok fra reisene fant sted til de to fortalte

                                                 9 Jfr. f.eks. Krag 1995, s. 84ff og 2009, s. 46ff.. 10 Jfr. f.eks. Schnall 1981, s. 169. Odenstedt 1994, s. 148. Krag 1995, s. 78f. Bately 2007, s. 18. Valtonen 2008, s. 1f.
 3

om dem ved kong Alfreds hoff. Sjøl om de fleste vil tidfeste seilasene til omkring 890, kan de ha funnet sted i perioden fra 870-åra til seint i 890-åra.11 OE Orosius er bevart i to kopier som befinner seg i British Library; the Lauderdale manuscript eller Tollemache manuscript (BL, Additional 47967), og the Cotton manuscript (BL Cotton Tiberius B.i), samt fragmenter av to andre manuskripter. Både Lauderdale- og Cotton-manuskriptet er avskrifter av tidligere avskrifter av originaldokumentet, kanskje kan det ligge flere ledd imellom. Lauderdale-manuskriptet er datert til første halvdel av 900-tallet (925-950) og Cotton-manuskriptet til første halvdel av 1000-tallet.12 Ohtheres beretning er dels gjengitt i Lauderdale-manuskriftet, dels i Cottonmanuskriptet, og utgjør samla 112 linjer i manuskriptene. Den delen som omhandler Ohtheres seilas fra Sciringes heal til Hedeby er gjengitt i Cotton-manuskriptet og utgjør 25 manuskriptlinjer.13 Det er dermed relativt sett en begrenset mengde informasjon Ohthere gir om sin lange reise fra Hålogaland til Hedeby. Men i tillegg gir Ohthere en nokså omfattende beskrivelse og avgrensning av det landområdet han kaller Norðmanna land, nordmennenes land. Denne delen av Ohtheres beretning utgjør 22 manuskriptlinjer.14 I tillegg er det et avsnitt i OE Orosius som beskriver hvor syddanene og norddanene budde. Dette avsnittet, som utgjør 15 manuskriptlinjer, har blant anna betydning for forståelsen av hvilket område som på Ohtheres tid blei betegna som Danmark, et landområde Ohthere nevner to ganger i sin beretning om seilasen fra Sciringes heal til Hedeby.15 Dessuten er det et par avsnitt på til sammen 10 manuskriptlinjer i Wulfstans beretning som gir opplysninger om tilhørigheten til enkelte av de syddanske øyene og til visse landområder i det sydlige Sverige.16 De aktuelle passusene i OE Orosius beskrevet ovenfor gjengis i samme rekkefølge i neste kapittel, først på gammelengelsk, så på moderne engelsk etter Bately og til slutt på norsk.17 Ohthere forteller sjøl at han budde i et område som hette Halgoland (vanligvis identifisert om Hålogaland), og at ingen nordmann budde lenger nord enn ham. Ohtheres bustad er ikke kjent, men de fleste forskere vil ut fra de seilingsdistanser han oppgir til Kvitsjøen, og ut fra det arkeologiske materialet, sette nordgrensa for hans mulige bustad til Nord-Troms. De fleste gjetninger går i retning av området Senja-Malangen-Kvaløya, men også Vannøy i Nord-Troms og Vestvågøy i Lofoten er nevnt.18 Ohthere forteller i sin beretning at han var en velstående mann. Han hadde 600 usolgte tamrein, seks av dem var såkalte lokkerein. Men han hadde likevel ikke mer enn 20 kyr, 20 sauer og 20 griser. Den lille jorda han pløyde, pløyde han med hest. Rikdommen hans kom helst fra skatten finnene/samene betalte, som besto av dyrehuder, fuglefjær, hvalbein og tauverk laget av hud fra hval og sel.19 Denne rikdommen på forskjellige produkter, samt hans ekspedisjon til Kvitsjøen, der han forteller om fangst av hvalross og hval, er trulig grunnlaget for hans ferd mot syd til Hedeby via Sciringes heal. Ohthere synes å ha vært en mektig mann i sin landsdel, kanskje en høvding/stormann, og hans makt og rikdom kan ha vært grunnlagt på hans tilgang på forskjellige råvarer/produkter og handel med disse råvarene/produktene. Det er grunn til å tru at hans ferd mot sør ikke var en ekspedisjon, men ei handelsferd der han solgte sine produkter og kjøpte de nødvendighets- og luksusvarer en høvding og hans hushold hadde behov for. Om   

