Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
 
                      



Stiftelsen Natur og Kultur
                                                                                                                             
                                                           Tidemands gate 4, N-3211 Sandefjord
                                                                                                                             
                                                            Mobil: + 47 41 50 62 71
                                                                                                             
                                                            E-post: stnaku@mail.com
                                                                                                             
                                                            Org.nr.: 984 191 804
                                                                                                             
                                                            Bankgiro: 1645 04 80413
                                                                                                             
                                                            SWIFT: DNBANOKKXXX
                                          
                                                            IBAN: NO49 7001 0534 567

Åpent brev til representantene for de politiske partiene i Sandefjord bystyre

                             Slettheim, Sandefjord den 20. November 2017

Sandefjord i våre hjerter

Etter kommunesammenslåingen trenger Sandefjord klare prioriteringer i en felles dugnad som involverer og engasjerer alle ansatte i kommunal, kooperativ, samvirkende, privat og frivillig sektor for planperioden 2018 til 2030 med nye løsninger knyttet til FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Developme».
 
Sandefjord kommunen setter tæring etter næring og bygger på selvkostprinsippet.
 
Samarbeidet med virksomheter som bygger på det samme prinsippet videreutvikles for å løse nødvendige kommunale oppgaver og utvikle byen videre på veien mot klimabalanse.
 
Hjemfallsinstituttet nyttes aktivt av kommunen overfor nåværende eiere av tidligere industrieiendom ved Sandefjords fjorden. Eieren skal betale for forurensningen. Staten har bekostet miljøtildekking av indre fjord for over 100 millioner kroner. Eieren/eierne har ansvar for å fullfinansiere oppryddingen. Når det ikke har funnet sted skal eiendommene tilfalle Sandefjord kommune.
 
Sandefjord kommune skal ha 0-utslipp i forhold til:
 
  • Miljøforurensning. Ved tildeling av konsesjoner og løyver skal det stilles krav om nullutslipp av CO og annen miljøforurensing.
  • Bybranner som endrer byens gamle trehus historie. Eiendommens eier er ansvarlig for å oppføre bygningen i fordums stil innen 2019. Hjemfalls instituttet trer i kraft om ikke det er gjort og eiendommen tilfaller Sandefjord kommune. Kommune gjenreiser selv bygget eller finner en ny eier som påtar seg det.
 
Miljøavdelingen i kommunen fører et regneark basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå, SSB for å ha oversikt over CO-utslipp fra transport og andre samfunnssektorer i Sandefjord kommune. der barskogene og løvskogenes evne til å binde CO i fotosyntesen er tatt med. Fortløpende fremmes nye tiltak for å redusere CO-utslipp ved å etablerer 0-utslipps normer innen alle aktuelle virksomhetssektorer på vei til en by i klimabalanse innen 2020.
 
Sandefjord kommune skal ha 0-tolleranse i forhold til bruk av gift i landbruket.
 
Høyre og andre partier i Sandefjord kommune har vedtatt 0-tolleranse knyttet til nedbygging av matjord. Mens reguleringsplaner i kommunen og virksomheter planlegger å bygge ned matjord!

Planverkene i kommunen, i de politiske partiene, i kooperativ, samvirkende og privat sektor skal innrette seg etter de politiske partienes programfestede mål om ikke å bygge ned matjord.
 
Sandefjord kommunes innkjøpte matjordfelt på Haukerød og utbygningsselskapenes forpaktningsplaner for Virik gård og Sørby skrinlegges og nåværende forpaktningsavtaler med jordbrukerne forlenges fram til 2060.
 
Planverkene i kommunen, i de politiske partiene, i kooperativ, samvirkende og privat sektor skal innrette seg etter de politiske partienes programfestede mål om ikke å bygge ned matjord.
 
Det gjelder blant annet den planlagte nedbygginga av jordbruksjord som:
 
  1. Sykehjemstomta på Haukerød i kommunal regi.
  2. Boligtomtene på Nedre Gokstad i kommunal regi.
  3. Boligtomtene på Virik gård og Sørbygrenda i privat og kooperativ regi.
  4. Boligtomtene ved rundkjøringa i Kilen i privat regi.
  5. Arealer andre steder i privat, kooperativ, samvirkende og kommunal regi.
 
Sandefjord kommunes innkjøpte matjordfelt på Haukerød og Nedre Gokstad. Utbygningsselskapenes forpaktningsplaner for Virik og Sørby skrinlegges og nåværende forpaktningsavtaler med jordbrukerne forlenges fram til 2060. Jordbruksarealet ved rundkjøringa på Kilen beholdes til landbruksdrift og alle andre åpne byrom vernes.
 
Flytte eller rive bygg som bryter siktelinjen fra Dronningensgate, Kirkegaten og Thor Dahls gate.
 
  1. Flytte eller rive bygg som Rica Park Hotells nybygg dekkes av Rica Park Hotell og Ordfører Bjørn Ole Gleditsch som er ansvarlig for oppførelsen.
  2. Flytte eller rive bygg som de skjemmende boligblokkene ved Hjertnes promenaden dekkes av firma som bygget blokkene og Ordfører Bjørn Ole Gleditsch som er ansvarlig for oppførelsen.
  3. Flytte eller rive bygg som skjemmende boligblokkene plassert i sjøen sør for Kielgata på mark kommunen ikke eier, dekkes av firma som bygget blokkene og Ordfører Bjørn Ole Gleditsch som er ansvarlig for oppførelsen.
 
Løsningsorientert framdrift og byens resursbrønner
 
Kommunens 4,2 milliarder kroner i driftsinntekter i 2018 er et godt utgangspunkt for å løse de kommunale oppgavene.
 
Stiftelsen Natur og Kultur anbefaler Sandefjord kommune å samarbeide med Ungdommens Selvbyggerlag (tidligere Sandefjord boligbyggerlag) som også bygger på selvkostprinsippet.
 
USBL planlegger i samarbeid med aktuelle kommunale aktører og bygger etter at planene er vedtatt i Sandefjord bystyre:
 
  1. Nytt sykehjem på Framnes Mekaniske Verksted med 174 plasser – innenfor en ramme på 500 millioner – Hvorav tilskuddet fra Husbanken 300 millioner kroner. Sandefjord kommune leier til selvkost. Byggestart 2019 – ferdigstillelse 2021. Det avsettes plass for senere utvidelse grunnet økningen i aldersgruppa over 67 år. Kommunen inngår leieavtale med USBL.    .
  2. Nytt Framnes 1 (til erstatning for Forsmann3) planlegges og samlokaliseres med Nytt sykehjem på Framnes Mekaniske verksted. Ferdigstilles i 2021. Utbyggingen er beregnet å koste 97 millioner kroner, hvorav staten gir tilskudd på 37 millioner kroner. Det avsettes plass for senere utvidelse grunnet økningen i aldersgruppa over 67 år. Kommunen inngår leieavtale med USBL.    .
  3. Høyjord barnehage ferdigstilles i 2019.
  4. Havets Hus og Sandefjord badeland på Thorøya planlegges etter hjemfallet til Sandefjord kommune i samarbeid med kommunen og ferdigstilles innen 2021. Kommunen inngår leieavtale med USBL.    .
 
Selvkostområdene vann og avløp,238 millioner kroner. Nytt anlegg for biologisk rensning med separering av fosfor reservene i urin på separering og gjenbruksanlegget på Enga, 150 millioner kroner. Oppgradering av kommunens øvrige renseanlegg til en tilsvarende standard, 50 millioner kroner. Tiltakene ferdigstilles innen 2020.
 
