Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
Middelalderkirker i Vestfold
 
Vestfold har det største antallet bevarte middelalderkirker i Norge. Pusset og hvitkalket lå kirkene som landemerker, i kontrast til vanlige menneskers lave årestuer.
 
Middelalderkirkene i Vestfold har i hovedsak to ting til felles; de er bygd på1100-tallet, og de er bygd i stein. Unntakene er at Høyjord kirke er enstavkirke, og at steinkirkene på Løvøya og Vassås er reist rundt 1300.
 
Kirkene var bygd av lett tuktet lokal stein, med hogd stein kun i portaler og vindusomram-minger. Dette tok tid og krevde fagarbeidere fra utlandet.
 
Middelalderkirkene på Istre og i Undrumsdal er borte.
 
Rundt Oslofjorden var dette enklere. Det forklarer kanskje den storetettheten av steinkirker i Vestfold. De minste kirkene besto av etrektangulært rom med skip og et noe smalere kor i øst under ett og samme saltak. Den mektige basilikaen var sjelden. Kun Tjølling er bygdover denne lesten, med tredelt skip: To sideskip og et høyere midtskip.
 
Samtlige kirker hadde små vinduer mot sør, til vanlig to eller tre i skipet, og i koret et mot sør og tidvis også et mot øst. Kirkene hadde nesten utenunntak portaler mot vest og sør i skipet, og mot sør i koret. Menighetensto under messen. Sentralt i koret sto et steinalter kledd med mange lagmed fine tekstiler. Noen kirker har hatt sidealter som var viet til spesiellehelgener. På disse alterene sto treskulpturer som St. Maria i Hedrum og St. Hallvard i Botne.
 
Bildespråket i veggmaleri og dekor var fullt avsymboler som middelaldermennesket tolket. Døpefonten sto vedinngangen. Den var stor og dyp, barnet ble ved dåpen senket helt ned.
 
I koret hang en liten klokke ned fra taket, til bruk under messen.
 
I de kirkene som hadde større klokker, var disse gjerne plassert i et frittstående klokketårn på kirkegården eller like utenfor. Messen var preget av tekstlesninger, bønn og vekselsang. Presten brukte vievann og røkelse.
På veggene var det malt tolv gylne innvielseskors, tre på hver av veggene.
 
Med reformasjonen kom betydelige endringer. Kirkene fikk prekestol, ogde første altertavlene ble innført. Ny liturgi påvirket kirkenes utforming betydelig.
 
 
Andebu kirke
 
Andebu kirke er en langkirke i stein, bygd i romansk stil på1100-tallet. Kirken er innviet til jomfru Maria og St. Nikolausmed innvielsesdag den 28.februar, årstall ukjent. Kirken var dauten tårn, våpenhus og sakristi. Kirken omtales første gang i etdokument fra 1314. Etter reformasjonen forfalt kirkebygget,men ble restaurert i
1686, tretten år etter at kirken bleinnlemmet i Jarlsberg grevskap. En storm ødela i 1701 tårnet.Innbyggerne i Andebu gikk sammen om å kjøpe kirken i 1769,da Jarlsberg-greven solgte kirkene.Altertavlen er i renessansestil fra 1650. Den ble i 1886 byttetut med altertavlen fra Mariakirken i Tønsberg, som da varrevet, men tavlen ble gjeninnsatt i 1933. Prydforhenget foranalteret er fra 1962. Under henger det gamle som er fra før1630. Døpefonten i kleberstein er i gotisk stil. Messingfateti bunnen av fonten har en framstilling av Maria bebudelse.
 
Steinkirke fra 1100-tallet.
Viet Jomfru Maria og St. Nikolaus 28. februar
Døpefont i kleberstein, 1250-1350
 Altertavle fra 1650
 
 
Berg gamle kirke
 
Berg steinkirke framstår som den mest opprinnelige av middelalderkirkene i Vestfold, etter restaurering og gjenoppbygging i 1970. Bare portalene og hjørnesteinene erhogd til. Kirken har et avlangt skip og et mindre, firkantet kor.
 
En stein med runer utvendig i nordveggen i koret er nå montert innvendig til venstre i korbuen. Innskriften er tilket til: «Du kjærlige, gi vederkvegelse (til legeme og sjel) – alltid (her og hisset). Det er en prøvelse å bli avfeldig
 
Kirken hadde tre innganger: To for menigheten og en forgeistligheten. Murene var fra 1,05 til 1,80 m tykke. Taket var dekket med trespon. Kirken hadde himling, og på loftet igavlen var det et lite avlukke hvor kirkens kostbarheter bleoppbevart. Den eldste nedtegnelsen over kirkens jordegods erfra 1398, i biskop Eysteins jordebog. Ved rivningen i 1882 fant man en grav i murveggen, to alen ned fra korets møne. Konger ble begravd på denne måten. Lendemennene på godset Manviki nærheten var å regne som kongelige personer. Under arkeologiske utgravninger i 1968 ble det funnet 324 mynter framiddelalderen, den eldste er fra 1177. Prekestolen er fra 1592. 12 apostelfigurer i tre fra 1600-tallet ble gitt til kirken i 1988.
 
Steinkirke fra første halvdel av 1000-tallet
Viet til St. Laurentius 6. oktober
Revet 1882 og gjenreist 1970
Runestein innfelt i nordre korbuevegg
Prekestol fra 1592, trefigurer fra 1600-tallet
 
 
Borre kirke
 
Kirken har beholdt sitt middelalderalter i stein. En frodig,barokk altertavle er skåret av treskjærer Abel Schrøder, 1665.







