Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN

Forandring

Humankind 2060:
Fred - Nedrustning - Klimaballanse

Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030.










Innhold
Forord
Innledning
Fred, Grid og Menneskerettigheter
En historisk bakgrunn og utfordringer
Et utsyn
NATO - Russland - Kiev
Livreddende hjelp og fosiluavhengig innen 2050
Militær struktur og framtiden
Fred
   Menneskerettighetene, Genèvekonvensjonen og Nürnbergprosessen
   Fredsdividenden etter Den kalde krigen og endringene i Østen
   Atlanterhavserklæringen og verdivalgene
   Kampanjen for Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone
   Tillitsskapende avtaler
   Atomvåpenfrie soner
   Atomavskrekking under avvikling
   Strategier og konsepter
   Nordens rolle
   La mulighetene vende tilbake
   Militærøvelser, struktur og vurderinger
   Aktuelle kriterier for våpeneksport - militært forbruk
   Militært overforbruk
   Tillitsskapende struktur
   Minskavtalen om krisen i Ukraina: teksten i sin helhet
   Folkesuverenitet prinsippet - et verdivalg
   Råd og rådslag
Samarbeid, handel og omfordeling
   Arbeidsdag, lønn, Aupairlønn, sykelønn, veteranpensjon, pensjon og stønad
   Bunnfradrag
   Bolig, barnehage, skole, høyskole, universitet og sykehus
   Formue, eiendom, ligningsverdi, skatt, avgifter, hjemfall,
   rentefradrag og mikrokreditt
   Eiendomsrett og formueskatt
Vennskap og klima
   Karbonnøytralitet, nullutslipp og klimabalanse
   Grønn verdianvendelse av SPU-midler
   Fotavtrykket
   Finansiering for forandring, ansvar og muligheter
Endringsplan med tiltak fra 2016 til 2030

Forord

I en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år, 60 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig skal verdenssamfunnet gjennom en forandring med ansvar og muligheter legge det politiske grunnlaget for En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse gjennom Høringsinnspill til FNs 17. bærekraftsmål: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

EFTA-, EU-, OECD- og CICA-landene vedtar lovtekster for å fjerne 100 % sotutslipp innen 2020, redusere klimagassutslippene med minst 80 % i 2025 sammenlignet med 1990 og med 100% innen 2030 av de menneskeskapte klimagassutslippene i forhold til 1990.

EU og Norges nåværende planer for å redusere klimagassutslippene med minst 40 % i 2030 sammenlignet med 1990 og med 80 til 95 % innen 2050 i forhold til 1990, stopper ikke forurensningene og klimaoppvarmingen. 2 % målet i Parisavtalen forsterker klimaproblemene.

Det nye klimamåleter å redusere temperaturen på jorden til før-industri nivå i 1850 innen år 2100.

«Prisen på solenergi stuper. Selv uten en CO2-avgift – den mest effektive måten å avvenne en økonomi fra fossile brennstoffer på – kan fornybar energi snart være en billigere kilde til elektrisitet. På verdensbasis utgjorde den over halvparten av den nye genereringskapasiteten i 2015. I USA er det nå ansatt flere mennesker innen solenergi enn innen kull, olje og gass tilsammen», het det i National Geographic Norge nr. 6. 19.6–23.7 2017.

«Den globale oppvarmingen har fått permafrosten i Arktis til å begynne å smelte… viser en ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten er utarbeidet av AMAP, en arbeidsgruppe for miljøovervåkning og utredning i Arktisk råd.

‒ Smeltingen går enda raskere enn vi forutså i 2011, sier AMAP-sjef Lars Otto Reiersen. Arktisk råd består av de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA», meldte NTB i Dagsavisen 26. april 2017.

Samme dag meldte Aftenposten: «Etter to års pause skal Statoil igjen prøve å finne olje og gass i Barentshavet».

Den 29. april varslet Nationen at Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) vil legge fram en klimamelding for Stortinget i juni.

Samtidig tok Olje og energiminister Terje Søviknes til orde for å legge områder i Barentshavet Nord til konsekvensutredning og senere oljeutvinning. Det kan innebære at Svalbardsokkelen defineres som en del av Svalbard-traktaten.

Traktaten begrenser «eksportavgifter» og skatter i en grad som reelt fritar oljeselskaper fra skatt.

Foreligger det ikke fra Utenriksdepartementets rettsavdeling en betenkning knyttet til Olje- og enerii statsrådens uttalelser om norsk suverenitet over Svalbardsokkelen, skal det skje innen utgangen av september.

Olje- og energiminister Terje Søviknes  står for en feislått resursforvaltning og uansvarlig økonomisk politikk knyttet til Norges olje- og gassforekomster. Statsrådens utlyste konsesjonsrunder skal tilbakekalles av Stortinget. Prisene på olje og gass er på et lavmål, og Stortingsflertallet skal av den grunn fremme misstillitsforslag mot Olje- og Energiministeren. Den tredje og fjerde konsesjonsrunde avlyses. Fossile resursene som ikke er i drift skal bli liggende på havbunnen fram til år 2100.

Venstres landsmøte i 2017 har sagt nei til 24. konsensjonsrunde. Klima- og miljødirektør Hildegunn T. Blindheim har vist til at produksjonen av olje- og gass i perioden fra 1990 til 2015 har økt med 70 %.
*

Den gjennomsnittlige overflatetemperaturen det siste året ‒ samlet inn fra tusenvis av værstasjoner, -bøyer og -skip ‒ var 0,94 °C varmere enn gjennomsnittet på 1900-tallet.

Istykkelsen i verden er redusert med 39 fot eller 12 meter.

Smeltende havis får ikke havets overflate til å stige ‒ isen befinner seg allerede i vannet ‒ men smeltende landis fører til at havet stiger.

Breer i fjellet er på globalt tilbaketog. Den globale stigningen av havnivået på 20‒23 cm siden 1900 har bidratt til en sterk økning i oversvømmelser langs kystene.

Den store trusselen er isen som dekker Grønland og Antarktis. Det er nok til å heve havnivåer med 70 meter.

Da Jorden var bare litt varmere for 125 000 år siden, mistet Grønland og Antarktis tilsynelatende mye is. Havoverflaten var 6‒9 m høyere.

En økning i den størrelsen ville i dag oversvømme kystbyer.














Rapporten «Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic», som ble levert til Arktisk råds ministermøte i Fairbanks i Alaska, viser at situasjonen er enda mer alvorlig enn tidligere antatt. Store endringer i Arktis vil, om klimamålene ikke strammes inn, være uunngåelig de neste tiårene. Polhavet kan da være tilnærmet isfritt om sommeren allerede om 20 år. Smelting av is og snø i Arktis vil redusere jordens refleksjon av solstråling og bidra til ytterligere temperaturstigning, gi raskere havnivåstigning og forstyrre værmønstrene lenger sør.

Overfor Arktisk råds møte i Fairbanks i mai ble det fremmet forslag om å redusere klimagassutslippene med minst 80 % i 2025 sammenlignet med 1990. For 2030 var forslagets mål en reduksjon av de menneskeskapte klimagassutslippene med 100 % i forhold til 1990.

Menneskehetens fossile fottrykk på Moder Jord fjernes gjennom nullutslipp og klimabalanse.

*
Utfasing av fossil energi kan skje i løpet av en tiårsperiode, mener britiske eksperter ved universitetet i Sussex i England. Leder for Sussex Energy Group, professor Benjamin Sovacool mener at et skifte fra fossil til fornybar energi kan skje hurtig og mer radikalt enn tidligere energiomlegginger i historien.

Stortinget vedtar i denne sammenheng en lov som fastsetter prisen på bensin og disel til kr. 6,- pr. liter, slik at oljeselskapene ikke får anledning til å benytte sin merverdi til å invistere i ny leting eller nye oljebrønne. Loven harmoniseres med landene i Nordisk råd, Arktisk råd, OECD og CICA.

Skifte fra tre til kull tok fra 96 til 160 år, mens elektrisitetens innmarsj skjedde over en periode på 47 til 69 år ifølge professoren. Denne gangen kan vi gå inn i en ny energitidsalder mye raskere mener han. Trusselen om farlige klimaendringer og moden teknologi som bare venter på å bli tatt i bruk, gjør dette mulig.

Ifølge rapporten gruppen har utgitt ser vi mange smakebiter på at det grønne skiftet skjer i et raskt tempo. Alt tyder på at det grønne skiftet ikke vil bli langsomt i likhet med tidligere tiders omlegginger, men mer som en brå revolusjon, tror ekspertene i Sussex.

Forslaget om «karbonavgift til fordeling» fra klimaforskeren James Hansen er en CO2-avgift som skal kreves inn fra fosilselskapa ved brønnpunkta eller gruvene, med andre ord ei produksjonsavgift istedenfor forbrukeravgifter. Avgifta skal også legges på import av energi som ikke allerede er avgiftsbelagt, og på vareimport beregnet etter varenes karbonavtrykk.

Hansen legg vekt på at det skal være ei karbonavgift til fordeling ved at avgifta automatisk blir betalt tilbake til befolkningen med like beløp per innbygger. For det første skal ikke avgifta fungere som skatteintak. Meningen med Kaf er å få til en rask reduksjon i produksjon og forbruk av fosil energi og overgang til «grønn energi». Når overgangen er fullført, forsvinner avgifta.

De som forbruker mest fossil energi skal bære den største byrda ved denne overgangen. Innfører de nordiske land Kaf vil det virke som et sterkt tildriv overfor EU og land som Saudi-Arabia og Russland til også å innføre avgifta for å beholde pengene til egen befolkning.

Innføring av Kaf i Kina, USA, Russland, Midt-østen, Canada, Australia, India og Norge vil dekke nær 70 prosent av de globale CO2-utslippene.

Regjeringen Solberg legger opp til å bruke 225,6 milliarder kroner fra Oljefondet i statsbudsjettet for neste år. I snitt har regjeringen økt oljepengebruken med drøyt 22. milliarder hvert år i regjeringsperioden.

Målt som andel av trendveksten for bruttonasjonalprodulktet for Fastlands-Norge, har oljepengebruken i gjennomsnitt økt med 0,7 prosent i årene 2014-2017.

I snitt har oljepenge bruken tilsvart 2,8 prosent av verdien i Statens pensjonfond utland (oljefondet) i fireårsperioden.

Avtroppende økonomisjef i DNB Markets og påtroppende økonomisjef i NHO Øystein Dørum’s beregninger viser at med en reell avkastning på tre prosent vil oljefondet tømmes i 2043 dersom oljepengebruken fortsetter å øke slik den i gjennomsnitt vil gjøre for årene 2014-17.

Reduseres innfasingstempoet til gjennomsnittet siden handlingsreglen ble innført i 2001, tømmes fondet i 2053. Dette illustrerer at vi må øke formuesskatten for de med formuer over 2 millioner, med mer.

