Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
Minoiske tegn på Kongsberg
 
Mastergradstudent i arkeologi i arbeid med frottage av berghellen med megalittiske tegn på Langekjenn i Gamlegrendåsen i Kongsberg 7. mai 2007.
Studenten ble under arbeidet veilet av Stiftelsen Natur og Kultur.
 
 
Dr. philos Kjell Aartun, norsk teolog og filolog og kjent som statsstipendiat i semittisk språk- og kulturvitenskap har dechiffrert kretisk-minoisk skrift og språk på Faistosdiskosen. Det ble publisert i 1993. Aartun leste i 1994 de fem megalittiske tegnene på helleristningsfeltet på Langekjenn som minoisk Linear A tegn. De har lydverdiene we tu yu pi ti og er oversatt til de bløte/rene/ublandede eller ulegerte; altså det rene sølvet.
 
Den 10. januar 1991 holdt statsstipendiat dr.philos Kjell Aartun  foredraget: Dechiffrering av gammelkretiske skriftsystemer. Minoernes identitet belyst gjennom skrift og språk i Det Norske Videnskaps-Akademi. Foredraget er gjengitt i akademiets årbok for1991.
 
Redaksjonen formidler Aartuns foredrag i Videnskaps-Akademiet og artikkelen: Eit møte med liv og ferd i gamle Ryfylke (Øyposten 31. januar 2008) elektronisk ved forespørsel sendt til knvipa@live.com
 
Aartuns oversettelelse av Faisto-diskosen er gjengitt i årskriftet Vintersolverv 2006/2007: Når Ra stig av hav og berg opnar seg.
 
Frotage av de minoiske megalitt tegnene på Langekjenn 7. mai 2007.
 
 
Aartun oppdaget også en minoisk hieroglyf i 1994.
Den 30. til 31. mai 2007 avholdt Riksantikvaren seminaret: Kulturminner på Kongsberg  – ukjent art og alder. Helleristningene på Langekjenn i Kongsberg var opprinnelig en del av programet «men ble valgt bort» av Riksantikvarens seminarledelse som hadde ikke invitert Dr. philos Kjell Aartun. I Riksantikvarens database Askeladden framgår det at oppretting og ansvar for lokalitet - 100048 - er registrert av Bente Fønnebø og Turid Brox Nilsen. De minoiske skrifttegnene eller det minoiske heroglyfet ikke framgår av raporten for lokalitet - 100048, der de feilaktig har benyttet formuleringen «16 foreløpig status umestemmelige figurer bestående av grovt prikkhugde figurer (oversikt vil foreligge i 2008)».
Lokalitet - 100048 registreringen er ikke kvalitetssikret av Riksantikvaren.
 
 
Det gjenstridige berget på Langekjenn i Kongsberg
 
Stiftelsen Natur og Kultur kontaktet professor James E. Knirk, professor Einar Østmo og forsker David Vogt ved Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, for å få avklart den faglige statusen 17 år etter Kjell Aartuns lesing av berghellen på Langekjenn i 1994. Riksantikvar Jørgen Holme ble også kontaktet. 
 
På denne bakgrunn sendte vi den 16. mars 2011 et åpent brev til Miljøvernminister Erik Solheim, som i sitt svar bl.a. skriver: 
 
«Når det gjelder innholdet i brev av 02.03.11 om Bergkunstløftet og om valg av metode ved dokumentasajon av bergkunst og andre henvendelser, viser jeg til at innsatsen på bergkunstområdet for tiden kanaliseres gjennom Riksantikvarens Bergkunstprosjekt. Dette er en programsatsing som tar for seg ulike aspekter ved forvaltningen av dette området, herunder ulike avveininger ved valg av dokumentasjonsmetoder. Jeg har derfor oversendt dine synspunkter til Riksantikvaren.
Det samme gjelder synspunktene i brevet av 16.03.11 om bergkunsten på Langekjenn i Kongsberg».
 