Farger og forgylling fra 1741. Prekstolen er i renessanse, med billedframstillinger av dydene: Figur som bærer anker er etbilde på Håpet, en som bærer en vekt: Rettferdighet, den tredje med bjelke: Styrke. Den fjerde med en slange;sannsynligvis et bilde på Visdommen og den femte moren og barnet: Kjærligheten. Dåpsfatet holdes av en svevende engelsom fires ned fra taket. På sørveggen henger en kopi av Borrekorset fra slutten av 1200-tallet. Dette korset varpilegrimsmål, og i et dansk dokument fra 1405 omtales envalfart som dronning Margrethe beordret utført til ”det helligekors i Borre”. Dette korset har etter all sannsynlighet hengti korbueåpningen, muligens med et eget alter under. Det kanogså ha vært brukt ved prosesjoner. I kirken fins flere eldremalerier av utenlandsk opprinnelse: Motivet Jesus i vinpressener forholdsvis sjeldent brukt i norske kirker. Maleriet viser tilnattverden. Maleriet Jesus og den samaritanske kvinnen ertilbakeført i kirken i nyere tid. Det er bevart store deler av endøpefont, i gotlandsk kalkstein. Denne befinner seg påOldsaksamlingen. Kirkens middelalderske sørportal er bevart.
 
Steinkirke fra rundt 1150
Viet St. Olav og St. Nikolaus 30. august
Borrekorset, originalen er i Oldsaksamlingen
Døpefont fra 1200-1250
Vesentlig restaurert på 1920-30-tallet
 
 
Botne kirke
 
Opprinnelig var Botne kirke en enkel kirke med tretakinnsmurt med tjære. Den hadde ikke tårn over kirkebygningen,heller ikke våpenhus eller sakristi. Kirken ble utstyrt medhelgenstatuer og ornamenter i middelalderen. Kirken har tosjeldne treskulpturer fra høymiddelalderen: St. Hallvard og enkvinnelig figur med krone,
det er mulig dette er St. Sunniva.St. Hallvardskulpturen er den eldste i Norge (1250-1300) og den eneste kjente som framstiller denne helgenen som ungmann. Nordveggen har kalkmalerier i rødtoner fra 1400-talletog i blåtoner fra 1600-tallet. Prekestol og altertavle er framidten av 1600-tallet. Altertavla er delt i fire bildefelter. Den har søyler og gavlformet toppstykke. Ornamentikk ut i flatenpå sidene. Kirken ble lagt inn under grevskapet Griffenfeldti 1673, overført til Jarlsberg grevskap i 1683 og tilbudt allmueni 1764. I 1767 kjøpte en lokal kjøpmann kirken. Herredsstyreti Botne vedtok å kjøpe kirken i 1859. Ved ombyggingen i 1865 fikk kirken nytt våpenhus med tårn, i tillegg til at interiøret bleendret.
 
 
Steinkirke oppført rundt 1150
Viet St Nikolaus 4 april
Vesentlig endret 1865 og 1911
Restaurert på nytt 1941- 47
 
Fon kirke
 
Kirken er fra rundt midten av 1100-tallet. Altertavla fra 1633 og prekestolen fra 1603 er i tidlig renessanse. Denne lokalevarianten kalles ofte ”Jarlsbergrenessanse”. Renessansenkjennetegnes av ”konstruktiv klarhet”, harmoni og gjerne brukav arkitekturelementer. Altertavla har et midtfelt medkorsfestelsesscene. Dette
er omgitt av tolv rektangulære feltsom viser apostlene. Øverst et gavlstykke med Jesusmonogrammet IHS, på sidene flat rankeornamentikk.
 
Tavla har blitt endret og restaurert flere ganger. De tolvapostlene er malt i rokokkoens formspråk, under den synligemalingen er det mulig å se konturen av overmalte bokstaver,bibeltekster og apostelnavn. Prekestolens fire apostler er malti et barokt formspråk. I apostlenes navnfelt har det tidligerestått en latinsk tekst som er tolket til: ”Jeg skammer mig ikkeved Christi evangelium, ti det er Guds kraft til frelse for hverden som tror”. Oversettelsen er ikke ”den tradisjonellekatolske”, men en protestantisk. Sammen medevangelistbildene er dette et kraftig vitnesbyrd fra soknetsprest i tida rett etter reformasjonen. Døpefontens sokkel ogfot er fra nyere tid, mens den omhogde gotlandskesandsteinskummen er fra middelalderen.
 
Steinkirke fra 1100-tallet
Viet til erkeengelen Mikael 23. mars
Vesentlige endringer i 1873
Restaurert i 1939-41
Kum til døpefont, datert 1200-1225
 
 
Hedrum kirke
Hedrum steinkirke er fra første halvdel av 1100-tallet.
 
Årstall for jubileumsfeiring er imidlertid satt til 1060. Hedrumer nevnt som fylkeskirke tidlig på 1000-tallet. Det forutsetterat det da stod en trekirke på stedet. Tidlig på 1100-tallet, etterat trekirken var revet, ble koret og skipet i den nåværendekirken reist. Kort tid
etter fikk koret bygget til en apside motøst. Murene i skipet er opp til 1,90 m tykke. Døpefontenssokkel er fra 1600-tallet. Prekestolen er i renessanse, datert1589. Altertavla er i frodig barokk, 1660. I kirken finnes detogså en treskulptur fra senmiddelalderen, den viser Madonnasittende på himmeltronen. Korsfestelsesgruppen, som bestårav Kristus på korset, Maria og Johannes, er datert til 1300-tallet. I gulvet i midtgangen og i koret ligger gravplateri støpejern.
 