Oljefondskapitalen skal bevares og anvendes som en lånereserve for Norges Bank for offentlig og privat arbeidende kapital til investeringer i Norge til glede for kommende generasjoner.

*

USA og Canada stanser nesten all leteboring etter olje og gass i arktiske farvann. President Barack Obama satte ned foten for leteboring i Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet nord for Alaska. Canadas statsminister Justin Trudeau sa samtidig nei til all leteboring i sine arktiske farvann de neste fem årene, meldte NTB i Dagsavisen 22. desember 2016.

Statsminister Erna Solberg skal seg seg om etter en ny Olje- og Energiminister for å sikre at all leteboring og utlysning av olje- og gasskonsesjoner fases ut i områder som ligger innenfor arbeidsområdet til Arktis Råd. Russland, USA og Danmark henstilles om å gjøre det samme.

Vi har levd i en økonomi der en hver yter etter evne, men markedsøkonomien gir store deler av jordens befolkning mindre enn det de yter. Dette skal endres i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Basisinntekt er et grunnlag for lønnsdannelse og pensjon, for å styrke de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene. I Norge skal en statlig garantert basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en sekstimers dag utgjøre 15 666,20 kroner i måneden eller kr. 187 994,40 i året som er 39.27 % av medianinntekten på kr. 478 700,-.

Borgerlønn er en universell utbetaling til alle borgere i et land og en del av menneskerettighetene, da alle har rett til å ta del i vår kollektive rikdom. Ordningen er mer liberal enn øremerkede støtteordninger fordi ingen legger seg opp i hvordan mottakeren bruker pengene og fordi mottakeren slipper å vise seg (u)verdig gjennom behovsprøving eller aktivitetsplikt.

Ordningen krever minimalt med byråkrati å administrere en universell utbetaling uten betingelser. Da støtten ikke faller bort dersom man kommer i jobb eller øker inntekten, unngår man også å sette mottakeren i en fattigdomsfelle.

Forsøk fra Namibia og India viser økt sysselsetting som følge av moderat borgerlønn. Finland har testet det samme etter nyttår.
En basisinntekt på 187 994,40 kroner årlig til fire millioner norske borgere over 18 år koster 751, 977 6 milliarder kroner, rundt 4,4 prosent av BNP.

Til sammenlikning utgjør offentlige utgifter til «sosial beskyttelse» i dag rundt 20 prosent av BNP.

For å unngå at borgerlønna spises opp av inflasjon foreslår Kalle Moene og kollega Debraj Ray at en fast andel av BNP skal deles ut som borgerlønn.

En «universal bascic share» mellom land skal sikre at alle tar del i framtidige inntektsøkninger, om de skyldes robotorer eller ikke.

Ubegrenset frihandel med varer og tjenester, frie kapitalbevegelser og fri arbeidsinnvandring med sosial dumping undergraver ILOs standarder og trekantsamarbeidet mellom stat, fagbevegelse og arbeidsgiver; økt rovdrift på naturresurser underminerer de sosiale føringene i verdensøkonomien.

*
Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og utvikling av FNs 17 bærekraftsmål i en verden der jordens befolkning er økt fra 2,5 til 7,3 milliarder i tidsrommet 1950–2016, nesten en tredobling på 66 år.

Når det gjelder karbondioksid må vi skjelne mellom to slags «utslipp».

Det ene slaget er den naturlige utvekslingen av CO2 mellom planter, dyr og mennesker. Planter absorberer karbondioksid og frigjør oksygen (O2), dyr og mennesker puster inn dette oksygenet, bruker det til å forbrenne maten, og puster ut karbondioksyd.

Dette kretsløpet mellom dyr, mennesker og planter har funnet sted i hundretusener av år, og innholdet av CO2 i atmosfæren har holdt seg ganske stabilt rundt 0,03 prosent.

Den andre typen utslipp er knyttet til industrialiseringen av kloden og stammer fra planter og dyr som levde for millioner av år siden.

Plantene, som for eksempel store trær, ble bare delvis nedbrutt: stammene ble tilbake og dannet etter hvert store kull-leier.

Tilsvarende ble dyr brutt ned til karbonrike oljer. Det er denne forkullingsprosessen for millioner av år siden som har ført til at innholdet av CO2, i atmosfæren ble så lavt som nevnt ovenfor.

For drøyt et par hundre år siden oppfant James Watt damp-maskinen, drevet med kull. Senere ble både tog, båter, biler og fly, drevet med olje. Den fossile alder økte forbrenningen av CO2. Den største endringen har foregått de siste femti årene.

Nå har atmosfærens innhold av karbondioksid økt til over 0,04 prosent ‒ en stor relativ økning.

For rundt 120 år siden studerte den svenske fysiker og kjemiker Svante Arrhenius (1859-1927) jordens atmosfære. Han fant at en eventuell økning i luftens innhold av CO2, ville medføre en tilsvarende økning i jordens middeltemperatur.

La ikke igangsatt olje og gass bli liggende i bakken eller på havbunnen. Verdenssamfunnet skal innen 2030 etablere nullutslipp av klimagasser innen alle samfunnssektorer.

Klimabalansen i 1850 etter at den industrielle revolusjon startet, skal reetableres innen år 2100.





























Målet er å omstille Norge og de industrialiserte land til nullutslippssamfunn innen 2030. I et slikt skifte skal det innarbeides følgende lovtekst: «Lovens klimamål skal være tilpasset før-indistriell nivå, for å omstille verdenssamfunnet til nullutslippssamfunn i klimabalanse».

Et tiltak i denne sammenheng er at alle mennesker og virksomheter fra høstjevndøgn i 2017 fører klimaregnskap som inkluderer vare og person transport, oppvarming av bolig/lokaler m.m. og innbetaler en kompensasjon for personlig eller virksomhetens CO2-utslipp til klimatiltak i utviklingsland.

Tiltaket og lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.

Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av alle klimagassforurensninger i alle sektorer innen 2025. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.
Realistiske klimamål er fundert på klimaballanse og FNs 17. bærekraftsmål i En verden, der jordens befolkning er økt fra 2,5 til 7,3 milliarder i tidsrommet 1950-2016 ‒ nesten en tredobling på 66 år.

Norge skal ta et lederskap, da de norske utslippene av klimagasser etter 1990 har økt med 4,2 %.

Værst er utslippsøkningene fra olje- og gassutvinning. Her er det en økning på 83,3 %.

Fra 2014 til 2015 økte utslippene fra olje- og gassnæringen med 2,5 %. Fra 14,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 15,1 millioner tonn i 2015.

Den store utfordringen for Norge er at utslippsreduksjonene i gjennomsnitt pr. år skal omfatte 26.0 millioner tonn CO2 (fra transport, jordbruk, bygg, olje- og gass), for å nå målet om 80 prosent reduksjoner i klimagass utslippet innen 2025.

Hvis vi begynner lavere i 2017 må reduksjonene bli høyere mot slutten av perioden.

Strategien er et kunnskapsløft for en klimapolitikk som Klima- og miljøminister har et ansvar for å gjennomføre, og innarbeide i Klimameldingen og i årets budsjett.

Ansvarlig politikk trengs, når permafrosten i Arktis har begynt å smelte.

Slettheim, Sandefjord den 19. september 2017

Knut Vidar Paulsen
Programansvarlig
E-post: knutvidarpaulsen(a)gmail.com

 
Innledning

Den 24. januar 1946 vedtok FN sin første resolusjon. Den opprettet en kommisjon med ansvar for å finne løsninger som fjerner alle atomvåpen.

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Fredag 7. juli 2017 stemte 122 av FNs medlemsland for avtalen om å forby atomvåpen. 140 land bidro med innspill til traktaten.

Avtalen om å forby atomvåpen er en bindende juridisk tekst som krever at land som ratifiserer avtalen aldri, under noen omstendigheter, kan utvikle, teste, produsere, framstille eller på annen måte.

Arbeidet startet i 2017 og med Norge og atomvåpenstatene på sidelinjen. Norge og atomvåpenstatene fremmere opprustning og en militærpolitikk som omfordeler budsjettmidler  fra sivil sektor. Norge, de nordiske land og landene i Arktis råd skal fremme reduksjoner i militærøvelser og nedrustningsforslag for å redusere makten til det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks.

Norden som atomvåpenfri sone settes igjen på dagsorden av landene i Nordisk råd, for å følge opp vedtaket på Åland i 1996.

Nasjonal suverenitet fri for bindinger til atomavskrekking og avtalen om å forby atomvåpen styrker nasjonal suverenitet, folkestyre, folkeretten og fremmer fred gjennom tillitsskapende samarbeid om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.




Antall atomvåpen fordelt på land

Per januar 2016:

Land            Utplasserte                Andre                        Totalt          
                     stridshoder                stridshoder

USA               1930                    5070                      7000
Russland         1790                    5500                      7290
Storbritannia     120                       95                        215
Frankrike          280                       20                        300
Kina               ukjent                    260                        260
India              ukjent                 100-120                 100-120
Pakistan         ukjent                 110-130                 110-130
Israel             ukjent                      80                          80
Nord-Korea      ukjent                     10                          10

TOTALT          4120                      11275                          15395    

Kilde: FN-sambandet


Bærekraftig FN-plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020:

                                 Antall utplasserte stridshoder
                  
Atommakt År:          2017      2019    2022     2025
USA                       1930       483      150          0
Russland                 1790       447      150          0
Storbritannia             120        30        15          0
Frankrike                  280        70        35           0
Kina                        260        65        35           0
Israel                        80        20        10           0
Pakistan            100-130        25        12           0
India                100-120         25       12           0
Nord-Korea               10           5         5           0

På denne bakgrunn fremmer vi i Høringsinnspillet: Framtid ‒ Humankind 2060: Fred -  Nedrustning - Klimabalanse, en atomnedrustningsskisse fram til 2025. Ordførere for freds opprinnelige plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder var innen 2020.

1. september 2017 hadde Ordførere for fred tilslutning fra 7 439 medlemsbyer og kommuner i 162 land med 1,5 milliarder innbyggere, hvorav 114 hovedsteder. I alt 101 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 på Island. Av de nordiske lands hovedsteder for selvstyreområder og land er Mariehavn på Åland, Reykjavik, København og Oslo med i Ordføre for fred. Men vi savner hovedstedene Helsinki, Stockholm, Torshavn på Færøyene og Nuuk på Grønland, samt tilslutning fra Sametingene i Norden og de kommunene der sametingene ligger i Norge, Sverige og Finland.




Politikerne fra alle partier på Stortinget med ordførere har sete i et koordinerende råd for den norske del av Ordførere for fred.

Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) — e-post: thvestby (a) gmail.com, fra Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se

FNs Generalforsamlings første spesialsesjon for nedrustning ble avsluttet i New York 1. juli 1978. Den vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».

