Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN

Sandefjord Symposiet 2015



70 år siden frigjøringen fra fascismen
Krigsseilerne, motstands-arbeidet, flyktningerutene och livsöden under beredskapstiden. 

I Sandefjord kom nyhetene om kapitulasjonen 7. mai 1945 om ettermiddagen gjennom den NS-kontrollerte NRK-radioen, først på tysk ved 17.30 tiden og så på norsk. Folk samlet seg særlig under balkongen over avisen Vestfolds redaksjonslokaler i Storgata. Her satte 17-åringene Odd Evensen og Kjell Røyeng opp en stor Huldra-radio. Den var innstilt på de norske sendingene fra BBC i London, og klokken 18.30 kunne folk høre de norske nyhetene på direkten. Da brøt jubelen løs også i Sandefjord. Radioen formidlet også talene og jubelen på Trafalgar Square i London.
 
Program
 
Sandefjord Bibliotek fredag 8. mai
12.00 Om Sandefjord Symposiet ved Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen 
         Natur og Kultur
12.01 Åpning av Sandefjord Symposiet ved Paul Karlsen,
        Hjemmefronten i Sandefjord
12.05 8. mai i Sandefjord ved Tor Bjørvik, lokalhistoriker
12.35 Pause
12.45 Krigsseilerne ved Oddvar Schjølberg, forfatter
13.30 Atlanterhavserklæringen og gjenstående saker ved Knut 
         Vidar Paulsen, Nordahl Grieg Fredsfond
13.45 Ordskifte
14.00 Avslutning første dag

Sandefjord Bibliotek lørdag 9. mai
Kl. 10.00 Glimt fra motstandskampen og flyktningetransporten ved
             Paul Karlsen, Hjemmefronten i Sandefjord.                       
Kl. 10.35 Flyktningerutene til Sverige fra Sandefjord ved Heidi 
              Bjørvik Johansen, historiker
Kl. 11.15 Motstands dikt før og under Den annen verdenskrig ved 
             Odd Georg Murud, kulturformidler
Kl. 11.45 Pause
Kl. 12.15 Sivilt motstandsarbeid under krigen i Sandefjord ved 
             Heidi Bjørvik Johansen, historiker
Kl. 12.45 Livsöden under beredskapstiden ved Ulf Hansson, 
             Strömstad Museum 
Kl. 13.30 Avslutning

Kl. 14.00 Avgang med Colorline for en sjøreise i flyktingenes spor.
             Reiseleder Knut Vidar Paulsen vil sende rundt lister for  
             påmelding under symposiet 8. og 9. mai for egen bestilling
             av reise og middag, sewww.colorline.no — tlf.: 810 00 811
 
Kl. 16.30 Ankomst Strømstad
Kl. 17.30 Avgang fra Strømstad
Kl. 20.00 Ankomst Sandefjord
 




Arrangører: Nordahl Grieg Fredsfond, Stiftelsen Natur og Kultur, Aktive Fredsreiser, Strömstad museum

Kontaktperson Knut Vidar Paulsen tlf.: 0047 41 50 62 71 e-post knutvidarpaulsen@gmail.com













Minnetavlene med innskriften ― De satte livet inn ― i våpenhuset i Sandar Kirke over 222 sandaringer ― avduket 17. mai 1947. 

100 navn står på minnetavlene i Sandefjord kirke ― avduket 29. juli 1947.



Ungdomskorpset spilte og spilte i fredsdagene etter 8. mai. 10.mai kom Grini-fangene hjem i buss til Sandefjord.



Hjemme-frontsoldater sto med aksel gevær i fredsdagerne.



Fra Sandefjord Forsvarsforenings minnemarkering foran Sandefjord kirke 8. mai 2012.


tlanterhavserklæringen og utfordringene
 
Av Knut Vidar Paulsen, Nordahl Grieg Fredsfond
 
President Franklin D. Roosevelt hadde våren 1941 etter en hard politisk kamp sikret oppslutning om låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som skulle omfatte våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner til de allierte i Europa. Roosevelt erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen.
 
«Den 9. juli instruerte han statssekretær Sumner Wells om å sørge for at en betydelig hjelp nådde Russland før 1. oktober», skrev historikeren Joan Beaumont i verket Comrades in Arms. «Han bekreftet løftene overfor den russiske ambassadør Oumansky dagen etter, og sa at jagerfly ville bli levert meget hurtig».
 
Roosevelt øvet nå sterk innflytelse på britisk politikk og Churchill var i dialog med Stalin få dager før krigens første viktige politiske konferanse i Placentia Bay på Newfoundland. Etter konferansen ble Atlanterhavsdeklarasjonen sendt ut i august 1941 av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland. Erklæringen satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.
 
