Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
 
Sciringsheal, Stiflasund og Wig

Av Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur

Arkeologer gravde for noen år siden i 2011 og 2012 ut et sted i Sandefjord de ga navnet Heimdal-kaupangen. Undersøkelser med georadar avdekket at stedet også har vært gravplass.

Heimdal-kaupangen hadde bebyggelse fra år 700 til 1100. Den er like gammel som Kaupang i Viksfjord, men var lenger i bruk. Analyser foretatt av arkeologer viser at de to kaupangene var tilknyttet forskjellige handelsnettverk. Kaupang handlet med folk fra syd og vest, mens det er mer østlig preg på funnene fra Heimdal. Heimdal-kaupangen sameksisterte med den eldste handelsplassen i Tønsberg.
 
Hedeby (Heiðabýr) i det nåværende Tyskland var en handelsplass fra 700-talet og fram till midten av 1000-talet. Kaupang i Viksfjord fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet. Birka fra slutten av 700-tallet til slutten av 900-tallet.
 
Handelsmannen Ottar fra Hålogaland var rundt år 880 på englandsferd, og hadde «Danmark på babord side».  Han møtte kong Alfred og fortalte om sin lange reise fra Russland, langs norskekysten og videre til Hedeby og England. Kongen syntes beretningen var så fengslende at han lot den skrive ned.

Ottar kaller i sin beretning Sciringsheal «án port» (..en havn.. en handelsplass). Uttrykket en port benyttet han også om Hedeby. Ottar nevner havnen i Sciringsheal som overfartsstedet til Jylland og Slesvig. Han forteller at han seilte i fem dager fra Sciringsheal til Hedeby, uten å anløpe noen annen havn. Funnet av Heimdal-kaupangen i Sandefjord har aktualisert diskusjonen om det Ottars Sciringsheal som var en «án port» en havn og handelsplass lå her.

Avdøde arkeolog Charlotte Blindheim antyder i Tjølling Historie at Stiflusund kan være strekningen fra Viksfjord til Hemskilen, men nevner også datidens led fra Sandefjordsfjorden til Lahellefjorden. Det siste alternativet underbygger sporfinner Steinar Liverød i artikkelen: Stiflasund i årsskriftet: Vintersolverv 2006/2007.

Kandidat Søren Anton Sørensen, den første leder av Sandefjord Fortidsforening utga i 1900 boken: Det gamle Skiringssal i kommisjon hos Cammermeyers Boghandel i Kristiania.Han mente at Skiringssal lå innerst i Sandefjordsfjorden.

I følge Sørensen ble en småkonge eller høvding med navn Gotus gravlagt i Gokstadhaugen. Levningen i Gokstadhaugen er datert til mellom år 905 og 910. I det tidsrommet døde ingen av Ynglinge-kongene. Mannen i Kongshaugen ble lagt i en rik skipsgrav. Handelskaupangen Heimdal var i bruk, da Tønsberg begynte å vokse fram.

Det er naturlig å se mannen i Gokstadhaugen som representant for en mektig familie eller ætt som stod bak opprettelsen og organiseringen av kaupangen. Et større hus fra vikingetid ved Stiflasund, der familien bodde er ikke ennå funnet av arkeologene. Et sted å lete er ved Sundegårdene på Østerøya.

Wig. På 11-hundretallet skrev Adam av Bremen (død ca. 1080) om byen Wig. Adam forteller om den vei pilgrimmene reiste, når de fra Danmark dro til St. Olafskirken og til Nidaros. Kirkeruinen på Skeidi i Vestmar og det nåværende Bamble er en St. Olafskirke.

Adam skriver: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».

Gården Vik i Tjølling har gitt navn til Viksfjord, der Kaupang ligger. Betegnelsen «Auster i Vik» kan være en områdeangivelse navngitt fra Vestmar og Olav Haraldsson, Geirstadalf’s rike. I vikingetid var Brunlanes en del av småkongedømmet Vestmar som grenset til Sciringsheal.