I verdenssamfunnet er i dag 110 FN land medlem av en traktatfestet atomvåpenfri sone.
*
Nordahl Grieg Fredsfond, Äppelgården Luggerud og Stiftelsen Natur og Kultur anbefalter at Nordisk råd vedtar de syv punktene i følgende internasjonale moratorium:

  1. De nordiske land bygger på væpnet suverenitet uten bruk av atomvåpen, og tillater ikke fremmede land å ha baser, forhåndslagre eller militære øvelser på nordisk jord.
  2. Norden som traktatfestet atomvåpen fri sone etableres innen 2020.
  3. Nasjonbal suverenitet, folkestyre, felles likeverdig og udelelig sikkerhet med bileggelse av konflikter, heving av alle sanksjoner og forsoningsprosesser mellom alle FN-land. Avvikle doktrinen om militær avskrekking og resurskrevende militærøvelser til fordel for balansert nedrustning. Målet er å desarmere alle atomvåpensystemer, overføre atomstridshodene til lager og utarbeide en destruksjonsplan for alle atomstridshoder innen 2018, for å eliminere alle atomvåpen innen 2020 i tråd med de opprinnelige målene til Ordførere for fred.
  4. Lagerreservene av olje, gass og mineraler i nedlagte og i ikke operative anlegg fredes fram til 2100.
  5. Tiltak for å etablere klimabalanse bidrar til å omstille virksomheter og omfordele resurser i FN-landenes «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Målet i Vår nordlige dimisjon er nullutslipp av klimagasser og samfunn i klimabalanse; avskaffe sult,  fattigdom og slaveri  innen 2018 med garantert velferd for alle. Hvert menneske over 18 år skal sikres utdanning og arbeid; normen er 70 prosent av De nordiske landenes medianinntekt innen 2020 og 70 prosent av FN-landenes medianinntekt innen 2030.
  6. Organisasjonen Den nordlige dimensjon gjenopptar virksomheten, for å fremme felles likeverdig og udelelig sikkerhet gjennom fred, tillitsskapende tiltak og nedrustning for å øke de budsjettmessige for å sikre nullutslipp fra verdenssamfunnet innen 2030 og fremme en utvikling mot klimabalanse på før-industriellnivå innen år 2100.
  7. Den parlamentariske forsamlingen i Arktisk råd fant sist sted i Tromsø i februar 2011. Oppfølgingen skulle ha funnet sted i Moskva i 2013. Ny parlamentariker konferanse avholdes i Tromsø innen utgangen av 2017.

*
I Barack Obamas første valgkamp i 2008 forpliktet han seg til visjonen om en verden uten atomvåpen. Han sa: «Jeg vil gjøre målet om å eliminere kjernevåpen til et sentralt element i USAs atomvåpenpolitikk. Hvis vi ønsker at verden skal legge mindre vekt på atomvåpnenes rolle, så må USA og Russland lede an ved å være gode eksempler».

Obama foreslo da 14 tiltak for atomnedrustning:


  1. Lede en internasjonal innsats for å redusere atomvåpnenes rolle rundt om i verden.
  2. Styrke Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT).
  3. Låse inne usikrede atomvåpen som finnes der ute i verden akkurat nå.
  4. Sikre alt kjernefysisk materiale i løpet av fire år.
  5. Umiddelbart ta ut alle atomvåpnene som skal reduseres i henhold til Moskva-avtalen (SORT) og oppfordre Russland til å gjøre det samme.
  6. Søke en avtale med Russland om å forlenge de viktige overvåkings- og verifiseringsbestemmelsene i START I-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) før den utløper i desember 2009.
  7. Arbeide med Russland for å ta amerikanske og russiske atomraketter ut av høy beredskap.
  8. Arbeide med de andre atommaktene for å redusere de globale lagrene av atomvåpen dramatisk innen slutten av presidentperioden.
  9. Stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen.
  10. Arbeide for dramatiske reduksjoner i amerikanske og russiske lagre av atomvåpen og kjernefysisk materiale.
  11. Sette et mål om å utvide det amerikansk-russiske forbudet mot mellomdistanse-raketter, slik at avtalen blir global.
  12. Bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen.
  13. Kutte investeringer i rakettforsvarssystemer som man ikke har bevist at virker.
  14. Ikke utplassere våpen i verdensrommet.

 
I 2008 mottok president Barack Obama Nobels fredspris. I president Barack Obamas første presidentperiode ledet han et møte i FNs sikkerhetsråd i 2009 som vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden.

Russlands president Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs utdypet den russiske tilnærmingslinjen til USA, Europa og globalt i sin presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet.

I denne avspenningsperioden ble det den 2. november 2010 avholdt et møte på Akershus i Oslo i den nyetablerte Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.

Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen. Denne positive og tillitsskapende tilnærmingen mellom Europas land ble suspendert, da den nye opprustningen begynte i 2011.

*
NATO nedsatte i 2008 en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO – ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem. NATO vedtok så på Lisboa toppmøtet i 2010 ikke å true med å bruke atomvåpen mot atomvåpenfrie stater som overholdt forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT.

Den 22. oktober 2010 fulgte fire tidligere russiske ledere opp med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.

I Barack Obamas andre presidentperiode bevilget han milliarder av dollar til å fornye USAs atomvåpen. De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, skal alene moderniseres for over 70 milliarder kroner. Barack Obama ble gjennom sin politikk en av de fremste bidragsyterne til det politisk/budsjett/finansierte/militærindustrielle kompleks.

Etter Afghanistan, Irak, Libya og Syria satte NATO-toppmøtet i Wales som mål for alliansens medlemsland å stanse kuttene i forsvarsutgiftene og søke å bevege seg mot å bruke 2 % av bruttonasjonalprodukt på militæret i 2024. Det ble også satt et mål om at over 20 % av forsvarsutgiftene skal brukes til investeringer. Å øke krigs- og militærbudsjettene til 2 % av Brutto Nasjonal Produkt, BNP og styrket alliansens militære og imperialistiske ambisjoner fremmer ikke klimabalanse og en fornybar framtid.

Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter. USAs president Barack Obamas største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner).

Hele 56 % av USAs føderale budsjett. Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under Den kalde krigen. Donald Trump ønsker å bruke 5560 milliarder kroner på forsvar neste år. (Dagsavisen 6.03.2017).
I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen.

USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette, og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5500 milliarder dollar på atomvåpen. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å innfri FNs Tusenårsmål 25 ganger.

For å redusere verdenssamfunnets militære styrker skal den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen avvikles sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking til fordel for felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid.

I dag vil 10 % av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem.

President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.
Denne opprustningen gjelder både atomvåpen og konvensjonelle våpen. Russland brukte mer penger på forsvar enn velferd i 2014.

Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar 2015. Ifølge Dragenes brukte Russland i 2014 32,5 % av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 % på velferd.

Ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 brukte de europeiske NATO-landene i 1990: 314 milliarder dollar på forsvar, i 2010: 275 milliarder dollar og i 2014: 250 milliarder dollar.
NATO-landene brukte samlet 852 milliarder dollar på de militære styrkene i 2014, i tillegg kommer atommaktenes krigs- og atomvåpenbudsjetter.

Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk Institutt og styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skriver om atomvåpen i Dagsavisen 5. april 2016:

«Begrenseningene på det som gjøres er likevel store. Under lupen er den sivile utnyttelsen av kjernefysisk energi, hvor 17 prosent av totalen befinner seg. De øvrige 83 prosent er i militær sektor, og den holdes utenfor. I denne sektoren er det full fart. Russerne startet store moderniseringsprogrammer i 2006–2008, så snart den økonomiske oppgangen gjorde det mulig. I 2014 debatterte den amerikanske administrasjonen bevilgninger til ikke-spredning versus nye våpen, våpnene vant. Nye våpensystemer planlegges nå over en lav sko. Mange kan være klare for innfasing om 10–15 år, og med en levetid på 30–40 år peker det fram mot 2070. Så mye for målsettingen om en atomvåpenfri verden».
 «– Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understrekte Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington i Aftenposten 30. september 2014.

Den 23. juni 2016 avholdt sikkerhetsalliansen Shanghai Cooperation (SCO) toppmøte i Tashkent i Uzbekistan. Atommaktene Pakistan og India ble tatt opp som fullverdige medlemmer og den sivile atommakten Iran får observatørstatus og modnes for medlemskap.
På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8.– 9. juli 2016, før president Barack Obama gikk av, stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».

Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987, er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.

NATO-toppmøtet stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marines støttepunkt Rota i Spania.

I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden, ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.

I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med 15,7 milliarder dolar (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i 2017.

NATO-landene bør på denne bakgrunn ikke å overføre 2 % av Brutto Nasjonalprodukt til det militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landene opp til 2 % av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.
Norge har i 2017 formannskapet i Nordisk ministerråd og statsminister Erna Solberg var vertskap for sine nordiske statsministerkollegaer i Bergen 29. og 30. mai.

Men det norske lederskapet i Nordisk råd innfris ikke etter at regjeringen Solberg høsten 2016 fremmet tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Sivilsamfunnets forslag om at De nordiske land den 7. juli 2017 stemte sammen med 122 av FNs medlemsland for en avtale som forbyr atomvåpen internasjonalt står i den tillitsskapende tradisjonen til:

  • FN første resolusjon av 24. januar 1946. Den opprettet en kommisjon med ansvar for å finne løsninger som fjerner alle atomvåpen.


  • Stockholms-appellen som på 1950-tallet samlet inn 273 470 566 underskrifter for et: Forbud mot atomvåpen.


  • At FNs Generalforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning» i New York 1. juli 1978.


  • Arbeidet for Norden som atomvåpenfri sone som på nittitallet i Norge samlet inn 540 238 underskrifter og i hele Norden flere millioner underskrifter til støtte for kravet om å traktatfeste Norden som atomvåpenfri sone.
  • At 125 kommuner og 11 fylker i Norge i 1983 sluttet seg til arbeidet for å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone ved å erklære seg som atomvåpenfrie områder.
  • Et utvalg oppnevnt av det norske utenriksdepartementet avga i 1985 en rapport om en atomvåpenfri sone i Norden.
  • Stortingsmeldingen Sikkerhet og nedrustning fra 1987 belyste soneforutsetningene og mulige nedrustningsalternativer og veier å gå.
  • Den fellesnordiske embetsmannsrapporten om sonespørsmålet som kom i 1991.
  • Nordisk råds vedtak om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone på Åland i 1994.
  • en parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE, vedtak i Stockholm vinteren 1996 å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa.
  • At 110 av FNs medlemsland i dag inngår i traktatfestede atomvåpenfrie soner.


Et sivilt orientert lederskap av Nordisk råd skal be Nordisk råds Generalsekretær henvende seg til alle land med atomvåpen om:


  • Ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen, NTP.
  • Å underskrive tilleggsavtaler i traktater om atomvåpenfrie soner og garantere å ikke benytte atomvåpen mot landene i den traktatfestede atomvåpenfrie sonen.


