Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
Historikk

I 1948 inngikk losvesenet avtale med A. Gjeruldsens båtbyggeri i Fevik om å bygge losskøyta “Hvasser”. Det var behov for oppgradering av utstyret etter den 2. verdenskrig, og Bjarne Aas fikk oppdraget som konstruktør. L/K Hvasser var den første av de tre som ble bygget i Fevik i 1949.

“Hvasser” er 69 fot lang, 24 fot bred, og stikker 9,9 fot dypt.

Ideen om seil var ennå ikke forlatt, og alle skøytene var utstyrt med storseil, fokk og mesan – kun beregnet som støtteseil. Den første motoren var en tosylindret union 120 Hk, noe som ga skøytene en fart på 10 knop.

Skøyta var utstyrt med radiotelefoni og peileapparat. Under dekk var en stor salong og en- og tomannslugarer. Oppvarmingen var oljefyring, og det var kommet vannklosett om bord. I 1955 begynte losskøytene å få radar. “Hvasser” var den første.

“Hvasser” var i perioden 1958-1961 stasjonert i Stavern, før den kom tilbake til Hvasser. Fartøyet fungerte da som lostender, dvs. at fartøyet lå fast stasjonert i Oslofjorden i perioder, uten anløp til kai eller losstasjon oftere enn kanskje en gang i uken. Losene bodde om bord, derfor fartøyets lugarbekvemmeligheter, messe, salong og generelle størrelse. I 1965 ble skøyta flyttet til Tananger, og senere utleid til Statens sjøkartverk. Så fulgte noen år i Sjøheimevernet. Nå har “Hvasser” fått hjemhavn i Sandefjord, der en ny stiftelse forvalter og restaurerer skøyta, i samarbeid med L/K Hvassers venner og Stiftelsen Sandefjord kystkultursenter.

I dag har L/K Hvasser status som opplæringsskip, og det blir lagt til rette for at fartøyet skal kunne benyttes til dette, foruten andre allmennyttige og kystkulturelle formål. Fartøyet er siste tilskuddet ved Huvikslippen i Sandefjord, som stiller anlegget til disposisjon for "Hvasser".

Website Builder drives av  Vistaprint