Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
 
Siden er under utforming. Informasjon kommer.
 
Kultursteiner
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
"Delfinen" er en 
helleristningsstein med 17 skålgroper og en renne, fra Øde-Lund, Brunlanes i Larvik kommune
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
De 128 gropene i løsblokka på Hotvedt i Sandefjord ligger 80 moh. og er gamle.
 
60 meter høydekurven til Statens kartverk sammenfaller med kystlinjen fra eldre steinalder 9400 f.n. (før nåtid; 1950) i Sandefjord.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Gropsteinen på Herregården i Larvik.
 
Foto: Jan Lindh
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Flyttblokka med 19 groper opp for det neddemte Torpevann, Brunlanes i Larvik kommune,ca. 25 moh. med depofunn av en Nøstvedtøks.
 
Funnreferanse for artefakter på stedet: C14694, C14800-1, C17981, C18957, C19263-5, C19774, C20496, C90497, C20497, C20498, C21869, C24812, C26770-6, C26267
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Valebysteinen med en stor grop på toppen, Tjølling i Larvik kommune.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
30 groper og et skip på helleformet stein, Virik skole i Sandefjord
 
 
Horg(norrønt hǫrgr, flertall hǫrgar) er en norrøn betegnelse på et offersted eller en form for alter i førkristen tid i Norden.
 
En mulig horg fra Tjønndal i Tjølling. Foto: Steinar Liverød.
 
 
 
Horg henger sammen med hov i den betydning at begge er former for kultsteder. Det norrøne ordet hǫrgr betyr steinsetting, en haug eller en røys.
 
De skriftlige kildene er uklare om hvordan en horg så ut og hvordan ritualene artet seg.
 
Blotskaret fra Rossland - over - ligger ikke langt fra horget på Rossland.
 
Hov (fra norrønt hof) er språklig sett det samme som tyske Hof, bondegård, og går ofte igjen i norske og islandske stedsnavn. En grov forenkling er at horg var ritualer utendørs og hov innendørs, men dette skillet må ikke oppfattes absolutt ettersom Snorre Sturlason kaller Vengolv, hallen til åsynjene, for horg og hov kunne også eksistere utendørs.
 
En vanskelighet med et klart skille er at begge begrepene ble tidvis koblet sammen. I Voluspå nevnes det at «horg og hov høyt tømret» siden tidenes morgen.
 
Bengt Hemtun skriver " i nägot brottstycke heter det "hög timrad harg"  jag antar att det är en möjlig plarttform man ser på nån sametrumma och där kan finnas gudastoder.
 
Annars menar jag det är samma man ser i fyrkanter av olikt stora sten och kanske en dös i mitten.
 
I nån av minafiler  finns ett stycke ur Moseboken där man förklarar stensymbolik som går tillbaka till gamla sumeriska seder". Se også:
 
Under arkeologiske utgravinger på et areal på Ranheim i Sør-Trøndelag, ca. 10 kilometer nord for Trondheim i 2010 ble det gjort funn av et helt unikt førkristent anlegg som ble tolket som et kultsted, et ve.
 
Gudehovet kan ha blitt anlagt en gang rundt eller etter år 400 e.Kr. og således vært i bruk i mange hundre år fram til mennesker utvandret. På Ranheim var det også en kulturlagt steinsamling. Prosesjonsveien vest for hovet med kurs rett motstavbygningen, var markert med to parallelle rekker av store stein, den lengst rekken minst 25 meter lang.
 
Da arkeologene innledet utgravningsarbeidet i 2010 trodde man først at det dreide seg om en flat gravrøys, med en hovedgrav og en eller flere sekundærgraver. Etterhvert erkjente man at det var et ofringsalter, i norrøne kilder kalt en horg. Det var bygget opp av både runde kuppelsteiner og steinheller.
 
De yngste datering av gudehovet er fra mellom år 895 og 990 etter Kristus. Nettop i den tidsperioden kristendommen ble innført med hardhente metoder i Norge. Dette førte til at mange forlot landet for å beholde sin opprinnelige gudetro.
 
- Trolig var menneskene som benyttet hovet blant dem som valgte å utvandre, enten til Island eller andre nordatlantiske øyer.
 
 
 
 
 
 
 
 
Tegning av den hedensk helligdom på Ranheim.
 
Website Builder drives av  Vistaprint