Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
Horisonter

Hav, fjord-, kyst og innlandsbyen

Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur

Sandefjord har en i nasjonal og internasjonal sammenheng unikt åpent område knyttet til Sandefjordsfjorden som strekker seg fra Ranvik over Stubb til Kurbadet med Badeparken og Hvalfangermonumentet av Knut Steen.

Bystyre skal søke om status som Verdensarvpark for dette område og samarbeide med Botanisk hagene i Oslo, Kristiansand og Göteborg i samvirke med Sandefjord Hagelag.

Tusenårshager anlegges ‒ et levende natur og kulturminne tilegnet det gamle Skaun ‒ en åpen og vakker egn ‒ slik menneskene i og tilreisende til Det nye Schiringsheal hver dag vil møte framtiden.

Bystyre skal vedta forbud mot kommersielle plasttelt ved Kurbadet og i Badeparken.

Verdensarvparker finnes i mange land. Ønsker du å orientere deg om dem så gå inn på www.fjords.com og www.riksantikvaren.no

Da Sandefjord formannskapet ga Oslo-firmaene Civitas og Dyrvik Arkitekter frie tøyler satte de parken og dette åpne byrommet og strandsone i spill.

I Sandefjord blad den 31. oktober flytter Ordfører Bjørn Ole Gleditsch og Steinar Mathiassen (Høyre) søker fokuset ved å foreslå varig vern av bynære skoger.

Enda bedre er det å søke Verdenspark status for hele Sandefjord kommune, fjordene og vår del av Skagerak med middelalderkirker Høyjord stavkirke, Andebu, Kodal og Skjee kirke fra 1100-tallet. En marin nasjonalpark er aktuell for Mefjorden og Vestfjorden som da blir sammenkoblet med Færder nasjonalpark.

Men så til byens utviklingsproblemer.

Ordfører og leder av Planutvalget var de politiske hovedansvarlige for de uønskede blokkene på Kilen og de ved Hjertnespromenaden.

Bystyret valgte ikke å åpne aksen fra Sandefjord kirke ned Kirkegata slik at vi kunne se fjorden fra Krigsseilermonumentet. Dette uvettet ble gjentatt da tilbygget på Park hotell blokkerte siktelinjen fra Dronningen gate ut fjorden mot Skagerak.

Foreningen Gamle Sandefjord ved Lars J. Nicolaysen, tidligere leder foreslo før kommunesammenslåingen for noen år tilbake at Sandefjord burde ansette en Byantikvar. For de to første årene av ansettelsen tilbød Riksantikvaren den gang å betale halvparten av Byantikvarens lønn. Forslaget ble kontant avvist av daværende leder av Planutvalget Steinar Mathiassen.

Byutviklingen i Sandefjord i dag skjer på utbyggernes premisser, der de fleste vil rive og ikke rehabilitere bygningsmassen. De lider av det som på folkemunne kalles pengebegjær.

Nedbygning av byrommene kan og skal stanses av bystyret. Byens bygningsarv og særpreg bevares ved å sette byggehøyden i villaområdene til 2 etasjer, og i sentrum til 2 til 3 etasjer med krav om at byggene er i klimabalanse.

Nedbygging og raseringsiveren har vært stor i enkelte politiske miljøer. Bjarne Sommerstad (Senterpartiet), leder av Utvalget for kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling (KFBS) vil bygge blokker på parkarealene ved Sandefjordsveien og stenge utsikten  til fjorden for villaene i Hystad veien.

Han foreslår videre å rive Fergeterminalen, Havnevesenet og Tollvesenets bygg, og erstatte dem med boligblokker og annen privatisert næring.

Den tidligere Andebu ordførerens virketrang vil sammen med bygg på parkerings- og grøntarealene langs Thor Dahls gate føre til at utsikten fra Torget til fjorden blir blokkert.

Bygge iveren i Høyre/Senterparti alliansen nøyer seg ikke med dette.
Hanne Børresen Johansen og Geir Ellefsen (Høyre) foreslår i Sandefjord blad den 23. oktober en såkalt Blackbox på Tivolitomta. En blackboks for kulturlivet kan knyttes til Hjernes, slik det bl.a. er foreslått av Frilynts leder.

Slaget om Tivolitomta har nå pågått i over 20 år. København har sitt Tivoli. Sandefjord har Tivolitomta og den skal vi beholde ellers må vi dra til Bugården for å gå på Tivoli.

Området mellom Museumsgata, Kurbadet, Jernbanealleen skal beholde sine trær, men da må Sandefjord bystyre nedlegge forbud mot å hugge trær i parkområdet. Det er ikke glemt at kommunen for noen år siden ga tillatelse til å hugge de 11 vakre kastanjetrærne ved Bommene.

Feilgrepene som har forringet bymiljøet er ikke beklaget av politikkerne i Sandefjord kommune uansett politisk farge.

De sentrumsnære parkeringsplassene rundt Tivolitomta beholdes fram til 2019 for deretter å opparbeide arealet rundt Tivolitomta ved Hvalfangermonumentet og knytte det til Badeparken i et Verdensparkområde fra Ranvik via Stubb til Kurbadet.

Avslutning. Sandefjord kommune skal søke samarbeid med staten og aktuelle eiere, for å anlegge;

  1. Yxenøy og Østerøya Nasjonalpark med kopi av Heimdalkaupangen på Kastet ved Mefjorden med et museumsbygg også for det tidligere Sandefjord sjøfartsmuseets samlinger, Gaia skal ha sommerhavn her.
  2. Hjemfall til Sandefjord kommune av tidligere Framnes Mekaniske Verksteds eiendom og Thorøya i samarbeid med staten for å sikre en ønsket byutvikling. De frivillige i Båtlaget Gaia skal ha mulighet til å heve Gaia og sikre vinteropplag for skipet i Gaiahallen. Havets Hus på Thorøya med fisk og sjøpattedyr fra Skagerak skal bli et nytt tilbud for byens innbyggere og tilreisende.
  3. Hjemfall til Sandefjord kommune av Konsul Christensen tidligere eiendom på Ranvika og Yxenøy i samarbeid med statenfor å sikre en ønsket byutvikling som garanterer allemannsretten.
  4. Søndre Gokstad gård etableres som et hyggelig og intimt selskapslokale for lokalbefolkningen og besøkende til Gokstadhaugen. Låven innredes som utstillingslokaler for Leif Hunsgaars landbruks samlinger som tidligere var utstilt på Pukkestad gård.
  5. Bygdetunet på Bokemoa i Stokke videreutvikles som bygde senter.
  6. Prestegården i Stokke kjøpes av Sandefjord kommune, og benyttes  som utstillingslokale om Stokke kommunes historiemenighetene i samvirke med Stokke Historielag, Frivillighetssentralen og kommunen.
  7. Andebu gamle rådhus avsetter lokaler til Stiftelsen Lorentz Berg og for utstillings lokaler om Andeby kommunes historie driftet av Frivillighetssentralen i samvirke med Andebu Fortidslag og kommunen.
  8. Sandar gamle prestebolig rehabiliteres som en heder til Sandefjord kommunes middelalderkirker. Et tiltak for å styrke menighetenes arbeid gjennom dette Åpne Hus for alle trossamfunn i Sandefjord.
  9. Sandar Herredshus rehabiliterer kommunestyre salen og benytters som utstillingslokale for Sandar og Sandefjord kommunes historie driftet av Frivillighetssentralen i samvirke med  Sandefjord lokalhistoriske senter, Foreningen Gamle Sandefjord og Sandar Historielag og kommunen.
  10. Kurbadet rehabilitere bygget og ta i bruk hele bygningsmassen slik Sandefjord Litteraturforening har foreslått.
  11. Kultur jernbane på eksisterende skinnegang etableres med damplokomotiv fyrt med pellets på den gamle banen fra Tønsberg til Skien og Nordagutu.
  12. Framnes ferga en kopibygges og nye fergeanløpspunkter anlegges på begge sider av fjorden på innsida av Tranga.
  13. Turistkontor opprettes i sentrum med filialer i ekspedisjonene ved kommunekontorene i Andebu og Stokke.          