Et kvalifisert bidrag til hvor Olav Geirstadalv er hauglagt, har lokalhistoriker Arne Flåtten fra Bamle gitt i boka: Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike. Stedet er haugen på gården Gjerstad i Bamle — Geirstad i Vestmar — var trolig setesgård for kong Olav av Geirstad. Sør for gården ligger ruinene av Olafskirken på Skeidi opp for Hervik innerst i Hvalvika i Åbyfjorden.

Kaupangen i Heimdal er ikke kjent under dette arkeologiske navnet blant de 10 byer (civitates) som i Historie Norvegia. omtales i det 12. århundre eller blant de 5 norske sjøsteder, som Orderieus Vitalis omtaler i Historia Ecclesiæ fra det 12. århundre. Han nevner: «Berga» (Bergen), «Cuneghella» (Konghelle), «Copenga» (Nidaros), «Burgus» (Sarpsborg), «Alsa» (Oslo) og «Tunsberga» (Tønsberg).

Kaupangen i Heimdal eksisterte til år 1100 og var samtidig med byen «Tunsberga» (Tønsberg) og kan også være knyttet til den ukjente byen Wig, da Kaupang i Viksfjord bare eksisterte fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet om kaupangnavnet Sciringesheal gikk ut av bruk og ble erstattet av områdenavnet Skiringssal.

Sognenavnet Tjølling, Tjodalyng, Þjóđalyng (DN I nr. 392n og 396, 1367) hvor første ledd Þjóđ betyr «folk» og annet ledd betyr «lyngbevokst strekning». (NG VI, 287f.) Þjóđar kan bety «ting, bygde- eller herredsting», men kan også på grunn av beliggenheten vært sentralting for Viken.

Tinget lå trolig der Tjølling kirke står i dag, og området kan ha vært samlingsplass for juridiske og kultiske funksjoner.

Navnet Skiringssalr, sist gang nevnt på 1400-tallet (DN I nr. 661; DN IX, nr. 295). Salr betegnet opprinnelig en bygning, en hall. På Tjøllingvollen ligger det rester av en mulig hall med en lengde som kan ha vært lengre enn 22 meter og en bredde på 12 meter. Skiring har ukjent betydning og denotasjon.

I dag mener man navnet Skiringssalr opprinnelig betegnet en hall og bosetting her, før navnet ble erstattet av Húsabýr. Den forandringen kan ha sin bakgrunn i at Skiringssalr ble betegnende for bygden eller området rundt — som et territorielt navn i middelalderen.
I Middelalderens kontekst er også formen Skirisal benyttet i et håndskrift fra ca. 1350 i Ynglingesaga og i Fagrskinna.
 
Viken var område fra Elven (Gøtaelven), Østfold, Vestfold og Telemark til Rygjarbit, grensen mot Agder. Området oppnådde stor grad av autonomi etter mange væpnede konflikter, men var underlagt danene fra ca. år 800 og til Knut den mektiges død i 1035.

I Annales regni Francorum opplyser den frankiske munken Einhard Hilduin at de danske kongene Harald og Ragnfrød dro med hær til Vestfold i 813.

Kong Gudrød Halvdansson, med tilnavnet «den gjeve» eller Veidekonge, ble drept i Stiflasund år 821.  I slutten av den danske historiker Saxo i VIII. Bok ble kong Gudrød kalt «Gautrek».Han kan ha gitt navn til «den gautstske Bugt». Saxo var sekretær hos erkebiskop Absalon av Danmark i Roskilde, døde i begynnelsen av 1200-tallet og levde samtidig med kong Valdemar den store av Danmark.

I frankiske kilder heter det at: «Westfaldingi» i år 843 var på vikingtokt med en flåte på 67 skip. En rekonstruksjon av datidens kystlinje i sundene mellom Vesterøya og Østerøya viser at havnen ved Breili og sør for Heimdalkaupangen eller i Stiflasund ned for Sundegårdene kan ha rommet et så stort antall av den tids krigs- og handelsskip.

Halfdan Hvitbein var sønn av Oluf Trätalja av ynglingeætten og konge over Vermland. Halfdan døde av alderdom på Toten, ble transportert til Vestfold og hauglagt på «Skæreid i Skiringssal» heter det i Snorre’s Ynglingesaga. Ved innkjøringen til Skjellvika ligger det en større haug som ikke er gravd ut.