                                              11 Bately 1980, s. lxxxvi-xcii. Valtonen 2008, s. 262ff. 12 Bately 2007, s. 19. Valtonen 2008, s. 259f. Manuskriptene er gjengitt i faximile i Bately 2007, s. 10-17. 13 Bately 2007, s. 10-14. 14 Bately 2007, s. 12f. 15 Bately 2007, s. 10. 16 Bately 2007, s. 14f. 17 Bately 2007, s. 43-50. Jfr. oversettelse til dansk; Lund 1983, s. 20ff. 18 Jfr. f.eks. Simonsen 1957, s. 7f. Valtonen 1988, s. 57f. Valtonen 2008, s. 289. Englert 2007, s. 122f. 19 Bately 2007, s. 45f. Lund 1983, s. 22.
 4

han hadde foretatt slike handelsferder mot sør flere ganger er ikke kjent, men slett ikke utenkelig.

Ohtheres beskrivelse av seilasen til og fra Sciringes heal
Ohtheres beretning om seilasen til og fra Sciringes heal er bygd opp fra sjømannens ståsted; fartøyet han befant seg om bord i. Han beretter om utseilte distanser i dager, orienterer seg ved hjelp av styrbord og babord og hvilke land/områder som passerer på styrbord og babord side. Han oppgir også hvilke folkegrupper som budde i enkelte områder og hvilket land enkelte øyer tilhørte. Dessuten oppgir han i beskrivelsen av nordmennenes land bredda på dette landet i nord, på midten og i syd.20 Ohthere forteller at i den sydlige del av landet er det an þort som kalles Sciringes heal. Han gir noen få opplysninger om hvor lang tid det tar å seile fra Hålogaland til Sciringes heal og fra Sciringes heal til Hedeby. Fra Hålogaland til Sciringes heal kunne en ikke seile på én måned (28 dager)21, dersom en la bi om natta og hver dag hadde gunstig vind. Fra Sciringes heal til Hedeby seilte han i fem dager. Tidsangivelsen for seilasen fra Sciringes heal til Hedeby er dessuten todelt: Fra Sciringes heal hadde han Danmark på babord side og det åpne hav på styrbord side i tre dager. I de to neste dagene før han kom til Hedeby hadde han på styrbord side Gotland (Jylland) og Sillende og mange øyer, dessuten på babord side de øyer som tilhørte Danmark.  Ohthere orienterer seg som enhver sjømann ved å oppgi hvilke land/områder som lå på styrbord og babord side. På seilasen ned fra Hålogaland hadde han først Ira land (Icaland?) på styrbord side, deretter de øyer som lå mellom Ira land og ”þissum lande” (England/Wessex). Deretter lå ”þis land” (England/Wessex), underforstått fortsatt på styrbord side, inntil han kom til Sciringes heal. Heile veien mens han seilte ned til Sciringes heal lå Norðweg på babord side. Syd for Sciringes heal skar et stort hav (”swyðe mycel sæ”) seg flere hundre mil opp i landet. Det var breiere enn noen kunne se over. På den andre sida lå først Gotland (Jylland), deretter Sillende. Da han seilte fra Sciringes heal til Hedeby, lå Denamearc på babord side og på styrbord side lå det åpne hav (”widsæ”) i tre dager. Det framgår ikke klart av teksten om også Danmark lå på babord side i tre dager. I de to siste dagene før han kom til Hedeby hadde han til styrbord Gotland (Jylland) og Sillende (Sønderjylland) og mange øyer. I disse to dagene hadde han dessuten på babord side de øyer som tilhørte Denemearce.  Ohthere forteller at Hedeby, som var endepunktet for hans seilas fra Hålogaland, tilhørte danene, og lå mellom stedene der venderne, sakserne og anglerne var busatt. I områda som han kaller Gotland, Sillende og de mange øyer, budde anglerne ”før de kom her til landet” (”ær hi hider on land coman”), dvs. før de kom til England.
Tekst på gammelengelsk, moderne engelsk og moderne norsk Den gammelengelske teksten og oversettelsen til moderne engelsk gjengitt nedenfor er henta fra Jane Bately (ed.): ”Text and translation: the three parts of the known world and the geography of Europa north of the Danube according to Orosius’ Historieae and its Old English version”.22 Den norske teksten bygger på Bately’s engelske oversettelse og på Niels Lunds og Ove Jørgensens23 oversettelse til dansk. Jeg har forsøkt å legge meg tett opp til ordbruk og ordstilling i den gammelengelske teksten, slik at den norske oversettelse kan bli litt oppstylta i ordsammensetningen. For øvrig bruker jeg i den norske oversettelse alltid  