Galleriene ble tilført på 1800-tallet og er malt i 1930.
 
Kirkerommet framstår nå som vesentlig restaurert, men kirkenhar beholdt former og detaljer som peker helt tilbake til denførste kristningstid i landet. Hedrum kirke ligger i et helhetligkulturlandskap med bevarte gravhauger fra førkristen tid ogmed prestegård vest for kirken.
 
Steinkirke fra første halvdel av 1100-tallet
Dedisert St. Mikael 14. september
Prekestol fra 1589
Vakre treskulpturer, senmiddelalder
Vesentlig restaurert på 1920-30-tallet
 
 
Hem kirke
 
Hem kirke er nevnt første gang i 1392, men den ersannsynligvis oppført allerede på 1100-tallet Kirken er fylketsminste, bevarte steinkirke fra middelalderen. Hem kirke har beholdt sin vakre plassering i kulturlandskapet. Altertavla er en katekismetavle. Etter reformasjonen var det en viss usikkerhet når det gjaldt bruk av bilder i kirkene, og
altertavler med tekst var de aller første dekorasjonene som ble tatt i bruk. Dette er den eneste altertavlen av denne typen som fortsatt er i aktivbruk i Vestfold. Den viser nattverdens innstiftelseseord, datert ca. 1600.
 
Prekestolen har dekorative arkitekturelementer, søyler og buer. Den er fra ca. 1680. Døpefonten er også datert samme tid. Kirken har en gammel kirkestol, den har tidligere tilhørt gården Bækkevar. Et røkelseskar fra middelalderen er bevart i kirken. Røkelsen var en synliggjøring av bønnene som steg opp til Gud. I kirken finnes det også en middelaldersk gravstein i granitt. Den har buet overside og to motstilte kors, utformet i relieff. Steinen har i mange år vært en del av kirkegårdsmuren.
 
Steinkirke oppført på 1100-tallet
Viet til St. Olav
Galleri bygd i 1686.
Korbuen utvidet i 1887Restaurering på 1930-tallet
 
 
Hof kirke
 
Kirken er en langkirke i stein. Den ble bygd rundt 1150 og erviet jomfru Maria. Navnet Hof indikerer at det har foregått norrøn gudedyrkelse på stedet og at kirken kan ha blitt reist på en storgård som har hatt funksjoner for et større område enn det gården dekket.
 
Det eldste brevet som omtaler kirken i Hof er datert 1349.
Hof kirke hadde, med unntak av sakristiet og antagelig våpenhuset, samme grunnplan som i dag, med den typiske inndelingen i kor og skip som to adskilte rom. Både skipetsgavler og korgavlen er i bindingsverk. I koret finnes ansats en til, eller restene av, et romansk tønnehvelv. Et stort krusifiks i gotisk stil fra omkring 1300 er bevart i kirken. Krusifikset erskåret i furu. Det er 3,1 m høyt og 1,4 m bredt. Altertavlen og prekestolen er fra henholdsvis 1637 og 1649. Altertavlen har fem billedfelter med motiver fra Bibelen. Døpefonten er støpt på Eidsfos jernverk 1833. Tårnet og sakristiet er bygd i 1662.Eierskapet til kirken ble overført til grevskapet Griffenfeld i 1673, men solgt i 1765 til allmuen. Kommunen overtok kirken i 1874.
 
Steinkirke fra ca.1150
Viet jomfru Maria
Stort krusifiks i tre fra rundt 1300
Altertavle fra 1637
 
 
Høyjord stavkirke
 
Stavkirken i Andebu er en av bare tre gjenværendemidtmastkirker i Norge. De to andre er stavkirkene i henholdsvis Nore og Uvdal. Høyjord stavkirke har en sentralt plassert midtmast som bærer en ”takrytter” med spir.
Takrytteren er et tårn, ikke bare et dekorativt innslag. Den sentrale midtmasten symboliserer Kristus, og 12 bærende staver, alle ulike, er de 12 apostlene. Veggene i kirken har en rekke innvielsekors. Under det ene korset på nordveggen erd jevelen tegnet, for å minne oss om at det er to åndsmakter.
 
Kirkens fineste klenodium er en bronsefløy som antagelig har stått på kirkespiret helt siden kirken ble bygd. Man tror at det har sittet på et vikingskip. Bronsefløyen ble tatt ned i 1927, og en kopi ble satt opp i stedet. Kirken hadde svalganger fram til 1689, men disse ble bygd inn for å støtte opp taket.
 
Svalgangene ble synlige igjen siste gang kirken ble restaurert, i perioden 1948–1953. Arbeidene ble ledet av arkitekt Otto L.Scheen. Det var under denne restaureringen at man oppdaget at kirken opprinnelig var en såkalt midtmastkirke. Midtstav og takrytter ble rekonstruert i 1952.
 
Kirkeskipet antas oppført på 1300-tallet
Koret er trolig fra 1100-tallet
Eneste gjenværende av en rekke stavkirker i Vestfold
36 medaljonger under korhvelvet
Gjenåpnet etter siste rekonstruksjon 1953
 
 
Kodal kirke
Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein, antagelig bygd på 1100-tallet. Den nevnes første gang i 1339. Omkring 1500 hadde dårlig vedlikehold ført til at kirkeskipets nordvegg og endeveggen mot vest hadde brutt sammen. De ødelagte veggene ble etter hvert erstattet med trevegger. I 1629 hadde kirken fortsatt klokketårn, men da også tårnet forfalt, ble det fjernet, og klokkene ble hengt i sperrene. Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1673, ble de fleste kirker i Vestfold innlemmet i grevskapet. Greven ble kirkens eier eller “patron”.
 
