Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN

Fornybar Framtid ‒

Humankind 2060: Fred ‒ Nedrustning ‒ Klimabalanse





















Miljøskipet Gaia ‒ en replika av Gokstadskipet ‒ inn Sandefjordsfjorden i pinsen 1993 etter deltakelse på Miljøkonferansen i Rio de Janeiro i 1992.


Forord

I en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år, 60 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig skal verdenssamfunnet gjennom en forandring med ansvar og muligheter legge det politiske grunnlaget for En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse gjennom Høringsinnspill til FNs 17. bærekraftsmål: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

EFTA-, EU-, OECD- og CICA-landene vedtar lovtekster for å fjerne 100 % sotutslipp innen 2020, redusere klimagassutslippene med minst 80 % i 2025 sammenlignet med 1990 og med 100% innen 2030 av de menneskeskapte klimagassutslippene i forhold til 1990.

EU og Norges nåværende planer for å redusere klimagassutslippene med minst 40 % i 2030 sammenlignet med 1990 og med 80 til 95 % innen 2050 i forhold til 1990, stopper ikke forurensningene og klimaoppvarmingen. 2 % målet i Parisavtalen forsterker klimaproblemene.

Det nye klimamåleter å redusere temperaturen på jorden til før-industri nivå i 1850 innen år 2100.

«Prisen på solenergi stuper. Selv uten en CO2-avgift – den mest effektive måten å avvenne en økonomi fra fossile brennstoffer på – kan fornybar energi snart være en billigere kilde til elektrisitet. På verdensbasis utgjorde den over halvparten av den nye genereringskapasiteten i 2015. I USA er det nå ansatt flere mennesker innen solenergi enn innen kull, olje og gass tilsammen», het det i National Geographic Norge nr. 6. 19.6–23.7 2017.

«Den globale oppvarmingen har fått permafrosten i Arktis til å begynne å smelte… viser en ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten er utarbeidet av AMAP, en arbeidsgruppe for miljøovervåkning og utredning i Arktisk råd.

‒ Smeltingen går enda raskere enn vi forutså i 2011, sier AMAP-sjef Lars Otto Reiersen. Arktisk råd består av de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA», meldte NTB i Dagsavisen 26. april 2017.

Samme dag meldte Aftenposten: «Etter to års pause skal Statoil igjen prøve å finne olje og gass i Barentshavet».

Den 29. april varslet Nationen at Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) vil legge fram en klimamelding for Stortinget i juni. Samtidig tok til orde for å legge områder i Barentshavet Nord til konsekvensutredning og senere oljeutvinning. Detter kan innebære at Svalbardsokkelen defineres som en del av Svalbard-traktaten.

Traktaten begrenser «eksportavgifter» og skatter i en grad som reelt fritar oljeselskaper fra skatt.

Foreligger det ikke fra Utenriksdepartementets rettsavdeling en betenkning knyttet til Olje- og enerii statsrådens uttalelser om norsk suverenitet over Svalbardsokkelen, skal det skje innen utgangen av september.

Olje- og energiminister Terje Søviknes  står for en feislått resursforvaltning og uansvarlig økonomisk politikk knyttet til Norges olje- og gassforekomster. Statsrådens utlyste konsesjonsrunder skal tilbakekalles av Stortinget. Prisene på olje og gass er på et lavmål, og Stortingsflertallet skal av den grunn fremme misstillitsforslag mot Olje- og Energiministeren. Den tredje og fjerde konsesjonsrunde avlyses. Fossile resursene som ikke er i drift skal bli liggende på havbunnen fram til år 2100.

Venstres landsmøte i 2017 har sagt nei til 24. konsensjonsrunde. Klima- og miljødirektør Hildegunn T. Blindheim har vist til at produksjonen av olje- og gass i perioden fra 1990 til 2015 har økt med 70 %.
*

Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen det siste året ‒ samlet inn fra tusenvis av værstasjoner, -bøyer og -skip ‒ var 0,94 °C varmere enn gjennomsnittet på 1900-tallet.

Istykkelsen i verden er redusert med 39 fot eller 12 meter.

Smeltende havis får ikke havets overflate til å stige ‒ isen befinner seg allerede i vannet ‒ men smeltende landis fører til at havet stiger.

Breer i fjellet er på globalt tilbaketog. Den globale stigningen av havnivået på 20‒23 cm siden 1900 har bidratt til en sterk økning i oversvømmelser langs kystene.

Den store trusselen er isen som dekker Grønland og Antarktis. Det er nok til å heve havnivåer med 70 meter.

Da Jorden var bare litt varmere for 125 000 år siden, mistet Grønland og Antarktis tilsynelatende mye is. Havoverflaten var 6‒9 m høyere.

En økning i den størrelsen ville i dag oversvømme kystbyer.














Rapporten «Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic», som ble levert til Arktisk råds ministermøte i Fairbanks i Alaska, viser at situasjonen er enda mer alvorlig enn tidligere antatt. Store endringer i Arktis vil, om klimamålene ikke strammes inn, være uunngåelig de neste tiårene. Polhavet kan da være tilnærmet isfritt om sommeren allerede om 20 år. Smelting av is og snø i Arktis vil redusere jordens refleksjon av solstråling og bidra til ytterligere temperaturstigning, gi raskere havnivåstigning og forstyrre værmønstrene lenger sør.

Overfor Arktisk råds møte i Fairbanks i mai ble det fremmet forslag om å redusere klimagassutslippene med minst 80 % i 2025 sammenlignet med 1990. For 2030 var forslagets mål en reduksjon av de menneskeskapte klimagassutslippene med 100 % i forhold til 1990.

Menneskehetens fossile fottrykk på Moder Jord fjernes gjennom nullutslipp og klimabalanse.

*
Utfasing av fossil energi kan skje i løpet av en tiårsperiode, mener britiske eksperter ved universitetet i Sussex i England. Leder for Sussex Energy Group, professor Benjamin Sovacool mener at et skifte fra fossil til fornybar energi kan skje hurtig og mer radikalt enn tidligere energiomlegginger i historien.

Stortinget vedtar i denne sammenheng en lov som fastsetter prisen på bensin og disel til kr. 6,- pr. liter, slik at oljeselskapene ikke får anledning til å benytte sin merverdi til å invistere i ny leting eller nye oljebrønne. Loven harmoniseres med landene i Nordisk råd, Arktisk råd, OECD og CICA.

Skifte fra tre til kull tok fra 96 til 160 år, mens elektrisitetens innmarsj skjedde over en periode på 47 til 69 år ifølge professoren. Denne gangen kan vi gå inn i en ny energitidsalder mye raskere mener han. Trusselen om farlige klimaendringer og moden teknologi som bare venter på å bli tatt i bruk, gjør dette mulig.

Ifølge rapporten gruppen har utgitt ser vi mange smakebiter på at det grønne skiftet skjer i et raskt tempo. Alt tyder på at det grønne skiftet ikke vil bli langsomt i likhet med tidligere tiders omlegginger, men mer som en brå revolusjon, tror ekspertene i Sussex.

Forslaget om «karbonavgift til fordeling» fra klimaforskeren James Hansen er en CO2-avgift som skal kreves inn fra fosilselskapa ved brønnpunkta eller gruvene, med andre ord ei produksjonsavgift istedenfor forbrukeravgifter. Avgifta skal også legges på import av energi som ikke allerede er avgiftsbelagt, og på vareimport beregnet etter varenes karbonavtrykk.

Hansen legg vekt på at det skal være ei karbonavgift til fordeling ved at avgifta automatisk blir betalt tilbake til befolkningen med like beløp per innbygger. For det første skal ikke avgifta fungere som skatteintak. Meningen med Kaf er å få til en rask reduksjon i produksjon og forbruk av fosil energi og overgang til «grønn energi». Når overgangen er fullført, forsvinner avgifta.

De som forbruker mest fossil energi skal bære den største byrda ved denne overgangen. Innfører de nordiske land Kaf vil det virke som et sterkt tildriv overfor EU og land som Saudi-Arabia og Russland til også å innføre avgifta for å beholde pengene til egen befolkning.

Innføring av Kaf i Kina, USA, Russland, Midt-østen, Canada, Australia, India og Norge vil dekke nær 70 prosent av de globale CO2-utslippene.

Regjeringen Solberg legger opp til å bruke 225,6 milliarder kroner fra Oljefondet i statsbudsjettet for neste år. I snitt har regjeringen økt oljepengebruken med drøyt 22. milliarder hvert år i regjeringsperioden.

Målt som andel av trendveksten for bruttonasjonalprodulktet for Fastlands-Norge, har oljepengebruken i gjennomsnitt økt med 0,7 prosent i årene 2014-2017.

I snitt har oljepenge bruken tilsvart 2,8 prosent av verdien i Statens pensjonfond utland (oljefondet) i fireårsperioden.

Avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO Øystein Dørum’s beregninger viser at med en reell avkastning på tre prosent vil oljefondet tømmes i 2043 dersom oljepengebruken fortsetter å øke slik den i gjennomsnitt vil gjøre for årene 2014-17.

Reduseres innfasingstempoet til gjennomsnittet siden handlingsreglen ble innført i 2001, tømmes fondet i 2053. Dette illustrerer at vi må øke formuesskatten for de med formuer over 2 millioner, med mer.

Oljefondskapitalen skal bevares og anvendes som en lånereserve for Norges Bank for offentlig og privat arbeidende kapital til investeringer i Norge til glede for kommende generasjoner.

*

USA og Canada stanser nesten all leteboring etter olje og gass i arktiske farvann. President Barack Obama satte ned foten for leteboring i Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet nord for Alaska. Canadas statsminister Justin Trudeau sa samtidig nei til all leteboring i sine arktiske farvann de neste fem årene, meldte NTB i Dagsavisen 22. desember 2016.

Statsminister Erna Solberg skal seg seg om etter en ny Olje- og Energiminister for å sikre at all leteboring og utlysning av olje- og gasskonsesjoner fases ut i områder som ligger innenfor arbeidsområdet til Arktis Råd. Russland, USA og Danmark henstilles om å gjøre det samme.

Vi har levd i en økonomi der en hver yter etter evne, men markedsøkonomien gir store deler av jordens befolkning mindre enn det de yter. Dette skal endres i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Basisinntekt er et grunnlag for lønnsdannelse og pensjon, for å styrke de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene. I Norge skal en statlig garantert basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en sekstimers dag utgjøre 15 666,20 kroner i måneden eller kr. 187 994,40 i året som er 39.27 % av medianinntekten på kr. 478 700,-.

Borgerlønn er en universell utbetaling til alle borgere i et land og en del av menneskerettighetene, da alle har rett til å ta del i vår kollektive rikdom. Ordningen er mer liberal enn øremerkede støtteordninger fordi ingen legger seg opp i hvordan mottakeren bruker pengene og fordi mottakeren slipper å vise seg (u)verdig gjennom behovsprøving eller aktivitetsplikt.