                                               20 Bately 2007, s. 47. Lund 1983, s. 23f. 21 Jfr. Englert 2007, s. 123. 22 Bately 2007, s. 41-50. 23 Lund 1983, s. 19-27. Jørgensen 1985, s. 78ff, 85ff, 95f, 99, 103, 108ff, 113f.
 5

originalnavna i kursiv. Der det ikke er noen tvil om hva originalnavna betegner, er navna i moderne rettskrivning føyd til i hakeparantes. Jeg bruker dessuten konsekvent originalens navn på beretteren; Ohthere, på norsk Ottar. I tillegg bruker jeg også konsekvent originalens an port/porte uten oversettelse til norsk. Dette fordi det er usikkert hvilket ord port bør oversettes med, og fordi det vil forstyrre den seinere diskusjon av hva ordet kan bety.
Ohtheres seilas fra Hålogaland til Hedeby via Sciringes heal:

Gammelengelsk tekst::

Ohthere sæde þæt sio scir hatte Halgoland þe he on bude. He cwæð þæt nan man ne bude be norðan him. Þonne is an port on suðeweardum þæm lande, þone man hæt Sciringes heal. Þyder he cwæð þæt man ne mihte geseglian on anum monðe, gyf man on niht wicode 7 ælce dæge hæfde ambyrne wind, 7 ealle ða hwile he sceal seglian be lande; 7 on þæt steorbord him bið ærest Ira land, 7 þonne ða igland þe synd betux Ira lande 7 þissum lande. Þonne is þis land oð he cymð to Scirincges heale, 7 ealne weg on þæt bæcbord Norðweg. Wið suðan þone Sciringes heal fylð swyðe mycel sæ up in on ðæt land, seo is bradre þonne ænig man ofer seon mæge, 7 is Gotland on oðre healfe ongean 7 siððan Sillende. Seo sæ lið mænig hund mila up in on þæt land. 7 of Sciringes heale he cwæð þæt he seglode on fif dagan to þæm porte þe mon hæt æt Hæþum, se stent betuh Winedum 7 Seaxum 7 Angle 7 hyrð in on Dene. Þa he þiderweard seglode fram Sciringes heale, þa wæs him on þæt bæcbord Denamearc 7 on þæt steorbord widsæ þry dagas; 7 þa, twegen dagas ær he to Hæþum come, him wæs on þæt steorbord Gotland 7 Sillende 7 iglanda fela - on þæm landum eardodon Engle, ær hi hider on land coman – 7 hym wæs ða twegen dagas on ðæt bæcbord þa igland þe in Denemearce hyrað. 