I 1689 ble det på grevens ordre holdt en besiktigelse overKodal kirke. Det resulterte i en større reparasjon og delvis fornyelse av kirken. I 1691 sto den ferdig. Kirkeskipet var bygd opp igjen av tømmer. Koret av stein fikk stå. Kirken fikk galleri og klokketårn, og det ble lagt takstein istedenfor spon på takene. Til dekning av utgiftene betalte greven ut 367 riksdaler. I 1769 kom likevel kirken i Kodal på auksjon. Auksjonariusbegynte med 75 daler, og kapellanen i Andebu, Peder Crøger, bød 80. Han fikk, sammen med bøndene i Kodal, tilslaget for denne summen.
 
Steinkirke fra 1100-tallet
Innlemmet i Jarlsberg grevskap 1673
Kjøpt tilbake av bygdefolket 1769
Restaurert i 1917 og i 1953
 
 
Løvøya kapell
 
Kirken er antagelig bygd rundt 1300, oppført av stein fra stedet.Kirkebygget forfalt mye etter reformasjonen, og lå i mange år i ruiner. Likevel ble det gravlagt folk ved kirken på slutten av 1600-tallet. I 1882 ble ruinene fredet, i 1928 ble restaureringsarbeidet tatt opp. Altersteinen og flere av gulvhellene ble funnet på gårdene omkring og er i dag tilbake på plass. I 1950 kunne Løvøya kapell gjenåpnes til kirkelig bruk.
 
St. Olavs kilde på Løvøya er en av mange olavskilder her i landet. Sagaen forteller at baglerkongen Fillippus døde ved “Lauføyana” i året 1217, og juledag 1223 kom biskop Nikolas Arneson til Løvøya etter harde forhandlinger i Tunsberg. Man antar at de var kommet til Løvøya for å drikke seg helbred og krefter av St. Olavs brønn.
 
Troen på vannets undergjørende kraft holdt seg lenge. Det fortelles at en matros så sent som i 1820 gikk fra Stavern til Løvøya og tilbake med to flasker kildevann til en marinekaptein som var blitt syk om bord. I dag er brønnen murt opp og restaurert, og på kirketomta ligger den under et skyggefullt tre og forteller sin historie om tro og vantro gjennom kanskje tusen år.
 
Steinkirke fra rundt 1300
Viet St. Hallvard og St. Martin av Tours 30. juli
St. Olavs brønn, kjent valfartssted
Gjenreist fra ruiner 1928 – 1950
Utsmykning av Hans Gerhard Sørensen og Britt Bakken
 

Nykirke kirke
 
Kirken er en steinkirke i romansk stil, med tårnfot fra rundt 1300 og et nyere påbygd tårn av tre over tårnfoten. Kirken ble oppført på 1100-tallet, men nevnes første gang i et skriv datert 23. august 1331, der presten Eivind kvitterer for et brev.
 
På 1400-tallet hadde Nykirke kirke et jordgods av gjennomsnittlig størrelse blant kirkene i Vestfold prosti.
 
Oslobispen Eystein Aslakson, som var fra Skåne på Nykirke, forteller i 1398 at kirken der hadde part i fem gårder.
 
I 1769 holdt jarlsberggreven kirkeauksjon. Taksten på kirken ble satt til 400 daler. Sogneprest Sigwad ga bud på 301 daler, men budet ble avslått av greven. Syv år senere gikk 25 mann sammen og kjøpte kirken for 200 daler. Arvingene overlot drøye 100 år senere kirken til Nykirke menighet.
 
Kirkens altertavle er en kopi av Adolf Tidemann ”Jesu dåp”malt av Jens Wang. En vakker madonnastatue fra slutten av1100-tallet er nå i Oldsakssamlingen i Oslo.
 
Steinkirke oppført tidlig på 1100-tallet
Viet St. Nikolaus 20. juni
Tårn i tre oppført i 1848
Sakristi påbygget i 1880
Restaurert i 1953
 
 
Nøtterøy kirke
 
Steinkirken ble reist i første halvdel av 1100-tallet. Den haddeskip, et smalere og mindre kor og en apsidal avslutning pådette. Rundt 1300 fikk den påbygd tårn i vest. Kirken omtalesskriftlig første gang i et dokument fra 1323. Hovedinngangenvar på sørsiden av skipet.
 
Fra 1673 til 1769 tilhørte kirken Jarlsberggreven. Da ble densolgt til Nøtterøy menighet, men det var fem nøttlendingersom betalte den og ble stående som eiere.
 
Ved kraftige om- og påbygginger på 1800-tallet fikk kirken detkorsformede grunnplan den har i dag.
 
Av middelalderkirken er kun tårnet og skipet bevart. Man finner flere grovt tilhogde relieffer i steiner i kirkens yttermur.Disse kommer trolig fra den revne korportalen. Døpefonten har sokkel av kalkstein fra 1200-tallet fra Gotland.
 