Ordningen krever minimalt med byråkrati å administrere en universell utbetaling uten betingelser. Da støtten ikke faller bort dersom man kommer i jobb eller øker inntekten, unngår man også å sette mottakeren i en fattigdomsfelle.

Forsøk fra Namibia og India viser økt sysselsetting som følge av moderat borgerlønn. Finland har testet det samme etter nyttår.
En basisinntekt på 187 994,40 kroner årlig til fire millioner norske borgere over 18 år koster 751, 977 6 milliarder kroner, rundt 4,4 prosent av BNP.

Til sammenlikning utgjør offentlige utgifter til «sosial beskyttelse» i dag rundt 20 prosent av BNP.

For å unngå at borgerlønna spises opp av inflasjon foreslår Kalle Moene og kollega Debraj Ray at en fast andel av BNP skal deles ut som borgerlønn.

En «universal bascic share» mellom land skal sikre at alle tar del i framtidige inntektsøkninger, om de skyldes robotorer eller ikke.

Ubegrenset frihandel med varer og tjenester, frie kapitalbevegelser og fri arbeidsinnvandring med sosial dumping undergraver ILOs standarder og trekantsamarbeidet mellom stat, fagbevegelse og arbeidsgiver; økt rovdrift på naturresurser underminerer de sosiale føringene i verdensøkonomien.

*
Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og utvikling av FNs 17 bærekraftsmål i en verden der jordens befolkning er økt fra 2,5 til 7,3 milliarder i tidsrommet 1950–2016, nesten en tredobling på 66 år.

Når det gjelder karbondioksid må vi skjelne mellom to slags «utslipp».

Det ene slaget er den naturlige utvekslingen av CO2 mellom planter, dyr og mennesker. Planter absorberer karbondioksid og frigjør oksygen (O2), dyr og mennesker puster inn dette oksygenet, bruker det til å forbrenne maten, og puster ut karbondioksyd.

Dette kretsløpet mellom dyr, mennesker og planter har funnet sted i hundretusener av år, og innholdet av CO2 i atmosfæren har holdt seg ganske stabilt rundt 0,03 prosent.

Den andre typen utslipp er knyttet til industrialiseringen av kloden og stammer fra planter og dyr som levde for millioner av år siden.

Plantene, som for eksempel store trær, ble bare delvis nedbrutt: stammene ble tilbake og dannet etter hvert store kull-leier.

Tilsvarende ble dyr brutt ned til karbonrike oljer. Det er denne forkullingsprosessen for millioner av år siden som har ført til at innholdet av CO2, i atmosfæren ble så lavt som nevnt ovenfor.

For drøyt et par hundre år siden oppfant James Watt damp-maskinen, drevet med kull. Senere ble både tog, båter, biler og fly, drevet med olje. Den fossile alder økte forbrenningen av CO2. Den største endringen har foregått de siste femti årene.

Nå har atmosfærens innhold av karbondioksid økt til over 0,04 prosent ‒ en stor relativ økning.

For rundt 120 år siden studerte den svenske fysiker og kjemiker Svante Arrhenius (1859-1927) jordens atmosfære. Han fant at en eventuell økning i luftens innhold av CO2, ville medføre en tilsvarende økning i jordens middeltemperatur.

La ikke igangsatt olje og gass bli liggende i bakken eller på havbunnen. Verdenssamfunnet skal innen 2030 etablere nullutslipp av klimagasser innen alle samfunnssektorer.

Klimabalansen i 1850 etter at den industrielle revolusjon startet, skal reetableres innen år 2100.































Målet er å omstille Norge og de industrialiserte land til nullutslippssamfunn innen 2030. I et slikt skifte skal det innarbeides følgende lovtekst: «Lovens klimamål skal være tilpasset før-indistriell nivå, for å omstille verdenssamfunnet til nullutslippssamfunn i klimabalanse».


Et tiltak i denne sammenheng er at alle mennesker og virksomheter fra høstjevndøgn i 2017 fører klimaregnskap som inkluderer vare og person transport, oppvarming av bolig/lokaler m.m. og innbetaler en kompensasjon for personlig eller virksomhetens CO2-utslipp til klimatiltak i utviklingsland.



Tiltaket og lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.


Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av alle klimagassforurensninger i alle sektorer innen 2025. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.

Realistiske klimamål er fundert på klimaballanse og FNs 17. bærekraftsmål i En verden, der jordens befolkning er økt fra 2,5 til 7,3 milliarder i tidsrommet 1950-2016 ‒ nesten en tredobling på 66 år.


Norge skal ta et lederskap, da de norske utslippene av klimagasser etter 1990 har økt med 4,2 %.


Værst er utslippsøkningene fra olje- og gassutvinning. Her er det en økning på 83,3 %.


Fra 2014 til 2015 økte utslippene fra olje- og gassnæringen med 2,5 %. Fra 14,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 15,1 millioner tonn i 2015.


Den store utfordringen for Norge er at utslippsreduksjonene i gjennomsnitt pr. år skal omfatte 26.0 millioner tonn CO2 (fra transport, jordbruk, bygg, olje- og gass), for å nå målet om 80 prosent reduksjoner i klimagass utslippet innen 2025.


Hvis vi begynner lavere i 2017 må reduksjonene bli høyere mot slutten av perioden.

Strategien er et kunnskapsløft for en klimapolitikk som Klima- og miljøminister har et ansvar for å gjennomføre, og innarbeide i Klimameldingen og i årets budsjett.


Ansvarlig politikk trengs, når permafrosten i Arktis har begynt å smelte.

Slettheim, Sandefjord den 18. september 2017

Knut Vidar Paulsen
Programansvarlig
E-post: knutvidarpaulsen(a)gmail.com

 
Innledning

Den 24. januar 1946 vedtok FN sin første resolusjon. Den opprettet en kommisjon med ansvar for å finne løsninger som fjerner alle atomvåpen.

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Fredag 7. juli 2017 stemte 122 av FNs medlemsland for avtalen om å forby atomvåpen. 140 land bidro med innspill til traktaten.

Avtalen om å forby atomvåpen er en bindende juridisk tekst som krever at land som ratifiserer avtalen aldri, under noen omstendigheter, kan utvikle, teste, produsere, framstille eller på annen måte.

Arbeidet startet i 2017 og med Norge og atomvåpenstatene på sidelinjen. Norge og atomvåpenstatene fremmere opprustning og en militærpolitikk som omfordeler budsjettmidler  fra sivil sektor. Norge, de nordiske land og landene i Arktis råd skal fremme reduksjoner i militærøvelser og nedrustningsforslag for å redusere makten til det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks.

Norden som atomvåpenfri sone settes igjen på dagsorden av landene i Nordisk råd, for å følge opp vedtaket på Åland i 1996.

Nasjonal suverenitet fri for bindinger til atomavskrekking og avtalen om å forby atomvåpen styrker nasjonal suverenitet, folkestyre, folkeretten og fremmer fred gjennom tillitsskapende samarbeid om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.




















Antall atomvåpen fordelt på land

Per januar 2016:

Land          Utplasserte                Andre

                    Stridshoder         stridshoder      Totalt

USA                  1930                    5070        7000

Russland         1790                       5500        7290

Storbritannia     120                            95         215

Frankrike          280                            20         300

Kina                ukjent                       260         260

India               ukjent                100-120        100-120

Pakistan          ukjent              110-130         110-130

Israel              ukjent                          80            80

Nord-Korea    ukjent                        10            10

TOTALT        4120                     11275            15395

 

Kilde: FN-sambandet

 

Bærekraftig FN-plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2025:

                                 Antall utplasserte stridshoder

Atommakt År:        2017     2019   2022    2025

USA                        1930       483     150          0

Russland                 1790       447     150           0

Storbritannia            120         30        15           0

Frankrike                  280        70        35           0

Kina                          260        65        35           0

Israel                          80        20        10           0

Pakistan            100-130        25        12           0

India                 100-120         25       12           0

Nord-Korea               10           5         5            0

 
På denne bakgrunn fremmer vi i Høringsinnspillet: Framtid ‒ Humankind 2060: Fred -  Nedrustning - Klimabalanse, en atomnedrustningsskisse fram til 2025. Ordførere for freds opprinnelige plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder var innen 2020.

1. september 2017 hadde Ordførere for fred tilslutning fra 7 439 medlemsbyer og kommuner i 162 land med 1,5 milliarder innbyggere, hvorav 114 hovedsteder. I alt 101 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 på Island. Av de nordiske lands hovedsteder for selvstyreområder og land er Mariehavn på Åland, Reykjavik, København og Oslo med i Ordføre for fred. Men vi savner hovedstedene Helsinki, Stockholm, Torshavn på Færøyene og Nuuk på Grønland, samt tilslutning fra Sametingene i Norden og de kommunene der sametingene ligger i Norge, Sverige og Finland.



Politikerne fra alle partier på Stortinget med ordførere har sete i et koordinerende råd for den norske del av Ordførere for fred.

Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) — e-post: thvestby (a) gmail.com, fra Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se

FNs Generalforsamlings første spesialsesjon for nedrustning ble avsluttet i New York 1. juli 1978. Den vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».

I verdenssamfunnet er i dag 110 FN land medlem av en traktatfestet atomvåpenfri sone.















 

I verdenssamfunnet er i dag 110 FN land medlem av en traktatfestet atomvåpenfri sone.
*
Nordahl Grieg Fredsfond, Äppelgården Luggerud og Stiftelsen Natur og Kultur anbefalter at Nordisk råd vedtar de syv punktene i følgende internasjonale moratorium:




  1. De nordiske land bygger på væpnet suverenitet uten bruk av atomvåpen, og tillater ikke fremmede land å ha baser, forhåndslagre eller militære øvelser på nordisk jord.
  2. Norden som traktatfestet atomvåpen fri sone etableres innen 2020.
  3. Nasjonbal suverenitet, folkestyre, felles likeverdig og udelelig sikkerhet med bileggelse av konflikter, heving av alle sanksjoner og forsoningsprosesser mellom alle FN-land. Avvikle doktrinen om militær avskrekking og resurskrevende militærøvelser til fordel for balansert nedrustning. Målet er å desarmere alle atomvåpensystemer, overføre atomstridshodene til lager og utarbeide en destruksjonsplan for alle atomstridshoder innen 2018, for å eliminere alle atomvåpen innen 2020 i tråd med de opprinnelige målene til Ordførere for fred.
  4. Lagerreservene av olje, gass og mineraler i nedlagte og i ikke operative anlegg fredes fram til 2100.
  5. Tiltak for å etablere klimabalanse bidrar til å omstille virksomheter og omfordele resurser i FN-landenes «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Målet i Vår nordlige dimisjon er nullutslipp av klimagasser og samfunn i klimabalanse; avskaffe sult,  fattigdom og slaveri  innen 2018 med garantert velferd for alle. Hvert menneske over 18 år skal sikres utdanning og arbeid; normen er 70 prosent av De nordiske landenes medianinntekt innen 2020 og 70 prosent av FN-landenes medianinntekt innen 2030.
  6. Organisasjonen Den nordlige dimensjon gjenopptar virksomheten, for å fremme felles likeverdig og udelelig sikkerhet gjennom fred, tillitsskapende tiltak og nedrustning for å øke de budsjettmessige for å sikre nullutslipp fra verdenssamfunnet innen 2030 og fremme en utvikling mot klimabalanse på før-industriellnivå innen år 2100.
  7. Den parlamentariske forsamlingen i Arktisk råd fant sist sted i Tromsø i februar 2011. Oppfølgingen skulle ha funnet sted i Moskva i 2013. Ny parlamentariker konferanse avholdes i Tromsø innen utgangen av 2017.