Engelsk (etter Bately):

Ohthere said that the district in which he lived is called Hålogaland. He said that no one lived to the north of it [or him? or them?]. Then there is a port in the southern part of the land which is called Sciringes healh [Kaupang]. To this he said that it was not possible to sail in a month, if he camped [lodged?] at night and each day had a favourable wind; and all the time he must sail along the coast; and on the starboard side there will be first the land of the Irar [Ireland] and then the islands [Orkneys and Shetlands] that are between Ireland and this land [i.e., Britain]. Then this land is in that position until he comes to Sciringes healh [Kaupang], and all the way on the port side North Way [Norway]. To the south of Sciringes-healh, a very great sea penetrates up into the land; it is broader than any man may see over; and Gotland [Jutland] is on the other side opposite to it and afterwards Sillende. The sea streches many hundred miles up into the land. And from Sciringes healh [Kaupang] he said that he sailed in five days to that port which is called “at the Heaths” [Hedeby], which stands between Wends and Saxons and Anglo and is subject [or belongs] to the Danes. When he sailed towards that place from Sciringes healh [Kaupang], then Denmark was on his port side and the open sea on his starboard side for three days. And then, for two days before he came to the Heaths [Hedeby], Jutland and Sillende and many islands were on his starboard side - in those lands the English lived, before they came to this country - and for two days the islands that are subject [or belong] to Denmark were then on his port side.
 6

Norsk:

 Ohthere sa at det området heter Halgoland [Hålogaland24] der han budde. Han sa at ingen mann  budde nord for ham. Der er an port i den sydlige del av landet som heter Sciringes heal. Dit, sa han, at en ikke kan seile på én måned, dersom en la bi om natta og alle dager hadde gunstig vind, og heile tida måtte han seile langs landet, og på hans styrbord side var først Ira land og så de øyer som er mellom Ira land og dette land [England/Wessex]. Så er dette land [England/Wessex] til han kommer til Scirincges heale, og heile veien på babord side Norðweg [Norge]. I syd for dette Sciringes heal skjærer en veldig stor sjø seg opp i landet, som er breiere enn noen mann kan se over, og er Gotland [Jylland] på andre side tvers over og deretter Sillende [Sønderjylland]. Denne sjø strekker seg mange hundre mil opp i landet. Og fra Sciringes heale sa han at han seilte i fem dager til þæm porte som er kalt æt Hæþum [Hedeby], som ligger mellom Winedum [venderne] og Seaxum [sakserne] og Angle [anglerne] og hører til (er underlagt) Dene [danene]. Da han seilte mot det sted fra Sciringes heale, da var på hans babord side Denamearc [Danmark] og på hans styrbord side åpen sjø i tre dager, og så, to dager før han kom til æt Hæþum [Hedeby], var på hans styrbord side Gotland [Jylland] og Sillende [Sønderjylland] og mange øyer - i disse land budde Engle [anglerne], før de kom hit til dette land [England/Wessex] og var da i to dager på hans babord side øyene som tilhører Denemearce [Danmark].

Ohtheres forteller også at ”Norðmanna land” (nordmennenes land) var meget langt og meget smalt. Alt land som kan brukes til beite og dyrking ligger ved havet. Mot øst og langs med det dyrkbare landet ligger vide fjellstrekninger. Det dyrkbare land er breiest mot øst (i syd), og blir smalere jo lenger enn kom nordover. Mot øst er det kanskje litt breiere enn 60 mil, på midten er det 30 mil eller breiere og i nord, hvor det var smalest, kunne det være tre mil tvers over til fjellene. Fjellene var noen steder så breie at det tok to veker å krysse dem, noen steder så breie at de kunne krysses på seks dager. Langs med den søndre del av landet på den andre sida av fjellene er Sweoland, langt opp imot nord, og kvenenes land grenset opp til landet i nord.  

Gammelengels tekst:

He sæde ðæt Norðmanna land wære swyþe lang 7 swyðe smæl. Eal þæt his man aþer oððe ettan oððe erian mæg, þæt lið wið ða sæ; 7 þæt is þeah on sumum stowum swyðe cludig, 7 licgað wilde moras wið eastan 7 wið uppon, emnlange þæm bynum lande. On þæm morum eardiað Finnas. 7 þæt byne land is easteweard bradost 7 symle swa norðor swa smælre; eastewerd hit mæg bion syxtig mila brad oþþe hwene brædre, 7 middeweard þritig oððe bradre; 7 norðeweard, he cwæð, þær hit smalost wære, þæt hit mihte beon þreora mila brad to þæm more, 7 se mor syðþan on sumum stowum swa brad swa man mæg on twam wucum oferferan, 7 on sumum stowum swa brad swa man mæg on syx dagum oferferan. Þonne is toemnes þæm lande suðeweardum, on oðre healfe þæs mores, Sweoland, oþ þæt land norðeweard, 7 toemnes þæm lande norðeweardum Cwena land. 