Steinkirke fra ca 1100-tallet
Viet jomfru Maria 16. august
 
Relieffer i kirkens yttermur
 
Døpefont med sokkel i gotlandsk kalkstein, 1200-1225
 
 
Ramnes kirke
 
Kirken ble reist en gang på 1100-tallet. Den skal ligge på sagatidens Re, kamplass for slaget i Re, som sto mellom kong Magnus og birkebeinerne. De første århundrene var den uten våpenhus, sakristi og tårn. De store vinduene kom på 1600-tallet. Kirken har hatt to portaler på sørveggen; en i skipet og en ”presteinngang” i koret, samt en portal vest i skipet.
 
Muligens har det også vært et sidealter mot sørveggen i skipet. Dette kan ha blitt fjernet i forbindelse med reformasjonen: Ikke bare for å fjerne en ”naturlig” helgenplass, men også for å gi plass til de faste benkene som kom med prekenen og prekestolen. Prekestolen er av den eldste typen, satt sammen av arkitekturelementer og bildefelt. De bevarte feltene viserKristus Frelseren og de fire evangelistene. Altertavlen fra 1600-tallet har nattverden med innstiftelsesordene som sentralt midtmotiv. Dette feltet er omgitt av 16 mindre felt med apostlene, billedgjøring av dydene, Kristus Frelseren og kongemonogram.
 

Steinkirke fra 1100-tallet
Viet til St. Peter og St. Paul 7. mars
Døpefontens sokkel i gotlandsk kalkstein er fra 1200-1250
Alter og prekestol fra 1600-tallet
 
 
Sande kirke
 
Sande kirke ble oppført på 1100-tallet. Kirken har tykkesteinmurer og var opprinnelig uten tårn. Koret ble utvideti seinmiddelalderen, og den fikk på et tidspunkt bygd tilhalvrunde alternisjer i skipets østvegg. Den hadde jordgulv ogvinduer i selve skipet. Døpefonten er av romansk type, hugget ikleberstein ca
1175-1250. Tårnet ble bygget i 1631. Kirken,med alle dens inntekter, ble i 1673 overført til Jarlsberggrevskap, men solgt til storbøndene i bygda i 1765.
 
I 1783 brant kirken, slik at bare murene sto igjen. Lite av inventaret ble reddet ut. Kirken ble gjenreist med utgangspunkt i de gamle murene. Tårn og sakristi ble oppførti tre. Tårnet ble oppført ved hovedinngangen. Kirken fikk nå 600 sitteplasser.
 
Altertavlen og prekestolen er i rokokkostil. Kirkengjennomgikk en hovedreparasjon i 1860, da kirken ble avpusset med sement innvendig og utvendig. Ved ny oppussing i 1922 ble kirken hvitkalket både utvendig og innvendig. I 1955 ble den innvendige sementpussen hugget vekk i koret. I den forbindelse avdekket man de to sidealtrene som ikke hadde vært i bruk på flere hundre år.
 
Langkirke i stein
Oppført på 1100-tallet
Viet St. Maria 7.marsSkadet i brann 1783
Altertavle 1783
 
 
Sem kirke
 
Sem steinkirke ble oppført i første halvdel av 1100-tallet.
 
Det har stått en trekirke der tidligere, for Sem nevnes som fylkeskirke allerede på 1000-tallet. Det kan ha vært i denne kirken Olav den hellige hørte messen da Rørek prøvde å ta livet hans, men mer sannsynlig skjedde attentatforsøket i Lavranskirken i Tønsberg. Det var i Sem kirke Harald Gillegikk på glødende plogjern for å bevise at han var bror av
SigurdJorsalfar, og det var her baglerkongen Erling Steinvegg bar glødende jernplater for å bevise sin kongsrett.
 
Det opprinnelige navnet på Sem er Sæheimr, gården ved sjøen eller fjorden. Navnet var knyttet til gården, i dag Jarlsberg,som sannsynligvis var kongsgård allerede i fylkeskongenes tid.
 
Senere bodde rikskongene her når de besøkte Vestfold.
 
Fra tidlig 1500-tall er det bevart noen figurer fra en altertavle, og fra samme periode finnes en stor, skåret figur av Madonnamed barnet. I tillegg har kirken et krusifiks fra første del av1300-tallet. Prekestolen i Sem kirke er et klenodium fra 1592.
 
Den har en skåret datering med akantus og medaljonger. Kirken ble utvidet i 1690 og i 1770. Omkring 1680 fikk kirkenen lysekrone, gitt av Griffenfelds forvalter, Hans Erik Trischler.Den henger nå over orgelgalleriet. I 1956 ble en altertavle fraChristian IV’s tid rekonstruert.
 
Langkirke i stein, viet St. Olav 14. juni
Bygd i første halvdel av 1100-tallet
Prekestol i tre fra 1592Kristusfigur over korbuen, tidlig 1300-tallet
Vakre middelalderskulpturer i tre fra tidlig 1500-tallet
 
 
Skjee kirke
 
Steinkirken fra 1100-tallet hadde i middelalderen både sørportal og vestportal. I 1664 ble sørportalen murt igjen, og kirken fikk faste benker. Våpenhuset ble flyttet til inngangen mot vest. I 1846 ble det bygd nytt vesttårn i tre, og kirken fikk tre store vinduer mot sør. Innvendig kom gallerier i to etasjer både på vestveggen og nordveggen.
 
I 1932 ble kirken restaurert. Prekestol og altertavle ble tilbakeført. Det ble bygd nytt kor, det gamle gikk inn i det nåværende kirkeskip. Nytt tårn i stein kom i 1936.
 
Motivene på altertavla fra ca 1770 følger det tradisjonelle oppsettet med nattverden, korsfestelsen og Jahve øverst.
 