Sandefjord kommune avsetter en pott på 50 millioner i 2018 for å gjennomføre de 13 tiltakene/prosjektene.

En gammel drøm er at Stortinget ved Kulturdepartementet på toppen av Raet ved skipssteinsettingen på Elgesem i Sandefjord med utsyn over Sandefjordsfjorden til Skagerak anlegger et museum om Vestfoldraets betydning i samvirke med Bremuseet i Fjærland, Geoparken i Telemark og Vestfold og andre aktuelle institusjoner og museer i inn- og utland. 
 
Natur- og kulturutvikling på Vestfold Raet, en by i klimabalanse og i et Sandefjord med en Ordfører for fred skal åpne for en naturhumanistisk framtid i samsvar med FNs 17. bærekraftmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Developme».
 
Sandefjord næringslivsforenings slagord er Tenk Stort. Vi håper at våre forslag vil stimulere diskusjonen om den videre utvikling i Sandefjord ‒ i Det gamle Sciringsheal.
 
I 2018 er det kommunevalg, følg oss gjerne på www.leidin.info


Eldreomsorg og omsorgsboliger

Knut Vidar Paulsen, 2.02.2017

Det vil koste 13,6 millioner kroner, ifølge Sandefjord Blad den 26. januar, fortsatt å drifte demenssenteret for 39 beboere på Lunden. Midlene trengs for å unngå unødig flytting av demente. I avisartikkelen er det imidlertid uklart om beløpet gjelder fra påske og fram til utgangen av 2020, når det planlagte sykehjemmet står ferdig i 2021.

42 pasienter i tredje etasjen på Nygård bo- og behandlingssenter skal snart flyttes til Sandefjord Medisinske Senter (MS) det gamle rehabiliterte sykehuset i Sandefjord. Dermed inntreffer en vin-vin situasjon for eldreomsorgen i Sandefjord med kun en kostnad opp mot 40 millioner kroner, for å kutte pleiekøen ved å fylle opp de 42 eksisterende plasser på Nygård etter påske.

Det kommunale vedtaket om å bygge omsorgsboliger på Lunden-tomta bør starte 2021, og eventuelt ytterligere behov sees i sammenheng med et boligfelt på Sørby som eies av Ungdommens Selbyggerlag, USBL, (tidligere Sandefjord Boligbyggerlag).

Finansiering

Har det offentlige blitt sulteforet for lenge?

Bondevik 2-regjeringen kuttet skattene med 23 milliarder kroner.

Under Stoltenberg-regjeringen i 2005 ble 19 av i alt 23 milliarder kroner gitt i skattelette stående. Denne gangen vil Ap trekke inn 15 av 21 milliarder Solberg-regjeringen har gitt.

Siden årtusenskiftet er skatteinngangen redusert med minst 25 milliarder i året.

Fra 4.01.2017 til 1.02.2017 ble Statens Pensjonsfond Utland, SPU; redusert med 191,2 milliarder kroner. Stortinget kan derfor ikke lenger basere statsbudsjettet på overforinger fra SPU.

Partiene står overfor utfordringen i et nasjonalt forlik å sikre en økt skatteinngang på 25 til 190 milliarder i året fram mot 2025. Kommunene trenger mer til eldreomsorg og andre samfunnsoppgaver.

Sandefjord bystyre og Lise Tanum Aulie, kommunalsjef for helse, sosial og omsorg ønskes lykke til med utfordringene, planlegging og gjennomføring. Politikken må resultatorienteres til beste for befolkningen.



Fredsbyen Sandefjord

Av Knut Vidar Paulsen, 7.11.2016

Stokke og Sandefjord kommune bør i desembermøtet vedta å slutte seg Ordførere for fred.

1.november 2016 hadde Ordførere for fred tilslutning fra 7 164 medlemsbyer og kommuner i 162 land med 1,5 milliarder innbyggere, hvorav 113 hovedsteder. I alt 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 på Island. Andebu kommune er en av kommunene som er tilsluttet Ordføre for fred. Politikerne fra alle partier på Stortinget med ordførere har sete i et koordinerende råd. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, sewww.mayorsforpeace.org

I vår vedtok Stortinget at: « det var enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen der kjernevåpenstatene også er med».

Regjeringen Solberg fremmet så i høst en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Det norske og de andre nordiske lands koordineringsråd i Ordførere for fred bør avholde en Inernasjonal fredskonferanse 8.— 9. mai 2017 gjerne lagt til krigsseilerbyen Sandefjord.

Et samvirke med Nordisk råd og Nordisk Ministerråd vil kunne åpne for innbydelse til konferansen fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, ODKB, samt fra Ordførere for fred i NATO- og ODKB-landene.

Ordførere for fred i Norge bør innen 9. april 2017 i samarbeid med Nordisk Ministerråd uarbeide dokumentet: Fredsbyer for felles likeverdig og udelelig sikkerhet i Europa.
 
Fakta bakgrunn
På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Polen og Tyrkia, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.

Russland har svart med å utplassere atomraketten: Iskader i enklaven Kaliningrad. Den har en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober seilte til enklaven med raketter av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island.

I tillegg vil Russland i  slutten av 2016 og tidlig i utplassere anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen. Trolig en russisk reaksjon på Aegfis systemet er utplassert i Romania og Spania, og planlegges i Polen og Tyrkia.

Konferansen Norden og Russland finner sted på Voksenåsen i Oslo den 30. november til 1. desember 2016. Sewww.leidin.info

Løsningen for Moder Jord
 
Den 13. september var det offisiell åpning av Grenland og Vestfold Biogass AS (Greve Biogass) ved Statsminister Erna Solberg.
 
Selskapet ble stiftet 21. oktober 2013, og er et kommunalt eid selskap Vesar AS, grunnlagt av Vestfoldkommunene Horten, Holmestrand, Hof, Andebu, Tønsberg renseanlegg IKS og Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien, Kragerø, Siljan og Bamble. Andreas Gillund er daglig leder i Greve Biogass som er et bestillerselskap. Det skal bl.a. sikre lokal gjenvinning av matavfallet og slammet til eierkommunene i Den Magiske Fabrikken.