Et sivilt orientert lederskap av Nordisk råd skal be Nordisk råds Generalsekretær henvende seg til:


  • FNs generalsekretær for at FN innkaller til FNs 4. spesialsesjon for nedrustning i 2018.
  • North Atlantic Treaty Organization og NATOs Generalsekretær i Brussel og ber NATO ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen, NTP. (Ingen av medlemslandene i NATO eller deltakerne med militære midler i Partnerskap for Fred er medlem av traktatfestede atomvåpenfrie soner.).
  • Shanghai Cooperation Organization og SCOs Generalsekretær og ber SCO ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen, NTP.
  • (På SCOs toppmøte i tidsrommet 7.–10. juni 2017 i Astana, hovedstaden i Kasakhstan ble atommaktene India og Pakistan opptatt som fullverdige medlemmer. Medlemsnasjonene: Kina, Russland, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan, Usbekistan, India og Pakistan har en folkemengde på over 3 milliarder, på vei mot halvparten av jordens befolkning, og står for en fjerdedel av verdens Brutto Nasjonal Produkt, BNP. Flere av medlemslandene i SCO inngår i Den sentralasiatiske atomvåpenfrie sonen.).
  • Nord-Korea og ber landet på ny å oppta forhandlingene med Sør-Korea, tre inn i Ikkespredningsavtalen, NPT, stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen, bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen og fortsette i sekslandssamtalene for å nå fram til En fredsavtale med USA uten atomvåpoen på den koreanske halvøy.
  • Israel ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikkespredningsavtalenav atomvåpen, NTP, bidra til å etablere en atomvåpenfri sone i Midt-Østen og etablere en to-statsavtale med Palestina basert på grense etter 1967-årskrigen.


Norge, Finland og Sverige arrangerer øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 22. mai til 2. juni 2017 med tusen deltakere og over hundre militære fly. Scenarioet i øvelsen tilrettelegger samtrening for multinasjonale militære styrker, der de øver sammen på luftoperasjoners gjennomføring i krisesituasjoner. Øvelsesbasene er i Bodø, Luleå i Sverige og Rovaniemi i Finland, Norge, Finland, Sverige, Nederland, Belgia, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Sveits og USA deltar på ACE 17, som har foregått hvert annet år siden 2013. I år ledet av det finske luftforsvaret som har hovedansvaret for planleggingen, og at den offensive militærøvelsen foregår over de nordlige delene av vertslandene.

ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som er samtrening mellom Finland, Norge og Sverige.


  • Finland, Norge og Sverige avstår fra å delta i militærøvelser i det nordiske området de neste tre år i påvente av imøtekommende tillitsskapende tiltak fra Russland og Hviterussland.
  • I Arktis og Nord-Europa er det behov for å redusere de offensive militærøvelsene og drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet.


Nordisk råd tar initiativ for å forhandle fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT og arbeidet for innfrielse av FNs 17 bærekraftsmål og klimabalanse innen 2030.

Det var tidligere foreslått at Norge tar initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».

Det er tidligere anbefalt at de nordiske landene igangsetter følgende tiltak:

  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på den nordlige halvkule.
  2. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland.
  3. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  4. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler for å redusere landene i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa’s, OSSE, militære tilstedeværelse i Arktis og deres øvelseshyppighet i Europa.
  5. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Framlegge en ny all-arktisk og all-europeisk strategi for fred, nullutslipp av klimagasser, klimabalanse, nasjonal suverenitet, folkestyre og felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  6. Styrke dialogen med våre nordiske naboer gjennom halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets, og årlige tilsvarende møter for ministre i OSSE.


Tillitsskapende dialog om nedrustning er et løft for å avskaffe sult i 2018 og frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17 bærekraftsmål innen 2030, for å avskaffe fattigdom, bekjempe ulikhet og etablere nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2030.

Det er foreslått at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, og landene i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA, slutter seg til det globalt mål om at:

  1. 20 % av landenes militærutgifter konverteres innen 2020 til bærekraftige formål for å avskaffe slaveri, sult og nød og etablere samfunn i klimabalanse.
  2. 40 % av landenes militærutgifter innen 2025 og 60 % innen 2030 konverteres til bærekraftig utvikling gjennom nedrustningsavtaler framforhandlet av Framtidsdepartementer for å styrke freden, fredelig sameksistens og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  3. Nordisk råd tar initiativ til at det etableres dialog og relasjoner mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) for å gi avspenningen, nedrustningen og freden nye muligheter.


Columbias president Juan Manuel Santos avsluttet Nobeltalen i 2016 med: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».

Utgifter til militære varer og tjenester er en form for forbruk som krever ressurser som ellers ville ha blitt brukt i det sivile samfunn.
«Store flåter og hærer» var et eksempel på «uproduktivt arbeid», skrev sosialøkonomiens far Adam Smith ut i fra sitt kristne verdigrunnlag om liberal økonomi etter de engelsk-franske kriger i 1756–63.

Etter enda mer blodige europeiske kriger i 1790-årene, uttalte en annen klassisk økonom, Jean Baptiste Say: «Smith kaller soldaten en uproduktiv arbeider. Ved Gud om dette var sant, for han er enda mer enn en destruktiv arbeider, ikke bare unnlater han å berike samfunnet med noe nyttig og forbruker hva som kreves for hans underhold, men altfor ofte beordres han til å ødelegge, til ingen nytte for han selv, hva andre med strev har bygget opp».

Høringsinnspillet: Forandring ‒ Humankind 2060: Fred - Nedrustning - Klimabalanse. Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030, er et norsk bidrag til den globale dugnad for å: Transformere vår verden i agendaen for bærekraftig utvikling innen 2030: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Vi er en del av en voksende åtte millioner stor familie som aktivt bidrar i de lokale, nasjonale og regionale politiske og sosiale miljøene for å gjennomføre nye ideer, realistiske utopier og tiltak knyttet til nullutslipp, klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål.

Vårt samfunnsoppdrag er å bidra med innspill til lokale, nasjonale, regionale, kontinentale og globale prosesser i en demokratisk og inkluderende FN ledet verdensorden med fredens mål fra Atlanterhavs-erklæringen av 1941: Demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.

*
Utarbeidelsen av Høringsinnspillet startet i august 2012. Alle partier som stilte til det norske Stortingsvalg ble forespurt om de ønsket våre innspill i forbindelse med programarbeidet knyttet til Stortingsvalget i 2013.  Vi fikk av nesten samtlige partier tilsendt navne på den som ledet arbeid i partiets programkomité. Vi sendte dem så vårt Høringsinnspill.

Tenketankene eller tankesmiene i Norge har også mottatt våre innspill.

Etter 2013 er oppdaterte Høringsinnspill sendt til alle partiene som stiller til Stortingsvalg og til Nordisk råd, Nordisk ministerråd, sekretariatene til Barentsrådet og Arktis råd m.fl., samt til et stort knippe av norske og nordiske organisasjoner og miljøer.

Tidligere Høringsinnspill er sendt til Statsminister Jens Stoltenberg og Statsminister Erna Solberg, da de ledet FNs viktige arbeidet med å utforme FNs 17. bærekraftsmål: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Fra Statsministerens kontor under Statsminister Jens Stoltenberg mottok vi fra en statssekretær vedd Statsministerens kontor en tilbakemelding med takk for innspillet.

Vi har i de-post fått tilbakemelding fra Stortingsrepresentant Trond Gidske, nestleder i Arbeiderpartiet, ved Gidskes sekretær med beskjed om at Høringsinnspillet med de tiltak som er foreslått er sendt Arbeiderpartietsfraksjoner i de aktuelle Stortingskomiteene.

Senterpartiets leder Trygve Slagvold-Vedum har i e-post gitt tilbakemelding om at innspillet er oversendt Senterpartiets representanter på Stortinget og at partiet vil ta det med seg i det videre arbeidet.

193 medlemstater i FN vedtok den 28. september 2015 FNs 17. bærekraftsmål og delmål for de neste 15 årene.

Bærekraftsmålene spenner fra å avskaffe ekstrem fattigdom og sult, bekjempe ulikhet og urettferdighet, til å takle klimakriser og sørge for et blomstrende næringsliv med jobber til alle.

Høringsinnspillet bygger på perspektivene i boken Vår nordlige dimensjon, skrevet av Knut Vidar Paulsen og utgitt i 2001 av Den norske Fredskomité på eget forlag. Den fikk en positiv anmeldelse i avisa Friheten av Eva Nordland, norsk forfatter, pedagog, fredsforkjemper og professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Tidligere utsendte dokumenter; Verdenserklæringen og Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy, Høringsinnspillet: Forandring med Ansvar og Muligheter i en ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. En endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2016 til 2030 og Høringsinnspillet: Forandring Humankind 2060: Fred, nedrustning og klimabalanse. Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030, bygger på verdi perspektivene i:


  • Atlanterhavs-erklæringen fra 1941 med fredens mål: Demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.
  • FNs Charter.
  • Stockholms-appelen av 1950: Forbud mot atomvåpen.
  • Helsingforsdokumentet: Sikkerhet og Samarbeid i Europa fra 1975.
  • Brandt-kommisjonens rapport 2 ― I samme båt nord/sør. Samarbeid for en bedre verden.
  • Sluttakten av 1978 fra FNs første spesialsesjon for nedrustning.
  • Palme-kommisjonen: Sikkerhet i fellesskap ― Et program for nedrustning.
  • Brundtland-kommisjonen: Vår felles framtid ― Verdenskommisjonen for miljø og utvikling.
  • Cuéllar-kommisjonen: Verdenskommisjonen for kultur og utvikling.
  • Vintersolververklæringen.
  • Tusenårsilden for: Fred, åpenhet og samhold.
  • Handlingsprogram for: Fred, fellessikkerhet og samarbeid.
  • Earth Charter.
  • Sluttrapporten fra FNs Klimatoppmøte i Paris.
  • FNs 17. bærekraftsmål: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» av 2015.


Høringsinnspillet var også vårt bidrag til programarbeidet i partiene som stilte til Stortingsvalg i 2017.

Fred, Grid og Menneskerettigheter
 
Taushet, en bønn om fred eller et forslag om fred er uttrykk for ønske om en fredsløsning. Fred gir rom for respekt for alle ytrings tradisjoner, ettertanken og omtanken i forskjellige kulturer.
Vikingetidens Grid-løsningens etter kamp var datidens samfunns fredsløsning; Skeidene, leikene og idrettsanlegg som trenings og kamp arenaer, fremmer ferdighet og motivasjon. Forberedelsene konsentrerer, mål retter mental og fysisk kapasitet.

Fredsplikten i Hovedavtalen mellom Landsorganisasjonen, LO og Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO bygger også på Grid-institutt eller prinsipp. Statens meklingsmann, Lochout og Streike retten, Generalstreik og Lochout er fredelige virkemidler for samfunnsendringer.