Sandefjord kommune prioriterer i 2018:
 
  1. Kurbadet ‒ hele bygget rehabiliteres for i første omgang 5 millioner kroner og tas i bruk slik Hubro og Sandefjord Litteraturforening har foreslått.
  2. Hvalfangerne og Krigsseilernes Hus  i det tidligere sjøfartsmuseet med utstillinger. Det avsettes 3 millioner til oppkjøpet. Forskningsarkivet til Hvalfangermuseet og arkivaler fra motstandsbevegelsen under Den annen verdenskrig  i det nåværende Sandefjord. Stiftelsen Sciringsheal Arkivet har tilhold her og samvirker med Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Det avsettes 3 millioner til oppgradering. Stedet driftes av Frivillighetssentralen i samvirke med Hvalfangerklubben, sjøoffiserene og sjømannsforbundet og barn av hvalfangere, krigsseilere. Det etableres en venneforening.
  3. Sandar Herredshus oppgraderes for 22 millioner med  rehabilitert kommunestyresal til utstillingslokale for Sandar og Sandefjord kommunes historie.
  4. Andebu Herredshus har avsatt lokaler for friskliv og frivillighet som har ansvar for driften og tilrettelegge for ny bruk. Lorentz Berg-stiftelsen har tilhold der. I første omgang avsettes til dugnadsprosjektet 500 000 kroner.  I første etasje er det planer om kafedrift  Utstillings lokaler om Andeby kommunes historie ‒ i samvirke med Andebu Fortidslag og kommunen.
  5. Kulturhuset Hjertnes  med Sandefjord bibliotek pusses opp for  15 millioner.
  6. Ny fleksibel øvings- og kulturarena reises på nordside ved seneinngangen med adgang fra foajeen for 40 millioner kroner. Bystyresalen og den kommunale kantinen disponeres av Kultursjefen for Hjertnes etter avtale med Ordførerens kontor, administrert av Biblioteket for større møter, konferanser eller symposier m.m. i folkeopplysningens tjeneste.
  7. Sandefjord bibliotek, Stokke bibliotek og Andebu bibliotek skal beholde sine gode lokaler.
  8. Magasinet – Samefolket, Nordens, innvandrerne og ungdommens kulturhus – på tidligere Framnes Mekaniske Verksted, driftet av Frilunt i samvirke med de nevnte befolkningsgruppenes foreninger og miljøer. I første omgang avsettes 500 000 kroner til dugnadsprosjektet.
  9. Nedre Gokstad gård framhus gis navnet Gokstad bygdetun med en hyggelig café og intime selskapslokale for lokalbefolkningen og besøkende til Gokstadhaugen. Stedet driftes av Frivillighetssentralen og en venneforening for Gokstad bygdetun. Stabburet benyttes som galleri. Det avsettes i første omgang 300 000 kroner til prosjektet.
  10. Låven på Nedre Gokstad innredes som lokaler til Leif Hunsgaars landbruks samlinger lagret i Vestfoldarkivet i Hinderveien. Utstillinger om husmannsvesenet, småbrukerne, Folkebevegelsen mot EEC virke i Sandefjord i 1972, motstandskampen under krigen og  andre aktuelle utstillinger., driftet av Frivillighetssentralen. Til dugnadsprosjektet avsettes i første omgang 3 millioner kroner.
  11. I det eldste huset på Nedre Gokstad fra 1600-tallet etableres Bonden, småbrukerne og husmennenes Hus driftet av Sandar, Andebu og Stokkes bondekvinnelag, Vestfold bygdekvinnelag,  Andebu, Stokke, Sandefjord bondelag og Vestfold bonde og småbrukarlag. Til dugnadsprosjektet avsettes 200 000 kroner, ridehallen og jordene bevares.
  12. Bygdetunet på Bokemoa i Stokke videreutvikles som bygde senter og tilføres 100 000 kroner..
  13. Prestegården i Stokke kjøpes av Sandefjord kommune for å markere at byen nå har middelalderkirker Lokalene benyttes  som utstillingslokale om Stokke kommunes historie med en hyggelig café og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen og tilreisende. Det avsettes 1 millioner kroner til oppkjøpet. Stedet driftes av Frivillighetssentralen i samvirke med menighetene. I første omgang avsettes 300 000 kroner til dugnadsprosjektet.  Et Åpent Hus for alle trossamfunn, innbyggere i og tilreisende til Sandefjord.
  14. Sandar gamle prestebolig kjøpes av Sandefjord kommune og rehabiliteres. Det avsettes 1 million til oppkjøpet ‒ for å markere at byen nå har middelalderkirker. . Tiltaket driftes av Frivillighetssentralen i samvirke med menighetene og kommunen. Et Åpent Hus for alle trossamfunn, innbyggere i og tilreisende til Sandefjord.
  15. Kultur jernbane på eksisterende rehabilitert skinnegang også med drift av damplokomotiv med reetablering av gamle og nye  lokale holdeplasser fra Tønsberg til Skien og Nordagutu. Eksisterende jernbanebygg langs strekningen rehabiliteres og revne stasjonsbygninger gjenreises i samvirke med lokale jernbaneforeninger langs linja. Avsatte prosjektmidler på nesten 700 millioner kroner til planlegging av tospors jernbane fra Tønsberg til Skien omdisponeres av Stortinget til ovennevnte formål. Gjenstående prosjektmidler etter rehabiliteringen omfordeles av Stortinget til kommunene langs linja fra Tønsberg til Nordagutu fordelt etter innbyggertall.
  16. Framnes ferga ‒ en kopi bygges og nye fergeanløpspunkter anlegges på begge sider av fjorden på innsida av Tranga . Det avsettes 4 millioner kroner til anløpsprosjektene som driftes av Havnekontoret i samvirke med Frivillighetssentralen.til bygging av den el-drevne kopien av Framnes ferga.
  17. Fjord båt til badeplassene i Sandefjordfjorden anskaffes av Sandefjord kommune. Det avsettes 3 millioner til kjøpet
  18. Forlandet benyttes som kystbåt fra Melsomvik med anløp i Bogen, Thorøya og Museumskaia.
  19. Hvalbåten Southern Actor  benyttes som kystbåt fra Sandefjord til Larvik. I første omgang avsettes 2 millioner til elektrifisering. Båten driftes av Havnekontoret i Sandefjord i samarbeid med Havnekontoret i Larvik og Frivillighetssentralene i de to byene.
  20. Turistkontor opprettes i Sandefjord sentrum med filialer i ekspedisjonene ved kommunekontorene i Andebu og Stokke.
 
Sandefjord kommune avsetter i tillegg en pott på 20 millioner i 2018 som en utviklingsreserve for de ovennevnte 20 prosjektiltakene/prosjektene. i påvente av mottak av midler etter Stortingets vedtak om å omfordele prosjekteringsmidlene til tosporsjernbanen fra Tønsberg til Nordagutu basert på kommunenes innbyggertall.
 
Sandefjord kommune avsetter så i første omgang:
 
  • 3 millioner i en garanti til Kulturrådet i Sandefjord til dugnadsprosjektet: Vera kulturhus i  tidligere Vera fabrikker og  Nybyen kulturhus ved jernbane bommene i tidligere Corneliussen Mekaniske Verksted.
  • 5 millioner i en garanti til Storstua ved Goksjø til Sandefjord og Omegns Turistforening eiendom ved Lastelandet.
 
Topplederlønnen i Sandefjord kommune forhandles ned til 800 000 kroner innen 2018 i den kommunale dugnaden.
 
Heltidstilsatt Ordførere og komiteledere fases ut, budsjett for innkjøp av konsulenttjenester settes til 50 000 kroner ved å ta i bruk kommunens egne personalressurser og knytte til seg personer med realkompetanse i frivillig sektor. Innsparte midler omfordeles til kommunale velferd og omsorg for alle ved:
 
  1. Skolemåltid for alle elevene på byens skoler..
  2. Helse, sosial og omsorg styrkes med 11 millioner kroner i 2018, etter innsparingene i de andre sektorene, for deretter å øke til 15 millioner i 2019. I 2020 og 2021 skal det økes med 15 millioner og kommunen skal kreve økte statlige overføringen til sektoren for å styrke Basisinntekt prosjektet som skal omfatte alle innbyggere over 18 år i et nasjonalt pilotprosjekt.
  3. Barnehage og skolesektoren øker med 5 millioner i 2019, i 2020 og Basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en sekstimers dag med 15 666,20 kroner i måneden eller kr. 187 994,40 i året som er 39.27 % av medianinntekten på kr. 478 700,-.
 