*
I Barack Obamas første valgkamp i 2008 forpliktet han seg til visjonen om en verden uten atomvåpen. Han sa: «Jeg vil gjøre målet om å eliminere kjernevåpen til et sentralt element i USAs atomvåpenpolitikk. Hvis vi ønsker at verden skal legge mindre vekt på atomvåpnenes rolle, så må USA og Russland lede an ved å være gode eksempler».

Obama foreslo da 14 tiltak for atomnedrustning:




  1. Lede en internasjonal innsats for å redusere atomvåpnenes rolle rundt om i verden.
  2. Styrke Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT).
  3. Låse inne usikrede atomvåpen som finnes der ute i verden akkurat nå.
  4. Sikre alt kjernefysisk materiale i løpet av fire år.
  5. Umiddelbart ta ut alle atomvåpnene som skal reduseres i henhold til Moskva-avtalen (SORT) og oppfordre Russland til å gjøre det samme.
  6. Søke en avtale med Russland om å forlenge de viktige overvåkings- og verifiseringsbestemmelsene i START I-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) før den utløper i desember 2009.
  7. Arbeide med Russland for å ta amerikanske og russiske atomraketter ut av høy beredskap.
  8. Arbeide med de andre atommaktene for å redusere de globale lagrene av atomvåpen dramatisk innen slutten av presidentperioden.
  9. Stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen.
  10. Arbeide for dramatiske reduksjoner i amerikanske og russiske lagre av atomvåpen og kjernefysisk materiale.
  11. Sette et mål om å utvide det amerikansk-russiske forbudet mot mellomdistanse-raketter, slik at avtalen blir global.
  12. Bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen.
  13. Kutte investeringer i rakettforsvarssystemer som man ikke har bevist at virker.
  14. Ikke utplassere våpen i verdensrommet.



 
I 2008 mottok president Barack Obama Nobels fredspris. I president Barack Obamas første presidentperiode ledet han et møte i FNs sikkerhetsråd i 2009 som vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden.

Russlands president Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs utdypet den russiske tilnærmingslinjen til USA, Europa og globalt i sin presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet.

I denne avspenningsperioden ble det den 2. november 2010 avholdt et møte på Akershus i Oslo i den nyetablerte Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.

Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen. Denne positive og tillitsskapende tilnærmingen mellom Europas land ble suspendert, da den nye opprustningen begynte i 2011.

*
NATO nedsatte i 2008 en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO – ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem. NATO vedtok så på Lisboa toppmøtet i 2010 ikke å true med å bruke atomvåpen mot atomvåpenfrie stater som overholdt forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT.

Den 22. oktober 2010 fulgte fire tidligere russiske ledere opp med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.

I Barack Obamas andre presidentperiode bevilget han milliarder av dollar til å fornye USAs atomvåpen. De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, skal alene moderniseres for over 70 milliarder kroner. Barack Obama ble gjennom sin politikk en av de fremste bidragsyterne til det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks.

Etter Afghanistan, Irak, Libya og Syria satte NATO-toppmøtet i Wales som mål for alliansens medlemsland å stanse kuttene i forsvarsutgiftene og søke å bevege seg mot å bruke 2 % av bruttonasjonalprodukt på militæret i 2024. Det ble også satt et mål om at over 20 % av forsvarsutgiftene skal brukes til investeringer. Å øke krigs- og militærbudsjettene til 2 % av Brutto Nasjonal Produkt, BNP og styrket alliansens militære og imperialistiske ambisjoner fremmer ikke klimabalanse og en fornybar framtid.

Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter. USAs president Barack Obamas største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner).

Hele 56 % av USAs føderale budsjett. Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under Den kalde krigen. Donald Trump ønsker å bruke 5560 milliarder kroner på forsvar neste år. (Dagsavisen 6.03.2017).
I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen.

USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette, og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5500 milliarder dollar på atomvåpen. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å innfri FNs Tusenårsmål 25 ganger.

For å redusere verdenssamfunnets militære styrker skal den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen avvikles sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking til fordel for felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid.

I dag vil 10 % av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem.

President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.
Denne opprustningen gjelder både atomvåpen og konvensjonelle våpen. Russland brukte mer penger på forsvar enn velferd i 2014.

Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar 2015. Ifølge Dragenes brukte Russland i 2014 32,5 % av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 % på velferd.

Ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 brukte de europeiske NATO-landene i 1990: 314 milliarder dollar på forsvar, i 2010: 275 milliarder dollar og i 2014: 250 milliarder dollar.
NATO-landene brukte samlet 852 milliarder dollar på de militære styrkene i 2014, i tillegg kommer atommaktenes krigs- og atomvåpenbudsjetter.

Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk Institutt og styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skriver om atomvåpen i Dagsavisen 5. april 2016:

«Begrenseningene på det som gjøres er likevel store. Under lupen er den sivile utnyttelsen av kjernefysisk energi, hvor 17 prosent av totalen befinner seg. De øvrige 83 prosent er i militær sektor, og den holdes utenfor. I denne sektoren er det full fart. Russerne startet store moderniseringsprogrammer i 2006–2008, så snart den økonomiske oppgangen gjorde det mulig. I 2014 debatterte den amerikanske administrasjonen bevilgninger til ikke-spredning versus nye våpen, våpnene vant. Nye våpensystemer planlegges nå over en lav sko. Mange kan være klare for innfasing om 10–15 år, og med en levetid på 30–40 år peker det fram mot 2070. Så mye for målsettingen om en atomvåpenfri verden».
 «– Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understrekte Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington i Aftenposten 30. september 2014.

Den 23. juni 2016 avholdt sikkerhetsalliansen Shanghai Cooperation (SCO) toppmøte i Tashkent i Uzbekistan. Atommaktene Pakistan og India ble tatt opp som fullverdige medlemmer og den sivile atommakten Iran får observatørstatus og modnes for medlemskap.
På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8.– 9. juli 2016, før president Barack Obama gikk av, stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».

Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987, er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.

NATO-toppmøtet stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marines støttepunkt Rota i Spania.

I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden, ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.

I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med 15,7 milliarder dolar (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i 2017.

NATO-landene bør på denne bakgrunn ikke å overføre 2 % av Brutto Nasjonalprodukt til det militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landene opp til 2 % av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.
Norge har i 2017 formannskapet i Nordisk ministerråd og statsminister Erna Solberg var vertskap for sine nordiske statsministerkollegaer i Bergen 29. og 30. mai.

Men det norske lederskapet i Nordisk råd innfris ikke etter at regjeringen Solberg høsten 2016 fremmet tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Sivilsamfunnets forslag om at De nordiske land den 7. juli 2017 stemte sammen med 122 av FNs medlemsland for en avtale som forbyr atomvåpen internasjonalt står i den tillitsskapende tradisjonen til:



  • FN første resolusjon av 24. januar 1946. Den opprettet en kommisjon med ansvar for å finne løsninger som fjerner alle atomvåpen.






  • Stockholms-appellen som på 1950-tallet samlet inn 273 470 566 underskrifter for et: Forbud mot atomvåpen.






  • At FNs Generalforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning» i New York 1. juli 1978.






  • Arbeidet for Norden som atomvåpenfri sone som på nittitallet i Norge samlet inn 540 238 underskrifter og i hele Norden flere millioner underskrifter til støtte for kravet om å traktatfeste Norden som atomvåpenfri sone.
  • At 125 kommuner og 11 fylker i Norge i 1983 sluttet seg til arbeidet for å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone ved å erklære seg som atomvåpenfrie områder.
  • Et utvalg oppnevnt av det norske utenriksdepartementet avga i 1985 en rapport om en atomvåpenfri sone i Norden.
  • Stortingsmeldingen Sikkerhet og nedrustning fra 1987 belyste soneforutsetningene og mulige nedrustningsalternativer og veier å gå.
  • Den fellesnordiske embetsmannsrapporten om sonespørsmålet som kom i 1991.
  • Nordisk råds vedtak om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone på Åland i 1994.
  • en parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE, vedtak i Stockholm vinteren 1996 å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa.
  • At 110 av FNs medlemsland i dag inngår i traktatfestede atomvåpenfrie soner.




Et sivilt orientert lederskap av Nordisk råd skal be Nordisk råds Generalsekretær henvende seg til alle land med atomvåpen om:




  • Ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen, NTP.
  • Å underskrive tilleggsavtaler i traktater om atomvåpenfrie soner og garantere å ikke benytte atomvåpen mot landene i den traktatfestede atomvåpenfrie sonen.




Et sivilt orientert lederskap av Nordisk råd skal be Nordisk råds Generalsekretær henvende seg til:




  • FNs generalsekretær for at FN innkaller til FNs 4. spesialsesjon for nedrustning i 2018.
  • North Atlantic Treaty Organization og NATOs Generalsekretær i Brussel og ber NATO ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen, NTP. (Ingen av medlemslandene i NATO eller deltakerne med militære midler i Partnerskap for Fred er medlem av traktatfestede atomvåpenfrie soner.).
  • Shanghai Cooperation Organization og SCOs Generalsekretær og ber SCO ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen, NTP.
  • (På SCOs toppmøte i tidsrommet 7.–10. juni 2017 i Astana, hovedstaden i Kasakhstan ble atommaktene India og Pakistan opptatt som fullverdige medlemmer. Medlemsnasjonene: Kina, Russland, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Usbekistan, India og Pakistan har en folkemengde på over 3 milliarder, på vei mot halvparten av jordens befolkning, og står for en fjerdedel av verdens Brutto Nasjonal Produkt, BNP. Flere av medlemslandene i SCO inngår i Den sentralasiatiske atomvåpenfrie sonen.).
  • Nord-Korea og ber landet på ny å oppta forhandlingene med Sør-Korea, tre inn i Ikkespredningsavtalen, NPT, stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen, bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen og fortsette i sekslandssamtalene for å nå fram til En fredsavtale med USA uten atomvåpoen på den koreanske halvøy.
  • Israel ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalenav atomvåpen, NTP, bidra til å etablere en atomvåpenfri sone i Midt-Østen og etablere en to-statsavtale med Palestina basert på grense etter 1967-årskrigen.