Rådsbevegelsens samfundsendrende kraft sikret forsyninger og fordelte mat til arbeiderklassen og andre nødstilte i dyrtidsperioden etter første verdenskrig. Når de demokratiske institusjonene hadde overkommet kapitalismens manglende evne til å sikre alle nødvendige forsyninger, ble rådsbevegelsen avviklet.

Hjemmefronten ved SIVORGs flyktningetransport til Sverige i båt fra Sandefjord under Den annen verdenskrig tok med seg på hjemreisen forsyninger og fødevarer over Skagerak og Den ytre del av Oslofjorden fra Kosterøyene i Bohuslän. Fødevarene fordelte SIVORG til nødstilte i Sandefjord under krigen.

 Vurder behovet for: Forandring, Endring, Fordeling, Omfordeling, Stabilisering og Fornybar Framtid.

Individet i fellesskap: Nevn eksempler på mål, fokus og ledelse former i gjenger, foreninger, organisasjoner og bevegelser.

Megling og fredelig konfliktløsning er en overskridende frivillig akseptert løsningsmetode for samfunnsendring og fredelig utvikling.

Hovedfokus holdes på den frivillig erkjente og fredelige løsningen. Grid-prinsippet og Hovedavtalens Fredsplikt står i en annen løsningstradisjon.

Samfunnets evne til løsnings- og resultatorientering styrkes ved å forankre Forandring og Endringsplaner i et syvparts samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor bestående av: Staten, LO, NHO, Landbruksorganisasjoner, Freds- og forsvarsorganisasjoner, Klima og miljøorganisasjoner, Ungdoms- og pensjonistorganisasjoner.

Mestring og verdioverleveringer, utvikling og omstilling starter hver dag når uret eller den biologiske klokken vekker deg og din hjernens løsningsorienterte aktivitet under søvnen eller reisen i drømmenes rike behandler nye inntrykk og impulser. Søvnen hjelper hjernen til å prioritere gjøremål og utfordringer.

Hver dag kan fylles av gleden av å ta fatt på oppgavene og løsningene, men er du overarbeidet eller syk trenger du ro og hvile.  Ved å utføre plikter, arbeid og deltakelse i fellesskap utvikler vi oss. Ditt mål for dagen og løsningene av oppgaver gjør deg fornøyd. Engasjement for individer og dyr, natur og kultur eller samfunn kan gi deg overskudd og frigjøre ny energi. Oppgavene vi tar fatt på og løser er en gave til framtiden.

De første verdifellesskapene tilhører en fjern fortid. I menneskesamfunn inngår forestillingene om fortid, samtid og framtid, som er en del av en meget gammel veivisertradisjon. Det enkelte menneske og grupper tar selv ansvar for sine liv og fellesskapet.

Kjærlighet, omsorg og opplæring, gjøremål, tanker og handlinger skal ta hensyn til følelser hos det enkelte menneske og dyrene. Utvikling er hva mennesket gjør alene eller sammen med andre.
Veivisertradisjonen er et av flere holdepunkter i et mangefasettert globalt verdifellesskap.

Betydningen av: Kjærlighet, nærvær og tid ‒ Skuffelse og savn ‒ Gravfellesskap og skikker ‒ Et sted å minnes og lære av minnene ‒ Mor og far: Opplevelse av fravær eller nærvær med avdøde ‒ Valget av egen gravferd, skikk, statens arverett eller testamente.

Retninger, prioriteringer, nedtoning og redusert respekt for Det hellige i det sekulære samfunn, religioner, nestekjærlighet, arbeiderbevegelsen og Næringslivets Hovedorganisasjons evne til å dele av virksomhetenes overskudd, solidaritet og troen på det gode i menneske uansett klassebakgrunn og sosial herkomst tilhører naturhumanismens univers.

Fornybar framtid kommer til oss hver dag. Framtidsperspektivet i Humankind 2060 bygger på den førtiårige planleggingshorisonten til vikingefylket Vestfold i Norge, som nå søker UNESCO-status for kulturarven. Den andre planleggingshorisonten gjelder fra 2060 til år 2100.


En historisk bakgrunn og utfordringene.
 
Gokstadskipet fra 890 ble gravd ut i 1880 i Sandefjord i Vestfold, Norge.

Sør for Gokstadhaugen ved Stiflasund gravde arkeologene i 2011–2012 ut handelsplassen Heimdalkaupangen (700–1100 e.Kr.) som er en den lengst fungerende kaupangen i Skandinavia.

Heimdalkaupangen hadde en østlig handelsorientering mot Silkeveien.
Om lag en mil mot sydvest i Tjølling på Kaupang lå handelsplassen Kaupang (700–900 e.Kr.) i Viksfjord som hadde en sydlig og vestlig handelsorientering. Innerst i Viksfjord ble vikingskipet Klåstadskipet funnet i 1893 og gravd ut i 1970.

I Sem nordøst for Heimdalkaupangen ble vikingskipet Osebergskipet fra 820 funnet i 1903 og gravd ut i 1904. Ifølge Snorre Sturlason er byen Tønsberg grunnlagt i 871 og er Norges eldste by.

Kong Håkon Håkonsson født 1204 var konge fra 1217. Fra 1240 konsoliderte han riket og Norgesveldet som strakte seg fra Grønland og omfattet Island og Hebridene m.m. Han døde på Orknøyene i 1263.

Under hans regjeringstid ble de første diplomatiske forbindelsene mellom Norge og Novgorodstaten opprettet i 1251, omtalt i sagaen om Håkon Håkonsson som Sturla Tordsson skrev omkring 1265. Den ledende statsmann i Novgorod på den tiden, fyrst Aleksander Nevskij, som ønsket å inngå en avtale med Håkon Håkonsson for å sikre fredelige forbindelser i grenseområdene i nord. Etter en rekke konferanser mellom Kong Håkon og den russiske sendemann ble det undertegnet en fredstraktat i 1251. De nordiske land er ifølge russiske historikere de første land russerne opprettet formelle avtaleforbindelse med.

Den 3. juni 1326 ble det undertegnet en ny grenseavtale mellom Norge og Novgorod med sikte på å sikre fredelige forbindelser.
Grenseavtalen i Arktisk mellom Norge og Russland bidrar til fred og stabilitet i nord, men de mange tillitsskapende tiltakene i nordområdene er truet av avskrekkende militærøvelser på begge sider av grensene.

Den russiske føderative republikk bygger på folkesuverenitetsprinsippet og har ingen territorielle krav overfor andre land.

Etter folkeavstemmingen på Krim i 2014 valgte folket der å søke medlemskap i Den russiske føderative republikk etter at myndighetene i Kiev forbød russiskundervisning i skolen. Opprøret i Øst-Ukraina fra den russisktalende befolkningen var også en følge av Kiev’s og Høyresektors språkpolitikk. På denne bakgrunn iverksatte USA og EU sanksjoner mot Russland. Norge sluttet seg til sanksjonspolitikken og Russland svarte med mot-sanksjoner.

Under sanksjonspolitikken fortsatte dialogen og samarbeidet med Russland innen rammene av Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet. I dag er direkte bilateral kontakt gjenopptatt på politisk nivå mellom de respektive nordiske land og Russland.

Nordisk råd ved generalsekretær Dagfinn Høybråten skal innlede samtaler med Den russiske føderative republikk om mulighetene av en tilbakeføring til Finland av landområder fra Vinterkrigen i 1939 og Fortsettelseskrigen i 1941 basert på folkesuverenitet, folkestyre, menneskerettighetene, ønske om forsoning og prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet.

Nordisk råds generalsekretær innleder samtaler med De baltiske stater med anmodning om at de oppfyller de politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter. De baltiske land skal garantere minoritetsbefolkningens sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.

Rettslig sett foregår det en undertrykkelse av etniske russere i Latvia og Estland. Latviske myndigheter har vedtatt at det fra 2018 ikke lenger skal være mulig å avlegge eksamener på ungdomsskolenivå på annet enn latvisk. 35 % av befolkningen i Latvia er russiskspråklige.

Språk er et betent spørsmål i Latvia. I 2005 ratifiserte Latvia Europarådets konvensjon om nasjonale minoriteters rettigheter, men reserverte seg mot to av punktene i konvensjonen: Steds- og gatenavn skal ikke være på minoritetsspråk. Og alle henvendelser til lokale myndigheter skal være på latvisk. Det europeiske charter om regionale språk og minoritetsspråk, har Riga ikke ratifisert.

Samtidig som myndighetene i alle De baltiske stater undertrykker russisk språk og kultur, etterspør mange unge baltere i dag russiskopplæring. Dette skyldes at store deler av næringslivet er kontrollert av russiskspråklige. Russland er en viktig handelspartner og et stort antall russiske turister besøker Baltikum.

Mange etniske russiskspråklige ‒ ca. 10 prosent av befolkningen i Estland og Latvia ‒ har fremdeles status som «ikke-borgere» uten stemmerett og retten til å utøve visse yrker.

Nordisk råd innleder en turistboikott og investeringsstopp i Estland og Latvia, og vedtar å tilbakekalle De nordiske lands forpliktelse om å stille fly for å overvåke De baltiske staters luftterritorium om statene ikke sikrer den russisk språklige minoritetsbefolkningen politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.

Nordisk råds generalsekretær rapporterer til Europarådets generalsekretær om innholdet i samtalene.

Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland følger opp saken videre i forhold til De baltiske stater og Den Europeiske Unionen, EU.

EU godkjente medlemskapet til Latvia og Estland i 2004 uten å påtale den etniske diskriminering av den russiskspråklige befolkningen.

Europeiske menneskerettighetsorganisasjoner har vist liten interesse for undertrykkelsen av den russiskspråklige befolkningen i De baltiske statene eller deres rett til autonomi med politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter innen statsgrensene til Latvia og Estland.

Nordisk råd tilbyr Irland, Skottland, England, Murmansk Oblast, Karelen, St. Petersburg, Hviterussland, Kaliningrad, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene og De alliansefrie Staters Bevegelse i likhet med De baltiske land observatørstatus i Nordisk råd, samt konsultasjons rett i forhold til ministrene i Et utvidet Nordisk ministerråd.
 

Et utsyn

President Vladimir Putin underskrev 7. desember 2007 en lov som innebar at Russland trakk seg fra CFE-avtalen, som regulerer utplasseringen av konvensjonelle våpen i Europa. Den 12. desember 2007 skrinla Russland avtalen. Det innebærer at NATO-land ikke lenger kan inspisere russiske militæreanlegg. Det er heller ingen grenser for hvor mange soldater og hvor mye militært utstyr som kan utplasseres vest for Uralfjellene.

Avtalen ble inngått i 1990 og ble revidert i 1999. Avtalen skulle minske spenningene langs grensen mellom Vest-Europa og de tidligere Warzhavapakt-landene.