En sosialreform for byen med en garantert Basisinntekt skal være et grunnlag for lønnsdannelse i privat, kooperativ, samvirkende og offentlig sektor. Lærlinger, studerende ungdom, folk i arbeid, pensjonister, uføretrygde, personer med nedsatt psykisk og fysisk funksjonsevne, for å styrke de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene. I 2014 ble menneskerettighetene skrevet inn i Norges Grunnlov.
 
Sandefjord kommune etablerer pilotprosjekt i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, NAV og staten for de ovennevnte gruppene som i 2018 skal omfatte alle kommuner i Norge, Norden, Arktis råd og Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa.
 
Gjennomsnittsinntekt i Norge er 554.996 norske kroner, hvorav kr. 388 497,20 utgjør 70 prosent av inntekten.
 
Forskjellene i inntekt har etter tusenårsskiftet økt nasjonalt og globalt. I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.
 
En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam (www.oxfam.org) offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart. I 2010 var det 388 personer og i 2014 80 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.
 
Verdensparken
 
Sandefjord har en i nasjonal og internasjonal sammenheng unikt åpent sentralt byområde knyttet til Sandefjordsfjorden som strekker seg fra Ranvik over Stubb til Kurbadet med Badeparken og Hvalfangermonumentet av Knut Steen.
 
Vår by ved Skagerak har mange vann og fjorder med populære badestrender, en lang kystlinje med øyer, holmer og skjær, et vakkert og variert innland.
 
Bystyre skal derfor søke om status som Verdensarvpark for hele Sandefjord kommune og samarbeide med Botanisk hage i Oslo, Kristiansand og Göteborg i samvirke med Sandefjord Hagelag og frivillige, for å etablere nye sansehager i samarbeid med beboerne i eldreboliger, eldresenter og sykehjem m.m.
 
Tusenårshager anlegges ‒ et levende natur og kulturminne tilegnet det gamle Skaun ‒ en åpen og vakker egn. Parkarealene forskjønnes eller anlegges på de tidligere industriområdene rundt Sandefjordsfjorden på vei til en framtid uten søppeltilgrisede strender, villfyllinger, skjemmende kommersielle plasttelt ved Kurbadet og i Badeparken.
 
Verdensarvparker finnes i mange land. Ønsker du å orientere deg om dem så gå inn på www.fjords.com og www.riksantikvaren.no
 
Feilgrep og gode grep i byplanleggingen
 
Sandefjord bystyre har etter forslag fra administrasjonen gitt tillatelse til å etablere uønskede blokker  på Kilen og ved nordsiden av Badeparken. Fra Sandefjord kirke med Krigsseiler monumentet ned Kirkegata ble siktelinjen blokkert til fjorden av administrasjonens godkjennelse av blokkene nord for Badeparken.  Tilbygget på Rica Park Hotell blokkerte så siktelinjen fra Dronningen gate ut fjorden mot Skagerak. Nye uønskede blokker har byggestart i januar som tar jordene ved Hegnaveien og opplagsplassen for båter innerst i Kilen.
 
Sandefjord Blad avdekker i et oppslag den 7. november at salg av tre mål i Dronningensgate kan utløse nye uønskede boligblokker som vil rasere dette vakre villastrøket i byen.
 
Byutviklingen i Sandefjord fram til i dag skjer i hovedsak på gårdeiere og utbyggernes premisser som styres av det som på folkemunne kalles pengebegjær.
 
Sandefjord kommune skal vedta riveforbud i sentrumsområdene og pålegge gårdeierne å  brannsikre og rehabilitere sin bygningsmasse.
 
Linaaegården og andre gamle trehus som brenner i sentrumsnære områder skal gjenoppbygges i fordoms stil. Brannårsakene etterforskes og politianmeldes av Sandefjord kommune.
 
Nedbygning av byrommene skal stanses av bystyret. Byens bygningsarv og særpreg bevares ved å sette byggehøyden i villaområdene til 2 til 3 etasjer, og i sentrum til 3 til 4 etasjer. Etter anleggelsen av forbrenningsanlegget i Bugården og framføring av ledningsnett pålegges alle bygårder i sentrum og nærområdene at de skal tilknytte seg og være i klimabalanse innen 2020.
 
Gårdeier dekker energiutgiftene og gir leietakerne en redusert husleie fra 1000 til 1500 i måneden. Den sosiale profilen skal sikre at budsjettmidlene avsatt til husleiestøtte omdisponeres til Basisinntekt for de som trenger det.
 
I Sandefjord Blad den 31. oktober styrker Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og Steinar Mathiassen (Høyre) partiets merkantile profil ved å foreslå varig vern av bynære skoger mot offentlig betaling. Europas nordligste bøkeskog kan ligge i Høyjord? De bynære skogene, andre aktuelle skogsområder og biotoper skal sikre naturhumanistisk varig vern som naturreservater eller nasjonalparker ved engangsoppgjør basert på takst fra staten. I dag er bare 3 prosent av skogene fredet i Norge dette skal innen 2020 økes til 15 prosent. Sandefjord kommune skal gå foran og skal i samvirke med grunneiere sikre naturhumanistisk vern av 15 prosent av skogene innen 2020.
 
Trond Clausen (Høyre) fremmer i Sandefjords blad den 3. November forslaget om en uønsket oppmudring og forslag fra båthall i et området innerst i Mefjorden som skal bli fuglereservat og en del av Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark.
 
En marin nasjonalpark etableres for Mefjorden og Vestfjorden sammenkoblet med Færder nasjonalpark i 2018.
 
Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark etableres for å sikre et varig vern av biotopene, dyrelivet og kvalitetene i natur- og kulturlandskapet i 2018.
 
Slaget om Tivolitomta har nå pågått i snart 25 år. Anders Jahre ville i sin tid reise Park Hotell der, men valgte Hjertnes grunnet grunnforholdene i denne del av Badeparken.  Det kan være kriminelt i forhold til tidligere kommunale vedtak at administrasjonen gir tillatelse til å felle trær i området mellom Museumsgata, Kurbadet og Jernbanealleen?
 
Sandefjord bystyre skal sikre at forbudet mot å hugge trær i parkområder overholdes. De utførende og de ansvarlige for huggingen i byens parker politianmeldes. Det vil styrke politikernes omdømme hos byens befolkning. Det er ikke glemt at noen i administrasjonen, for noen år siden ga tillatelse til å hugge de 11 vakre kastanjetrærne fra Bommene til Sandefjord jernbanestasjon.
 
København har sitt Tivoli. Sandefjord har Tivolitomta og den skal vi beholde ellers må vi dra til Bugården for å gå på Tivoli.
 
Feilgrepene, kommunalt anarki, rive- og nedbyggingsiver, uakseptable byggehøyder i villastrøkene og bykjernen er et anslag mot Kulturbyen Sandefjord.
 
De sentrumsnære parkeringsplassene rundt Tivolitomta skal beholdes fram til 2019.  Deretter opparbeides arealet rundt Tivolitomta ved Hvalfangermonumentet som en del av Badeparken i byens sentrale Verdensparkområde fra Ranvik via Stubb til Kurbadet.
 
Nytt liv på Kastet
 
Miljøstasjonen på Kastet får nytt administrativ bygg med café. Nye varierte arbeidsoppgaver for de ansatte, da ekspedisjonen skal betjene de som leverer avfall. Men også besøkende til kopien av den utgravde Heimdalkaupangen. Navngitt av arkeologene etter landskapsnavnet og ikke  eiendomstilknytningen til Nedre Gokstad gård. Kaupang kopien anlegges ved Mefjorden sør for Miljøstasjonens disponerte arealer og gis navnet Kastet kaupangen.
 