Norge, Finland og Sverige arrangerer øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 22. mai til 2. juni 2017 med tusen deltakere og over hundre militære fly. Scenarioet i øvelsen tilrettelegger samtrening for multinasjonale militære styrker, der de øver sammen på luftoperasjoners gjennomføring i krisesituasjoner. Øvelsesbasene er i Bodø, Luleå i Sverige og Rovaniemi i Finland, Norge, Finland, Sverige, Nederland, Belgia, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Sveits og USA deltar på ACE 17, som har foregått hvert annet år siden 2013. I år ledet av det finske luftforsvaret som har hovedansvaret for planleggingen, og at den offensive militærøvelsen foregår over de nordlige delene av vertslandene.

ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som er samtrening mellom Finland, Norge og Sverige.




  • Finland, Norge og Sverige avstår fra å delta i militærøvelser i det nordiske området de neste tre år i påvente av imøtekommende tillitsskapende tiltak fra Russland og Hviterussland.
  • I Arktis og Nord-Europa er det behov for å redusere de offensive militærøvelsene og drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet.




Nordisk råd tar initiativ for å forhandle fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT og arbeidet for innfrielse av FNs 17 bærekraftsmål og klimabalanse innen 2030.

Det var tidligere foreslått at Norge tar initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».

Det er tidligere anbefalt at de nordiske landene igangsetter følgende tiltak:



  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på den nordlige halvkule.
  2. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland.
  3. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  4. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler for å redusere landene i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa’s, OSSE, militære tilstedeværelse i Arktis og deres øvelseshyppighet i Europa.
  5. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Framlegge en ny all-arktisk og all-europeisk strategi for fred, nullutslipp av klimagasser, klimabalanse, nasjonal suverenitet, folkestyre og felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  6. Styrke dialogen med våre nordiske naboer gjennom halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets, og årlige tilsvarende møter for ministre i OSSE.




Tillitsskapende dialog om nedrustning er et løft for å avskaffe sult i 2018 og frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17 bærekraftsmål innen 2030, for å avskaffe fattigdom, bekjempe ulikhet og etablere nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2030.

Det er foreslått at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, og landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA, slutter seg til det globalt mål om at:



  1. 20 % av landenes militærutgifter konverteres innen 2020 til bærekraftige formål for å avskaffe slaveri, sult og nød og etablere samfunn i klimabalanse.
  2. 40 % av landenes militærutgifter innen 2025 og 60 % innen 2030 konverteres til bærekraftig utvikling gjennom nedrustningsavtaler framforhandlet av Framtidsdepartementer for å styrke freden, fredelig sameksistens og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  3. Nordisk råd tar initiativ til at det etableres dialog og relasjoner mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) for å gi avspenningen, nedrustningen og freden nye muligheter.




Columbias president Juan Manuel Santos avsluttet Nobeltalen i 2016 med: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».

Utgifter til militære varer og tjenester er en form for forbruk som krever ressurser som ellers ville ha blitt brukt i det sivile samfunn.
«Store flåter og hærer» var et eksempel på «uproduktivt arbeid», skrev sosialøkonomiens far Adam Smith ut i fra sitt kristne verdigrunnlag om liberal økonomi etter de engelsk-franske kriger i 1756–63.

Etter enda mer blodige europeiske kriger i 1790-årene, uttalte en annen klassisk økonom, Jean Baptiste Say: «Smith kaller soldaten en uproduktiv arbeider. Ved Gud om dette var sant, for han er enda mer enn en destruktiv arbeider, ikke bare unnlater han å berike samfunnet med noe nyttig og forbruker hva som kreves for hans underhold, men altfor ofte beordres han til å ødelegge, til ingen nytte for han selv, hva andre med strev har bygget opp».

Høringsinnspillet: Forandring ‒ Humankind 2060: Fred - Nedrustning - Klimabalanse. Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030, er et norsk bidrag til den globale dugnad for å: Transformere vår verden i agendaen for bærekraftig utvikling innen 2030: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Vi er en del av en voksende åtte millioner stor familie som aktivt bidrar i de lokale, nasjonale og regionale politiske og sosiale miljøene for å gjennomføre nye ideer, realistiske utopier og tiltak knyttet til nullutslipp, klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål.

Vårt samfunnsoppdrag er å bidra med innspill til lokale, nasjonale, regionale, kontinentale og globale prosesser i en demokratisk og inkluderende FN ledet verdensorden med fredens mål fra Atlanterhavs-erklæringen av 1941: Demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.



















Tusenårsvarden for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkuleble reist den 14. august 1999 av Nettverk for en atomvåpenfri nordlig halvkule, nedrustning og konvertering med utvikling og velferd for alle på det 1113 moh. høye Skreolægerknatten i Valdres i Norge.

Fred, Grid og Menneskerettigheter
 
Taushet, en bønn om fred eller et forslag om fred er uttrykk for ønske om en fredsløsning. Fred gir rom for respekt for alle ytrings tradisjoner, ettertanken og omtanken i forskjellige kulturer.
Vikingetidens Grid-løsningens etter kamp var datidens samfunns fredsløsning; Skeidene, leikene og idrettsanlegg som trenings og kamp arenaer, fremmer ferdighet og motivasjon. Forberedelsene konsentrerer, mål retter mental og fysisk kapasitet.

Fredsplikten i Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen, LO og Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO bygger også på Grid-institutt eller prinsipp. Statens meklingsmann, Lochout og Streike retten, Generalstreik og Lochout er fredelige virkemidler for samfunnsendringer.

Rådsbevegelsens samfundsendrende kraft sikret forsyninger og fordelte mat til arbeiderklassen og andre nødstilte i dyrtidsperioden etter første verdenskrig. Når de demokratiske institusjonene hadde overkommet kapitalismens manglende evne til å sikre alle nødvendige forsyninger, ble rådsbevegelsen avviklet.

Hjemmefronten ved SIVORGs flyktningetransport til Sverige i båt fra Sandefjord under Den annen verdenskrig tok med seg på hjemreisen forsyninger og fødevarer over Skagerak og Den ytre del av Oslofjorden fra Kosterøyene i Bohuslän. Fødevarene fordelte SIVORG til nødstilte i Sandefjord under krigen.

 Vurder behovet for: Forandring, Endring, Fordeling, Omfordeling, Stabilisering og Fornybar Framtid.

Individet i fellesskap: Nevn eksempler på mål, fokus og ledelse former i gjenger, foreninger, organisasjoner og bevegelser.

Megling og fredelig konfliktløsning er en overskridende frivillig akseptert løsningsmetode for samfunnsendring og fredelig utvikling.

Hovedfokus holdes på den frivillig erkjente og fredelige løsningen. Grid-prinsippet og Hovedavtalens Fredsplikt står i en annen løsningstradisjon.

Samfunnets evne til løsnings- og resultatorientering styrkes ved å forankre Forandring og Endringsplaner i et syvparts samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor bestående av: Staten, LO, NHO, Landbruksorganisasjoner, Freds- og forsvarsorganisasjoner, Klima og miljøorganisasjoner, Ungdoms- og pensjonistorganisasjoner.

Mestring og verdioverleveringer, utvikling og omstilling starter hver dag når uret eller den biologiske klokken vekker deg og din hjernens løsningsorienterte aktivitet under søvnen eller reisen i drømmenes rike behandler nye inntrykk og impulser. Søvnen hjelper hjernen til å prioritere gjøremål og utfordringer.

Hver dag kan fylles av gleden av å ta fatt på oppgavene og løsningene, men er du overarbeidet eller syk trenger du ro og hvile.  Ved å utføre plikter, arbeid og deltakelse i fellesskap utvikler vi oss. Ditt mål for dagen og løsningene av oppgaver gjør deg fornøyd. Engasjement for individer og dyr, natur og kultur eller samfunn kan gi deg overskudd og frigjøre ny energi. Oppgavene vi tar fatt på og løser er en gave til framtiden.

De første verdifellesskapene tilhører en fjern fortid. I menneskesamfunn inngår forestillingene om fortid, samtid og framtid, som er en del av en meget gammel veivisertradisjon. Det enkelte menneske og grupper tar selv ansvar for sine liv og fellesskapet.

Kjærlighet, omsorg og opplæring, gjøremål, tanker og handlinger skal ta hensyn til følelser hos det enkelte menneske og dyrene. Utvikling er hva mennesket gjør alene eller sammen med andre.
Veivisertradisjonen er et av flere holdepunkter i et mangefasettert globalt verdifellesskap.

Betydningen av: Kjærlighet, nærvær og tid ‒ Skuffelse og savn ‒ Gravfellesskap og skikker ‒ Et sted å minnes og lære av minnene ‒ Mor og far: Opplevelse av fravær eller nærvær med avdøde ‒ Valget av egen gravferd, skikk, statens arverett eller testamente.

Retninger, prioriteringer, nedtoning og redusert respekt for Det hellige i det sekulære samfunn, religioner, nestekjærlighet, arbeiderbevegelsen og Næringslivets Hovedorganisasjons evne til å dele av virksomhetenes overskudd, solidaritet og troen på det gode i menneske uansett klassebakgrunn og sosial herkomst tilhører naturhumanismens univers.

Fornybar framtid kommer til oss hver dag. Framtidsperspektivet i Humankind 2060 bygger på den førtiårige planleggingshorisonten til vikingefylket Vestfold i Norge, som nå søker UNESCO-status for kulturarven. Den andre planleggingshorisonten gjelder fra 2060 til år 2100.


En historisk bakgrunn og utfordringene.
 
Gokstadskipet fra 890 ble gravd ut i 1880 i Sandefjord i Vestfold, Norge.

Sør for Gokstadhaugen ved Stiflasund gravde arkeologene i 2011–2012 ut handelsplassen Heimdalkaupangen (700–1100 e.Kr.) som er en den lengst fungerende kaupangen i Skandinavia.

Heimdalkaupangen hadde en østlig handelsorientering mot Silkeveien.
Om lag en mil mot sydvest i Tjølling på Kaupang lå handelsplassen Kaupang (700–900 e.Kr.) i Viksfjord som hadde en sydlig og vestlig handelsorientering. Innerst i Viksfjord ble vikingskipet Klåstadskipet funnet i 1893 og gravd ut i 1970.