Sandefjord, Stokke, Larvik og Lardal er ikke med i prosjektet, men må nå orientere seg bort fra gruvedriftplanene til det engelske selskapet Kodal Minerals PLC. Selskapet har søkt Larvik og Andebu kommuner om tillatelse til å starte gruvedrift på fosfatreservene i. Kodal Mining (UK) LTD eier to norske aksjeselskap, Kodal Phosphat AS og Kodal Mining AS, begge med adresse i Sandefjord og en aksjekapital på kr. 30 000. Kodal Phosphate AS har søkt Mineraldirektoratet om utvinningsrett. Den retten har de fått og det er tinglyst! Men det er Kodal Minerals som søker kommunene om å få startegruvedrift for å ødelegge et vakkert naturområde i Vestfold.
Det er knyttet forventninger til at Ordfører Bjarne Sommerstad (Sp), Andebu (påtroppende leder av: Kultur, friluftsliv, by- og stedsutvikling, SAS) sammen med Anders Sperre (H) (påtroppende leder av: Næringsutvikling og eiendom, SAS) og Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) avviser denne anmodning sammen med sine kollegaer i Larvik.

SAS og nye Larvik kommune må samtidig søke å tegne aksjer i det kommunalt eide selskapet Vesar AS som står bak: Grenland og Vestfold Biogass AS (Greve Biogass) og Den Magiske Fabrikken.

Biogjødselen erstatter bruk av kunstgjødsel. Landbruket i Vestfold tar i mot biogjødselen som produseres og det vil derfor i framtiden ikke lenger være behov på gruvedrift på fosfor nasjonalt eller globalt.

Biogassanlegget i Vestfold er nå satt i gang, etter flere års samarbeid og planlegging fra kommunene i Vestfold og Grenland, regionale myndigheter og landbruket i Vestfold. Biogassprosjektet ble i 2008 startet i Vestfold av engasjerte og miljøbevisste ordførere med hensikt om å oppnå ambisiøse klimamål, og i 2011 kom også Grenlandskommunene med. Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen har også vært sentrale bidragsytere i dette prosjektet. I 2017 skal også Sandefjord og Larvik kommune søke å bli med.

Nå er det biogass i rørene, og renovasjonsbilene i Vesar-området kjører på matavfallet fra innbyggerne. Fra juni i år gikk også store deler av bussflåten i Vestfold over på biogass som drivstoff.

Ved å bruke husdyrgjødsel og matavfall i Den Magiske Fabrikken, bidrar vi til reduksjon i klimautslipp i landbruket, samt at det i tillegg til klimavennlig biogass produseres verdifull biogjødsel fjernet for gift og tungmetaller til produksjon av ny mat. Samarbeidet med landbruket er unikt. Det har gitt anlegget status og støtte som nasjonal biogasspilot. Landbruks- og Matminister Listhaug kom i november 2015 på besøk for å studere dette nærmere. Anlegget har status som nasjonalt pilotanlegg, nettopp pga denne integreringen med landbruket. I Vestfold vil Den Magiske Fabrikken allerede i 2016 nå regjeringens målsetting om at 30 % av all husdyrgjødsel skal brukes til biogassproduksjon innen 2020. Målet for 2020 bør for Vestfold settes til 60 % ved også å inkludere Sandefjord og Larvik.

Den helhetlige kretsløpstankegangen gir muligheter for grønn vekst, med arbeidsplasser og innovasjon. Her er det sirkulær økonomi i praksis, med stor klimagevinst for alle parter. Det jobbes også med et kunnskaps- og opplevelsessenter i tilknytning til fabrikken, med mål om et integrert opplæringsprogram for elever fra barne-, ungdoms- og videregående skole.

Samarbeidet med landbruket og bøndene har vært svært viktig, og har bidratt til at Den Magiske Fabrikken har en svært god klimagevinst. Landbruket har vært med tidlig i prosessen, og har også tatt en aktiv rolle i prosjektet. Bøndene har nylig organisert et interessentlag som kalles Biogjødselforum Vestfold, bl.a. med et formål om å få en felles møteplass for å diskutere, dele kunnskap og erfaringer.

Sluttefekten av prosjektet skal være at Kodal Minerals PLC søknad til Larvik og Andebu kommuner om tillatelse til å starte gruvedrift i Andersbotnen avvises på grunn av at selskapet ikke er hjemmelshaver til tinglyst rettigheter.
Utstedt tillatelse fra Mineraldirektoratet erstattes med kr 30 000 til Kodal Phosphate AS og fosfatreservene i Andersbotten blir liggende som lager reserver i Moder Jord.
 
Knut Vidar Paulsen
Leder Stiftelsen Natur og Kultur
 
Bakgrunn:
Biogassprosjektet i Vestfold ble initiert av politikerne i Vestfold etter et studiebesøk i Trollhättan i Sverige. I første omgang var prosjektet et unikt 12K samarbeid, med hensikt om å oppnå klimamål og bedre utnyttelse av avfallet vårt. Det har vært gjennomført både forstudie og et forprosjekt, og deretter ble det besluttet at prosjektet skulle videreføres som et OPS-prosjekt. Vesar fikk i oppdrag å gjennomføre de nødvendige prosessene i dette prosjektet, og har frem til stiftelsen av Greve Biogass AS ledet arbeidet på vegne av kommunene. I juni 2011 inngikk Vesar en intensjonsavtale med Grenlandkommunene om levering av matavfall og slam til biogassanlegget, noe som gjorde at prosjektet ble videreført som «Biogass i Vestfold og Grenland». Våren 2012 ble det klart at det ikke lot seg gjøre å bygge anlegget etter OPS-modellen, og Vesar fikk mandat til å fortsette utviklingen av biogassprosjektet med alternative eiermodeller.

Etter en grundig gjennomgang ble det klart at det beste alternative for realiseringen av et biogassanlegg i regionen Grenland Vestfold ville være etter «Vesarmodellen», som er basert på erfaringer fra hvordan flere gjenvinningsstasjoner i Vestfold drives i dag. Denne modellen innebærer at en kommune eier og finansierer biogassanlegget, og at det opprettes et bestillerselskap som får ansvaret med å prosjektere og bygge det nye anlegget og dermed leie anlegget tilbake på lagtids kontrakt. Driften vil bli konkurranseutsatt.

For å minimere risiko i prosjektet ble det stilt flere forutsetninger for realiseringen av prosjektet. Disse forutsetningene er blant annet knyttet opp til avsetning av biogass og biogjødsel. Forutsetningene måtte være på plass før bestillerselskapet ble stiftet.

Slik har biogassanlegget blitt realisert:
  • Tønsberg kommune eier og finansiere anlegget
  • Greve Biogass er ansvarlig for å prosjektere og bygge anlegget på vegne av Tønsberg kommune
  • Greve Biogass leier anlegget tilbake på langtidskontrakt
  • Driften av anlegget er konkurranseutsatt, det er Lindum som skal drifte anlegget


Kulturbyen Sandefjord og Krigsseilernes plass

Kultur- og Krigsseilerbyen Sandefjord har tradisjon for å sette blomster foran minnetavlene i Sandefjord og Sandar kirke den 8. mai under frigjøringsmarkeringen.

Minnetavlene med innskriften ― De satte livet inn ― i våpenhuset i Sandar Kirke med over 222 sandaringer ble avduket 17. mai 1947. 100 navn står på minnetavlene som ble avduket 29. juli 1947 i Sandefjord kirke.

Søndre Vestfolds Skipsførerforening har påpekt at utplasserte gjenstander og gatenavn i Sandefjord står i fare for å forsvinne. Denne utviklingen bidro i april Kultur- og fritidsutvalget i byen til å forsterke ved bevilgningen av 60 000 kroner til installasjonen «Veiviseren» foran det gamle Sjøfartsmuseet..