Nedre Gokstad gård og Kamperbas har fri siktelinje til vetene på Vitafjell (Hølåsen) og Kamfjordvetan.

Nedre Gokstad gård. Gokstad het tidligere Gaukstad (sl. Dn. I No. 506 fra År 1386 og No. 509 fra År 1387).

Det norrøne navnet Geirr har opphav i det norrøne ordet Geirr eller «gaiRaR» som begge betyr spyd. Geirr kan i en annen sammenheng betyr utstikkende. Neset sør for Kamperbas stakk tidligere ut og gjorde Stiflasund trangt der.

I håndskriftet «Eirspennil» fra ca. 1280 benytter navnet «Sandasund» i stedet for «Sandafjord». Sandasund må være et eldre navn med opphav i gården Sande. Stedsnavns rekkefølgen blir da Stiflasund, Sandasund og så Sandafjordr. Fjorden og viken ned for Heimdalskaupangen ved Stiflasund kunne ikke lenger brukes som skipshavn på grunn av landhevingen. 

I fortegnelsen over kirkens eiendommer i Røde Boken for Oslo Bispedømme, som Biskop Eystein i Oslo fikk utarbeidet ca.1400, er det nåværende Sandefjord gjengitt med to navn: «Sandæ sokn er Skaun kallaz».

Navnet Skaun er avledet av et gammelt adjektiv, tilsvarende det gotiske skauns; skjønn, som er beslektet med det tyske schauen. Stedsnavnets opprinnelige betydning er: en overskuelig, vakker og åpen egn. Navnet Skaun ble fortrengt av navnet Sande. På gården Sande ble sognekirken lagt. Det at navnet på kirkestedet fortrenger gamle bygdenavn, har vi mange paralleller til ellers i landet.

Sciringheal, Stiflasund og Wig er en del av vår historiske arv, som åpner for nye funderinger, for mer informasjonwww.leidin.info.


Nytt kultur- og næringsforum på Gokstad

I møte 22.09.13 (By.sak 26/11) vedtok bystyret opsjonsavtalen med fylkeskommunen som innebar deling av kostnadene med 2/3 på Vestfold fylkeskommune og 1/3 på Sandefjord kommune. Avtalen med Haavar Hunskaar (eier av Nedre Gokstad gård) er at kommunen overtar den delen av eiendommen og bygningsmassen som ligger vest for det åpne kulturlandskapet mot Gokstadhaugen.

 

Landskapet har betydelige historiske og kulturlandskaps verdier. Nordens eldste kaupang ble gravd ut av arkeologene for noen år siden litt lenger sør i Heimdal.
 

Kaupangen Sciringsheal og det senere Wig er nå lokalisert til Heimdal. En fullskala kopi av kaupangen i et friluftsmuseum bør derfor bygges av Kulturarv Vestfold i samarbeid med Riksantikvaren. Eierinteressene bak Truls Lystads Formidlingssenter på 1.500 kvadratmeter bygningsmasse kan også lokaliseres til Nedre Gokstad gård og for å sikre kommunene inntekter ved tomtesalg kan det inngås en avtale om makebytte knyttet til Lystads nåværende tomt i Heimdahl.

 

Nedre Gokstad gård har et vakkert bygdetun. I et gammelt sagn het det at det bodde en høvding ved navn Gotus her, derav navnet Gokstad. 

 

I vikingtid avløste private gårder og odelsretten de eldre ættegårder med sammensatte navn som heim, vin eller um. Eiendomsendringen ble gjerne markert med en privat eiers navn.

 

Eierskiftet på Gokstad kan ha fortrengt det eldre –heimr navn fra Romertid fra 0-500 e.Kr.  Gokstad i Heimdal er en sentralgård trolig med oppkomst i slutten av bronsealder med fri siktelinje til veten (vardefjellene) på Vitafjell (Hølåsen) innerst i Lahellefjorden og Kamfjordvarden på Østerøya innerst i Medfjorden.