I Sem nordøst for Heimdalkaupangen ble vikingskipet Osebergskipet fra 820 funnet i 1903 og gravd ut i 1904. Ifølge Snorre Sturlason er byen Tønsberg grunnlagt i 871 og er Norges eldste by.

Kong Håkon Håkonsson født 1204 var konge fra 1217. Fra 1240 konsoliderte han riket og Norgesveldet som strakte seg fra Grønland og omfattet Island og Hebridene m.m. Han døde på Orknøyene i 1263.

Under hans regjeringstid ble de første diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Novgorodstaten opprettet i 1251, omtalt i sagaen om Håkon Håkonsson som Sturla Tordsson skrev omkring 1265. Den ledende statsmann i Novgorod på den tiden, fyrst Aleksander Nevskij, som ønsket å inngå en avtale med Håkon Håkonsson for å sikre fredelige forbindelser i grenseområdene i nord. Etter en rekke konferanser mellom Kong Håkon og den russiske sendemann ble det undertegnet en fredstraktat i 1251. De nordiske land er ifølge russiske historikere de første land russerne opprettet formelle avtaleforbindelse med.

Den 3. juni 1326 ble det undertegnet en ny grenseavtale mellom Norge og Novgorod med sikte på å sikre fredelige forbindelser.
Grenseavtalen i Arktisk mellom Norge og Russland bidrar til fred og stabilitet i nord, men de mange tillitsskapende tiltakene i nordområdene er truet av avskrekkende militærøvelser på begge sider av grensene.

Den russiske føderative republikk bygger på folkesuverenitetsprinsippet og har ingen territorielle krav overfor andre land.

Etter folkeavstemmingen på Krim i 2014 valgte folket der å søke medlemskap i Den russiske føderative republikk etter at myndighetene i Kiev forbød russiskundervisning i skolen. Opprøret i Øst-Ukraina fra den russisktalende befolkningen var også en følge av Kiev’s og Høyresektors språkpolitikk. På denne bakgrunn iverksatte USA og EU sanksjoner mot Russland. Norge sluttet seg til sanksjonspolitikken og Russland svarte med mot-sanksjoner.

Under sanksjonspolitikken fortsatte dialogen og samarbeidet med Russland innen rammene av Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet. I dag er direkte bilateral kontakt gjenopptatt på politisk nivå mellom de respektive nordiske land og Russland.

Nordisk råd ved generalsekretær Dagfinn Høybråten skal innlede samtaler med Den russiske føderative republikk om mulighetene av en tilbakeføring til Finland av landområder fra Vinterkrigen i 1939 og Fortsettelseskrigen i 1941 basert på folkesuverenitet, folkestyre, menneskerettighetene, ønske om forsoning og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.

Nordisk råds generalsekretær innleder samtaler med De baltiske stater med anmodning om at de oppfyller de politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter. De baltiske land skal garantere minoritetsbefolkningens sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.

Rettslig sett foregår det en undertrykkelse av etniske russere i Latvia og Estland. Latviske myndigheter har vedtatt at det fra 2018 ikke lenger skal være mulig å avlegge eksamener på ungdomsskolenivå på annet enn latvisk. 35 % av befolkningen i Latvia er russiskspråklige.

Språk er et betent spørsmål i Latvia. I 2005 ratifiserte Latvia Europarådets konvensjon om nasjonale minoriteters rettigheter, men reserverte seg mot to av punktene i konvensjonen: Steds- og gatenavn skal ikke være på minoritetsspråk. Og alle henvendelser til lokale myndigheter skal være på latvisk. Det europeiske charter om regionale språk og minoritetsspråk, har Riga ikke ratifisert.

Samtidig som myndighetene i alle De baltiske stater undertrykker russisk språk og kultur, etterspør mange unge baltere i dag russiskopplæring. Dette skyldes at store deler av næringslivet er kontrollert av russiskspråklige. Russland er en viktig handelspartner og et stort antall russiske turister besøker Baltikum.

Mange etniske russiskspråklige ‒ ca. 10 prosent av befolkningen i Estland og Latvia ‒ har fremdeles status som «ikke-borgere» uten stemmerett og retten til å utøve visse yrker.

Nordisk råd innleder en turistboikott og investeringsstopp i Estland og Latvia, og vedtar å tilbakekalle De nordiske lands forpliktelse om å stille fly for å overvåke De baltiske staters luftterritorium om statene ikke sikrer den russisk språklige minoritetsbefolkningen politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.

Nordisk råds generalsekretær rapporterer til Europarådets generalsekretær om innholdet i samtalene.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland følger opp saken videre i forhold til De baltiske stater og Den Europeiske Unionen, EU.

EU godkjente medlemskapet til Latvia og Estland i 2004 uten å påtale den etniske diskriminering av den russiskspråklige befolkningen.

Europeiske menneskerettighetsorganisasjoner har vist liten interesse for undertrykkelsen av den russiskspråklige befolkningen i De baltiske statene eller deres rett til autonomi med politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter innen statsgrensene til Latvia og Estland.

Nordisk råd tilbyr Irland, Skottland, England, Murmansk Oblast, Karelen, St. Petersburg, Hviterussland, Kaliningrad, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene og De alliansefrie Staters Bevegelse i likhet med De baltiske land observatørstatus i Nordisk råd, samt konsultasjons rett i forhold til ministrene i Et utvidet Nordisk ministerråd.

Fosfor

Alle bønder trenger tilgang på gjødsel med fosfor. Fosfor er livsnødvendig for både planter og dyr. Mange land har gjort seg avhengig av import av fosfor til kunstgjødsel. Fosfor blir utvunnet av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.  I Vest-Sahara og Kina er gruvene på vei til å bli tomme. Dette får store konsekvenser for den globale matvareproduksjonen om landbruket ikke utnytter det én finner i avfall fra husdyrhold, fiskeoppdrett og andre deler av matvaresystemet renset for tungmetaller.

Det trengs en strengere regulering på fosforbruket i landbruket og oppdrettsnæringen. Reguleringene skal stille krav til å fange opp utslipp fra gårder, oppdrettsnæring og gamle renseanlegg i mer effektive behandlingsmetoder for å utnytte det sekundære fosforet slik det er gjort i Den Magiske Fabrikken i vikingefylke Vestfold i Norge. Mattilsynet skal føre tilsyn med at biogjødselen er fri for tungmetaller.

I Norge er det til sammen 28 000 tonn fosfor i avfall. Av det er:

·         12 000 tonn fosfor i husdyrgjødsel,
·         9000 tonn fosfor i fiskeslam fra oppdrettsnæringen,
·         2600 tonn fosfor i matavfall og
·         1900 tonn fosfor i kloakkslam.

Til sammenligning går det med 8 400 tonn fosfor i kunstgjødsel. Gjødslingseffekten av sekundær fosfor varierer stort fra produkt til produkt og er avhengig av pH-verdien i svært forskjellige avfallsprodukt: fiskeslam, kjøttbeinmjøl, tre-aske, kompost og rester av avfall fra mat, samt husdyrgjødsel fra høns og storfe. Lav pH gir bedre gjødslingseffekt enn høyere pH. I kjøttbeinmel er gjødslingseffekten lav, fordi fosforet er bundet fast til kalsium.

Slik situasjonen er i dag har bonden lov til å tilføre 3,5 kilo fosfor med husdyrgjødsel per dekar i året i Norge, i tillegg til kunstgjødsel. Dette er ofte mer en plantene har behov for.

Kilde: Stipendiat Eva Brod i en doktorgrad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Nationen onsdag 18. mai 2016.

FNs ernærings og lanbruksorganisasjon (FAO) skal prioritere å satse på resirkulert fosfor og klimatiltak innen jordbruket. Gårdene eller samvirkeringer utvikler kortreiste gjødselprodukter basert på avfall som har like god og pålitelig gjødseleffekt som kunstgjødsel. Med nye effektive produkter skal bonden slippe å tilføre kunstgjødsel. Fosfor fra gruver pålegges en avgift på 85 prosent slik at lagerreservene bevares i en omstillingsperiode.


FNs bærekraftmål er en felles arbeidsplan

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (CP) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 12. desember 1966, trådte i kraft 23. mars 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ESC) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 16. desember 1966, trådte i kraft 3. januar 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.

I 2014 ble menneskerettighetene skrevet inn i Norges Grunnlov.

Forskjellene i inntekt har etter tusenårsskiftet økt nasjonalt og globalt. I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.

En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam (www.oxfam.org) offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart. I 2010 var det 388 personer og i 2014 80 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.
 
Formuende har rett til å etablere allmenngyldige fond for formuer under 500 millioner dollar.

Det trengs store økonomiske midler for en hurtig, permanent omstilling til nullutslipp i klimabalanse for å fremme fred, samarbeid og vennskap i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.


Verdens matvaretoppmøte vedtok på FN-konferansen i 1996 bare et mål om å halvere sulten i verden fram til år 2015. Derfor er det fortsatt kronisk sult, men antallet som lever i ekstrem fattigdom er halvert. 

Men 2,3 milliarder flere mennesker har nå tilgang til rent vann enn i 1990. 90 prosent av barn i utviklingsland går på skole. Mødre-dødeligheten i verden har gått ned med 45 prosent fra 1990 til 2013, men fortsatt dør 300 000 kvinner i forbindelse med fødsel hvert år. I følge FN var det i 2013 700 millioner færre mennesker som levde i fattigdom enn det var i 1990.

*

Vi er den første generasjonen som kan avskaffe fattigdom. Den siste som har mulighet til å stoppe klimaendringene. FNs bærekraftmål består av 17 mål og 169 delmål. Innspill til Paris-avtalen og FN-målene skal sikre en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn i en fornybar framtid.

Alle land i verden er og har vært aktivt involvert i arbeidet med å utforme målene, og mer enn åtte millioner mennesker har kommet med innspill i prosessen som fortsetter i Fornybar framtid: Humankind 2060: Fred ‒ Nedrustning ‒ Klimabalanse.

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

FN-målene reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: 1) Klima og miljø2) Økonomi 3) Sosiale forhold. Bærekraftsmålene tar over for Tusenårsmålene. Fristen for å nå Tusenårsmålene gikk ut ved årsskiftet 2015-2016.


Universelle mål forplikter alle. I motsetning til Tusenårsmålene gjelder FNs bærekraftsmål for alle land i verden - også de rike. Det betyr at bærekraftsmålene vil ha innvirkning på politikken. Alle land må lage nasjonale tiltaksplaner for å sikre at målene gjennomføres. 

*

I erkjennelsen av at FNs rammekonvensjon om klimaendring er det viktigste internasjonale og mellomstatlige forumet for forhandlinger om globale tiltak mot klimaendringer. LES MER: Alle 169 delmål finner du på Norad sine sider.