Solstadprosjektet med Aage Andersen og Sigurd Ohrem forsøkte 6. april å fjerne ankeret, men lykkes ikke i følge bilde i Sandefjords Blad den 7. april.

Men den 8. september lykkes Solstadprosjektet i sin kamp for å fjerne ankeret og et av de maritime minnene i byen på den plass som skal være Krigsseilernes plass i Krigsseilerbyen Sandefjord.

Solstadprosjektet føyer seg i denne sammenheng inn i en lang og uverdig tradisjon i det norske samfunnet. Gratulerer!

Biblioteket med "Litteraturhus" ivaretar på en utmerket måte litteraturen også i år med en utstilling om forfatterskapet til Dag Solstad.

Nord-øst i bykjernen har Landstadsplass blitt til en rundkjøring.

Rundkjøringa i Landstadsgate/Museumsgata er egnet plass for Solstadsprosjektets Installasjon etter oppgraderingen av Hvidts Plass.

På benken ved Gapestokken sør for Sandar kirke er det anledning til å sette seg ned, for å ta inn over seg betydningen av Solstadprosjektets Installasjon plassert i rundkjøringa.
Politikeren Thomas Mørk Bjørvik ble torsdag 8. september benyttet for å kolonisere og stadfeste at ankeret var fjernet foran det gamle Sjøfartsmuseet fra det som skal bli Krigsseilernes plass.

Dette var et framstøt mot et symbol fra Sandefjords maritime historie, og føyer seg inn i en uverdig kulturtradisjon etter at politikerne nedla  Sjøfartsmuseet i 2002.

Krigsseilerne ga Alt for Norge og Krigsseilerens plass skal bli det nye navnet på plassen og ankeret skal igjen stå foran Sjøfartsmuseet.

Sandefjord kommune skal kjøpe tilbake Sjøfartsmuseets tidligere eiendom  som kan finansieres av midlene bevilget av Staten. Sjøfartsmuseet gjenåpnes i forbindelse med kommunesammenslåingen og driftes av frivillige gjerne i samarbeid med Kulturhuset Rukla.

Bymuseet på Pukkestad gård skal også gjenåpnes med sine samlinger  i forbindelse med kommunesammenslåingen og bør driftes av Sandefjord Lokalhistoriske Senter. De nåværende leietakerne på Pukkestad gård må Sandefjord Kommune tilby nye lokaler på Nedre Gokstad gård som fortsatt bør være i kommunal eie.

Vi avslutter med ordene til Aage Andersen gjengitt i Sandefjords Blad 9. september 2016: Historien om denne plassen er ikke over ennå.

Kulturbyen Sandefjord skal etter kommune sammensåingen styrke sitt omdømme. Det bør også Solstadprosjektet gjøre.

Knut Vidar Paulsen
Leder av Stiftelsen Natur og Kultur
 

Fosfor

Av Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur

I Rogaland sliter mange store husdyrbønder med stort overskudd av dyremøkk. Dyremøkk nasjonalt og globalt må sammen med fosforet i matvaresystemet i industrialiserte land og u-land bli resirkulert som naturhumanistisk gjødsel.

Alle bønder trenger tilgang på gjødsel med fosfor. Fosfor er livsnødvendig for både planter og dyr. Mange land har gjort seg avhengig av import av fosfor til kunstgjødsel. Fosfor blir utvunnet av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.  I Vest-Sahara og Kina er gruvene på vei til å bli tomme. Dette kan få store konsekvenser for den globale matvareproduksjonen om landbruket ikke utnytter det én finner i avfall fra husdyrhold, fiskeoppdrett og andre deler av matvaresystemet.

Det trengs en strengere regulering på fosforbruket i landbruket og oppdrettsnæringen. Reguleringene skal stille krav til å fange opp utslipp fra gårder, oppdrettsnæring og gamle renseanlegg i mer effektive behandlingsmetoder for å utnytte det sekundære fosforet.
I Norge er det til sammen 28 000 tonn fosfor i avfall. Av det er:

·         12 000 tonn fosfor i husdyrgjødsel,
·         9000 tonn fosfor i fiskeslam fra oppdrettsnæringen,
·         2600 tonn fosfor i matavfall og
·         1900 tonn fosfor i kloakkslam.

Til sammenligning går det med 8 400 tonn fosfor i kunstgjødsel. Gjødslingseffekten av sekundær fosfor varierer stort fra produkt til produkt og er avhengig av pH-verdien i svært forskjellige avfallsprodukt: fiskeslam, kjøttbeinmjøl, treaske, kompost og rester av avfall fra mat, samt husdyrgjødsel fra høns og storfe. Lav pH gir bedre gjødslingseffekt enn høyere pH. I kjøttbeinmel er gjødslingseffekten lav, fordi fosforet er bundet fast til kalsium.

Slik situasjonen er i dag har bonden lov til å tilføre 3,5 kilo fosfor med husdyrgjødsel per dekar i året, i tillegg til kunstgjødsel. Dette er ofte mer en plantene har behov for.

Kilde: Stipendiat Eva Brod i en doktorgrad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Nationen onsdag 18. mai 2016.

Landbruksdepartementet og Stortinget skal prioritere å satse på resirkulert fosfor og klimatiltak innen jordbruket. Norge må satse på at gårdene eller samvirkeringer og oppdrettsnæringa utvikler kortreiste gjødselprodukter basert på avfall som har like god og pålitelig gjødseleffekt som kunstgjødsel. Med nye effektive produkter skal bonden slippe å tilføre kunstgjødsel.

Oppdrettsnæringa må reguleres strengere når det gjelder utslipp av fosfor gjennom fiskeavføring, fór og slam.

Regjering og Storting skal stimulere forskning for å utvikle ny og bedre teknologi knyttet til resirkulering av sekundær fosfor.

Et nytt partnerskap knyttet til landbrukssamvirke, oppdrettsnæringen, aktuelle kommuner, fylkeskommuner skal gjennom et nytt statsselskap etablerer nødvendige industrianlegg for å avhjelpe arbeidsløsheten i olje og gassnæringen ved å tilby arbeid for å sette i produksjon aktuelt og rimelig utstyr tilpasset lokal utnyttelse av sekundært fosfor. Norges satsing skal implementere en ny naturhumanistisk kommunal internasjonal gjenbruksnæring.

Andebu kommune, Sandefjord Kommune (etter kommunesammenslåingen i 2017) og Fylkesmannen i Vestfold skal på denne bakgrunn sette kontaktene med et internasjonale gruveselskap på vent. Fosforreservene i Andebu beholdes som nasjonale lagerreserver knyttet til et vakkert natur- og kulturmiljø i Vestfold.  Miljø- og klimadepartementet skal avvise en eventuell konsesjonssøknad om gruvedrift på Moder Jords fosfatreserver i Andebu.

Krigsseilernes plass

Av Knut Vidar Paulsen, Nordahl Grieg Fredsfond

Søndre Vestfolds Skipsførerforening har i følge Sandefjord Blad i april behandlet maritime særtrekk i byen.