 

Låven på gården kan settes i stand for å romme den to tusen store samlingen av gjenstander fra Pukkestadlåven som midlertidig er oppbevart i magasinene i Hinderveien. Gårdbruker Leif Hunskaar sto i spissen for innsamlingen av gjenstander som hvis prosjektet lykkes kan vises fram på «på hans låve» og fortelle sine historier.

 

Innenfor planområdet ligger det flere verneverdige eiendommer. Det gjelder Hovedhuset på Nedre Gokstad vei 48 oppført på slutten av 1600 tallet. Våningshuset på Nedre Gokstadvei 50 er fra omtrent 1770, og har en nordgående fløy fra 1875. Tunet har to uthus som opprinnelig er fra slutten av 1800-tallet, og et stort fjøs fra 1930-tallet. Fylkeskommunen mener at Nedre Gokstadvei, 48, gårdstunet og hagen i Nedre Gokstad gård med dens gamle trær må legges inn som hensynssone kulturmiljø i planen.

 

Byens nye Kulturråd må få ansvar for å utvikle bygningsmassen på Gokstad. Stedet kan benyttes  til museum /informasjonssenter/møtesal/selskapslokale, utstillingslokaler og lager plass for Teaterforeningens kulisser m.m. I framhuset er det plass for aktiviteter som i samvirke med Stokke bygdetun og Lorentz Berg Stiftelsen i Andebu med skolene, resurspersoner, stiftelser og næringsliv. Anleggelse av en fullskala kopi av Heimdal kaupangen eller porten «Sciringsheal» vil sette Sandefjord ytterligere på kartet.

 

Forhandlinger mellom Sandefjord kommune og fylkeskommunen og sonderingene i forhold til Riksantikvaren vil være tjent med et slikt løft etter vedtaket i Sandefjord bystyre den 29. oktober.

 

Ny vei langs gartneriets på Gokstads sørside utredes av Rådmannen, for å få på plass en endelig trase knyttet til avslutning av Ringveien.

 

Knut Vidar Paulsen

Leder av Stiftelsen Natur og Kultur



ÅPENT BREV TIL:

 

Sandefjord bystyre

Formannskapet i Stokke

Formannskapet i Andebu

Vestfold fylkesting

Fylkesmannen i Vestfold

Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft

Kulturminister Thorild Widvey

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Riksantikvaren                                                                                                   

                                         Sandefjord den 2. november 2015

 

Nytt kultursenter på Gokstad

 

I møte 22.09.13 (By.sak 26/11) vedtok bystyret opsjonsavtalen med fylkeskommunen som innebar deling av kostnadene med 2/3 på Vestfold fylkeskommune og 1/3 på Sandefjord kommune. Avtalen med Haavar Hunskaar (eier av Nedre Gokstad gård) er at kommunen overtar den delen av eiendommen og bygningsmassen som ligger vest for det åpne kulturlandskapet mot Gokstadhaugen.

 

Landskapet har betydelige historiske og kulturlandskaps verdier. Nordens eldste kaupang ble her gravd ut av arkeologene for noen år siden litt lenger sør i Heimdal.


I Ottars beretning forekommer navnet «Sciringsheal» som han kaller «án port» (..en havn .. en handelsplass). Uttrykket en port benyttet han også om Hedeby. Ottar nevner havnen i «Sciringsheal» som overfartsstedet til Jylland og Slesvig. Han forteller at han seilte i fem dager fra Sciringsheal til Hedeby, uten å anløpe noen annen havn.

 

I en frankisk kilde heter det at: «Westfaldingi» i år 843 var på vikingtokt med en flåte på 67 skip. En rekonstruksjon av kystlinjen i sundene mellom Vesterøya og Østerøya fra år 843 vil vise en havn som kan ha rommet et stort antall av den tids krigs og handelsskip. Det er også andre historiske spor etter en gammel «port».

 

Adam av Bremen skriver om den vei som pilgrimmene reiste når de fra Danmark dro til St. Olafskirken i Nidaros: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».