På NATO-toppmøtet i Wales i 2016 satte alliansens medlemsland som mål å stanse kuttene i forsvarsutgiftene, snu denne trenden og søke å bevege seg mot å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar i 2024. Det ble også satt et mål om at over 20 prosent av forsvarsutgiftene skal brukes til investeringer.

Norge, Finland og Sverige arrangerer øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 22. mai til 2. juni 2017 med tusen deltakere og over hundre militære fly. Scenarioet i øvelsen tilrettelegger samtrening for multinasjonale styrker, der de øver sammen på luftoperasjoners gjennomføring i krisesituasjoner. Øvelsesbasene er i Bodø, Luleå i Sverige og Rovaniemi i Finland, Norge, Finland, Sverige, Nederland, Belgia, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Sveits og USA deltar på ACE 17, so har foregått hvert annet år siden 2013. I år ledet av det finske luftforsvaret som har hovedansvaret for planleggingen, og at øvelsen spiller ut over de nordlige delene av vertslandene.

ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som er samtrening mellom Finland, Norge og Sverige.

Utenriksminister Børge Brende avholdt den 23. og 24. mai møte for sine nordiske kollegaer på Lysebu i Oslo. Det er ikke offentliggjort en pressemelding fra møtet.

Møtet er et av de over 20 nordiske ministermøtene som Norge arrangerer i løpet av 2017, under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet.

Norge har i 2017 formannskapet i Nordisk ministerråd og statsminister Erna Solberg er vertskap for sine nordiske statsministerkollegaer i Bergen 29. og 30. mai.

Dei nordiske statsministrene Bjarni Benediktsson, Stefan Löfven, Juha Sipilä, Lars Løkke Rasmussen og Erna Solberg skal diskutere mellom annet videreutviklinga av Norden som verdas mest integrerte region, kampen mot ekstremisme, Norden og FN. Omstilling, digitalisering og klima vil òg stå på dagsorden.

Det er knyttet forhåpninger til at de nordiske land i Bergen avgir et fellesmoratorium rettet til land med atomvåpen om ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen av atomvåpen, NTP.

De nordiske land kan videre foreslå for landene i Arktis råd at de avstår fra å avholde militærøvelser i Arktis i 2017, samt igangsetter en prosess for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet innen rammene av Organisasjonen Den nordlige dimensjon eller et nytt fora. Et slikt løft vil være et skritt på veien, for å nå fram til en avtale om klimabalanse, fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen av atomvåpen, NPT.

Det er tidligere foreslått at Norge tar initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning, økning av forsvarsutgiftene i NATO til 2 % av medlemslandenes brutto nasjonalprodukt og dialog med Russland.

Vi anbefalte at De nordiske landenes toppmøte igangsetter følgende tiltak:
  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på den nordlige halvkule. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland.
  2. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  3. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler ved gradvis å redusere landenes i Organisasjonen Den nordlige dimensjon militære tilstedeværelse i Arktis og øvelseshyppighet i Nord-Europa.
  4. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremleggelse av ny all-arktisk og nord-europeisk strategi basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  5. Styrke dialogen med våre nordiske naboer ved å få på plass halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets.

I slutten av oktober 2016 ble det lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant ifølge en e-post melding fra avisa Frihetens Per-Lothar Lindtner. Magasinet Norges Forsvar har også meldt om russisk nedrustning.

NATO-landene skal på denne bakgrunn ikke å overføre 2 prosent av Brutto Nasjonalprodukt til det politisk/budsjett/finansierte/militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landener opp til 2% av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.

Tillitsskapende dialog og tiltak skal være et løft for å avskaffe sult i 2018 og frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17. bærekraftsmål innen 2030.

Columbias president Juan Manuel Santos avsluttet Nobeltalen i 2016 med: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».
*
Da Sovjet Unionens siste president Mikhail Gorbatsjov i 1989-90 oppga den sovjetiske kontrollen over Øst-Europa lovet Vesten at NATO ikke skulle bli utvidet. NATO er i dag utvidet fra 19 til 28 medlemmer.

Avtalen om Tysklands gjenforening 12. september 1990 fastslo at NATO-styrker ikke skulle ha adgang til tidligere østtysk territorium. NATOs generalsekretær Manfred Wörner sa i en tale 17. mai 1990: «Det faktum at vi ikke har til hensikt å utplassere NATO-styrker bortenfor territoriet til Vest-Tyskland gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier».

I 1990 hadde Sovjet Unionen styrker lenger vest enn København. I dag har NATO militære styrker i de baltiske land.
*
USA og Sovjetunionen ødela i alt 2692 missiler fra 1987 til 1991 etter samtaler i den hvite villaen Høfdi i Reykjavik 11. og 12. oktober 1986 og i Washington 8. desember 1987, da INF-avtalen ble signert. Det sovjetiske missilet SS-20 og de amerikanske Pershing-2 og Tomahawk ble fjernet som en følge av avtalen.

Sovjet begynte å utplassere SS-20 i 1976 og NATO svarte i 1979 med dobbeltvedtaket, utplassering av Pershing-2 med mindre Sovjet trakk tilbake sine raketter.

Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter INF-avtalen, til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar. Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppa.

Da Utenriksminister Børge Brende og utenriksminister Sergey Lavrov gjennomførte sine samtaler under den arktisk konferansen i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars, der president Vladimir Putin også var tilstede gjenopptok Norge og Russland kontakt på politisk nivå.

Norges løpende bilaterale samarbeidet med Russland innen flere sektorer har pågått under den USA- og EU-ledede sanksjonpolitikken rettet mot Russland. Norges internasjonale forpliktelser knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon for å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone ) er en del av våre forpliktelser på kontinentalsokkelen ‒ en forpliktelse Norge har som medlem av FN.

To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt. Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.  Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen.

Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.
«Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen.

‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017.

*
Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det tillitsskapende militære samarbeidet. 

Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitskapende tiltak mulig.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør følge opp dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning. Men det er urovekkende at det er varslet at åtte radarstasjoner i kystradarkjeden i Nord-Norge legges ned.

Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november 2016 den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden Den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒ «Dette er en betydelig økning av vår operative styrke», uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes. Gjennom å kutte i staber på land klarer nå Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.

Langtidsplanen i Norge skal styrke Norges tillitsskapende forsvar, og bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet og i Arktisk Råd.

Effekten av å etablere Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone, ha folkesuverenitet, folkestyre, vernepliktforsvar med væpnet suverenitet og folkeretten som førstelinjeforsvar, er et godt troverdig og defensivt innrettet militærtforsvar tilpasset lavspenningspolitikken i Den nordiske balansen som effektivt forebygger militære angrep på De nordiske land. 

De nordiske lands militærpolitikk skal forebygge militære insidenter og reduserer omfanget av militærøvelser i Nord-Europa, for å forhindre krig.

En avstemt defensiv militær struktur og tillitsskapende militært samarbeid skal sikre at De nordiske land ikke blir angrepet, forsøkt presset og at vår suverenitet ikke blir underminert og utfordret av EU, EØS-avtalen eller av NATO’s mål om militæropprustning og forbruk opp til 2 % av NATO-landenes Brutto Nasjonal Produkt, BNP.
*

I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i 2017.
«Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll.
I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skriver Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 17.-19. februar, og innleggene som ble holdt der av blant annet USAs visepresident, Russlands utenriksminister og NATOs generalsekretær åpnet ikke for en politisk tilnærming mellom NATO og Russland.

Det er behov for større åpenhet og satsing på tillitsskapende og risikoreduserende tiltak, særlig på det militære område.

I nordområdene har eksisterende avtaleverk for episodeforebygging og -håndtering, inludert den norsk-russiske «Incident at Sea»-avtalen fra 1990 sikret et godt samarbeid.

I det nåværende geopolitiske klima skal De nordiske land fremme tilsvaren de forslag for Østersjøen og Svartehavet, for å forebygge hendelser som i verste fall kan eskalere til mellomstatlige konflikter.
Det er i alle parters interesser å etterleve eksisterende avtaleverk vedrørende militær aktivitet.

Målet skal være at antallet øvelser, alvorlighetsgraden og eskaleringspotensialet for uønskede hendelser minimeres.

Den negative utviklingen i forholdet mellom Russland og NATO er i stor grad knyttet til at NATO-landene ikke legger press på Kiev for å følge Minsk II-avtalen og ikke akseperer folkeavstemningene på Krim og i Folkerepublikkene Lugansk og Donets.

Nordisk råd og Nordisk Ministerråd bør i samvirke med Ordførere for fred undersøke mulighetene avå være vertskap for en konferanse med representanter fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, i Astana eller på et annet aktuelt sted.
 
NATOs ambisjon om et «strategisk partnerskap» med Russland, som ble inkludert i Alliansens strategisk konsept under Lisboa-toppmøtet i 2010, skal erstattes av den FN resolusjon regjeringen Solbergs fremmet høsten 2016: «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Den pågående russiske nedrustningen styrker freden og prosessen for felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule. Denne politikken støtter opp under FNs 17. bærekraftsmål.

Går vi tilbake til 2+4-forhandlingene som samlet Tyskland i 1990, ser vi at det russiske diplomati IKKE knesatte en innflytelsessfære mot Vesten. Den gang forhandlet verdenskrigens fire seiersmakter ‒ USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike ‒ med de to tyske statene. Anført av president Mikhail Gorbatsjov godtok Moskva Helsinki-avtalens prinsipp om at enhver stat fritt skal kunne velge alliansefrihet eller en alliansetilknytning.

NATOs generalsekretær Manfred Wörner uttalte i en tale 17. mai 1990: «Det faktum at vi ikke har til hensikt å utplassere NATO-styrker bortenfor territoriet til Vest-Tyskland gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier». I dag ser alle at NATO’s «solide sikkerhetsgarantier» bare var et spill for galleriet.

Da Russland (etter Sovjetunionens oppløsning i 1991) knyttet en relasjon til NATO i 1997, foreslo Moskva et «tak» på èn NATO-brigade i hvert land ‒ eller fire-fem ganger mer enn det som nå er planlagt i De baltiske land.

I dag har NATO forsterket De baltiske lands forsvar med en bataljon på rotasjon. Polen har i tillegg inngått en bilateral avtale med USA om en ekstra amerikansk brigade ‒ også på rotasjon.

Det het den gang i avtalen mellom Russland og NATO at under «de nåværende og forutsigbare sikkerhetspolitiske omgivelser» … «ivaretar sitt kollektive forsvar og andre oppgaver ved hjelp av den nødvendige interoperabilitet, integrasjon og evne til forsterkning snarere enn ved varig stasjonering av substansielle kampstyrker».
En faktisk sone av land som var atomvåpen og alliansefrie ‒ en atomvåpenfri korridor i Europa ‒ var i tråd med Palme-kommisjonens forslag fra 1980-årene. 