Besøkene til Miljøstasjonen og den nye kaupangen får parkeringsplass anlagt i sør på tidligere fyllplass.
 
Sandefjord kommune skal eie og finansiere etableringen av Kastet kaupangen. Den reises på dugnad, av lærlinger, ungdom i arbeidstrening, arbeidsløse på avklaringspenger fra NAV og pensjonister i samarbeid med Riksantikvaren, Kulturhistorisk Museum i Oslo og Klima- og Miljødepartementet. 
 
Båtlaget Gaia og kopien av Gokstadskipet ‒ MiljøskipetGaia ‒ skal ha sommerhavn ved en av bryggene, sertifiseres av Veritas og klargjort for roing eller seiling av mannskapet under Høvedsmannen.
 
Miljøstasjonen og Kastet kaupangen skal være et nav som legger forholdene til rette for gode opplevelser i de to ovennevnte nasjonalparkene med fuglereservater, besøk og opphold i kaupangen,  mannskap eller passasjer under reisene med Miljøskipet Gaia m.m.
 
Senterpartiet og Høyre
 
Foreningen Gamle Sandefjord ved Lars J. Nicolaysen, tidligere leder foreslo før kommunesammenslåingen for noen år tilbake at Sandefjord ansatte en Byantikvar. For de to første årene av ansettelsen tilbød Riksantikvaren den gang å betale halvparten av Byantikvarens lønn.
 
Bjarne Sommerstad (Senterpartiet), leder av Utvalget for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling (KFBS) vil bygge blokker på parkarealene ved Sandefjordsveien og stenge utsikten  til fjorden for villaene i Hystad veien.
 
Han foreslår videre å innskrenke det offentlige byrommet ved å rive Fergeterminalen, Havnevesenet og Tollvesenets bygg, og erstatte dem med boligblokker og annen privatisert næring.
Bygg på parkerings- og grøntarealene langs Thor Dahls gate vil føre til at de politiske feilgrepene fortsetter ved at utsikten fra Torget til fjorden blir blokkert.
 
Hanne Børresen Johansen og Geir Ellefsen (Høyre) foreslår i Sandefjord blad den 23. oktober en såkalt Blackbox på Tivolitomta. SV og Arbeiderpartiet i Sandefjord vil også i sine partiprogrammer rasere dette området. Sandefjord Kulturråd støtter denne linjen i en kommentar i Sandefjord Blad 4. November!
 
Miljøpartiet de Grønne var ved siste kommunevalg det eneste partiet i gamle Sandefjord som programforpliktet seg til ikke å bygge på Tivolitomta.
 
Sandefjord har skoler, biblioteker, Folkets Hus, kirker, menighets-, grende- og samfunnshus, eldresentre, Kurbadet, Verdensteateret, Kulturhuset Rukla, Det gamle Sjøfartsmuseet, KFUM-lokalene, Solhaug, Herredshuset i Andebu, kafeer, restauranter, hoteller, Bygdetunet Bokemoa i Stokke, Husmannsplassen Myra, Kulturfabrikken Vera, lokaler i industribygg og mange andre lokaler som egner seg godt til framføring av kulturytringer og de som trenger øvelseslokaler skal ta initiativ for å løse sine problemer med øvingslokaler. Et samarbeid med idrettslagene om bruk av idrettsanlegg eller stadioner til konserter er også en mulighet for de dynamiske og kreative.
 
Byens ansvar for omfordeling, avskaffelse av fattigdom og klimabalanse
 
Byens virksomheter etablerer 0-utslipp standarder for forurensing og tiltak for å redusere biltrafikken reguleres, for å bringe byen over i klimabalanse innen 2020. Det skal stilles krav om omlegging til 0-utspipptransportmidler for busstrafikk, privat og offentlig sektoren, for fergene og flysektoren i 2018.
 
En demokratireform iverksettes med opprettelse av nye byutvalg for boligområder og for alle kommunens bygder med grender. Det avsettes en felles nærmiljøpott på 7,5 millioner kroner.
 
Lærerens selvstendige fagstilling styrkes ved å hegne om lærerrådets kollegiale funksjon. Den nåværende byråkratiske og fagforeningsstyrte virksomheten stjeler økonomiske midler fra faglig fordypning som stimulere elevenes læringsglede innen trygge sosiale rammer. Det gjør også overføringene til Sandefjord Næringslivsforening.
 
Det er ikke en kommunal oppgave i Sandefjord å finansiere heltidstillitsvalgte i fagforeninger eller utbetale støtte til næringslivsorganisasjoner. De utgiftene skal de aktuelle foreningene selv bære. Byen skal avskaffe unødvendige byråkrati, ta i bruk egen fagpersonells kompetanse. I en prøveperiode fram til 2025 avsettes 350 000 kroner til ekstern rådgivning.
 
Hjemfall styrker allemannsrett og sikrer oppgjør for forurensing

Sandefjord kommune skal søke samarbeid med staten og aktuelle eiere, for å sikre:

  1. Hjemfall til Sandefjord kommune av tidligere Framnes Mekaniske Verksteds eiendom for å sikre en ønsket byutvikling. Kommunen skal gjennom trygging av grunnforholdene sikre at de frivillige i Båtlaget Gaia får mulighet til å bestille kranbil som trygt kan kjøre forbi det gamle Malerverkstedet på Framnes og den kommunalt finansierte Gaia-hallen, for å heve Miljøskipet Gaia til et godt vinteropplag i Gaiahallen. Hjemfall til Sandefjord kommune av Thorøya, for å gi plass til Havets Hus med fisk og sjøpattedyr fra Skagerak og Sandefjord badeland. Et nytt tilbud til glede for byens innbyggere og tilreisende.
  2. Hjemfall til Sandefjord kommune av Konsul Christensen tidligere eiendom på Ranvik og Yxenøy, for å sikre en ønsket byutvikling som garanterer allemannsretten.

I Norge skal forurensere eller grunneiere sikre opprydding av forurensede områder.

Grunneierne langs Sandefjordsfjorden er derfor økonomisk ansvarlige for opprydding i likhet med en bonde for villfyllinger og forurensninger fra den aktuelle eiendom. Staten har gått inn med over 100 millioner for å dekke til de forurensede områdene av Sandefjordsfjorden.
Ny grunneier etter industriperioden er pliktig til å betale for tidligere grunneiere og ansattes miljøsynder. Dette gjelder også for nåværende eiere av tidligere Jahres og Vera fabrikker og av den tidligere tomta til Norgas sør for Vera.

Ved å bruke Hjemfallsinstituttet aktivt skal disse områdene tilfalle Sandefjord kommune som oppgjør for eiendommens tidligere bruk og forurensning av fjorden.

Så langt vi har oversikt har Jotun trolig ryddet opp i tidligere miljøforurensninger av fjorden, men ikke for masser deponert på Kastet.

Sandefjord kommune skal derfor innlede samtaler med bedriften. Jotun skal bekoste en kyststi fra Stubb til Thorøya. På deler av strekningen fra Stubb til Thorøya eksisterer fortsatt restene etter en gammel sti. Nytt administrasjonsbygg for Kastet Miljøstasjon med café, samt utgifter til materiell og lønn til arbeidsledere, for å få etablert Kastet kaupangen skal dekkes av Jotun.

Kostnadene for å stabilisere deponerte masser, registrering av alle villfyllinger og ansvar for opprydding gjelder for alle tidligere miljøsyndere i Sandefjord.

Medlemmene i Sandefjords Næringsforening, i LO-Sandefjord og andre faglige sammenslutninger, aksjonærer, fabrikkeiere og Jotun-arbeidere, bønder og alle grunneiere skal i en kommunal ledet dugnad avslutte miljøoppryddingen i 2018.