Med reformasjonen kom prekestolen inn i kirkene, denne renessanseprekestolen er merket med årstallet 1604.
 
Dekorative arkitekturelementer omgir symboler for de fire evangelistene. Benevnelsene samsvarer ikke med bildene, de har sannsynligvis stått i en annen rekkefølge tidligere.
 
Dåpsfatets hovedmotiv viser til legenden om den hellige Kristoffer, ”Kristusbæreren”. Langs kanten hjortedyr og enenhjørning, symboler for Kristus.
 
Steinkirke oppført på 1100-tallet
 
Vesentlig endret i 1664 og 1846
 
Prekestol fra 1604
 
Altertavle fra ca 1770
 

Styrvoll kirke
 
Denne lille steinkirken ble oppført rundt midten av 1100-tallet og består av et rektangulært skip og et ganske kvadratisk kor.
 
Utvendig har koret rett avslutning mot øst, men innvendigframtrer det med en apside, en buet avslutning.
 
Middelalderalteret i stein er fortsatt bevart i denne kirken.
 
Det er også mulig å se en nisje i det, sannsynligvis til oppbevaring av alterets utstyr.
 
 
Altertavlen er i renessansestil med utskårne arkitekturelementer i tre etasjer og gavlformet toppstykke. Bildefelteneviser bibelske motiver, sentralt er korsfestelsen. Nederste felt framstiller vanligvis nattverden, framstillingen her er ganske utradisjonell. Maleriene er sannsynligvis yngre enn selve tavla, som ble malt i 1734. Prekestolen er også i renessanse. På 1600-tallet fikk preknene fast plass i gudstjenesten. Galleriene kom på 1800-tallet, aktualisert av den nye kirkeloven som hadde bestemmelser for antall plasser i en kirke etter folketall.
 
Steinkirke oppført på midten av 1100-tallet
Ny himling i koret og dekorasjon av korbuen, 1600-tallet
Galleri og to ovner, 1800-tallet
Varsom restaurering av overflater, 1970-tallet
 
 
Tanum kirke
 
Tanum er en steinkirke i tidlig romansk stil, oppført i førstehalvdel av 1100-tallet. Den halvrunde koravslutningen er noeyngre. I følge tradisjonen ble kirken bygd rundt en tidligeretrekirke. Kirken er viet til St. Olav, hans navn sto malt med middelalderske bokstaver på den nordre veggen. Kirken hadde tre innganger, en på sydsiden av koret, en større, nå
gjenmurt, på sydsiden av skipet og en mindre på vestsiden. Alle portalene kunne bli benyttet ved prosesjoner. Sørportalen i koret var kun for de geistlige, de to portalene i skipet var innganger til menighetens del av kirken. I kirken sto tidligere treskulpturene av Madonna med barnet (1270-1300), Anna selv tredje: Anna med sin datter Maria på fanget, som selv har Jesus på fanget(ca. 1520) og av St. Olav (rundt 1250). Trolig har to av dissevært plassert i alternisjene i skipets østvegg. Figurene er nå i Oldsaksamlingen i Oslo, men en kopi av Olavsskulpturen ble satt opp i kirken til 1000 års jubileet i 1988. Døpefonten av gotlandsk kalkstein er fra begynnelsen av 1200-tallet. Gulvet i våpenhuset besto av en stor steinhelle. Den ligger nå foran tårninngangen. Kirken hadde i utgangspunktet ikke tårn.
 
Klokketårn ble bygget i 1850. En av kirkeklokkene er fra ca1250. Siste halvdel av 16. århundre fikk kirken flere vinduer, denfikk prekestol - og galleri for husmenn, tjenere og innerster.
 
Bygget i første halvdel av 1100-tallet, i tidlig romansk stil
Gotiske treskulpturer (1400-tallet) er i Oldsakssamlingen, Oslo
Innviet til St. Olav 12. oktober
Kopi av Olavsskulpturen (ca. 1250) i kirken
Døpefont fra 1200-1225
Glassmalerier av Emmanuel og Per Vigeland
 
 
Tjølling kirke
 
Tjølling kirke ble reist en gang tidlig på 1100-tallet. Majestetisk, allerede da den ble oppført som en romansk basilika.
 
Et dominerende tårn raget opp over midtpartiet. Midtskipethar vært omtrent dobbelt så høyt som sideskipene.
 
Inne i kirken sto høye pilarrekker mellom hovedskip og sideskip. Kirken er flere ganger blitt sterkt ombygd. Første gang var etter en brann i 1360-årene. Et kraftig jordskjelv i 1755 gjorde igjen stor skade på kirkebygget. Kirken blegjenreist i 1760-årene, og en ny og omfattende restaurering1860-61 ga kirken sitt nåværende utseende.
 
Tjølling kirke har et inventar som tydelig illustrerer ulike epoker i europeisk stilhistorie. Renessansens ro, barokkens overdådighet og rokokkoens spinkle linjer gjenfinnes i kirkens inventar. Langs ytterveggene ser man steinarbeider fra kirkens aller eldste tid, i form av en rekke figurer og masker rundt dørportaler og vinduer. På kirkens østvegg er innmurt et vakkert keltisk kors. På sakristiets yttervegg et solur fra 1691.
 
 
 
Steinkirke i rundbuestil oppført første halvdel av 1100-tallet
Innviet til jomfru Maria og St. Mikael 17. oktober
Altertavle fra 1632 og prekestol fra 1598
Nøstetangen lysekrone fra 1757
Særpreget 1700-talls dåpshus
 
 
Vassås kirke
 
Kirken er en liten steinkirke fra ca. 1300, en rektangulær bygning der koret var adskilt kun ved en skranke eller et forheng. Vassås omtales som eget sogn i et diplom fra 1392.
 