Bærekraftsmålene: Hovedmål og delmål

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Kilde: Utenriksdepartementet

Publisert 07.04.2016. Sist oppdatert 07.04.2016. Under følger alle i norsk oversettelse. Angivelse av nye globale nordiske naturhumanistiske tiltak i en fornybar framtid finner du i hvert kapittel under: Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:


Mål 1. Utrydde alle former for fattigdom i hele verden


1.1 Innen 2030 utrydde all ekstrem fattigdom, for tiden målt til under 1,25 dollar om dagen å leve for

1.2 Innen 2030 og i samsvar med nasjonale definisjoner, minst halvere andelen menn, kvinner og barn i alle aldre som lever i fattigdom

1.3
Innføre nasjonalt tilpassede sosiale velferdsordninger, herunder minimumsstandarder, og innen 2030 nå de fleste fattige og sårbare
1.4
Innen 2030 sikre at alle kvinner og menn, særlig fattige og sårbare personer, har lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til grunnleggende tjenester, eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, arv, naturressurser, egnet teknologi og finansielle tjenester, herunder mikrofinansiering
1.5
Innen 2030 bygge opp motstandskraften til fattige og personer i utsatte situasjoner, slik at de blir mindre utsatt for og sårbare overfor klimarelaterte ekstreme hendelser og andre økonomiske, sosiale og miljømessige påkjenninger og katastrofer
1.a
Sikre en betydelig mobilisering av ressurser fra mange ulike kilder, blant annet gjennom økt utviklingssamarbeid, for å gi utviklingslandene, særlig de minst utviklede landene, tilstrekkelige og forutsigbare virkemidler til å gjennomføre programmer og politikk med sikte på å utrydde alle former for fattigdom
1.b
Opprette gode politiske rammeverk på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå basert på utviklingsstrategier som gagner de fattige og ivaretar kjønnsperspektivet, med sikte på å framskynde investeringer i fattigdomsbekjempende tiltak

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

1.c Etablere basisinntekt på 40 prosent av FN-landenes medianinntekt. Etablere 50 prosent borgerinntekt av medianinntekt i OECD-landene. Etablere 60 prosent borgerinntekt av medianinntekt i EU-landene. Etablere 70 prosent borgerinntekt av medianinntekten i de nordiske land og Canada. Etablere 80 prosent borgerinntekt av medianinntekt i Russland i samsvar med verdigrunnlaget i likhetsarven knyttet til fordelingspolitikken i Sovjet Unionen, for å implementere målet i lovverket til statene tilsluttet samarbeidsorganisasjonen CICA.

1.d De rikes arvinger avstår i henhold til hjemfallsinstituttet i et grønt skifte formuer over 200 millioner dollar til nasjonale, fylkeskommunale og kommunale Grønne fond. 25 prosent av formuene videreformidles til FN-landenes Grønne fond fram til 2030.

1.e Formuende har rett til å etablere allmenngyldige fond for formuer under 500 millioner dollar. Overskytende beløp tilfaller FNs grønne fond gjennom prinsippet om hjemfall.


Mål 2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk


2.1 Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, blant andre spedbarn, tilgang til trygg, ernæringsmessig fullgod og tilstrekkelig mat hele året


2.2
Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som gjelder veksthemming og avmagring hos barn under fem år, samt ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende mødre og eldre personer
2.3
Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskalaprodusenter i landbruket, særlig kvinner, urfolk, drivere av familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning samt sysselsetting utenfor landbruket
2.4
Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste landbruksmetoder som gir økt produktivitet og produksjon, bidrar til å opprettholde økosystemene, styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser og andre katastrofer, og som gradvis fører til bedre jordkvalitet
2.5
Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantelagre nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likelig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet
2.a
Øke investeringene, blant annet gjennom bedre internasjonalt samarbeid, i infrastruktur på landsbygda, forskning og veiledningstjenester innenfor landbruket, teknologiutvikling og opprettelse av genbanker for planter og husdyr, med sikte på å forbedre produksjonskapasiteten i landbruket i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene
2.b
Korrigere og hindre handelsbegrensninger og -vridninger på verdens landbruksmarkeder, blant annet gjennom en parallell avvikling av alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer og alle eksporttiltak med tilsvarende virkning, i samsvar med mandatet for Doha-runden
2.c
Vedta tiltak for å sikre at markedene for matvarer og deres biprodukter virker etter sin hensikt, og legge til rette for rask tilgang til markedsinformasjon, blant annet om matreserver, for å bidra til å begrense ekstreme svingninger i matvareprisene

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

2.d Rense matjord med for høyt kaliuminnhold ved energiveksten salix i to intervaller i en åtteårsperiode. Andre tungmetaller renses fra matjorden ved andre folkehelsefremmende og bærekraftige økologiske metoder. Mattilsynet og Jordbruksdirektoratene i de respektive land utarbeider prioriteringsplaner for å rense matjordsområder og forhindre giftsprøytning.  Mat- og Landbruksdepartement skal sikre renseprosessen gjennom kvalitetssikringen av en økologisk folkehelse godkjent matjord gjennom Landbruksdirektoratet som tildeler naturhumanistiske sertifikat til helsefremmende jordsmonn i en bærekraftig landbruksdrift kontrollert av Mattilsynet.

2.e Sult og nød avskaffes i 2018.

 

Mål 3. Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder


3.1
Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte
3.2
Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og blant barn under fem år til høyst 25 per 1 000 levendefødte
3.3
Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer samt bekjempe hepatitt, vannbårne og andre smittsomme sykdommer
3.4
Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet
3.5
Styrke forebygging og behandling av misbruk, blant annet av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol
3.6
Innen 2020 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker
3.7
Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, herunder familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer
3.8
Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, herunder beskyttelse mot økonomisk risiko, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester samt trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris
3.9
Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord
3.a
Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land
3.b
Støtte forskning om og utvikling av vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter om adgangen til å verne om folkehelsen og særlig til å sørge for tilgang til medisiner for alle
3.c
Oppnå betydelig bedre finansiering av helsetjenester og økt rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland samt arbeide for at slikt personell blir værende i landene, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater
3.d
Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikobegrensning og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

3.e En utfasing av antibiotika, dioksiner, PCB, andre industrigifter, genmanipulert kreftfremkallende mat, patentrettigheter til liv og forby giftig og helseskadelig mat ved å innføre et kvalitetssystem under Mattilsynet med nødvendig nasjonal kontroll i forhold til tekniske, veterinære og folkehelse hjemlet i WTO-avtalen.

3.f 25 % moms for usunn mat og 25 % toll ved eksport. Helsefarlig mat pålegges 50 % moms og 50 % toll ved eksport. Helseskadelig mat pålegges 75 % moms og 75 % toll ved eksport og fremmer det i WTO-sammenheng.

3.g Utbygge et offentlig finansiert helsetilbud med omsorg for alle til selvkost.

 

Mål 4. Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle


4.1 Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem relevant og reelt læringsutbytte


4.2
Innen 2030 sikre alle jenter og gutter tilgang til god og tidlig omsorg og førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen
4.3
Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, herunder universitetsutdanning, til en overkommelig pris
4.4
Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne med kompetanse, blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap
4.5
Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare personer, deriblant personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner
4.6
Innen 2030 sikre at all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og regne
4.7
Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikkevold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling
4.a
Etablere og oppgradere utdanningstilbud som ivaretar hensynet til barn, personer med nedsatt funksjonsevne og kjønnsforskjeller, og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsomgivelser for alle
4.b
Innen 2020 oppnå en vesentlig økning, på verdensbasis, i antall stipender som er tilgjengelige for studenter fra utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og afrikanske land, for å dem gi tilgang til høyere utdanning, blant annet yrkesfaglig opplæring og programmer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknikk, ingeniørfag og vitenskap, i utviklede land og i andre utviklingsland
4.c
Innen 2030 oppnå en vesentlig økning i antall kvalifiserte lærere, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

4.d Etablere offentlig betalt utdanning til selvkost fra førskole, skole, høyskole og i universitet med 40 prosent basisinntekt av medianinntekt.


Mål 5. Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling

5.1
Gjøre slutt på alle former for diskriminering av jenter og kvinner i hele verden
5.2
Avskaffe alle former for vold mot alle jenter og kvinner, både i offentlig og privat sfære, herunder menneskehandel, seksuell og annen form for utnytting
5.3
Avskaffe all skadelig praksis, for eksempel barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap samt kvinnelig omskjæring
5.4
Erkjenne og verdsette ubetalt omsorgs- og husholdsarbeid gjennom yting av offentlige tjenester, infrastruktur og sosialpolitikk samt fremme av delt ansvar i husholdet og familien, alt etter hva som passer i det enkelte land
5.5
Sikre kvinner fullstendig og reell deltakelse og like muligheter til ledende stillinger på alle nivåer i beslutningsprosessene i det politiske, økonomiske og offentlige liv
5.6
Sikre allmenn tilgang til seksuell og reproduktiv helse samt reproduktive rettigheter, som avtalt i samsvar med handlingsprogrammet fra den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling, handlingsplanen fra Beijing og beslutningsdokumentene fra deres respektive tilsynskonferanser
5.a
Iverksette reformer for å gi kvinner lik rett til økonomiske ressurser samt tilgang til eierskap til og kontroll over jord og annen form for eiendom, finansielle tjenester, arv og naturressurser, i samsvar med nasjonal lovgivning
5.b
Styrke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi, for å styrke kvinners stilling
5.c
Vedta og styrke god politikk og gjennomførbar lovgivning for å fremme likestilling og styrke jenters og kvinners stilling på alle nivåer

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

5.d Opprette framtid og likestillingsombud på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.