Tiltakspunktene/prosjektene som følger under avsluttes innen 2020.
Verdenspark utstillingene på Ranvik

Sandefjord kommune innleder et samarbeid med professor professor Torgrim Titlestad, dr. philos ved Universitetet i Stavanger,; seniorprofessor Kristian Kristiansen, Institusjonen för historiska studier, professor Søren Nancke-Krogh og professor Gerhard Milstreu, Göteborg Universitet; førsteamanuensis David Vogt, Arkeologisk seksjon, professor Jan Bill og professor Einar Østmoe Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk Museum, Terje Gansum, leder av Vestfold Verdensarv, Statsstipendiat.dr. philos, Kjell Aartun ved sendemann Kandidat Knut Vidar Paulsen, leder av Stiftelsen Natur og Kultur og Nordahl Grieg Fredsfond, Herrens Evangelist Janne Klintestrand, svetsare ock bilmekaniker, Pastor Kjell-Åke Simonsson, snickare och byggmästare, lokalhistoriker Arne Flåtten, sporfinnerne Steinar Liverød og Torfinn Karlsen sammen med Universitet og Høyskoler rundt Nordsjøen, Østersjøen, Det kaspiske hav, Svartehavet, Middelhavet, Atlanterhavet, Irskesjøen, Orknøyene, Shetland, Færøyene, Island, Grønland, Canada, USA til Troms, Finnmark og Arkangelsk ved Hvitsjøen i Den russiske føderative republikk.

På Ranvik blir en av de hvitmalte vakre husene bestyrerbolig for sønnen Thor Ckristensen.

I Konsul Lars Christensens bolig med en vakker park og innbydende badestrand  etableres det kontor og utstillingslokaler for Verdensparkområdet med rom for omtale/utstillinger knyttet til:

  1. Konsul Lars Christen og familiens liv og virke.
  2. Natur- og kulturlandskapet i Sandefjord.
  3. Bergmaleriene i Telemark.
  4. Flyttblokker og åsrygger med groper ble fra paleolittisk og mesolittisk tid og nye groper av kulturbærere i jernalder og videre inn i det det siste årtusen. Helleristninger er dokumentert. De var en del av tradisjoner til urfolkene i Skandinavia i paleolittisk og mesolittisk tid.
  5. Kulturringer i stein var tingingsplasser, der paleolittiske, mesolittiske og neolittiske kulturbærere samlet seg. Den brutale innføringen av Hvite-Krist doktrinene raserte enkelte av de offentlige samlingsplassene ved å velte steinene i skipssteinsettingene på Istre og Elgesem. Kirkebygg sognene, tiende og lensmannens statlige funksjon og straffemetoder konfiskerte eiendom som styrket Kongen og Kirkens makt under danske enevoldsherskere i føydal tid.
  6. Helleristningenes skip med mannskapsstreker er i store deler av Skandinavia en dokumentasjon av gårdenes bemanning av skip.
  7. De sjøfarende folkene i Europa og Storsteins symbolene  finnes ved kysten av Svartehavet, Middelhavet, over Atlanterhavet, til Nordsjøen, Skagerak og Østersjøen med tilknytningspunkter og gjenstander fra sjøfart og handel på Afrika og Asia.
  8. De 10 medsols spiralfigureneHaugen helleristningsfelt i Sandefjord 33 meter over havet er et uttrykk for at de sjøfarende mannskap navigerer etter solen gang gjengitt på skjoldene. Et symbol gjengitt på steinen foran New Grange, Irland. Monumentalbygget New Grange er datert til 5200 tilbake, 900 år før Stonehenge I og 1600 før de eldste pyramidene i Egypt.
  9. Skipsristningene på Haugen og Marum (sjøgården) i Sandefjord med bilder og Istre skipssteinsetninger med 3 sirkler med kultursteiner ligger også 33 meter over havet. Disse to samlingsplassene har i datidens sund gode naturgitte havner ved overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Bautaen på Jåberg ligger høyere plassert i landskapet. Den monumentale skipssteinsettingen på Elgesem 75 meter over havet ligger tilbaketrukket og var et sentralt samlingspunkt oppe på Raet i storsteinkulturens tid.
  10. Ristningene og skipsteinsettingene er fra Sjøfolkenes tid.  En dokumentert maritim  kultur som viser at vår del av kysten delte skikker ved handelssamkvem.
  11. En kopi av steinen foran New Grange og av den neolittiske boplassen med fangstbønder på Auve i Sandefjord bosatt fra ca. 3500-2700 f.Kr. eller 300 år før Newgrange.
  12. Bilder av det nye Vestfold fylkets skipssteinsetninger og andre kultursteiner.
  13. Omtale av System for rekruttering av mannskap til skip  - frakt, handelsnettverk og sivilisasjonsmøter ved og over  verdenshav.
  14. Sjøfolkenes tid med frakt av kobber fra og over De store sjøene i USA, til Storbritannia og Europa og fra Middelhavet ga dansk arkeologi navnet Bronsealder.
  15. Et utvalg av helleristninger, inkludert skipsristningene og utstilling av bronsegjenstander fra bronsealder i Sandefjord, Brunlanes, Sande og andre steder i Vestfold og Telemark.
  16. Bronsealderen og Sjøfolkenes første føderasjon organiserte den militære invasjon av Egypt i to hovedbølger over en femti års periode fra slutten av det tolvte århundre f.Kr til midten av det ellevte århundre med skip fra Svartehavet til Skagerak og Østersjøen. Føderasjonen nedkjempet Egypt og dynastienes underbetaling av varer i antikken.
  17. Et vell av symboler fra Sjøfolkenes første føderasjon i Europa var datidens offentlige segl risset/hugget inn av føderasjonens folk i bergflatene i Skien i Telemark og uttrykker bredden i alliansen. Et tilbaketrukket strategiske sentrum i Grenland ga alliansen en romslig og god havn.
  18. Herser er ikke gjengitt i skipsristningenes bemanningsstreker fra Vestfold som i Sjøfolkenes tid strakte seg fra Ringerike til Rogaland. Herser er gjengitt på skip i Bohuslän, knyttet til  keltiske militær invasjon med hester i et erobringsforsøk i bronsealder på å legge under seg Sør-Skandinavia ca. 700 år f.Kr.
  19. Et utvalg av helleristninger, inkludert skipsristningene og utstilling av bronsegjenstander fra bronsealder i Sandefjord, Brunlanes, Sande og andre steder i Vestfold og Telemark.
  20. Kulturspor etter gotisk innvandring eksisterer i områdenavnet Skaun. Den gotiske innvandring omtales.
  21. Heimdal kaupangens funn og østlige handelsorientering og vikingetidens Sciringsheal under Norges konføderasjonstid og oppkomsten av byen Wig.
  22. Én kongedømmets statlige forordninger med amt og herreder, forløpere for sammenslåingen av Telemark og Vestfold fylke.
  23. Fylkessammenslåingen av Telemark og Vestfold har fått navnet Vestfold/Telemark.
 
I sidebygningene på Ranvik etableres utstillingslokaler for organisasjoner i nåværende Sandefjord med rom for omtale/utstillinger knyttet til:

  • Arbeiderbevegelsens historie.
  • Bonde, småbruker og husmannsbevegelsens historie.
  • 110 år historien til Sandefjord Mållag.
  • Sanitetsforeningenes historie.
  • Utstilling av gjenstander og bilder fra Sandefjord Sjøfartsmuseum.
  • Én kongedømmets statlige forordninger med amt og herreder, forløpere før Telemark/Vestfold fylke.

Driftsmodellen skal være kommunal forankret og samvirke med Frivillighetssentralen, aktuelle personer med realkompetanse og frivillige samarbeidspartnere.

Husk at amatør betyr å elske det en holder på med. Det borger for stor innlevelse,  engasjement, evne til å se sammenhenger, begrensninger innen fagfelt og vilje til samfunnsendring og utvikling.
Dogmatisk avvisning uten henvisning til politiske føringer eller forskningsbaserte referanser er uttrykk for manglende kunnskaper og kulturell dybdeforståelse. En person uten dypere innsikt blir ofte en fange i  sine holdninger som preger væremåten.