Krigsseiler byen Sandefjord har tradisjon for å sette blomster foran minnetavlene i Sandefjord og Sandar kirke den 8. mai under frigjøringsmarkeringen. Minnetavlene med innskriften ― De satte livet inn ― i våpenhuset i Sandar Kirke med over 222 sandaringer ble avduket 17. mai 1947. 100 navn står på minnetavlene som ble avduket 29. juli 1947 i Sandefjord kirke.

Søndre Vestfolds Skipsførerforening har påpekt at utplasserte gjenstander og gatenavn i Sandefjord står i fare for å forsvinne.

Denne utviklingen bidro i april Kultur- og fritidsutvalget i byen til å forsterke ved bevilgningen av 60 000 kroner til installasjonen «Veiviseren». Den er så langt tenkt utplassert foran Sjøfartsmuseet.

Solstadprosjektet med Aage Andersen og Sigurd Ohrem forsøkte 6. april å fjerne ankeret, men lykkes ikke i følge bilde i Sandefjords Blad den 7. april. Deres installasjon revitaliserer ikke plassen, men er et nytt uheldig framstøt mot symboler fra Sandefjord maritime historie. Sjøfartsmuseet ble nedlagt i 2002.

Solstadprosjektet oppfordres på denne bakgrunn til å finne en mer høvelig plass til forfatter Dag Solstads 75 årsdag i sommer og installasjonen.

Krigsseilerne ga Alt for Norge og Krigsseilerens plass må bli det nye navnet på plassen der ankeret står foran Sjøfartsmuseet.


Badebyen gratulerer

Av Knut Vidar Paulsen, leder i Stiftelsen Natur og Kultur

Vi gratulerer byens politikere med et langvarig engasjementet for å rense fjorden. Regjeringens 120 millioner kroner vil benyttes til å dekke til industriforurensningene i indre fjord! Det beste hadde vært å fjerne alle forurensningene fra fjorden. Industrien langs fjorden dekker 11,7 millioner av opprydningskostnadene. Etter Jotun brannen i 1976 burde industrien ta tre fjerdedel av den lokale regninga ved å rense fjorden. Det synes rimelig etter regjeringens skattelettelser og bystyrets vedtak om at næringslivet ikke skal betale eiendomsskatt i Sandefjord.

Byen har en stram kommunal økonomi. Vi står overfor mange utfordringer knyttet til kommunens utvidelse og den kommunale regninga på 30,8 burde derfor vært redusert til 5 millioner.

Men uansett dette er en gledens dag og et stort skritt i riktig retning for indre del av Sandefjordsfjorden.


Noen går inn for én bystrand, men byen med det gamle ærverdige Kurbadet trenger flere boligområde nære strender. Våre forslag er:






  • En bystrand anlegges ned for Leif Vedingsvei etter grassbakken fram til fjorden med støtte rekkverk og bademuligheter for bevegelseshemmede.









  • Den lille sandstranda ved Stubb får en adkomst i naturstein i stil med eksisterende støttemur og et nytt stupetårn reises på det gamle badet på Stubb.









  • På Hystad og ved Ranvik Brygge åpnes eksisterende strendene for områdenes beboere.









  • Det åpne rommet mellom Kilen brygge 5 og bygget til Rammemesteren/Skog og Hage får badebrygge mot fjorden og status som nye bypark.









  • Ned for kiosken på Framnes og nord for veikrysset anlegges en strand for beboerne i området ved å flytte småbåtanlegget 15 meter nordover. 









  • På den nordøstlige del av eiendommen til tidligere Framnes Mekaniske Verksted ut for den lille plenen anlegges det en badebrygge, når moringene i sjøen er flyttet lenger ut.









  • På Framnes Mekaniske Verksted reguleres beddinga til badeplass med grøntanlegg til glede for beboerne i området og turister i Cruisebåter ved kaianleggene på FMV.









  • På Langestrand må området rundt sandstranda gjøres mer innbydende.






God folkehelse fremmes også ved å ha gangavstand til et morgen eller kvelds bad i Badebyen Sandefjord. 



Trivsel på fjorden


Av Knut Vidar Paulsen, leder av Stiftelsen Natur og Kultur

Miljøskipet Gaia var etter Miljøkonfernsen i Rio de Janeiro i 1992 en gave til byen fra reder Knut Kloster. Replikaen av Gokstadskipet må Veritassertifiseres hvert år og ha tilhold ved Museumsbrygga fra midten av juni til midten av august. Tokter ut fjorden eller lengre sjøreiser for ungdom og andre bør fortsatt være en oppgave for Båtlaget Gaia.


Av byens tildelte storbymidler anlegges en kopi av vikingekaupangen i Heimdal  innerst i Medfjorden eller ved Djupesund. I juli bør turer med Gaia gå dit, og vende tilbake til Museumsbrygga neste dag med nye passasjerer.


En kopi av Framnesferga bygges, driftes av Frivillighetssentralen og underlegges Havnesjefen. Det gamle fergeanløpet ved Bryggekapellet oppgraderes, og nytt anløp  anlegges på Framnes siden.


Mange i byen har båt, men ikke alle. Et samarbeid innledes mellom Gokstad kystlag, Frivillighetssentralen og Havnesjefen om anløp av Badebåt til Granholmen og Langeby. Tilrettelagt finansiering for prosjektet kan være statlige bymiljømidler.  Kommunen har også et ansvar for å sikre landstrøm til Strømstadfergene.



Omdømme

Av Knut Vidar Paulsen, leder av Stiftelsen Natur og Kultur


Høyre sa på valgstanden at saken om Tivolitomta var satt på vent. Et fornuftig standpunkt etter at tidligere framstøt ikke førte fram.


Morten Istre, Arbeiderpartiet mente i sin tid at Tivolitomta skulle opparbeides til parkstandard.


Tivolitomta og området i sør har i dag ca. 250 parkeringsplasser. Under Torget er det 334 parkeringsplasser. Mange av disse sto ledig, når jeg talte dem opp i september.


At flere partier vil fremme kollektive løsninger og gange for å redusere luftforurensningene i sentrum, er en gevinst for folkehelsen.

Forslag om parkeringsanlegg i Preståsen er imidlertid feil resursbruk.


Storbymidler bør gå til å avskaffe fattigdom i byen, gjerne med tilbud om tilrettelagt arbeid for de som trenger det. 

Å innføre EUs standard for å avskaffe fattigdom på 60 % av medianinntekt, dvs. av kr. 470 000,-, vil gagne byens omdømme internasjonalt.


Høyre og Fremskrittspartiet trenger et sosialt utstillingsvindu nasjonalt!


Miljø- og badebyen

Av Knut Vidar Paulsen, leder i Stiftelsen Natur og Kultur

Sandefjord kan nå ha i utsikt å få tilført mange millioner i statlige bymiljømidler. Dette er positivt, hvis de brukes riktig og politikerne prioriterer å rense fjorden og ikke velger å tildekke tidligere miljøsynder.

Med statlige bymiljømidler har Badebyen midler til å rense hele indre fjord. De forurensede massene deponeres på et egnet sted.

Områdets gamle navn Skaun — en åpen og vakker egn skal også gjelde for det rike livet under vannflaten.

Vi har følgende ønsker:





  • En bystrand anlegges ned for Leif Vedingsvei etter grassbakken fram til fjorden med støtte rekkverk og bademuligheter for bevegelseshemmede.