Mål 6. Sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle


6.1
Innen 2030 sørge for allmenn og likeverdig tilgang til trygt drikkevann til en overkommelig pris for alle
6.2
Innen 2030 sørge for tilgang til tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særlig vekt på behovene til jenter og kvinner samt personer i utsatte situasjoner
6.3
Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis
6.4
Innen 2030 betydelig bedre utnyttelsen av vann i alle sektorer, og sikre bærekraftig uttak av og tilgang til ferskvann for å håndtere knapphet på vann og i vesentlig grad redusere antall personer som rammes av vannmangel
6.5
Innen 2030 gjennomføre en integrert forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt
6.6
Innen 2020 verne og gjenopprette vannrelaterte økosystemer, herunder fjell, skoger, våtmarker, elver, vannførende bergarter og innsjøer
6.a
Innen 2030 utvide det internasjonale samarbeidet og støtte oppbygging av kapasitet i utviklingsland når det gjelder virksomhet og programmer knyttet til vann- og sanitærforhold, blant annet teknologi for vannoppsamling, avsalting, effektiv bruk av vannressurser, behandling av avløpsvann, gjenvinning og ombruk
6.b
Støtte og styrke medvirkning fra lokalsamfunn for å bedre forvaltningen av vann- og sanitærforhold


Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

6.c Etablere vannforsyning og sanitæranlegg i landsby og på kommunalt nivå basert på selvkostprinsippet


Mål 7. Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris

7.1
Innen 2030 sikre allmenn tilgang til pålitelige og moderne energitjenester til en overkommelig pris
7.2
Innen 2030 betydelig øke andelen fornybar energi i verdens samlede energiforbruk
7.3
Innen 2030 doble energieffektivitetsraten på verdensbasis
7.a
Innen 2030 styrke det internasjonale samarbeidet for å lette tilgangen til forskning og teknologi på området ren energi, herunder fornybar energi, energieffektivisering og en avansert og renere teknologi for fossilt brensel, samt fremme investeringer i energiinfrastruktur og teknologi for ren energi
7.b
Innen 2030 utbygge infrastruktur og oppgradere teknologi for å tilby moderne og bærekraftige energitjenester til alle innbyggere i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og kystløse utviklingsland, i samsvar med landenes respektive støtteprogrammer

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

7.c Etablere energiforsyning på landsbygda og i kommunene basert på selvkostprinsippet.

7.d Fryseetablering av kjernekraftverk og etablere nasjonale planer for sikker underjordisk oppbevaring av kjernefysisk avfall overvåket av Det Internasjonale Energibyrå, IEA. Etablere nasjonale planer innen 2019 for avvikling av alle kjernekraftverk innen 2030 med innfasing av fornybare energikilder.

7.e Etablere nasjonale planer innen 2019 for avvikling av fossilt baserte kraftverk innen 2030 med innfasing av fornybare energikilder.


Mål 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle

8.1
Opprettholde en økonomisk vekst per innbygger som er i samsvar med forholdene i de respektive landene, og med en vekst i bruttonasjonalproduktet på minst sju prosent per år i de minst utviklede landene
8.2
Øke den økonomiske produktiviteten gjennom diversifisering, teknologisk modernisering og innovasjon, blant annet med vekt på lønnsomme og arbeidsintensive sektorer
8.3
Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktiv virksomhet, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter, blant annet ved å sørge for tilgang til finansielle tjenester
8.4
Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran
8.5
Innen 2030 oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, deriblant ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne, og oppnå lik lønn for likt arbeid
8.6
Innen 2020 betydelig redusere andelen unge som verken er i arbeid eller under utdanning eller opplæring
8.7
Treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel og sikre at de verste formene for barnearbeid forbys og avskaffes, herunder rekruttering og bruk av barnesoldater, samt avskaffe alle former for barnearbeid innen 2025
8.8
Beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige innvandrere, samt arbeidstakere i vanskelige arbeidsforhold
8.9
Innen 2030 utarbeide og iverksette politikk for å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter
8.10
Styrke nasjonale finansinstitusjoners evne til å stimulere til og utvide tilgangen til bank- og forsikringstjenester samt finansielle tjenester for alle
8.a
Øke støtten til handelsrettet bistand («Aid for Trade») til utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, blant annet gjennom et bedre integrert rammeverk for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede landene
8.b
Innen 2020 utvikle og iverksette en global strategi for sysselsetting av ungdom, og gjennomføre Den internasjonale arbeidsorganisasjonens «Global Jobs Pact»

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

8.c Lovfeste35 timer arbeidsdag i 2018, 6 timers arbeidsdag i 2021 og 5 timers arbeidsdag i 2025 skal sikre alle retten til arbeid gjennom 40 prosent basisinntekt og full lønnskompensasjon for lønnsinntekt opp til medianinntekt. Null lønnskompensasjon for 6 og 5 timers arbeidsdag for lønnsinntekter over medianinntekt.

8.d Hjemfall til landsby/kommune/region/stat etter 40 års drift av næringsvirksomhet.


Mål 9. Bygge robust infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og bidra til innovasjon


9.1
Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle
9.2
Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering, og innen 2030 betydelig øke næringslivets andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt, i tråd med forholdene i de respektive landene, og doble denne andelen i de minst utviklede landene
9.3
Øke tilgangen til finansielle tjenester, herunder rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes integrering i verdikjeder og markeder
9.4
Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet
9.5
Styrke vitenskapelig forskning, oppgradere næringslivssektorenes teknologiske evne og kapasitet i alle land, særlig utviklingsland, herunder og innen 2030 ved å stimulere til innovasjon og ved en betydelig økning i antall ansatte innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet per million innbyggere, samt ved å øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling
9.a
Legge til rette for en bærekraftig og robust utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, de minst utviklede landene, kystløse utviklingsland og små utviklingsøystater
9.b
Støtte nasjonal utvikling av teknologi, forskning og innovasjon i utviklingsland, herunder ved å sikre politiske rammevilkår som blant annet fremmer mangfold i næringslivet og gir handelsvarer en merverdi
9.c
Øke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi betydelig, og arbeide for at de minst utviklede landene får allmenn og rimelig tilgang til Internett innen 2020

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

9.d Hjemfall til landsby/kommune/region/stat etter 40 års drift av næringsvirksomhet.


Mål 10. Redusere ulikhet i og mellom land

10.1
Innen 2030, og raskere enn for det nasjonale gjennomsnittet, oppnå en gradvis og varig inntektsøkning for de fattigste 40 prosent av befolkningen
10.2
Innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status
10.3
Sikre like muligheter og redusere forskjellsbehandling, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet
10.4
Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller
10.5
Bedre reguleringen av og tilsynet med globale finansmarkeder og finansinstitusjoner, og styrke gjennomføringen av regelverket
10.6
Sikre at utviklingslandene blir bedre representert og får større grad av medbestemmelse i beslutningsprosessene i globale finansinstitusjoner, slik at institusjonene blir mer velfungerende, troverdige, ansvarlige og legitime
10.7
Legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former, blant annet ved å gjennomføre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk
10.a
Gjennomføre prinsippet om særbehandling og differensiert behandling av utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, i samsvar med avtaler med Verdens handelsorganisasjon
10.b
Stimulere til offentlig utviklingsbistand og kapitalflyt, blant annet direkte utenlandske investeringer, til statene der behovet er størst, særlig de minst utviklede landene, afrikanske land, små utviklingsøystater og kystløse utviklingsland, i samsvar med landenes egne planer og programmer
10.c
Innen 2030 redusere transaksjonsgebyrene til under tre prosent ved pengeoverføringer fra utflyttede til hjemlandet, og avskaffe overføringsordninger der gebyrene overstiger fem prosent

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

10.d Gjennom 40 prosent basisinntekt av medianinntekt for å utjevne lønnsforskjeller og sikre alle retten til arbeid.

Hjemfall til region/stat for 50 prosent av næringsvirksomhet i joint venture selskap med respektive 25/50 prosent eierskap for råvarebasert næringsvirksomhet og/eller samarbeidende prosessindustri i verdikjeden.


Mål 11. Gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige

11.1
Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder
11.2
Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre
11.3
Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bærekraftig urbanisering med mulighet for en integrert og bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning som gir medbestemmelse i alle land
11.4
Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv
11.5
Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer, samt i betydelig grad minske de direkte økonomiske tap i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på beskyttelse av fattige og personer i utsatte situasjoner
11.6
Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering
11.7
Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne
11.a
Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og regionale utviklingsplaner
11.b
Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer samt evne til å motstå og håndtere katastrofer, samt utvikle og iverksette en helhetlig og altomfattende risikostyring i forbindelse med katastrofer, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap 2015-2030
11.c
Bistå de minst utviklede landene med å oppføre bærekraftige og solide bygninger ved bruk av lokale materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig bistand

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

11.d Sikre tilskudd fra Grønne fond til byer som planlegger for 100 prosent å redusere sotutslipp og for å fremme klimabalanse innen 2030.
 

Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre

12.1
Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, med deltakelse fra alle land og der de utviklede landene går foran, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter
12.2 Innen 2030 oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser
12.3
Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting
12.4
Innen 2020, og i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele deres livssyklus, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for menneskers helse og for miljøet
12.5
Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk
12.6
Stimulere selskaper, særlig store og flernasjonale selskaper, til å innføre bærekraftige arbeidsmetoder og integrere informasjon om bærekraft i sine rapporteringsrutiner
12.7
Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer
12.8
Innen 2030 sikre at alle i hele verden har relevant informasjon om og er seg bevisst en bærekraftig utvikling og en livsstil som er i harmoni med naturen
12.a
Støtte utviklingslandene i arbeidet med å styrke deres vitenskapelige og tekniske kapasitet til gradvis å innføre mer bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre
12.b
Utvikle og innføre metoder for å overvåke konsekvensene av en bærekraftig utvikling på en turistnæring som er bærekraftig, skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter
12.c
Redusere ineffektive subsidier til fossilt brensel ved å fjerne markedsvridninger som oppmuntrer til overforbruk, i samsvar med forholdene i de enkelte land, herunder ved å legge om skatter og avgifter og avvikle skadelige subsidier der de finnes, slik at konsekvensene for miljøet avdekkes, samtidig som det tas fullt ut hensyn til utviklingslandenes særlige behov og situasjon og eventuelle skadelige konsekvenser for deres utvikling begrenses mest mulig og på en måte som beskytter de fattige og de berørte lokalsamfunnene

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

12.d Etablere nasjonale og globale produksjonsnormer tilpasset jordens bærekraft i en fornybar framtid med et behovsforbruk basert på Hjemfall til region/stat for 50 prosent av næringsvirksomhet i joint venture selskap med respektive 25/50 prosent eierskap for råvarebasert næringsvirksomhet og/eller samarbeidende prosessindustri i en bærekraftig verdikjede basert på nullutslipp og i klimabalanse.


Mål 13. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem*

13.1
Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land
13.2
Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå
13.3
Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette
13.a
Gjennomføre forpliktelsene som de utviklede landene som er part i FNs rammekonvensjon om klimaendring, har påtatt seg for å nå målet om i fellesskap og innen 2020 å skaffe 100 milliarder dollar per år fra alle kilder for å møte utviklingslandenes behov for å innføre hensiktsmessige klimatiltak og gjennomføre dem på en åpen måte, og fullt ut å operasjonalisere Det grønne klimafondet ved at fondet snarest mulig tilføres kapital
13.b
Fremme ordninger for å styrke evnen til effektiv planlegging og forvaltning knyttet til klimaendringer i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, blant annet med vekt på kvinner og ungdom samt lokale og marginaliserte samfunn

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

13.c Redusere sotutslippet med 100 prosent og klimagassutslippene med minst 80 prosent i 2025 sammenlignet med 1990. For 2030 en reduksjon av de menneskeskapte klimagassutslippene med 100 prosent i forhold til 1990.