Den militært uttynnede sonen mellom Russland og Vest-Europeiske land var en realitet før Øst-Europeiske land og tidligere republikker i Sovjetunionen ble opptatt i NATO i strid med NATOs generalsekretær Manfred Wörners sikkerhetsgaranti fra 17. mai 1990.

Det store bruddet med Moskva kom på NATOs Bucuresti-toppmøte våren 2008, da NATO ‒ etter press fra USAs president Georg W. Bush ‒ åpnet døren for Ukraina og Georgia som NATO-medlemmer. Frankrike og Tyskland gikk sterkt imot et slikt skritt.

Et NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia betyr: NATO nærmer seg Moskva og strekker seg lenger mot øst. Alliansen ville gjøre Russlands eldste og store marinebase i Sevastpol på Krim-halvøya til en del av NATO-området. Mellom NATO og Moskva ville det ligge kun 500 kilometer med et flatt territorium ‒ uten militære hindringer.

I dag har Russland utplassert 330 000 mann i militære styrker langs sin vestgrense.

NATO-land har avstått fra å gi effektiv militær støtte til Ukraina, men gitt moderne utstyr for å finne og fjerne landminer, ikke detornerte granater og minefeller. Ukraina får imidlertid finansiell støtte fra Verdensbanken og EU på betingelse av at Kiev privatisere statseide virksomheter og offentlig sektor.

NATO- og EU-landene har skritt for skritt innført økonomiske sanksjoner mot Russland rettet mot banker, mot utvalgte sektorer og mot navngitte enkeltpersoner.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at effekten av sanksjonene utgjorde 1-1,5 prosent nedgang i den russiske økonomien (BNP) i 2015. Dette kom på toppen av en allerede pågående økonomisk nedtur, samlet har nedgangen vært 3,5-4 prosent.

Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-forståelsen.

En avstemning i EU-parlamentet 23. november var en sterk indikator på hvor splittet EU er i synet på Russland. 304 stemte ja for en russisk kritisk resolusjon, 179 stemte mot og nei, mens over 200 avsto fra å stemme, ifølge Morgenbladet nr. 49-2016.

De nordiske land må sammen med Hellas, Kypros, Italia, Bulgaria, Slovakia, Ungarn, Luxembourg og Østerrike heve sanksjonene mot Russland, og kreve at Ukraina innfrir sin del av Minsk II-avtalen bl.a. ved å reetablere det ukrainske banksystemet over hele landet.

Folkerepublikkene Donetsk/Lugansk skal forbli atomvåpen- og alliansefrie, samt beholde sine forsvarsstyrker og kan benytte rubel som valuta om Kiev ikke gjenåpner bankene i Øst-Ukraina.

Det er ikke bare i Øst-Ukraina Kiev har problemer. «Vest-ukrainske separatister vil inn i Ungarn: Zakarpattja oblast heter det på ukrainsk, provinsen eller `fylket` helt vest i dagens Vest-Ukraina.

Den har et areal på 12 777 km2, litt mindre enn Buskerud og 1 241 887 innbyggere i 2006. Uschhorod, (Ungvár på ungarsk, Užhorodog på slovakisk, er hovedstad og sete for den gresk-katolske rutenske kirken. I vest grenser oblast Zakarpattja til Slovakia og Ungarn, i sør til Romania. I nord grenser et liten bit  til Polens Øst-Karpater.

Provinsen forbinder Ukraina med Sød-Europa. Dette relativt tett befolkete området er historisk omstridt. Før 1. Verdenskrig var det del av Østerrike-Ungarn, mellom 1. og 2. verdenskrig var det under Tsjekkoslovakia, Ungarn og Ukraina og tidligere Sovjetunionen.

Flertallet i Karpato-Ukraina, er rutenere. Historisk ble det fra og med 22/1-1946 del av Sovjet-Ukraina og fra 1991 altså del av dagens Ukraina.   

Nå forberedes innføring av ungarsk flagg i Zakarpattja oblast, ifølge DONi News, 13/3-17, som viser til redaksjonen i `Informator`, en ukrainsk nettavis, der det snakkes høyt om planer om å overføre området til ungarsk jurisdiksjon. Nettstedet nevner at over 100 000 innbyggere i den historisk omstridte provinsen har ungarske pass i dag. 

En dag kan denne ukrainske provinsen bli del av et annet land uten at det  utløser et eneste skudd eller en eneste protest. Informators kilder: Trass i nødvendige demokratiske prosesser regner ungarske myndigheter med at prosjektet vil bli gjennomført slik at Trans-Karpatia får autonom status og kan overføres til ungarsk jurisdiksjon på lovlig vis. Ifølge beregninger i Budapest vil 100 000 ungarske transkarpatere som allerede er blitt ungarske transkarpatere garantere et positivt resultat ved en avstemning om sjølstyre`, skriver Informator. Samtidig påpekes at når Trans-Karpatia får autonomi i Ukraina, vil en folkeavstemning om enda mer politisk sjølstyre for ulike regionens distrikter, måtte godtas av folkeretten.
`Melding om trinn 2 i overføring til Ungarn er også positiv: Vi snakker om de nevnte 100 000 stemmene til representanter for den politiske nasjonen Ungarn og stemmene i Trans-Karpatia, som kun har ukrainsk statsborgerskap. Om fordelene ved å velge autonomi ikke er åpenbare, når alt kommer til alt, må selv en kraft-patriot finne det vanskelig å avvise muligheten for å `våkne opp i EU en morgen`, legger Informator til.

Samtidig heter det på diplomatisk hold at ungarske myndigheter går videre med denne planen uavhengig og uten avtaler med Russland. Artikkelen sier også at trusselen mot Kiev ikke bare kommer fra ungarere, men også fra de transkarpatiske rutenere.

`I 2015 ble det inngått og signert avtale i Budapest mellom to separatist-bevegelser i Trans-Karpatia; ungarere og rutenere. Nå samarbeider de om autonomi innen staten Ungarn; Den nye autonome enheten får navnet `den karpatisk-rutenske autonome republikken`. Fra samme bevegelse slåss folk fra `Jobbik-partiet` og `Podkarpatskaya Rus`, de rutenske separatistene, i sin St Istvan-bataljon for å hjelpe arméen til folkerepublikken Donetsk`, ifølge leder for den militær-patriotiske organisasjonen `Karpatiske Sich`, Taras Deyak», DONi News, 13/3-2017. Oversettelse, Per Lothar Lindtner, 13/3-2017.


Livreddende hjelp og fosiluavhengig innen 2050
 
FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-Moon påpekte at 130 millioner mennesker har behov for livreddende hjelp og fortsatte i en kronikk i Dagsavisen 3. oktober 2016:

« Likevel er jeg, etter ti år i mitt embete, overbevist om at vi har makt til å ende krig, fattigdom og forfølgelse, minske kløften mellom fattig og rik, og virkeliggjøre folks rettigheter. Med de 17 bærekraftsmålene har vi et nytt manifest for en bedre framtid. Og med Paris-avtalen om klimaendringer takler vi den definerende utfordringen i vår tid».

De aller fleste av de 47 landene i Climate Vulnerable Forum har til felles at de kan bli hardt rammet av klimaendringene. De vil begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen og satser på 100 % bruk av fornybar energi senest mellom 2030 og 2050.

Blant de landene som vil fase ut fossil energi fullstendig finner: Etiopia, Afghanistan, Kenya, Marokko, Niger, Filippinene, Senegal, Sri Lanka, Tanzania, Sudan, Vietnam. Felles for mange av disse landene er at de etter sterk vekst i bruk av olje gjennom mange år, nå har klart å få til en utflating eller en nedgang i forbruket.

Det var under COP22, FNs klimatoppmøte i Marrakech i uke 46 i 2016, at Climate Volnerable Forum la fram sitt mål om å kvitte seg helt med oljen til erstatning for fornybar energi.

Danmark satser nå på å bli fossiluavhengig innen 2050. Norge og de andre nordiske land skal slutte seg til denne linjen og satse på å bli fossiluavhengig innen 2050.
*

Høsten 2016 ble 197 land enige om en avtale som skal redusere den globale bruken av de sterke HFK-klimagassene. Nå vil regjeringen at Norge – som et av de første land i verden – forplikter seg til å følge avtalen.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen deltok aktivt under forhandlingenes to siste dager i Kigali i Rwanda i fjor, sammen med regjeringsmedlemmer og forhandlere fra hele verden.

Klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) brukes i luftkjølingsanlegg, frysebokser i butikker og større kjøleanlegg over hele verden. Noen HFK-gasser er flere tusen ganger sterkere enn klimagassen CO2 og bidrar til å øke tempoet på den globale oppvarmingen.

Avtalen om reduksjon av disse gassene, Kigali-endringene, ble vedtatt på et møte under Montrealprotokollen i Rwandas hovedstad i oktober i fjor. Vedtaket forutsetter at det enkelte land ratifiserer Kigali-endringene. At et land ratifiserer avtalen, betyr at landet forplikter seg folkerettslig til å overholde den.
 

Militærstruktur og framtiden
 
Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og Kystvaktens evne til å forflytte seg og operere over tid, er evne konsentrert til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.

Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy.  I tillegg disponerer Kystvakten maritime helikoptre og innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten. Et samvirke er utviklet til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA og styrker det fredelige samarbeidet i Arktisk råd.

Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen. Landene i Arktis råd bør i likhet med i Finland i fredstid overføre kystvakten  til Kyst- og fiskeridepartementet. Fra Sortland må hovedtyngden av kystvaktfartøyene i Norge ha hjemmebase i samvirke med en tilsvarende organisering i landene i Arktisk råd.

  • Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.

Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og samarbeider blant annet med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Fellesnevneren for mange av Kystvaktens oppdrag er knyttet til fiskerioppsyn, og en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir en viktig støtte til norsk forskning og kystvaktene til de øvrige landene i Arktisk råd bør fremme lignende løsninger.

Kystvaktfartøyene i Norge skal ved krise understøttes av Haakonsvern- og Ramsund orlogsstasjon.

De to siste årene har det russiske forsvaret trappet opp det militære nærværet i Arktis. Gamle anlegg pusses opp og tas i bruk på nytt. I desember 2014 ble russiske Nordkommandoen opprettet og er en del av Nordflåten. I de vestlige områdene mot grensa til Finland og Norge har tre brigader blitt underlagt Nordkommandoen: 200. brigade og 61. i Pechenga, og 80. brigade i Alakurtti på grensa til Finland.

 «Over 100 soldater og elve kjøretøy ble nylig satt i land på Aleksandra-øya, vest i Frans Josefs land. Soldatene tilhører den russiske arktiske brigaden. Det er første gang russiske styrker gjennomfører en amfibieoperasjon så langt nord», meldte det russiske forsvarsdepartementet i en pressemelding 3. oktober i følge Klassekampen 5. oktober 2016.