Norske tankskip fraktet 40 % av brennstoffet til de allierte styrkene og norske sjøfolk var en forutsetning for at London ikke falt. Den britiske admiralen Charles Dickens sa i en radiotale til det engelske folk via BBC i januar 1941: «Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne ha bedt Hitler om hans betingelser». 
 
Den sovjetiske Generalfeltmarskalk Georgij Konstantinovitsj Zjukov skal i følge avisa Friheten 5. august 2014 ha uttalt at «uten den norske sjømann i konvoiene fra England ville Sovjet neppe ha klart seg». 5000 stridsvogner og 7000 fly var en del av våpenforsyningene som fra de allierte ble sendt til Sovjet Unionen under krigen. 
 
Og den britiske transportministeren Sir Noel Baker la også stor vekt på betydningen av den norske handelsflåten da han  i 1942 sa følgende: «De norske tankskipene er i slaget om Atlanterhavet det samme som Spitfireflyene var det i slaget om Storbritannia».
 
Verdens største rederi The Norwegian Shipping and Trade Mission med over 1000 skip og med en bemanning opp mot 38 000 sjøfolk finansierte gjennom Nortraskipfondet den  norske regjering i London. Stortinget og regjeringene Gerhardsens dårlige behandling av Krigsseilerne er et stygt kapittel i norsk historie.
*
I Norge var det under krigen om lag 100 000 sovjetiske krigsfanger og slavearbeidere. Etter frigjøringen 8. mai omkring den 13. juni 1945 gikk de første togene med sovjetiske krigsfanger via Sverige og Finland til Sovjetunionen. «I løpet av en måned ble i alt 75 859 sovjetiske krigsfanger sendt med skip og tog fra Norge, Ytterligere 8000 ble sendt til Sovjetunionen etter 11. juli. Det har vært mange rykter og historier om hvilken skjebne eksfangene møtte etter at de kom hjem. Nyere forskning viser imidlertid at godt over 90 prosent av dem ikke fikk straff etter hjemkomsten», skriver Bjørn Westlie i boka: Fangene som forsvant, s.187. ISBN978-82-430-0913-4
 
Vi har overfor forrige regjering og den nåværende krevd at disse slavearbeiderne eller deres etterlatte mottar en veteranpensjonen for det slavearbeidet de utførte for NSB og Statens veivesen i Norge under krigen.   
 
Den kalde krigen blokkerte for forsoning nasjonalt og internasjonalt mellom de allierte under krigen. Olje og gassavtalen mellom USA og Russland i 2001 ble en ny tilnærming. Islands utenriksminister og de nordiske forsvarsministrene avsluttet en felles artikkel i Aftenposten 10. april med et løfterikt perspektiv: «Vår felles ambisjon er å øke forutsigbarheten, bidra til en fredelig utvikling og til å unngå militære hendelser og konflikter». Dette kan gjenåpne tillitskapende militært samarbeid mellom de nordiske og baltiske land, samt Russland og Hvitrussland.

De nordiske land har støttet fredsavtalen i Minsk mellom Ukraina, folkerepublikkene Lugarsk/Donesk og Russland. Når sanksjonenes utløper til sommeren må de oppheves av EU og Russland. Det eksisterer i dag ikke noe alleuropeisk konfliktstoff mellom Norge, de nordiske, baltiske land, EU og Russland som skal bli omsatt i væpnet konflikt. Norge og Russland har aldri vært i krig, men har historisk gjerne vært allierte når det var krig i vår del av verden. Denne geopolitiske erfaring er gyldig også i vår tid. De arktiske lands suverenitet, territorielle integritet skal derfor støtte nedrustning, tillitskapende samarbeid, felles og kollektiv sikkerhet.
 
Vår nordlige dimensjon og vår nordiske dimensjon har vi tatt opp ovenfor NATO, Collective Security Treaty Organisation, CSTO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB). Under Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York 27. april til 22. mai 2015 med 189 land som diskuterer ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjerneteknologi, skal de nordiske og baltiske land foreslå 6 punkter til Sluttdokumentet på NPT-konferansen:
 
1.    Reduksjonsplan for atomvåpen fram til 2020.                            
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:   2015  2016   2017   2018    2020
USA                  5113  1500     750     300          0
Russland            4650  1500     750     300          0
Storbritannia        185   170     100       50           0
Frankrike             300   250      150       75           0
Kina                   180   160      100       50           0
Israel                   80     30        0         0            0
Pakistan         <70–90     50      25       15            0
India               60–80     50       25       15            0
Nord-Korea         <10       5         0        0             0
 
Forslag til skisse støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton hadde USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også :http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html
 
2. Alle land med atomvåpen vedtar innen den 22. mai ikke å anvende atomvåpen mot land som har undertegnet avtalen om Ikke spredning av atomvåpen.
 