Kirken omtales som annekskirke i 1591. Skipet er den eldstebevarte delen av den nåværende kirken. Kirkebygget forfalt, men fikk i 1689 gjenreist tårn og tak. Prekestolen i Vassås kirke er fylkets eldste, fra 1588. Den har latinske inskripsjoner.
 
Kirken ble overført til grevskapet Griffenfeld i 1673, men ble kjøpt for 175 riksdaler av sognets allmue i 1767. Kommunen overtok i 1876. Koret er bygget til i 1846, mens våpenhuset ble bygget i 1983. Kirken ble restaurert i 1905. Dagens altertavle er fra 1912, men restaureringsarbeider pågår på kirkens gamle altertavle fra 1696. Kirkeskipet i taket er en miniatyr-seksring, bygd av Hans Liasjø. Den tolvarmede lysekronen er fra 1931. Kirken fikk sitt første orgel i 1920.
 
Dette orgelet var i bruk til ut på 1980-tallet, da det nye orgelet var på plass.
 
Steinkirke oppført rundt 1300
Fylkets eldste prekestol, 1588
Altertavle fra 1696
To kirkeklokker fra 1797 og 1937
Kirken ble restaurert i 1698 og i 1905
 
 
Våle kirke
 
Våle kirke er oppført på 1100-tallet. Kirken er bygd i stein,i romansk stil med rundbuer i vinduer og portaler. Den hadde rektangulært skip, og det smalere koret var utvendig rettavsluttet men innvendig apsidalt. Da Våle kirke sto ferdig, hadde den verken tårn med våpenhus eller sakristi. Høyt oppe på veggen i skip og kor slapp smale glugger inn litt dagslys.
 
Kirken fikk etter hvert, i likhet med andre middelalderkirker i Vestfold, trolig klokketårn, eller takrytter, midt på skipet.
 
Kirkens sørportal er fremdeles intakt. Da kirken ble forlenget mot øst ble det gamle koret revet.
 
Kirken har en stor renessansealtertavle fra ca 1650 med firemalerier nederst og to høyere oppe. Formspråket kalles gjerne”Jarlsbergrenessanse”. Feltene er satt sammen med arkitketurelementer. En frodig omramming med akantus er sannsynligvis noe yngre. Den middelalderske døpefonten er i stein og oppbevares i Oldsakssamlingen. Over korbuen er det en nyere kalvariegruppe, en korsfestelsesgruppe med Maria og Johannes, utført av Stinius Fredriksen. Frøydis Håvardsholm har laget glassmaleriet i koret. I utstillingen på Oldsaksamlingen står en døpefont i gotlandsk kalkstein, datert til 1200-1225, som skal ha hørt hjemme i Våle kirke.
 
Steinkirke oppført ca 1100
Viet til St. Olav 8. juli
Fornyet og utvidet 1683-1747
Altertavle fra 1650
Tårn oppført 1871
 
 
Olavskirken
 
St. Olavs kirke i premonstratenserklosteret helt sør i middelalderbyen var Norges eneste og Nordens største rundkirke. Trolig ble kirken oppført som et første ledd i opprettelsen av klosteret, mest sannsynlig i tiden 1160 – 1180.
 
Vi vet at premonstratensermunkene i 1191 ble underholdt av Mikaelskirkens inntekter. Dette mer enn antyder at det var en konge som fikk munkene til Tunsberg og som bistod dem med etableringen. Slik sett kan en si at denne kongen fikk bygd Olavskirken. Men hvilken konge? Mest trolig Magnus Erlingsson, eller hans far Erling Skakke. Premonstratenserordenens munker var meget velskolerte, og de har trolig bistått kongen både administrativt og politisk. I tillegg var de hans åndelige veiledere. Selve kirken har et sirkelformet skip, et rundhus, delt i midtrom og omgitt av åtte arkadepillarer. Mot øst fulgte et mindre, sirkelformet kor og som avslutning en halvsirkelformet apside. På nordsiden av koret ble det rundt 1300 føyd til et halvrundt sakristi. Klosteret ble sekularisert i 1532, og selve klosteranlegget ser ut til å ha blitt ødelagt av brann i 1536.
 
Tønsberg sentrum , ved biblioteket
Oppført på 1100-tallet
Norges eneste rundkirke
Sekularisert i 1532
Ødelagt i bybrannen 1536
 
 
Peterskirken
 
St. Peters kirke i Tønsberg sto der Øvre Langgate nå går, nordvest for krysset Øvre Langgate - Møllegaten. Kirken ble bygd i stein tidlig på 1100-tallet. Mest sannsynlig har det ståtten trekirke på stedet før steinkirken ble reist – det er uansett dokumentert graver som er ødelagt av fundamenteringen for steinkirken, og som derfor må være eldre enn denne. Datering av gravene gjør det rimelig å anslå at en eldre gravplass var i bruk allerede på 1000-tallet. Denne kirkegården ble anlagt helt i utkanten av bybebyggelsen, så da kirkegården etter hvert måtte utvides, skjedde dette i første rekke østover/oppover. Mest sannsynlig ble den første kirken bygd som privatkirke av en velstående person i byen.
 