Arkeolog Bjørn Hebba Helberg, Norsk Faggruppe for Bergkunstkonservering og redaktør av: Bergkunst En veiledning i dokumentasjon, skjøtsel, tilrettelegging og overvåking av norsk bergkunst skrev i en e-post til Stiftelsen Natur og Kultur den 3. februar 2011 bl.a.:
 
«Frottage er en dokumentasjonsmetode som de aller fleste arkeologer på landsdelsmuseene som utfører bergkunstdokumentasjon bruker og har brukt de siste 10 åra. Undertegnete har sjøl brukt dette i rundt 10 år. Kalkering har vært brukt i svært lang tid vedrørende dokumentasjon av helleristninger».
 
Artikkelen: Det gjenstridige berget ble trykt i Laagendalsposten den 28. februar 2011 og ligger bl.a. ute på www.nyemeninger.no under bloggen til Knut Vidar Paulsen sammen med en artikkel om: Nordisk Bergkunstløft.
 
Fakta
 
Statsstipendiat dr. philos Kjell Aartun har utgitt de vitenskapelige verkene: Die Minoische Schrift, Sprache und Texte, Band I (1992) og Band II (1997); Studien zur ugaritischen Lexikographie og Neue vergleichbare Inschriften, Teil A, 640 sider (2006), og Studien zur ugaritischen Lexikographie og Neue vergleichbare Inschriften, Teil B, 768 sider (2006). Forlaget er Harrassowitz Verlag, Wiesbaden, Tyskland.
 
I de to sistnevnte bøkene er ugarittiske tekster sammen med mangfoldige andre tekster behandlet. Det dreier seg om semittiske tekster, der hver tekst oppviser forskjellig semittisk skrift (trojansk skrift = såkalte runer, etruskisk skrift, minoiske hieroglypher, minoisk linear A-skrift. Alle disse innskriftene er dermed flerspråklige. Det samme er tilfelle i det omfattende innskriftsverket av Aartun som nå er under trykking i Wiesbaden.
 
Vitenskap og holdninger
 
Kjell Aartun mottok i august 2001 for sin forskningsinnsats kongens fortjenestemedalje i gull, «for fremragende forskning innen oldsemittiske språk».
 
Den 1. Mars 2011 etter redaktørens artikkelen: Det gjenstridige berget sto i Laagendalsposten mottok redaksjonen e-post fra professor James E. Knirk, Runearkivet Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo.
 
E-posten som også var sendt en rekke med andre arkeologiske og historiske tidsskrifter i Norden skriver Knirk:
 
«Aartuns fantasier og misoppfatninger kan man ikke bygge videre på. Det kan nevnes i tillegg at få -- om noen -- med innsikt i materialet og problemene aksepterer Aartuns arbeide f.eks. Faistos-diskosen eller språket bak Linear A. Det er bare han og en liten skare beundrere (som dessverre inkluderer enkelte i Vitenskapsakademiet i Oslo) som hevder at han har funnet løsningen».
 
Professor James E. Knirk benytter sin embetsstilling til å skrive nedsettenede om dem som anerkjenner Kjell Aartuns livslange forskningsinnsats. Men selv leverer Knirk eller andre én vitenskapelig begrunnet avvisning av Aartuns forskningsresultater. Redaksjonen av Vestfolds verdensarv er ikke kjent med at Runearkivet eller Kulturhistorisk museum i Oslo selv har produsert, framskaffet eller bestilt én vitenskapelig begrunnet avvisning av de fem tegnene Aartun i 1994 leste som minoisk-kretiske Linear A skrift på Langekjenn i Kongsberg. 
 
Eierne av eiendommen Langekjenn Gerd Irene og Tore Sønju henvendte seg i 1987 om berghellen ved tunet til Johan Jarnæs på Kongsberg. Jarnæs meldte så funnet av tegnene videre til Riksantikvaren og berghellen er i dag fredet.
 
Faisto-diskosen. 
Website Builder drives av  Vistaprint