 

Wig er nevnt blant de 10 byer (civitates) som i Historie. Norvegia. omtaler i det 12. århundre. Blant de 5 norske sjøsteder, som Orderieus Vitalis omtaler i Historia Ecclesiæ fra det 12. århundre nevner han: «Berga» (Bergen), «Cuneghella» (Konghelle), «Copenga» (Nidaros), «Burgus» (Sarpsborg), «Alsa» (Oslo) og «Tunsberga» (Tønsberg).

 

Kaupangen Sciringsheal og det senere Wig er nå lokalisert til Heimdal. En fullskala kopi av kaupangen i et friluftsmuseum bør derfor bygges i samarbeid med Riksantikvaren. Eierinteressene bak Truls Lystads Formidlingssenter på 1.500 kvadratmeter bygningsmasse kan også lokaliseres til Nedre Gokstad gård.

 

Nedre Gokstad gård har et vakkert bygdetun. I et gammelt sagn het det at det bodde en høvding ved navn Gotus her, derav navnet Gokstad. 

 

I vikingtid avløste private gårder og odelsretten de eldre ættegårder med sammensatte navn som heim, vin eller um. Eiendomsendringen ble gjerne markert med en privat eiers navn.

 

Eierskiftet på Gokstad kan ha fortrengt det eldre –heimr navn fra Romertid fra 0-500 e.Kr.  Gokstad i Heimdal er en sentralgård trolig med oppkomst i slutten av bronsealder med fri siktelinje til veten (vardefjellene) på Vitafjell (Hølåsen) innerst i Lahellefjorden og Kamfjordvarden på Østerøya innerst i Medfjorden.

 

Låven på gården kan settes i stand for å romme den to tusen store samlingen av gjenstander fra Pukkestadlåven som midlertidig er oppbevart i magasinene i Hinderveien. Gårdbruker Leif Hunskaar sto i spissen for innsamlingen av gjenstander som hvis prosjektet lykkes kan vises fram på «på hans låve» og fortelle sine historier.

 

Innenfor planområdet ligger det flere verneverdige eiendommer. Det gjelder Hovedhuset på Nedre Gokstad vei 48 oppført på slutten av 1600 tallet. Våningshuset på Nedre Gokstadvei 50 er fra omtrent 1770, og har en nordgående fløy fra 1875. Tunet har to uthus som opprinnelig er fra slutten av 1800-tallet, og et stort fjøs fra 1930-tallet. Fylkeskommunen mener at Nedre Gokstadvei, 48, gårdstunet og hagen i Nedre Gokstad gård med dens gamle trær må legges inn som hensynssone kulturmiljø i planen.

 

Bygningsmassen på Gokstad har plass til museum/informasjonssenter/kontorfellesskap, bibliotek, møtesal/selskapslokale og utstillingslokaler. I framhuset er det plass for andre aktiviteter som i samvirke med Stokke bygdetun og Lorentz Berg Stiftelsen i Andebu med skolene, frivillighetssentraler, resurspersoner, stiftelser og næringsliv vil sette Sandefjord ytterligere på kartet.

 

Forhandlinger mellom Sandefjord kommune og fylkeskommunen og sonderingene i forhold til Riksantikvaren vil være tjent med et slikt løft etter vedtaket i Sandefjord bystyre den 29. oktober.

 

Ny vei langs gartneriets på Gokstads sørside utredes av Rådmannen, for å få på plass en endelig trase knyttet til avslutning av Ringveien.

 

Vennlig hilsen

Stiftelsen Natur og Kultur

Knut Vidar Paulsen

Leder
 


ÅPENT BREV TIL:

Sandefjord bystyre
Formannskapet i Stokke
Formannskapet i Andebu
Vestfold fylkesting
Fylkesmannen i Vestfold
Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft
Kulturminister Thorild Widvey
Riksantikvaren                                                                                                   
                                         Sandefjord den 29. september 2014

Nye kultursentre i Heimdal?