  • Den lille sandstranda ved Stubb får en adkomst i naturstein i stil med eksisterende støttemur og et nytt stupetårn reises på det gamle badet på Stubb.









  • På Hystad og ved Ranvik Brygge åpnes eksisterende strendene for områdenes beboere.









  • Det åpne rommet mellom Kilen brygge 5 og bygget til Rammemesteren/Skog og Hage får badebrygge mot fjorden og status som nye bypark.









  • Ned for kiosken på Framnes og nord for veikrysset anlegges en strand for beboerne i området ved å flytte småbåtanlegget 15 meter nordover. 









  • På den nordøstlige del av eiendommen til tidligere Framnes Mekaniske Verksted ut for den lille plenen anlegges det en badebrygge, når moringene i sjøen er fjernet.









  • På Framnes Mekaniske Verksted reguleres beddinga til badeplass med grøntanlegg til glede for beboerne i området og turister i Cruisebåter ved kaianleggene på FMV.









  • På Langestrand må området rundt sandstranda gjøres mer innbydende.





Indre fjord må åpnes for nye badeplasser og eksisterende infrastruktur utnyttes for nye opplevelser for boende og tilreisende.

God folkehelse er å ha gangavstand til et morgen bad i Miljø- og Badebyen.


Det nye Skiringssal

Av Knut Vidar Paulsen, leder av Stiftelsen Natur og Kultur

I Sandefjord har det vært fremmet ønsker om å lokalisere et nytt bibliotek og litteraturhus i Folkets Hus, som i sin tid rommet kafeen Saga og restauranten Viking. Folkets Hus kan bli Det nye Skiringsal innen byens grenser. Skiringssal i Wig ga tidligere i historien navn til et større geografisk område.

Fagforeningenes Økonomiske Fellesorganisasjon eier Folkets Hus. De har måttet finne seg i «kreative arkitektforslag» gjengitt i Sandefjord Blad. Dette har ført til at FØF på sin side, har signalisert at de er fornøyde med bygget slik det er.

Etter en uheldig oppstart må kommunen nå i egeninteresse invitere til samarbeid med FØF. Sandefjord Bystyre bør vedta at Bibliotekets ledelse skal samarbeide med FØF om en egen utforming av et rehabilitert bygg, og FØF bør få dekket utgiftene til arkitekt for et slikt prosjekt av byens politiske ledelse.

Vi anser at byggehøyden mot nord i to etasjer bør beholdes, slik at bygget i framtiden ikke kaster skygge mot torget.

Mot sør kan det la seg gjøre å lage et overbygg over den nåværende adkomsten til forretningene i sokkeletasjen.

Ved en løsning med nye etasjehøyder må disse trappes ned. Folkets Hus skal når solen står på det laveste midtvinters, ikke kaste mer skygge mot torget. Nye etasjehøyder mot sør kan åpne for at Bibliotek og Litteraturhuset får uteplasser på de nye etasjenivåene mot øst, syd, vest og nord. Dette vil gi besøkende en fin opplevelse av byens mange kvaliteter mot den grønne lungen rundt Tivolitomta, Badeparken, trehusbebyggelsen i Bjergata og Preståsen, samt torget og byen forøvrig. Byggets nye navn kan være Det nye Skiringssal — Folkets Hus.

Denne løsningen innebærer også at byens storstue Hjertnes oppgraderes og kinosalene beholdes i kommunal drift.

Av avisen den 2. september framgår det at Høyre nå mener at de eldre i Lunden Aldershjem ikke skal flytte på seg før demenslandsbyen er anlagt og Nygård er rehabilitert. Dette er en positiv utvikling.

Men framstøtene mot å privatisere Lunden er ikke stoppet.

Lunden eiendommen bør i sin helhet  tilbys til kulturhus, øvingslokaler, ungdomsklubb og nylokalisering av Frivillighetssentral.

En stiftelse kan organiseres mot at brukerorganisasjonene stiller med dugnadshjelp.

Historisk tilbakeblikk

Kulturbyen Sandefjord rommer Nordens eldste kaupang. Det gamle Skiringssal lå i følge Sandefjord Fortidsforenings første leder, Søren Anton Sørensen innenfor byens grenser. Ved kommunesammenslåingen med Sandar fikk han rett. Nordens eldste kaupang lå på Heimdal og ble grav ut av arkeologene for noen år siden. Kaupangen lå med tilknytningen til en vik, og ga navn til Wig som Adam av Bremen omtaler i sine skrifter.

Adam av Bremen (historiker virksom i Bremen på 1000-tallet) skriver om den vei som pilgrimene reiste når de fra Danmark dro til St. Olafskirken i Nidaros: «Fra Ålborg setter man på en dag over til den norske by Wig. Derfra seiler man mod Vest langs Norges kyst ..».

Sandefjord er et nyere historisk navn og derfor ikke nevnt blant de 10 byer (civitates) som i Historie. Norvegia. omtales i det 12. århundre eller blant de 5 norske sjøsteder, som Orderieus Vitalis omtaler i Historia Ecclesiæ fra det 12. århundre. Han nevner: «Berga» (Bergen), «Cuneghella» (Konghelle), «Copenga» (Nidaros), «Burgus» (Sarpsborg), «Alsa» (Oslo) og «Tunsberga» (Tønsberg).

I Håkon Håkonssons Saga fortelles det om en mengde tyske Kogger som i år 1225 lå inne i Sandefjord. Håndskriftet «Eirspennil» fra ca. 1280 benytter navnet «Sandasund» i stedet for «Sandafjord». Sandasund er et eldre navn med opphav i gården Sande (Sandar), der kirken ble bygget.

De kjente stedsnavns rekkefølge for sjøveien i distriktet blir i takt med landhevingen: Stiflusund, Sandasund og så Sandafjordr. Fjorden og ikke sundet er i dag byens skipshavn, og det føles derfor riktig at Det nye Skiringssal ved Torget legges nord for den grønne lungen i en oppgradert Tivolitomt med store brikker i historiske spill fra Vikingetid og Middelalder, samt sjakkbrett vil være et innbydende område for tilreisende fergeturister, andre besøkende og byens borgere i gangavstand til bystrendene i den indre del av Sandefjordsfjorden.

Tivolitomta har overlevd mange politiske feider. De bør nå ta slutt.

København har sitt Tivoli, men vi har vår Tivolitomt og vi venter på å få etablert Det nye Skiringssal i Folkets Hus.

Trykt som kronikk i Sandefjords Blad den 4. september 2015


Krigsseilernes plass ― Et alliert krigsseilermuseum ― En kopi av Heimdal kaupangen på Kastet
 
Sandar Historielag viser til Minnetavlene med innskriften — De satte livet inn — i våpenhuset i Sandar Kirke over 222 sandaringer avduket 17. mai 1947, de 100 navn i våpenhuset i Sandefjord kirke — avduket 29. juli 1947 i Krigsseilerbyen Sandefjord.

Vi vil i forbindelse med 70 års jubileet for frigjøringen fra fascismen 8. mai 1945 be Sandefjord bystyre i neste møte fatte vedtak om:







  1. Plassen foran det gamle Sjøfartsmuseum heter heretter Krigsseilernes plass.
  2. Krigsseilermonumentet ved Sandefjord kirke, de alliertes graver, Sjøfolkenes minnegrav på Ekeberg gravlund gis en nødvendig opprustning før 8. mai.
  3. Et alliert krigsseilermuseum etableres i det gamle Sjøfartsmuseet eller på Kastet i forbindelse med etablering av en kopi av Nordens eldste kaupang på Heimdal.