Kirken hadde nok allerede i utgangspunktet en form for sogn, og på 1300-tallet hørte både bygårder og gårder på Bytangen til Peterskirkens sogn. Senest i løpet av 1200-tallet ble den trolig innlemmet i Kirkens organisasjon og ble en regulær sognekirke, og i første halvdel av 1400-tallet hadde den ikke lenger egen prest. Ved bybrannen i 1536 brant den fullstendig og ble da lagt øde.
 
Tønsberg sentrum
Øvre Langgate
Trekirke 1000-tallet
Steinkirke 1100-tallet
Ødelagt i bybrannen 1536
 
Mariakirken
 
Mariakirken sto der Torvet i dag ligger, i dets sørøstre del, og kirkegården strakte seg fra Storgaten til Øvre Langgate og nesten bort til Torvets nordvestside. Kirken var en romansk steinkirke bygd rundt midten av 1100-tallet eller noe tidligere.
 
Mariakirken var mye lik Peterskirken lenger nord i byen. Rundt1300 fikk både Mariakirken og Peterskirken koret forlenget mot øst, og i tillegg fikk Mariakirken oppført et sakristi inntil koret på nordsiden. Mariakirken hadde et tårn i vest, og dette hørte trolig til den eldste bygningsfasen. Etter Svartedauden ble Mariakirken og Peterskirken slått sammen til ett sognekall.
 
Presten satt i Mariakirken. Som Lavranskirken og Peterskirken hadde også Mariakirken sogn utenfor byen i tillegg til bysognet, nemlig på nordre Nøtterøy. Og som Peterskirken ble nok også Mariakirken bygd som privatkirke i byggherrens bygård.
 
Mariakirken overlevde bybrannen i 1536. Midt på 1800-tallet sto den nye domkirken ferdig, og i den sammenheng bleMariakirken revet for å spare penger. Tomten ble benyttet tilnytt rådhus og ny politistasjon.
 
Tønsberg sentrum,torvets sørøstre del
Oppført i stein på 1100-tallet
Utvidet på 1300-tallet
Revet i 1864
Gjenstander på Fylkesmuseet
 
 
Mikalskirken
 
St. Mikaels kirke på Tunsberghus ble oppført rundt midten av 1100-tallet og var opprinnelig nærmest som et kongelig borgkapell å regne. Kirken er nevnt i skriftlige kilder første gang i 1191. Da var det premonstratensermunkene nede i byensom fikk lov å benytte kirkens inntekter til eget formål, trolig i forbindelse
med deres etablering av et kloster i Tønsberg.
 
I 1308 fikk kong Håkon V Magnusson tillatelse fra pave Clemens V til å opprette en egen kirkeorganisasjon med utgangspunkt i 14 av de kirker og kapeller som kongens forfedre hadde latt bygge, derunder Mikaelskirken.
 
I 1317 var det ved denne kirken en prost, fire korprester, to diakoner, en klokker samt hjelpere. Kirken ble mest sannsynlig ødelagt, sammen med festningsanlegget, av svenske soldater i 1503, og den forble en ruin fram til restaurering i 1878 og 1947. Kirken skiller seg bygningsmessig ut fra samtligeav de regulære norske sognekirker. De beskjedne bevarte murrestene viser at kirken ble bygd som en mindre utgave av den norske, store kirketypen med tverrskip, apsider,sentraltårn og basilikalt skip.
 
Tønsberg,
Slottsfjellet
Oppført på 1100-tallet
Borgkapell for Tunsberghus
Viet til St. Mikael
 
 
Lavranskirken
 
St. Lavrans kirke i Tunsberg sto der dagens domkirke står, og rester av kirken er funnet under kirkegulvet. En kirke i Tunsberg nevnes ca. 1018 i sagaen om Olav den hellige, og utfra sammenhengen gir det god mening å se for seg at dette var Lavranskirken, men da i form av en trekirke.
 
Den Lavranskirken vi kjenner til fra tidlig 1100-tallet var en
kirke bygd i stein, og det kan se ut til at alle steinene var glatthogde kvaderstein – noe som må ha gitt bygningen etsvært fornemt preg.
 
I andre halvdel av 1200-tallet ble koret vesentlig endret, trolig fordi det da kom flere prester i kirken. Kirken liknet mye på domkirkene – særlig den på Hamar. På grunnlag av dette har enkelte historikere antydet at det eldste bispesetet på Østlandet kanskje lå i Tunsberg, med gården på Teie som bisperesidens og Lavranskirken som domkirke.
 
Ca 1400 hadde Svartedauden, prestemangel og Kirkens behov for omorganisering gjort Lavranskirken til regulær sognekirke for nordre delen av Tunsberg. Kirken brant i 1683, men ble reparert. Derimot møtte den sitt endelikt tidlig på 1800-tallet.
 
Tønsberg, under dagens domkirke
Oppført i stein på 1100-tallet,utvidet på 1200-tallet
Opprinnelig gårdskirke på gården Tunsberg
Storhetstid på 1300-tallet
Revet 1811-14 bl.a. fordi bygget var for ”papistisk”
 
 
Undrumsdalkirke
 
Av Thorfinn Karlsen
 
Et bilde fra Undrumsdal gamle kirkegård som ligger ca 300 meter sønnafor, og på den andre siden av veien hvor nåværende Undrumsdal kirke ligger.

Det er mulig at middelalder-kirken lå ved den gamle kirkegården, som var oppført ca 1120. Den siste kirken som lå her ble oppført 1730 og nedrevet 1882.
Noen gravsteder står fremdeles, og er tatt vare på. Stedet er verdt et besøk!Foto: Thorfinn Karlsen
Website Builder drives av  Vistaprint