Sandefjord bystyre vedtok i møte 22.06.11 (By.sak 26/11) at den siste lenken av Ringveien skulle ferdigstilles så raskt som mulig. I møte 22.09.13 (By.sak 26/11) vedtok bystyret opsjonsavtale mellom Sandefjord kommune og Verstfold fylkeskommune, og avtale mellom Sandefjord kommune og Haavar Hunskaar (eier av Nedre Gokstad gård).
 
Opsjonsavtalen med fylkeskommunen innebærer deling av kostnadene med 2/3 på Vestfold fylkeskommune og 1/3 på Sandefjord kommune. Avtalen med Hunskaar er at kommunen overtar den delen av eiendommen og bygningsmassen som ligger vest for det åpne kulturlandsskapet mot Gokstadhaugen.
 
Alternativet med ny vei langs garneriets østside for å verne om landskapet historiske og kulturlandskaps verdier er ikke utredet av Rådmannen. Dette er ikke i samsvar med Vestfold fylkeskommunes hensynsforslag. 
 
Fylkeskommunen påpeker i brev datert 23.10.12 at det innenfor planområdet ligger flere verneverdige eiendommer. Det gjelder Hovedhuset på nedre Gokstad vei 48 oppført på slutten av 1600 tallet. Våningshuset på Nedre Gokstadvei 50 er fra omtrent 1770, og har en nordgående fløy fra 1875. Tunet har to uthus som opprinnelig er fra slutten av 1800-tallet, og et stort fjøs fra 1930-tallet. Fylkeskommunen mener at Nedre Gokstadvei, 48, gårdstunet og hagen i Nedre Gokstad gård med dens gamle trær må legges inn som hensynssone kulturmiljø i planen.
 
Låven på Gokstad kan settes i stand for å romme den to tusen store samlingen av gjenstander fra Pukkestadlåven som midlertidig er oppbevart i magasinene i Hinderveien. Gårdbruker Leif Hunskaar sto i spissen for innsamlingen av gjenstander som bør vises fram på «på hans låve» og fortelle sine historier. Bygningsmassen har plass til informasjonssenter/kontorfellesskap, bibliotek, møtesal/selskapslokale og utstillingslokaler. I framhuset er det plass for andre aktiviteter og kurser.

Et landskapsfredet område og et bygdetun og senter i Heimdal bør samvirke med Stokke bygdetun og Lorents Berg Stiftelsen i Andebu og i samarbeide med skolen formidle den nye kommunens natur og kulturhistorie etter istiden.
 
Vestfold fylkes kommune og Sandefjord kommune i samarbeid med Stokke og Andebu kommune etablerer en eierstiftelse for å frede den ervervede kultureiendommen på Gokstad. Et natur og kulturhistorisksenter i tilknytning til Gokstadhaugen i samvirke med resurspersoner, stiftelser og næringsorganisasjoner i «The New Climate Economie».
 
UNICEF søknaden viser at den nye byen før FNs Klimatoppmøte i Paris desember 2015 i samvirke med fylkeskommunale og statlige myndigheter kan ha gjennomføringsevne til å sikre gode levekår og en nødvendig opprydning langs den gamle skipsleia.

Kommunen kan tilby et 50 % partnerskap med eierinteressene bak Truls Lystad planlagte Formidlingssenter på 1.500 kvadratmeter på Heimdal. Byen trenger å oppgradere og gi Kastet en ny status i byutviklingen. Formidlingssenteret kan flyttes til Kastet mot at de private eierne opparbeider området som en kopi av Heimdal kaupangen med skipshavn for replikaen Gaia med et offentlig parkanlegg mellom bunnen av Medfjorden og Djupesund. En god løsning etter at fylkespolitikere og administrasjon har studert vikingprosjekter på Island og York i England. 
 
Byen kan i samarbeid med de frivillige tilby en opplevelsesrunde fra Pukkestad, Øvre Myra, det nye Hvalfangst- og sjøfartsmuseet via bygdesentret på Gokstad og langs det nordre løpet av Stiflasund til Formidlingssenteret og kaupangen på Kastet. I sommerhalvåret vil tilgjengeligheten åpne for et sjøbad fra sandstrendene i Djupesund.
 