13.d Finansiere tiltakene for sosial og naturhumanistisk klimabalanse med midler fra nasjonale og FNs Grønne fond.

13.e Mål om nullutslipp og samfunn i klimabalanse åpner for en planlagt temperatur nedgang mot 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100.

* I erkjennelsen av at FNs rammekonvensjon om klimaendring er det viktigste internasjonale og mellomstatlige forumet for forhandlinger om globale tiltak mot klimaendringer.


Mål 14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling
14.1
Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av flytende vrakrester og næringsstoffer
14.2
Innen 2020 forvalte og verne økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå omfattende skadevirkninger, blant annet ved å styrke systemenes motstandsevne og iverksette gjenopprettende tiltak for å gjøre havene sunne og produktive
14.3
Mest mulig begrense og håndtere konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom økt vitenskapelig samarbeid på alle nivåer
14.4
Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere høsting og få slutt på overfiske, ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for at fiskebestandene snarest mulig kan gjenopprettes minst til et nivå som kan gi best mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk
14.5
Innen 2020 bevare minst ti prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig
14.6
Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, og samtidig erkjenne at en hensiktsmessig og effektiv særbehandling og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier
14.7
Innen 2030 øke de økonomiske fordelene for små utviklingsøystater og de minst utviklede landene som følge av en bærekraftig bruk av marine ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskerier, akvakultur og turistnæringen
14.a
Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi, og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi, med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene
14.b Gi fiskere som driver småskala fiske med enkle redskaper, tilgang til marine ressurser og markeder
14.c
Øke bevaringen og en bærekraftige bruk av havene og havressursene ved å gjennomføre folkerettslige bestemmelser slik de er nedfelt i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havet og havressursene, slik det også framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

14.d Innføre prinsippet om åpen kystallmenning for alle FN-land ut til 4 nautiske mil.

14.e Avvikle all bruk av antibiotika i fór og glyfosat, det vanligste midlet i sprøytemidler mot ugras i landbruket.


Mål 15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold

15.1
Innen 2020 sikre bevaring, gjenoppretting og bærekraftig bruk av ferskvannsbaserte økosystemer og tjenester som benytter seg av disse økosystemene, på land og i innlandsområder, særlig skoger, våtmarker, fjell og tørre områder, i samsvar med forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler
15.2
Innen 2020 fremme gjennomføring av en bærekraftig forvaltning av all slags skog, stanse avskoging, gjenopprette forringede skoger og i betydelig grad øke skoggjenreising og nyplanting på globalt nivå
15.3
Innen 2030 bekjempe forørkning, gjenopprette forringet land og matjord, herunder landområder som er rammet av forørkning, tørke og oversvømmelser, og arbeide for en verden uten landforringelse
15.4
Innen 2030 sikre bevaring av økosystemer i fjellområder, herunder deres biologiske mangfold, slik at de skal bli bedre i stand til å yte viktige bidrag til en bærekraftig utvikling
15.5
Iverksette umiddelbare og omfattende tiltak for å redusere ødeleggelsen av habitater, stanse tap av biologisk mangfold og innen 2020 verne truede arter og forhindre at de dør ut
15.6
Fremme en rettferdig og likelig deling av fordelene knyttet til bruk av genressurser, og fremme en formålstjenlig tilgang til slike ressurser i tråd med internasjonale avtaler
15.7
Treffe umiddelbare tiltak for å stanse krypskyting og ulovlig handel med vernede plante- og dyrearter og håndtere både tilbuds- og etterspørselssiden ved handelen med ulovlige produkter fra viltlevende dyr
15.8
Innen 2020 innføre tiltak for å unngå innføring og spredning av fremmede arter og for i betydelig grad å redusere fremmede arters påvirkning på land- og vannbaserte økosystemer, samt kontrollere eller utrydde prioriterte miljøfremmede arter
15.9
Innen 2020 innarbeide prinsipper om økosystemer og biologisk mangfold i nasjonale og lokale planleggings- og utviklingsprosesser, strategier for fattigdomsreduksjon samt regnskaper
15.a
Skaffe til veie og oppnå en betydelig økning i finansielle ressurser fra alle kilder med sikte på bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold og økosystemer
15.b
Skaffe til veie betydelige ressurser fra alle kilder og på alle nivåer for å finansiere en bærekraftig skogforvaltning, og sørge for virkemidler egnet til å fremme slik forvaltning i utviklingslandene, blant annet for bevaring og nyplanting av skog
15.c
Øke den globale støtten til tiltak for å bekjempe krypskyting og ulovlig handel med vernede arter, blant annet ved å styrke lokalsamfunnenes evne til å benytte de muligheter som finnes for å opprettholde et bærekraftig livsgrunnlag

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

15.d Sikre artsmangfoldet i skogene og levevilkårene for dyr og innsekter og opprette Skogforvaltningsselskap underlagt FN-landenes Framtidsdepartement. Nødvendige skogarealer og nullutslipp skal sikre at den globale fotosyntesen reduserer innholdet av CO i atmosfæren og bringe det tilbake til 0,03 prosent.


Mål 16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer

16.1
Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for vold og andelen voldsrelaterte dødsfall i hele verden
16.2
Stanse overgrep, utnytting, menneskehandel og alle former for vold mot og tortur av barn
16.3
Fremme rettsstaten nasjonalt og internasjonalt, og sikre lik tilgang til rettsvern for alle
16.4
Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon av ulovlige finans- og våpenstrømmer, gjøre det enklere å spore opp og returnere stjålne eiendeler samt bekjempe alle former for organisert kriminalitet
16.5
Oppnå en betydelig reduksjon i alle former for korrupsjon og bestikkelser
16.6
Utvikle velfungerende, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer
16.7
Sikre lydhøre, inkluderende, medbestemmende og representative beslutningsprosesser på alle nivåer
16.8
Utvide og styrke utviklingslandenes deltakelse i institusjoner for global styring
16.9
Innen 2030 sikre juridisk identitet for alle, herunder fødselsregistrering
16.10
Sikre allmenn tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter, i samsvar med nasjonal lovgivning og internasjonale avtaler
16.a
Styrke relevante nasjonale institusjoner, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid, med sikte på å bygge kapasitet på alle nivåer, og særlig i utviklingsland, for å forebygge vold og bekjempe terrorisme og kriminalitet
16.b
Fremme og håndheve ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

16.c 20 % av militæralliansenes militærutgifter konverteres til bærekraftige formål knyttet til nasjonale og FNs Grønne fond innen 2020.

16.d Konvertere 40 % av militæralliansenes militærutgifter innen 2025 og 60 % innen 2030 til bærekraftig utvikling gjennom nasjonale og FNs Grønne fond basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet i et løft for freden og nullutslippssamfunn i klimabalanse.

16.e Destruere alle biologiske og kjemiske våpen innen 2025.

16.f Demontere alle atomstridshoder innen 2025 og overføre dem til sikre underjordiske lagre for atomavfall innen 2030 overvåket av .


Mål 17. Styrke gjennomføringsmidlene og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

Finans

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

Teknologi

17.6 Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet mellom nord og sør, sør og sør og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom bedre samordning av eksisterende ordninger, særlig på FN-nivå, og gjennom en global ordning for tilgjengeliggjøring av teknologi

17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler

17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Kapasitetsbygging

17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært

Handel
17.10 Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at det anvendes klare og enkle preferanseopprinnelsesregler på importvarer fra de minst utviklede landene, og bidra til å lette markedsadgangen

Systemiske spørsmål

Politisk og institusjonell samstemthet

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling

17.15 Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling, som følges opp av partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, når bærekraftsmålene

17.17 Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

Data, overvåkning og ansvarlighet

17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng

17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utarbeide metoder for å måle den framgangen som gjøres i retning av bærekraftig utvikling, og som utfyller bruttonasjonalproduktet, samt støtte utviklingslandenes kapasitetsoppbygging på statistikkområdet

Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:

17.20 Etablere et permanent FN sekretariat rekruttert fra FNs barnefond (Unicef), FNs organisasjon forutdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdenshelseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa), FNs ernærings og lanbruksorganisasjon (FAO) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Det Internasjonale Energibyrå, IEA m.fl. FN-sekretariatet for Fornybar framtid underlegges FNs generalsekretær som rapporterer halvårlig om medlemslandenes status til FNs sikkerhetsråd og årlig til FNs Hovedforsamling.

17.21 Framtidsdepartement etableres i alle FN-land. På fylkes og kommunalt nivå opprettes det Framtidskomiteer med Framtidsavdelinger for å planlegge innføringen av klimabalanse tiden fram mot 2030, etablere bærekraftige samfunn innen 2060 og sikre 0°C i temperaturstigning i forhold til 1850 innen 2100.


Etterord

Det overstående dokument følger opp verdi perspektivene i:

  • Atlanterhavs-erklæringen fra 1941 med fredens mål: Demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.
  • FNs Charter.
  • Stockholms-appellen av 1950: Forbud mot atomvåpen.
  • Helsingforsdokumentet: Sikkerhet og Samarbeid i Europa fra 1975.
  • Brandt-kommisjonens rapport 2 ― I samme båt nord/sør. Samarbeid for en bedre verden.
  • Sluttakten av 1978 fra FNs første spesialsesjon for nedrustning.
  • Palme-kommisjonen: Sikkerhet i fellesskap ― Et program for nedrustning.
  • Brundtland-kommisjonen: Vår felles framtid ― Verdenskommisjonen for miljø og utvikling.
  • Cuéllar-kommisjonen: Verdenskommisjonen for kultur og utvikling.
  • Vintersolververklæringen.
  • Tusenårsilden for: Fred, åpenhet og samhold.
  • Handlingsprogram for: Fred, fellessikkerhet og samarbeid.
  • Earth Charter
  • Sluttrapporten fra FNs Klimatoppmøte i Paris.
  • FNs 17. bærekraftsmål: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» av 2015.

Fornybar framtid ‒ Humankind 2060: Fred ‒ Nedrustning ‒ Klimabalanse er vårt siste og komprimerte bidrag til et skifte i den globale dugnad for å transformere vår verden i agendaen for bærekraftig utvikling innen 2030 med Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak i en mer enn åtte millioner stor familie, er vårt førtiårsperspektivet fram mot år 2060, før vi lanserer det neste fram mot 2100.
 
Lykke til med lesningen og bidra gjerne med dine egne ideer, innspill og forslag til politikere i ditt miljø eller bidra til Fornybar Framtid lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Slettheim, Sandefjord den 19. september 2017
 
Nordahl Grieg Fredsfond ‒www.fredsfond.info
Äppelgården Luggerud ‒www.norfm.org
Stiftelsen Natur og Kultur ‒www.leidin.info
 

Website Builder drives av  Vistaprint