3. Avståelse av øvelser med atomvåpen, atomvåpnene tas ut av beredskap og modernisering av arsenalene fryses fra 01.07.2015 — 2020.
 
4. Atomvåpenmaktene trekker tilbake sine atomvåpen fra alle andre lands territorium og avvikler rakettskjoldet innen 2016.
 
5. Alle atommakter deltar i Den internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen og atomkrig. På den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014 deltok 146 land.
 
6. Midler fra atomnedrustning øremerkes grønn omstilling og avskaffelse av fattigdom.

De seks punktene er i samsvar alleuropeiske og arktiske interesser. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) innen 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe la fram sin rapport på Nobelinstituttet den 28. april 2015.

Norge bør under Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen i mai ta initiativ for samtaler på politisk nivå for at de planlagte 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014 nå finner sted sammen med Russland. For eksempel:
 
  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.  
 
Norge bør i samband med Tilsynskonferansen åpne disse dørene for å fryse avskrekkende militærøvelser og fremme nedrustning, samtidig som samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, og kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten ivaretar alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.
 
Et tverrpolitisk forlik på Stortinget må ta høyde for Norges særegne beliggenhet, geografi, sikkerhetsbehov og internasjonale forpliktelser først og fremst vår plikt iht. FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ og på kontinentalsokkelen, men også forpliktelsene som medlem av FN. Til nå har vi langt på vei bygget et høyteknologisk ekspedisjonskorps som først og fremst er tilpasset NATOs og USAs behov, men som er dårlig egnet til å ivareta norsk sikkerhet.
 
I den sammenheng er det av enkelte foreslått en sterkere militær terskel i Finnmark, men det er også en annen og bedre vei å gå. Norge og de nordiske land bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland og de baltiske land, og som tillitskapende motytelse redusere NATOs avskrekkende militærøvelser. En slik linje fra Regjeringen Solberg vil åpne for en nødvendig dialog med Russland om situasjonen i Ukraina og styrke våpenhvileavtalen i Minsk. Stormakten Russland og NATO trenger et tillitskapende påtrykk for å forhandle fram avtaler om å redusere de gjensidige avskrekkende militærøvelsene.
 
Norge, Sverige og Finland må i samarbeid med de baltiske land søke å få til tillitskapende militærøvelser mellom Russland og Hvitrussland, for å bidra til avspenning, felles og kollektiv sikkerhet i vår del av Europa. Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har bygget i de tillitskapende militærøvelsene med Russland tidligere er i samsvar med norske, finske, svenske og russiske interesser og styrker den felles sikkerheten i vårt grense område.
 
*
Den rød/grønne regjeringen tok initiativ til en konferanse om de humanitære konsekvensene av atomvåpen i 2013, som løper samtidig med forhandlingene om et forbud mot atomvåpen og Ordførere for freds arbeid med å fjerne alle atomvåpen innen 2020.

NATOs generalsekretær og tidligere Ap-leder Jens Stoltenberg har sagt at NATO vil «forbli en kjernefysisk allianse så lenge kjernevåpen eksisterer». Derfor står Ordførere for freds sluttdato for å avskaffe alle atomvåpen i 2020 helt sentralt, nå når også de humanitære argumentene er brakt inn i FN-diskusjonen.

Lykkes det ikke Norge og de nordiske lands regjeringer å få atomvåpenmaktene på NPT-konferansen i New York i 2015 med på en avtale om å fjerne alle atomvåpnene innen 2020 i tråd med målet for Ordførere for fred , er det i dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» presentert en skisse  for å fjerne alle atomvåpen fram til det neste NPT-møtet i 2025.
 
 I en Tilleggsavtale på Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen er de nordiske og baltiske land er det fremmet følgende punkter:
 
  1. Frys av alle avskrekkende militærøvelser.
  2. Tillitskapende militærøvelser mellom NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia mot terrorisme, for beredskap og redning av sivile.
  3. I 2015 til 2020 å frigjøre tilstrekkelig med militært bundne budsjett midler til:
  • 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % C2 kutt fra 1990 nivå innen 2030.
  • en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-nivå innen 2100
  • å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land på vei til klimabalanse innen 2030.
 
Pr. 1. mai 2015 har Ordførere for fred 6675 medlemsbyer i 160 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, sewww.mayorsforpeace.org

Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York  og Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015 må følge opp Atlanterhavsdeklarasjon omfredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.

FNs klimakonferanse i Paris skal derfor ta høyde for; 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030 og en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100. Vårt bidrag til sikkerhet og fred på den nordlige og sørlige halvkule.

Website Builder drives av  Vistaprint