Å forsøke å marginalisere sosiale personer er et nederlagsprosjekt.

Et vidt utsyn og selvlært kompetanse med inkluderende kunnskap i forhold til sosiale, politiske, historiske og nødvendige endringer er å se fram til å møte morgendagens nye muligheter og utfordringer. Et  positivt utrykk for erkjennelse av en felles døgnrytme for alt liv på Moder Jord.

En gammel drøm er at Stortinget ved Kulturdepartementet ved skipssteinsettingen på Elgesem i Sandefjord på toppen av Raet med utsyn over Sandefjordsfjorden til Skagerak anlegger et museum om Vestfoldraets betydning i samvirke med Bremuseet i Fjærland, Geoparken i Telemark og Vestfold, samt andre aktuelle institusjoner og museer i inn- og utland. 

Natur- og kulturutvikling på Vestfold Raet, en by i klimabalanse og i et Sandefjord med en Ordfører for fred skal åpne
Sandefjord næringslivsforenings slagord er Tenk Stort.
Vi håper at våre tiltak og forslag vil stimulere diskusjonen om den videre utvikling av Sandefjord i Det nye Sciringsheal.

Lykke til med det videre arbeidet og godt valg i 2018. Følg oss gjerne på www.leidin.info

Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
Nær historisk bakgrunn

En 80 meter lang gate og mer enn 15 registrerte bygninger/tomter og gravhauger, samt en havn ble i 2012 avdekket av arkeologer ved hjelp av georadar og magnetometer omlag 550 meter sør/vest for Gokstadhaugen.

"Vi tror at Heimdal er et eldre handelssted enn selveste Kaupang. Vi har funnet spor som tyder på at Heimdal ble et Handelssted allerede på 700-tallet", uttalte professor Jan Bill ved Kulturhistorisk museum til Sandefjord Blad 20. april 2013. Vestmarar var fylke på 700-tallet. Kaupangen i Viksfjord ble etablert tidlig på 800-tallet.

Sandefjord Fortidsforenings første leder Søren Anton Sørensen ga i år 1900 ut boken: Det gamle Skiringssal i kommisjon hos Cammermeyers Boghandel i Kristiania.

Boken er en bredt anlagt drøftelse av spørsmål knyttet til lokaliseringen av Skiringssal.

I fortegnelsen over kirkens eiendommer i Røde Boken for Oslo Bispedømme, som Biskop Eystein i Oslo fikk utarbeidet ca.1400, er det nåværende Sandefjord gjengitt med to navn: «Sandæ sokn er Skaun kallaz». 

Navnet Skaun er avledet av et gammelt adjektiv, tilsvarende det gotiske skauns; skjønn, som er beslektet med det tyske schauen. Stedsnavnets opprinnelige betydning er: en overskuelig, vakker og åpen egn. Navnet Skaun ble fortrengt av navnet Sande. På gården Sande ble sognekirken lagt. Det at navnet på kirkestedet fortrenger gamle bygdenavn, har vi mange paralleller til ellers i landet.

Et vell av kilder gjennomgås fra sagaene, Diplomer, Røde Boken, muntlige overleveringer og skriftelige avhandlinger fra bl.a. historikeren P.A. Munch.

Historikeren P.A. Munch. Munch antydet at Skiringsal kan ha vært «Egnen mellom den nuværende Larvigsbugt og Sandefjord». « .. Mulig kunde det også være, at Skiringssal har strakt sig længere nordefter langs den store Elv Logens smukke og frugtbare Bredder. Isaafald kunde vi fristes til at gjætte på «Hedrum Kirke».

Navnet Viken og «auster i Vik» er et steds- eller en områdebetegnelse fra den søndre del av Vestfoldkysten. Gården Vik i Tjølling har gitt navn til Viksfjord som Kaupang ligger ved.

Adam av Bremen skriver om den vei som pilgrimmene reiste når de dro fra Danmark til St. Olafskirken i Nidaros: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».

Den kyststrekning Vestfoldkongene rådde over strakte seg fra Gøtaelven til «Rygiarbit».

I boken Det gamle Skiringssal resonerer Søren A. Sørensen seg fram til at det opprinnelige Viken var bukten innerst i Sandefjordsfjorden.
Søren A. Sørensen samlet mange av trådene i i forhistorien og i overleveringene fra sagaene. Vi er takknemlig for det, men han ble underkjent i samtiden.

Søren A. Sørensens skriver i sin bok at «det er jo ikke givet at «Skiringssal» i det 9de Aarhundrede betegner netop det samme som «Skirisall» i det 15de. Det kan jo i saa gammel Tid have været Navn paa et bestemt mindre Sted, og først senere givet hele det Distrikt Navn, som vi finde omtalt i de oftere citerede Diplomer fra det 15de Aar».

Gravsteder for kongene

Hos Snorre heter det i Ynglingesaga at Halfdan Hvitbein ble hauglagt på det sted som heter «Skæreid i Skiringssal».

Kandidat Søren Anton Sørensen var en historiker som gikk motstrøms. Datidens nasjonale modernitet vedtok at Olav Geirstad-Alv var gravlagt i Gokstadhaugen. I ’Kongshaugen’ skal det etter gamle sagn ligge en Kong Gotus, derav Gokstad, hevdet Sørensen.

I Sverres Saga fortelles det at Baglerne seilte nordenfor Yxney inn i Sandefjorden. På Østerøya ligger Sunde gårdene. Et lite jordstykke på et Ørtugobol ved «synstæ Sundini» het Ballazosengh og tilhørte Sandeherreds Præstegaard i Middelalderen.

På en av Sundegårdene er det funnet store mengder av smieslagg. Lignende slaggforekomstene er funnet på Skravestad.

Westfaldingi benyttet sverd og øks som våpen, når de dro i viking. Datering av slaggforekomstene fra Sunde og Skravestad vil gi oss svar på om disse stedene var produksjonssteder for våpen i vikingtid.
Opphavet til navnet Yxsenøy eller Øksens øy kan ha sammenheng med økseproduksjon i vikingetid de antatte slaggforekomstene fra vikingetid fra Sundegården på øya.

Alf Grelland, eier av en av Sundegårdene i Sandefjord henvendte seg i 1998 til Steinar Liverød etter at han hadde funnet noen gamle greier ved en åkerholme. Liverød kontaktet fylkesarkeologer innen kulturminnevernet i Vestfold, men ble først avvist. De har ikke kompetanse i metallurgi.

Steinar Liverød kontaktet så professor emeritus i metallurgi Arne Espelund ved NTNU i Trondheim som samarbeidet med Steinar Liverød og besøkte gården og Alf Grellland. Espelund konkluderte med at funnet var slaggkaker fra ei æsse etter blæstring i ei førhistorisk gårdssmie på Sunde. Trolig fra vikingetid og kanskje på en av gårdene til Gudrød Veidekonge. Ble han drept her kan haugen rett ved Østerøyveien være en minneshaug over Gudrød på stedet han ble drept.

På Vesterøya ligger kongsgården Holtan og mot nordvest Huseby.
Huseby-gårdene var kongelige administrasjonsgårder ledet av en åremann. Gamle sentrale gårder som fikk en ny funksjon og navnet Huseby. I Norge var det 54 Husebygårder. Fra åsene over Huseby i Sandefjord er det utsikt over Sandefjordsfjorden, og fri siktelinje til Kamfjord vetan og til Vardås ved Kjerringvik som også kan sees fra Lunde nabogården til Huseby i Tjølling.

Fra Nedre Gokstad kan en se Hølåsen (Hvitafjell), vetefjellet og mot Kamfjordvetan.

