Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN

- Ikke bry dere om meg, jeg er så likevel ferdig
 
Ordene kom fra kaptein Leif Welding Olsen, den første nordmann som omkom da Nazi-Tyskland angrep Norge natten mellom 8. og 9. april for 75 år siden.
 
Av Bjørn Hoelseth 
 
Sitatet fra sjøkapteinen og marineløytnanten ble avsluttet med: - Se å redd dere selv!

   Da hadde han mistet mye blod, var svak og orket ikke lenger å holde seg fast i esingen med armene. Prammen han og de andre 12 fra vaktskipet «Pol III» hadde reddet seg opp i, kantret, og var dessuten for liten for hele mannskapet på bevoktningsfartøyet, en tidligere hvalbåt som hadde fått harpunen erstattet med en 76 mm kanon. Welding Olsen forsvant i dypet.

   Vaktbåten hadde nettopp tørnet mot den tyske marinens Gruppe Oslo som var på vei mot hovedstaden med 2.000 mann for å ta Konge, regjering og storting til fange.

   Gruppen besto av den tunge krysseren «Blücher», lommeslagsskipet «Lützow», den lette krysseren «Emden», motortorpedobåtene «Möwe», «Albatros» og «Kondor», åtte minesveipere og noen mindre hjelpefartøyer.
 
Sendte varselsskudd
Mannskapet på «Pol 111» oppdaget de tyske krigsskipene like etter kl. 23.00. Vaktfartøyet hadde nettopp vendt østover fra Færder og skulle patruljere videre i retning Torbjørnskjær da de to mørke skyggene av «Blücher» og «Lützow» dukket opp i tåken. De gikk med slukkede lanterner og firte nasjonalitetsflagg.

   Vakthavende, løytnant Hans Bergan, varslet kapteinen som straks forsto hva som var på gang.

   Korrekt i henhold til nøytralitetsinstruksen ga Leif Welding Olsen ordre om varselsskudd. Før det hadde han telegrafert en melding til Admiralitetet om at fremmede krigsskip var på vei inn. Da krigsskipene ikke reagerte på varselet, ga kapteinen ordre om full fart mot inntrengerne, og snart rente «Pol III» inn i torpedobåten «Albatros».
 
Varslet befestningene
Ca kl. 23.10 gjorde kaptein og mannskap på «Pol III» noe som fikk avgjørende betydning i timene som fulgte. De sendte opp tre raketter, en med rødt, de andre med hvitt lys. Det var det avtalte signalet om at fremmede krigsskip var i ferd med å forsere ytre Oslofjords befestninger. Rauøy fort oppfattet signalet og sendte melding til Oscarsborg lenger inne i fjorden.

   Dermed fikk Oscarsborg tilstrekkelig tid til å forberede de historiske skuddene og torpedoene som ble rettet mot «Blücher». Et av Hitlers største og stolteste marinefartøyer gikk til bunns med tusen mann og mange hester om bord. Resten av de tyske skipene stanset, og dermed fikk Kong Haakon og regjeringen tid til å komme seg ut av Oslo.
 
«Pol III» satt ut av spill
Tyske «Albatros» åpnet ild mot Pol III med maskinkanoner og og mitraljøser etter kollisjonen. Kaptein Leif Welding Olsen ble bedt om å overgi seg, noe han nektet. Mitraljøseilden slo inn i båtens overbygg og bro med stor kraft, og kapteinen ble truffet i begge beina. Det lå blod i store strimer etter ham da mannskapet slepte Welding Olsen fra le side av overbygget og over i prammen. «Pol III» begynte å brenne.

   Da kapteinen var borte, ble resten av mannskapet først tatt om bord i «Albatros» der Hans Bergan fikk ordre om å navigere torpedobåten og de andre krigsskipene videre. Bergan nektet.

   Selv om «Pol III» var i brann, sank den ikke. Dagen etter da det ble lyst, ble vaktbåten slept av det andre bevoktningsfartøyet, «Skudd 2», inn til Tønsberg. Senere  ble den reparert i Horten.
 
Bodde på Stub
Leif Welding Olsen, som har fått et veinavn oppkalt etter seg på Stub i Sandefjord, bodde der i mange år. Han var født i Horten i 1895, hadde reist til sjøs som 16-åring og hadde fartstid både med seil og damp. Under første verdenskrig gikk han inn i marinen, fikk styrmannsutdannelse og ble løytnant. Etter verdenskrigen seilte han med forskjellige dampskip som styrmann. Han ble fjerdestyrmann på Anders Jahres «Kosmos» da kokeriet var nytt i 1929, og seilte med dette kokeriet og med «Kosmos II» gjennom hele 1930-tallet, for det meste som annenstyrmann.

   Welding Olsen var 44 år gammel da han mistet livet 8. april 1940.

   Selv om Leif Welding Olsen gjerne blir omtalt som den første som falt i forbindelse med invasjonen 9. april 1940, må vi huske at mange norske sjøfolk allerede før denne datoen var blitt offer for sjøkrigen som startet i september 1939.

   Det aller første norske skipet som gikk ned, var «Ronda» tilhørende J. Ludwig Mowinckels rederi i Bergen. 13. september 1939 ble skipet minesprengt utenfor Terschelling, Holland. Av de 39 som var om bord, omkom 19.

   En av dem var kokk Trygve Milian Hansen fra Nybyen.
 
(Bildetekst, bildet av «Pol III» som hvalbåt – hovedbilde):
 
VAKTSKIP: Dette bildet av «Pol III» viser at skipet opprinnelig var bygget som hvalbåt.
(Alle fotos utlånt av Marinemuseet, Horten)
 
(Bildetekst 2, lite bilde):
 
DEN FØRSTE SOM FALT: Kaptein Leif Welding Olsen ble bare 44 år gammel.
 
(Bildetekst 3, lite bilde av baugen på Pol III:)
 
BAUGEN BEVART: «Pol III» er nylig hugget opp, men baugen er bevart som skulptur.

 

Website Builder drives av  Vistaprint