Heimdal blir ikke forringet ved å åpne Haslebekkens løp. Tilbudene og samarbeidet vil sammen med en kultursti fra Turistinformasjonen i Kurbadet gjennom Bjergata, Grønnli og Breili til kopien av Norges eldste kaupang på Kastet være helsebringende og et samlet løft for den nye byens felles natur og kulturarv.
 
Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
 
Fakta og arv

I en fangsboplass på Auve fra ca. 3500-2700 f.Kr. i yngre steinalder ble det fra 1976 til 1998 funnet 93 429 stykker flint, i tillegg til 380 skiferstykker, 128 stykker pimpstein, 64 stykker av andre bergarter, 72 stykker rav og 12 stykker bearbeidet bein. Form og dekorstil på 40 073 stykker keramikk viser tilknytning til et kulturfellesskap som rakk fra Sunnmøre til Bohuslän.
 
På Auve ble det også funnet omkring 35 800 stykker av dyrebein. Husdyret var hund og stedet var en fangstboplass, med bein av fisk, sel, og småhval i tillegg til enkelte pelsdyr som oter og bever. 

Det gamle Skaun har en hvalfangsthistorie som dokumentert går tilbake til den 12 000 år gamle grønnlandshvalen fra Rekkevik (utstilt i et monter i kjelleren på Hvalfangstmuseet) til hvalfangerne på Auve i yngre steinalder for 5500 år siden. 
 
En hval inngår i dag i Sandefjord byvåpen. Hvalen kan sammen helleristningskipet på Sørby og spiralfigurer fra helleristningsfeltet på Haugen bli en del av det framtidige byvåpenet. Det forrige århundre fangst av hval i Arktis og Antarktis er en del av distriktets identitet og kulturarv.
 
I Båsmyr øst før Gokstadhaugen ble det i begynnelsen av 1950-åra gravd ut ei stokkebru. Den gang brua ble bygd var Båsmyr et sund omlag 2 meter dypt. Tre- og skjellprøver av østers fra brua er C-14-datert av Laboratoriet for Radiologisk Datering, Trondheim til 2425 år gammelt +/- 85 år og til 2260 år gammelt +/- 145 år, før nåtid (1950). Eldre jernalder varte fra 500-0 f.Kr.
 
Sandefjord er den kommunen på Østlandet som har flest gjenstander i bronse fra bronsealder 1800-500 f.Kr.
 
I Merovingertid/Vikingtid fra 600-1050 e.Kr. fortsatte Raet å heve seg og nytt land ble tatt i bruk som en følge av befolkningsvekst, innvandring, landnåm og landheving. Bosettinger ble gitt navn som heim eller med sluttstavelsene vin og um.
 
Sandefjord Fortidsforening ble stiftet i år 1900. Den første leder Søren Anton Sørensen, viser i sin bok: «Det gamle Skiringsal» at det på Gokstad etter gamle sagn bodde en høvding ved navn Gotus, derav navnet Gokstad. 

Gammel retts-forståelse og allmenningsretter lever videre i landskapsnavn. I 
Vikingtid avløste private gårder og odelsretten de eldre ættegårder med sammensatte navn som heim, vin eller um. Eiendomsendringen ble gjerne markert med en privat eiers navn. Eierskiftet på Gogstad har i fortrengt et eldre –heimr navn fra Romertid fra 0-500 e.Kr.  Gokstad i Heimdal er en sentralgård trolig med oppkomst i slutten av bronsealder med fri siktelinje til veten (vardefjellene) på Vitafjell (Hølåsen) innerst i Lahellefjorden og Kamfjordvarden på Østerøya innerst i Medfjorden. Et naturhistorisk parkanlegg på Gokstad bygdesenter kan knyttes til Gokstadhaugen.
 
Lokalhistoriker Arne Flåtten skriver i boka: Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike at Kong Olav Geirstad-Alv fra Geirstad i Westmar eller nåtidens Gjerstad er gravlagt i haugen ved Ekserserekra (eksersersplassen) bak gården i Bamble. 

For ytterligere bakgrunnsinformasjon gå inn på Vestfold og verdensarven på www.leidin.info


Website Builder drives av  Vistaprint