Engelsk (etter Bately):
                                                 24 Helgeland?
 7

He said that the land of Northmen [Norwegians] was very long and very narrow. All of it that may be grazed or ploughed, that lies along the sea, and that is nevertheless very rocky in some places, and wild moors [or mountains?] lie to the east and above, running parallel to the inhabited land. On the moors dwell Finnas. And the inhabited land is broadest towards the east [i.e., southern Norway], and ever the further north the narrower; to the east it may be sixty miles broad or somewhat broader and in the middle thirty or broader; and to the north, where it was narrowest, he said that it might be three miles broad to the moorland, and the moorland subsequently in some places as broad as may be crossed in two weeks and in some places as broad as man be crosses in six days. Then alongside the southern part of the land, on the other side of the moorland, is the land of the Svear, up to the northern part of the land; and alongside the northern part of the land the land of the Cwenas.

Norsk:

Han sa at Norðmanna land [nordmennenes land] var svært langt og svært smalt. Alt det av det som kan brukes til beite eller dyrking, ligger ved sjøen, og det er likevel noen steder svært steinet, og ville fjell ligger mot øst og ovenfor, langs med det busatte landet. I disse fjella bor finnene. Og det busatte land er breiest mot øst [i syd] og jo lenger mot nord dess smalere, mot øst er det kanskje 60 mil breit eller litt breiere, og midt på 30 eller breiere, og i nord, sa han, der det var smalest, at det kunne være tre mil breit til fjellene, og fjellene er følgelig noen steder så breie at en kan krysse dem på to veker, og noen steder så breie at en kan krysse dem på seks dager. Så langs med den sydlige del av landet, på det andre sia av fjellene, Sweoland [Svealand], opp til den nordlige del av landet, og langs med den nordre delen av landet, Cwena land [kvenenes land]....

Ønsker du å lese hele råmanuset til Kjell Olav Masdalen, historiker ved Aust-Agder Kulturhistorisk senter, gå inn på www.kubenarendal.no/publikasjoner/artikler

*

Kjell Olav Masdalen:

Heilt sia professor og universitetsbibliotekar Jacob Fredrik Neikter ved universitetet i Uppsala i 1802 skreiv at Sciringes heal i Ohtheres beretning til kong Alfred tilsvarte Skringssal i Vestfold, har det vært en nesten unison enighet om at stedets lokalisering er riktig bestemt. I 1823 skreiv den danske filologen Rasmus Kristian Rask at Neikters ”rigtige Forklaring uden Tvivl er fremsat første Gang” og at han med ”fuldkommen Ret [har] henført dette Sciringesheal til Stedet Skirings-salr”.

Med ytterst få forbehold har forskerne deretter ”uden Tvivl” slutta seg til Neikters og Rasks syn på spørsmålet. I 1969 publiserte Charlotte Blindheim en kort oppsummering av Kaupang-undersøkelsen i tidsskriftet Viking, der hun skriver: ”There can be no doubt that it is Ottars’s port which we have uncovered here”. I 2007 slutta Dagfinn Skre seg til dette synet og konkluderte med: “The port Skiringssal, which Ohthere visited, was located at the Kaupang farm in Tjølling, Vestfold”.

Bare en stemme har dratt i tvil disse bastante konklusjonene, nemlig den islandske granskeren Einar Gunnar Birgisson, som i 2006 publiserte artikkelen ”Ohthere’s Sciringes heal was situated in the Rogaland or Vest-Agder county in south-western Norway, most likely at the Huseby/Lunde central-place complex on the Lista peninsula in the Vest-Agder county. Ohthere’s report in the Old English Orosius: a critical approach”.

Website Builder drives av  Vistaprint