Forslag fremmet av Knut Vidar Paulsen til årsmøtet i Sandar Historielag den 23. februar kl. 18.30 på Husmannsplassen Myra i Sandefjord.

Styret avviste å sende henstillingen til Sandefjord bystyre og skrev: "Det ligger utenfor arbeidsområdet til Sandefjord Historielag". Flertallet på årsmøte fulgte styret. Møtedirigenten foretok ingen opptelling om hvor mange som støttet forslaget!


Midtås

Av Knut Vidar Paulsen, Stiftelsen Natur og Kultur

Sandefjord kommune, Vestfold fylkeskommune og Anders Jahres Humanitære Stiftelse (AJHS)  kjøpte i 2006 Anders og Bess Jahres eiendom Midtåsen i Sandefjord for 42 millioner kroner.

Vestfold fylkeskommune og Anders Jahres Humanitære Stiftelse (AJHS)  vil ifølge pressen fradele hovedbygningen. Bygningsmassen med tilhørende hage er tenkt skilt ut som egen eiendom for salg. I den sammenheng skrev Stiftelsen Natur og Kultur den 27. april 2014 et Åpent brev til  Formannskapet i Sandefjord og Statsminister Erna Solberg, hvor vi ba Sandefjord kommune tilby selgerne fem millioner kroner for eierandelene på Midtås.

I forbindelse med kjøpet bygges det et rekreasjonshotell for gjenlevende krigsseilere og soldater i FN-oppdrag fra landene i Arktis råd.

Midtås etableressom en stiftelse for kulturopplevelser vår, sommer, høst og vinter for de som er på rekreasjon, tilreisende og allmennheten.

Stiftelsen bemanner driftsorganisasjonen i samvirke med kompetansen i aktuelle kommunale etater med husøkonom, nye stillinger til rekreasjons og miljøarbeidere, dyktige og serviceinnstilte kommunale kokker, gartner, vaktmester og i samvirke med Frivillighetssentralene i aktuelle kommunener i Vestfold.

Midtås har et sommerakademi tilhold fra juni til september for unge balett- og folkedansere, sangere, operatalanter og musikere fra landene i Arktis råd som står for sommerens rikholdige program i samvirke med Kulturelt Initiativ.

108 millioner kroner var overskuddet i Sandefjord kommune i 2013,  i følge rådmann Gisle Dahn, Sandefjord Blad 26. april.

Vi anbefaler at beløpet overføres til Midtås stiftelsens drifts- og kulturfond.

Ordfører Bjørn Ole Gleditsch innleder forhandlinger med aktuelle statsråder med dette beløpet i forhandlingsskålen for å finansiere Midtåsen rekreasjonshotell og driften av stedet.

Det gamle Skaun var en åpen og vakker egn. Midtås åpner for nye fortellinger fra gjenlevende allierte og motstandsfolk under Den annen verdenskrig i krigsseilerbyen Sandefjord og kulturopplevelser av utøvere fra landene i Artis råd.


Fattigdom og verdighet

Av Knut Vidar Paulsen, 16.06.2014.

I begynnelsen av februar var Kronprins Håkon i Sandefjord på en konferanse og innledet om verdighet.

I Sandefjord Blad den 27. februar forteller Rådmann Gisle Dahn at Sandefjord kommune brukte 93 millioner kroner mindre enn det kommunen hadde i inntekter og overføringer. De kommunale etatene brukte 36 millioner kroner mindre enn budsjettert i 2014.

Anne Gro Olafsen, leder Skole og barnehage (H) er politisk ansvarlig for at etaten ikke brukte 9. millioner kroner av de budsjetterte midlene. Det er dårlig styring; leirskoletilbud er fjernet, dårlig renhold og vedlikehold er blitt en del av hverdagen for barn, unge og ansatte i de kommunale virksomhetene. 

Kristin Flåtten, leder Kultur og idrettsutvalget (H) er politisk ansvarlig for at etaten ikke brukte 1. million kroner til flyktningene.

Audun Tjomsland, leder Helse og sosialutvalg (H) er politisk ansvarlig for at etaten ikke brukte 4. millioner kroner eller om lag 4 580 kroner i året for å bedre levekårene for de 873 fattige i Sandefjord!

Bjørn Ole Gleditsch, Ordfører (H) er politisk ansvarlig for at Sandefjord Kommune ikke brukte inntekt/overføringstilskuddet på + 57 000 000 millioner kroner eller ca. 65 290 kroner til hver av de fattige i byen i 2013. 

Sandefjord Bystyre har vedtatt å avsette 5 millioner kroner til et fond for folkehelse.  

I Sandefjord Blad skrev samfunnsredaktør Jan Abrahamsen den 30. desember 2013: «.. det settes inn ressurser både sentralt og lokalt som kan bidra til å bedre situasjonen for de vanskeligst stilte».

Dette var betimelige ord. Stiftelsen Natur og Kultur har oversendt Stortingets presidentskap og Statsminister Erna Solberg følgende tre punkter:

1. Borgerlønn (grunnlønn) på 282 000 kroner i Norge, dvs. opplyllelse av 60 % (EUs-norm for fattigdom) av medianinntekten på 470 000 kroner for alle i arbeid med en opptjeningstid på 40 år i solidaritet med ungdommen og kommende generasjoner.

2. Uføretrygd og pensjon på 235 000 kroner i Norge, dvs. 50 % (OECDs-norm for fattigdom).

3. Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 128 000 kroner.

Skiringsals verdensarv

Av Knut Vidar Paulsen

Sandefjord har en i nasjonal og internasjonal sammenheng unikt åpent
område knyttet til fjorden som strekker seg fra Stubb til Kurbadet med
Hvalfangermonumentet av Knut Steen og Badeparken. 

Verdensarvparker finnes i mange land, se 
og
.

Skiringssal var et knutepunkt i oldtiden. Kandidat Søren Anton Sørensen fra gården Nordby i Sandefjord forteller om det i boken: Det gamle Skiringsal utgitt på et forlag i Christiania i år 1900.

I Vestfold er arven fra føderasjonen av Sjøfolk i Oldtiden og krigsseilernes innsats i Den annen verdenskrig omtalt på 
og
.

Kulturarv og horisonter
Av Knut Vidar Paulsen

Sandefjordsfjorden har en 6000 år lang tradisjon med fangstbønder. De eldste artefakter etter fangstbønder ble påvist på Auve på Vesterøya under de arkeologiske utgravningene på begynnelsen av 1980-tallet. I Hvalfangstmuseet er det utstilt et bilde av en niseknokkel fra Auve. De siste fangstbøndene i distriktet innstilte sin virksomhet i forbindelse med den industrielle hvalfangst slutt i 1960 årene.

Forfatterinnen Karin Bang gir gode tidsbilder av småbymiljøet og den industrielle hvalfangstens begynnelse i bøkene: Havet ble blod, og Jutøy. Forfatterinnen Lillian Wirak Skow utfyller tidsbildene i boken: Størst av alt.
*
På lokaliteten Nordmyra på Huseby lå det tidligere et lite gravfelt inntil det gamle veifaret som førte ut over Vesterøya. I forbindelse med opparbeidelsen av Vesterøyas idrettsanlegg ble det foretatt en arkeologisk utgravning i 1979. Gravfeltet fra vikingetid besto av 3 gravhauger. De to runde haugene hadde vært besøkt av gravrøvere tidligere eller skattegravere som hadde ødelagt og fjernet spor etter graver og gravgods.