Lokalhistoriker Arne Flåtten skriver i Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike. «Jeg tror det vesentlige ... er Geirstadnavnet. Det peker konkret på en bestemt gård, sannsynligvis Gjerstad i Bamble. Haukr Erlendsson var islending og lagmann i Bergen fra 1303 til 1322. Da var Vestmarnavnet gått ut av historien for over 300 år siden, og den tids Grenland var bygdene rundt Nordsjø, så det nærliggende for ham var å bruke Vestfoldnavnet. Kanskje brukte man Vestfoldnavnet helt fram til Agder

Rygjarbit – er ofte identifisert med neset Gjernestangen to kilometer vest for den nåværende fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark. Gården Gjernes har navn etter neset, der den norrøne formen er Geiranes i betydning «neset med mange utstikkende geirer (odder/smånes)». Rygjabit var navnet på det gamle grensemerket mellom landskapene Viken og Agder; skillet mellom Øst-Norge og Vest-Norge i middelalderen.

Neset ble også grensemerke mellom lagdømmene Eidsivating (etter ca. 1150 Borgarting) og Gulating – og senere også grensemerke mellom Oslo bispedømme og Selje/Bergen bispedømme (etter ca. 1125 Stavanger bispedømme).
 
Etter det siterte vers i Ynglingstal faller Vaðla ut i «den gautstske Bugt» (eller vik).

Den indre del av Sandefjorden ble i år 1900 i dagligtale kalt «bukta» skriver Sørensen.

Gokstad het tidligere Gaukstad (sl. Dn. I No. 506 fra År 1386 og No. 509 fra År 1387).

Kong Gudrød ble av Saxo i slutten av hans VIII. Bok kalt ’Gautrek. Gokstad kan ha sammenheng med bekkenavnet «Gaut» som i eldre historisk tid rant forbi Gokstad. Senere har bekken fått navn etter gården «Hosle».

I ’Kongshaugen’ skal det etter gamle sagn ligge en Kong Gotus (derav Gokstad i følge Sørensen). Han eide hele dalen oppover til ”Meløst” som har navn fra hvor han hentet melet sitt.

Gokstad er nabogård til Gjekstad, Sørensen skriver at disse to gårder tidligere kan ha utgjort en gård som har hatt navnet Geirstad. Fra Gokstad er det sikt til vetene på Vitafjell og Kamfjordvetan. Det norrøne navnet Geirr har opphav i det norrøne ordet Geirr eller «gaiRaR» som begge betyr spyd. Geirr kan i en annen sammenheng betyr utstikkende og neset sør for Kamperbas stakk tidligere ut og gjorde Stiflasund trangt her.
 
Vestmar og Vestfold
 
«Olaf styrede
sterkt fordum
vidt og bredt
over Vestmare».
 
Så het det i det siterte vers om Kong Olaf Geirstad-alf. Ordet Vestmar forekommer i Ynglinga-saga og Søgubrot.

«Mar» brukes i mange gamle navn og er knyttet til fjord og hav.
Sørensen fant det i denne sammenheng nærliggende å tenke på Sandefjordsfjorden. I Sandefjord stikker det inn to fjorder inn mot Raet med omtrent samme størrelse: Mefjorden og Sandefjordsfjorden.

Mellom fjordene ligger en halvøy som nå kalles Vesterøya (i gamle dager Velley); bortenfor Medfjorden strekker en lignende halvøy seg – Østerøya. Sørensen skriver at de to like fjordene som danner disse halvøyer: «Østfjorden» og «Vestfjorden» («Østmar», Vestmar, Østfold, Vestfold).

At navnet «Mar»har vært brukt om fjordene her nede, framgår av navnet Marøy i Sandeherred og Mareskjær i Lahellefjorden, samt gårdsnavnet Marum.

Det er ikke ukjent at fjordnavn går over til distriktsnavn. Om distriktet Vestmar har falt nøyaktig sammen med distriktet Vestfold er ikke gitt. Men i sagaen heter det at Eystein var konge over Vestfold. Han gifter seg med en datter av kong Erik på Vestfold og får etter dennes død hele Vestfold. Vestfold brukes her i minst to betydninger. Vestmar synes å være et eldre navn som har vært brukt om den sydlige del av Vestfold fram til Agder.

Fjordnavnet «Østfold» («Ostmar») forekommer ikke i sagalitteraturen.

Nær historisk bakgrunn - Sciringsheal, Stiflasund og Wig
Arkeologer gravde i 2011 og 2012 ut et sted i Sandefjord de ga navnet Heimdal-kaupangen. Undersøkelser med georadar avdekket at stedet også har vært gravplass.

Heimdal-kaupangen hadde bebyggelse fra år 700 til 1100 ifølge professor Jan Bills første funderinger. Den er like gammel som Kaupang i Viksfjord, men var lenger i bruk. Analyser foretatt av arkeologer viser at de to kaupangene var tilknyttet forskjellige handelsnettverk. Kaupang handlet med folk fra syd og vest, mens det er mer østlig preg på funnene fra Heimdal. Heimdal-kaupangen sameksisterte med den eldste handelsplassen i Tønsberg.

Hedeby (Heiðabýr) i det nåværende Tyskland var en handelsplass fra 700-talet og fram til midten av 1000-talet. Kaupang i Viksfjord fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet. Birka fra slutten av 700-tallet til slutten av 900-tallet.

Handelsmannen Ottar fra Hålogaland var rundt år 880 på englandsferd, og hadde «Danmark på babord side».  Han møtte kong Alfred og fortalte om sin lange reise fra Russland, langs norskekysten og videre til Hedeby og England. Kongen syntes beretningen var så fengslende at han lot den skrive ned.

Ottar kaller i sin beretning Sciringsheal «án port» (..en havn.. en handelsplass). Uttrykket en port benyttet han også om Hedeby.

Ottar nevner havnen i Sciringsheal som overfartsstedet til Jylland og Slesvig. Han forteller at han seilte i fem dager fra Sciringsheal til Hedeby, uten å anløpe noen annen havn. Funnet av Heimdal-kaupangen i Sandefjord har aktualisert diskusjonen om Ottars Sciringsheal var en «án port» en havn og handelsplass som lå her.
Avdøde arkeolog Charlotte Blindheim antyder i Tjølling Historie at Stiflusund kan være strekningen fra Viksfjord til Hemskilen, men nevner også datidens led fra Sandefjordsfjorden til Lahellefjorden.

Det siste alternativet underbygger sporfinner Steinar Liverød i artikkelen: Stiflasund i årsskriftet: Vintersolverv 2006/2007.
Kandidat Søren Anton Sørensen, den første leder av Sandefjord Fortidsforening utga i 1900 boken: Det gamle Skiringssal i kommisjon hos Cammermeyers Boghandel i Kristiania. Han mente at Skiringssal lå innerst i Sandefjordsfjorden.

I følge Sørensen ble en småkonge eller høvding med navn Gotus gravlagt i Gokstadhaugen. Levningen i Gokstadhaugen er datert til mellom år 905 og 910. I det tidsrommet døde ingen av Ynglinge-kongene. Mannen i Kongshaugen ble lagt i en rik skipsgrav.

Handelskaupangen Heimdal var således i bruk, da Tønsberg begynte å vokse fram og da  Snorre anga årstallet for bydannelsen kan det være årstallet for dannelsen av en kaupang sør ved bukta sør for Øseberghaugen.

Det er naturlig å se mannen i Gokstadhaugen som representant for en innflytelsesrik familie eller ætt som stod bak opprettelsen og organiseringen av kaupangen. Et større hus fra vikingetid ved Stiflasund, der familien bodde er ikke ennå funnet av arkeologene. Et sted å lete er ved Sundegårdene på Østerøya.

På 11-hundretallet skrev Adam av Bremen (død ca. 1080) om byen Wig. Adam forteller om den vei pilgrimmene reiste, når de fra Danmark dro til St. Olafskirken og til Nidaros. Kirkeruinen på Skeidi i Vestmar og det nåværende Bamble er en St. Olafskirke.

Adam skriver: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».
Gården Vik i Tjølling har gitt navn til Viksfjord, der Kaupang ligger.

Betegnelsen «Auster i Vik» kan være en områdeangivelse navngitt fra Vestmar og Olav Haraldsson, Geirstadalf’s rike. I vikingetid var Brunlanes en del av småkongedømmet Vestmar som grenset til Sciringsheal.

Et kvalifisert bidrag til hvor Olav Geirstadalv er hauglagt, har lokalhistoriker Arne Flåtten fra Bamle gitt i boka: Kongeriket Vestmar II. I Olav Geirstadalvs rike. Stedet er haugen på gården Gjerstad i Bamle — Geirstad i Vestmar — var trolig setesgård for kong Olav av Geirstad. Sør for gården ligger ruinene av Olafskirken på Skeidi opp for Hervik innerst i Hvalvika i Åbyfjorden.

Kaupangen i Heimdal er ikke kjent under dette arkeologiske navnet blant de 10 byer (civitates) som i Historie Norvegia. omtales i det 12. århundre eller blant de 5 norske sjøsteder, som Orderieus Vitalis omtaler i Historia Ecclesiæ fra det 12. århundre. Han nevner: «Berga» (Bergen), «Cuneghella» (Konghelle), «Copenga» (Nidaros), «Burgus» (Sarpsborg), «Alsa» (Oslo) og «Tunsberga» (Tønsberg).

Kaupangen i Heimdal eksisterte til år 1100 og var samtidig med byen «Tunsberga» (Tønsberg) og hadde trolig handelsforbindelser med den ukjente beliggenheten til byen Wig, Kaupang i Viksfjord har eksistert fra slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet.

Kaupangnavnet Sciringesheal kan ha gått ut av bruk og erstattet av områdenavnet Skiringssal.

Sognenavnet Tjølling, Tjodalyng, Þjóđalyng (DN I nr. 392n og 396, 1367) hvor første ledd Þjóđ betyr «folk» og annet ledd betyr «lyngbevokst strekning». (NG VI, 287f.) Þjóđar kan bety «ting, bygde- eller herredsting», men kan også grunnet av beliggenheten vært sentralting for et tingingssted for et større område. Fra Hjertås i Sandefjord ser en til pyramiden og Minnehallen for de omkomne i første og annen verdenskrig, til Tjølling kirke og til Tønsberghus på Slottsfjellet. Hjertås har bygdeborg i øst ligger Linglem gårdene med kort fluktvei også til bygdeborgen på            .Her har en utsikt over Lahellefjorden og Vestfjorden. Ved veien gjennom skogen finnes en ring med tingingssteiner om lag midt mellom Linglem gårdene og bygdeborgen på

Frøtveit på Fevang har fossile dyrkingsspor fra bronsealder. De arkeologiske utgravingene for  E-18-traseen der brua over til Hørdalen avdekket det. Navnet Torp er avledet av det tyske Dorf, men så langt er det ikke hustuftene i en landsby funnet. Det har heller ikke vært områdesøk etter hellerisningsfelt.

Gravhaugene på Haugar i Tønsberg var på 1500-tallet Vestfolds hyllingssted for godkjenning av danskekongen under Enevoldstiden.
Området ved Tjølling kirke kan i steinalder, bronsealder og jernalder hatt tingingssteiner for juridiske og kultiske funksjoner.

Skiringssalr
Navnet Skiringssalr, sist gang nevnt på 1400-tallet (DN I nr. 661; DN IX, nr. 295). Salr betegnet opprinnelig en bygning, en hall. På Tjøllingvollen ligger det rester av en mulig hall med en lengde som kan ha vært lengre enn 22 meter og en bredde på 12 meter. Skiring har ukjent betydning og denotasjon.

I dag mener mange at navnet Skiringssalr i Tjølling opprinnelig betegnet en hall og bosetting, før navnet ble erstattet av Húsabýr. Den forandringen kan ha sin bakgrunn i at Skiringssalr ble betegnende for bygden eller området rundt — som et territorielt navn i middelalderen.

I Middelalderens kontekst er også formen Skirisal benyttet i et håndskrift fra ca. 1350 i Ynglingesaga og i Fagrskinna.

Viken var område fra Elven (Gøtaelven), Østfold, Vestfold og Telemark til Rygjarbit, grensen mot Agder. Området oppnådde stor grad av autonomi etter mange væpnede konflikter, men var underlagt danene fra ca. år 800 og til Knut den mektiges død i 1035.

I Annales regni Francorum opplyser den frankiske munken Einhard Hilduin at de danske kongene Harald og Ragnfrød dro med hær til Vestfold i 813.

Kong Gudrød Halvdansson, med tilnavnet «den gjeve» eller Veidekonge, ble drept i Stiflasund år 821.  I slutten av den danske historiker Saxo i VIII. Bok ble kong Gudrød kalt «Gautrek».Han kan ha gitt navn til «den gautstske Bugt». Saxo var sekretær hos erkebiskop Absalon av Danmark i Roskilde, døde i begynnelsen av 1200-tallet og levde samtidig med kong Valdemar den store av Danmark.

I frankiske kilder heter det at: «Westfaldingi» i år 843 var på vikingtokt med en flåte på 67 skip. En rekonstruksjon av datidens kystlinje i sundene mellom Vesterøya og Østerøya viser at havnen ved Breili og sør for Heimdalkaupangen eller i Stiflasund ned for Sundegårdene kan ha rommet et så stort antall av den tids krigs- og handelsskip.

Halfdan Hvitbein var sønn av Oluf Trätalja av ynglingeætten og konge over Vermland. Halfdan døde av alderdom på Toten, ble transportert til Vestfold og hauglagt på «Skæreid i Skiringssal» heter det i Snorre’s Ynglingesaga. Ved innkjøringen til Skjellvika ligger det en større haug som ikke er gravd ut.

Nedre Gokstad gård og Kamperbas har fri siktelinje til vetene på Vitafjell (Hølåsen) og Kamfjordvetan og fra åsen ved Huseby til Sundegårdene, Vardås (Veteåsene) ved Langeby og Kjerringvik.
Nedre Gokstad gård. Gokstad het tidligere Gaukstad (sl. Dn. I No. 506 fra År 1386 og No. 509 fra År 1387).

Det norrøne navnet Geirr har opphav i det norrøne ordet Geirr eller «gaiRaR» som begge betyr spyd. Geirr kan i en annen sammenheng betyr utstikkende. Neset sør for Kamperbas stakk tidligere ut og gjorde Stiflasund trangt der.
 
I håndskriftet «Eirspennil» fra ca. 1280 benytter navnet «Sandasund» i stedet for «Sandafjord». Sandasund må være et eldre navn med opphav i gården Sande. Stedsnavns rekkefølgen blir da Stiflasund, Sandasund og så Sandafjordr. Fjorden og viken ned for Heimdalskaupangen ved Stiflasund kunne ikke lenger brukes som skipshavn på grunn av landhevingen.

I fortegnelsen over kirkens eiendommer i Røde Boken for Oslo Bispedømme, som Biskop Eystein i Oslo fikk utarbeidet ca.1400, er det nåværende Sandefjord gjengitt med to navn: «Sandæ sokn er Skaun kallaz».

Navnet Skaun er avledet av et gammelt adjektiv, tilsvarende det gotiske skauns; skjønn, som er beslektet med det tyske schauen.

Stedsnavnets opprinnelige betydning er: en overskuelig, vakker og åpen egn. Navnet Skaun ble fortrengt av navnet Sande. På gården Sande ble sognekirken lagt. Det at navnet på kirkestedet fortrenger gamle bygdenavn, har vi mange paralleller til ellers i landet.

Sciringheal, Stiflasund og Wig er en del av vår historiske arv, som åpner for nye funderinger, for mer informasjon www.leidin.info
.
Website Builder drives av  Vistaprint