Den tredje haugen var skipsformet og omgitt av en kjede av stein. Opprinnelig har haugen sett ut som en kvelvd båt, ca. 14 meter lang og 1 meter høy. Om innholdet i haugen kan en lese i arkeolog Per Haavaldsens artikkel: Et gravfelt fra Vikingetid på Huseby i Kulturminner, utgitt av Sandar Historielag våren 1983.
På grunn av haugens sjeldne form, ble den senere restaurert og flyttet nærmere klubblokalet på idrettsanlegget. Etter anleggelsen av nytt kunstgress på Vesterøyas idrettsanlegg er gravminnet fjernet. 
*
Striden om Linaaegården i Sandefjord handler om kulturbyens identitet og ikke om historieløs modernitet.
Linaaegården før brannen.
Sandefjord har en rik natur- og kulturarv, men er en ung kulturby med vekstsmerter. Linaaegården eller Rådhusgata 10 var en skipsrederbolig fra 1856. Anlegget hadde senempirens noble trekk og ble reist i en tid da skipsrederi utkrystalliserte seg som egen profesjon og næring. Pakkhus og sjøboder var ikke lenger en del av rederens hus i en urban bolig i to fulle etasjer med bryggerhus og vedskjul, fjøs og stall i bakgården og en liten hage. Sammen med naboeiendommen unngikk Linaaegården de store bybrannene i 1900 og 1915. Bygget er nå revet etter en påsatt brann i 2011.
Anlegget var oppført i Riksantikvarens register over byområder av nasjonal kulturhistorisk interesse. Hovedutvalget for plan og areal i Vestfold fylkeskommune vedtok med stemmene til Ap, Venstre, Kr.F og Sp fredning av de to eiendommene i Rådhusgata. Den 18. oktober opphevet Riksantikvaren vedtaket.

I møte 23. oktober 1997 behandlet bystyret  «Byutvikling i Sandefjord». Asplan Viak AS forslag i 1999 til strategi for Byutvikling ga ikke klare, grundige og entydige føringer for kulturminnevernet og byens rådmann skrev den gang i innstillingen til bystyret: «For å kunne ivareta Sandefjords identitet bør arbeidet videreføres slik at de mest bevaringsverdige bygningsmiljøene kan sikres gjennom en bevaringsplan. Bygningsmiljøene i Storgata, Torgata og Prinsens gate, og bykvartaler med bebyggelse oppført etter bybrannen vil være sentrale i bevaringsplanen. Gjeldende bevaringsplaner for Nybyen, Bjerggata og Grønli bør vurderes og ev. suppleres for å sikre de gamle trehusmiljøene mest mulig. En bevaringsplan vil også kunne gi føringer for ny bebyggelse m.h.t. byggevolum, byggehøyder og visuelt uttrykk slik at byens skala og ulik bebyggelsesstruktur ivaretas». 

De fleste i Sandefjord tar godt vare på sine hus. Byens bygningsarv er et godt supplement til Konsul Fredriks Høsts tegninger fra 1840-50 årene - utgitt av Sandefjordsmuseene.  

Høyre har nå flertall i Plan- og bygningsutvalget og ansvar for Sandefjord kommunes strategi for Byutvikling fra 1999. 

Etter bybrannene i Sandefjord ble Jernbanealleen og Dronningens gate anlagt som to sentrale utsiktslinjer eller akser mot fjorden.. Utsikten fra Dronningens gate strekker seg forbi Tranga ut fjorden mot Skageraks horisont. I november 2011 sto en brakkerigg ved Park Hotel og hindret utsikt mot fjorden. God byplanlegging forutsetter at nybygg ved Park ikke blokkerer utsikten fra Dronningens gate eller reduserer et åpent byrom i Badeparken.

Da villaene i Hjertnespromenaden falt, mistet Sandefjord en myk visuell overgang fra park til bybebyggelse. Badeparken presses i dag fra vest og øst av merkantile interesser.

Sandefjord er en av få norske byer der sentrum ligger tilbaketrukket med grønne parkarealer mot fjorden. En natur- og kulturarv ikke bystyrepartiene vil verne om for kommende generasjoner.

Høsten 2011 ønsket tidligere kultursjef i Sandefjord og sjef ved Den Norske Opera Bjørn Simensens å starte et internasjonalt sommerakademi for unge operatalent i Sandefjord. Mange setter pris på det vakre landskapet og åpenheten i det gamle Skaun.

I Håvamål står det: «Sjeldan bautasteiner nær brauti stend, utan frendar dei fekk reist».

Da villaene i Hjertnespromenaden falt

Av Knut Vidar Paulsen

Høyre har nå flertall i Plan- og bygningsutvalget i Sandefjord og ansvar for gjennomføring av Sandefjord kommunes strategi for Byutvikling fra 1999. Sandefjord er en av få norske byer der sentrum ligger tilbaketrukket med grønne parkarealer mot fjorden.

Da villaene i Hjertnespromenaden falt, mistet Sandefjord en myk visuell overgang fra park og villabebyggelse til bakenforliggende bybebyggelse. 

Bystyret i Sandefjord har gitt tillatelse til å oppføre nybygget ved Park som i dag blokkerer utsikten fra Dronningens gate ut fjorden til Skageraks horisont. 

Flertallet i Bystyret påla ikke de nye eierne av Linaagården å vedlikeholde og brannsikre huset.

Men bystyre kan beslutte å gjenreist en kopi av Linaagården. Linaaegårdens nabo, Eidi Christensen har satset penger på å vedlikeholde sin verneverdige bygning. Hun fortjener en pris fra Det gamle Sandefjord og av bystyret. Eidi Christensen uttalte til Aftenposten 20. oktober i fjor: « Når man bare tar hensyn til næringsinteresser, får det katastrofale følger for min gård». Men uvett rår ikke i Kulturbyen Sandefjord.
 
Sandefjord kommunes strategi for Byutvikling fra 1999 har satt av arealer for næringsbygg. Varmesentralen var oppe i bystyret 29. mars 2013, men det ble ikke fremmet forslag om en annen lokalisering og så begynte gravingen og elendigheten for innbyggerne i byen.

Å verne om et gammelt kulturlandskap med salamandere og fire helleristningslokaliteter - omtalt i Sandefjord Blad allerede 10. Mai 1911 og senere i boka: Når Ra stig av hav og berg opnar seg tilhører ikke entreprenørenes horisont.

Sandefjord kolonihage er en vakker og hyggelig del av et gammelt natur og kulturlandskap sammen med Bugården på oldnorsk: Bugardrinn – første ledd av bun: her i betydning kreaturbesetning eller fe, dvs. fegården en av de eldste bosettingsområdene på Raet.

I boka: Dagligliv på Raet – før og nå, er den buttnakkete steinøksa fra Bugården gjengitt. Sandefjord bystyre er i ferd med å ødelegge alle spor etter tidligere tiders natur- og kulturreising i området.
Website Builder drives av  Vistaprint