Aleksandra-øya huser fra før Nagurskoye-basen, en flybase og radarstasjon som ble brukt under den kalde krigen og som har blitt utvidet og pusset opp de siste to årene. Basen er utstyrt med langtrekkende russisk luftvern av typen S-300, og i følge Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen også trolig også med Mig 31, et langtrekkende jagerfly som ble laget for å avskjære bombefly som kommer over Nordpolen fra USA.

Etter den russiske øvelsen på Aleksandra-øya i oktober 2016 gjennomførte sjøforsvaret i Norge i slutten av november 2016 den største nasjonale sjømilitære øvelsen siden Den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere.

Norge har foruten deltakelse i NATO-øvelser deltatt i militærøvelsene:

  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,
  • Barents Resque i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,
  • og Northern Eagle, den tillitsskapende militærpolitiske øvelsen mellom Norge, Russland og USA.
*
Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon redusert fra 160 000 soldater til 100 000. Ved tusenårsskiftet besto den NATO-tilpassede norske Hær omlag 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.

I 2018 skal Hæren etablere 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger).

De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge.

Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.

Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.

En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimeværnet og Skyttervesenet.

Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer.

Hæren skal reetablere det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 6 timers mobilisering via SMS, e-post, radio og fjernsyn. Lokal rulleføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.

Et tillitsskapende tiltak på denne bakgrunn er at norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga drøfter muligheten av samtrening parallelt med samtaler mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Shanghai Cooperation Organization, SCO ‒ Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling,OECD og Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA.

Etter kuppet i Kiev 22. februar 2014 besluttet Regjeringen Solberg i mars 2014 å innstille alle planlagte bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.

Dette var i tråd med linjen Norges nærmeste allierte la seg på. Innstilling av samarbeidet ut 2014 innebar i praksis at planleggingen av 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, ikke ble iverksatt. For eksempel:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.
 
Den 6. til 16. juni 2016 gjennomførte NATO en militærøvelse med 30 000 soldater i Polen.

NATOs militære styrke ved Russlands vestlige grense omfatter nå også en «roterende» bataljon på 4000 mann i Polen, Latvia, Litauen og Estland.

Russland har utstasjonert 330 000 soldater langs sin vestgrense.
Russland eksporterer våpen for rundt 15 milliarder dollar i året, og det gir arbeid til 2 — 2,5 millioner mennesker rundt om i Russland.

Rundt 20 prosent av alle arbeidsplasser i russisk industri er forsvarsrelatert.

Svakheter i norsk beredskap er synliggjort av Gjørv-kommisjonen og i politistudien.

Norge har nylig gjort valg av tomt for nasjonalt beredskapssenter for politiet og foreslått å starte anskaffelses-prosessen for to ny politihelikoptre med transportkapasitet.

I en sterkt forkortet melding fra DONi News om kutt i russisk forsvar skriver avisen Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner i en e-post 2. desember 2016:

« I slutten av oktober ble det lagt fram et forslag fra Statsdumaen  i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant.

Journalisten Bryan McDonald sier i en Russia Today-rapport, at foreslåtte kutt i militær-utgifter i hovedsak har 3 begrunnelser: Russland må velge mellom «våpen og smør» i en forventet økonomisk krise. McDonald ser også til neste valg.  Behovet for en sterk regjering er en annen hovedgrunn. McDonald mener lærdommer fra den kalde krigen spiller inn. Sovjetunionen ble kvalt av sine militære utgifter. Russerne vil ikke gjenta feilene, som førte til SUs kollaps. Tredje begrunnelse er et forsøk på å møte  anti-russisk propaganda fra Nato-land om at «Russland er en større trussel mot Vest-Europa fordi landets militærmakt vokser».

En annen viktig årsak er at store kutt i russisk forsvar er mulig uten å stanse modernisering. Russland har  produsert nye system for land- sjø -og luftforsvar uten store tilbakeslag og budsjett-kriser.
De siste år har landet modernisert og sørget for en ny våpen-generasjon til arméen. Det har skjedd innenfor planen og ferdigstilles før fristens utløp. Suksessen for Russiske ingeniører og testere har hatt evne og suksess med å levere nye våpen til troppene. På enkelt-sektorer for strategisk forsvar planlegger Russland nå produksjon av våpen i 6. generasjon. Samtidig strever Nato med å få på plass et system av 5. Generasjon. Geo-politisk har de effektive militære stridsmidlenbe åpnet for nye markeder for russisk eksport. Mens Vestens folkerettsstridige kriger  har skapt nye fiender, har russerne fått nye strategiske partnere.

Denne militære næringsutvikling har gjort russiske selskap lite avhengig av subsidier. Moderniseringen har vært vel forberedt og garantert fra starten av. Forsvarsindustrien i Russland, deriblant storselskapet Rostec er ikke opprettet for å skape enorme overskudd for private eiere, som i USAs, norske eller europeiske militærindustrielle kompleks, men for å utvikle våpen til forsvar av landet med lavest mulige kostnader.

Statsminister Dmitrij Medvedev har et personlige ansvar for prisene. Det er ikke våpenprodusentenes profitthunger som setter  prisene. Ulik næringsstruktur og økende salg til land som Kina, India og Iran har gjort det mulig for Russland å kutte 30 % uten at det påvirker hovedmålene i moderniseringen av forsvarsmakten, våpenleveranser og generell framgang for russisk forsvarsindustri».

Årskriftet Vintersolverv og den elektroniske budstikka Vennskap er sammen med www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info med på å fylle det etisk-politiske rommet med tillitsskapende og inkluderende tiltak nasjonalt og internasjonalt.

Kreative  løsninger knyttet til FNs 17. bærekraftsmål ligger i forkant av gode omstillinger, omprioriteringer, omfordeling av resursene i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. Vi ønsker å være i forkant, ikke bare reagere.

Derfor verdsetter vi at Kazakhstan inngår i en atomvåpenfri sone i Sentral-Asia og har foreslått at alle land skal sette av 1 % av sine militærbudsjett til bærekraftig utvikling.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD  og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA skal slutte seg til det globalt løft om at 20 % av landenes militærutgifter konverteres til bærekraftige formål for å avskaffe slaveri, sult og nød og etablere klimaballanse i samfunn innen 2020.

Innen 2025 skal 40 % av statenes militærutgifter konverteres og innen 2030 skal 60 % av militærutgiftene konverteres til bærekraftig utvikling gjennom nedrustningssamtaler.

Verdenssamfunnet trenger  ny avspenning for å etablere prinsippet om  felles likeverdig og udelelig sikkerhet mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med Shanghai Cooperation Organization, SCO.

Bevegelsen for Fredsdepartement i verdens stater skal støtte et slik løsning for å styrke den økonomiske gjennomføringsevnen knyttet til  FNs 17. bærekraftsmål fram til 2030.


















Fred

Fred er samarbeid, vennskap og forsoning. Ved å fremme nedrustning og balanserte reduksjoner av militære styrker kan verdenssamfunnet ved felles likeverdig og udelelig sikkerhet i tillitskapende samarbeid konvertere det politisk/budsjett/finans/militære kompleks. En atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule i En ny klima økonomi i naturhumanistisk balanse; frigjort fra sult, slaveri og fattigdom må bli en del av FNs 17. bærekraftsmål.

Verdenssamfunnet trenger retten til fred, fredelig sameksistens, tillitsskapende samarbeid, udelelig sikkerhet, kultur, helse, arbeid, velferd, omsorg for alle i en demokratisk FN-ledet verdensorden. 

*
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (CP) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 12. desember 1966, trådte i kraft 23. mars 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ESC) ble vedtatt og åpnet for underskrifter 16. desember 1966, trådte i kraft 3. januar 1976. Ratifisert av Norge 13. september 1972.

I dag er menneskerettighetene skrevet inn i Norges Grunnlov av 2014.

Under tiåret Russland lå nede under Boris Jeltsin fikk Europa et helt nett av politiske samarbeidsavtaler og militære «tillitskapende tiltak», som gjensidige inspeksjoner, styrketak og varslinger. USA under Bush jr. svarte med å suspendere atomvåpenavtalen om ABM-våpen og ville at NATO åpnet for medlemskap av de tidligere sovjetrepublikkene Georgia og Ukraina. NATO har i dag flere land (41) som «partnere». Tallet på medlemsland er økt fra 18 til 28.

I dag må vi alle stille krav til NATO, Russland og de andre atomvåpenmaktene om: å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT) eller som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser. FNs hovedforsamling vedtak av det  norske forslaget om atomvåpen nedrustningssamtaler om en traktat fra mars 2017 , som etter planen skal gå videre til hovedforsamlingen for avstemning i slutten av november eller begynnelsen av desember neste år. Dette styrker prosessen fram til en FN konvensjon om Forbud mot kjernevåpen.

Av en meningsmåling utført av Opinion for organisasjonen «Folk og Forsvar» mener bare 59 prosent at NATO trygger landet.  Dette er den laveste oppslutning NATO har hatt i Norge på 25 år. Det er særlig ungdommen som tar farvel med militæralliansen som ideologisk bygger på atomvåpen og konvensjonell avskrekking og sanksjoner for det politisk/finansiert/militærindustrielle kompleks. Blant ungdom mellom 18 og 22 år mener nok de fleste at det ikke er stas å slutte opp om NATO-landenes folkerettsstridige kriger. Blant ungdommen er oppslutningen om NATO sunket til 40 prosent.

Atomavskrekking med våpen i høy beredskap innebærer risiko for ulykker og utisiktet atomkrig. Fullstendig avskaffelse av atomvåpen er den eneste garanti mot bruk.

Verdens legeforening (WMA) fordømmer atomvåpen og slår fast at legeprofesjonen i kraft av sitt ansvar for liv og helse har plikt til å arbeide for at atomvåpen forbys og elemineres.

Viktige skritt på veien til å avvikle doktrinen om atomavskrekking er at atommaktene tar atomvåpene ut av operativ tjeneste og at de skiller atomstridshodene fra bærerakettene og overfører dem til lager for en gjensidig destruksjon innen 2020 gjennom en fellesavtale.

Etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i april 2015 som støttet en FN konvensjon om Forbud mot kjernevåpen uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at arbeidet for å forby kjernefysiske våpen ikke handlet om ensidig nedrustning i NATO og dermed ikke var i strid med allianseforpliktelsene.

På Stortinget ble det i våren 2016 truffet et kompromiss der ordet «forbud» ble utelatt. I stedet bes regjeringen arbeide «langsiktig for en balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar avskaffelse av atomvåpen». Denne tilnærmingen skal også gjelde for tillitskapende samarbeid over blokkgrenser og balanserte reduksjoner av de konvensjonelle styrkene.

Et stort flertall av nasjonene i FN har stemt for å starte forhandlinger om en ny traktat som forbyr atomvåpen. Den ble vedtatt med 123 stemmer, mot 38, mens 16 land avsto fra å stemme. Fire av fem av FNs sikkerehetsråds atommakter, Storbritannia, Frankrike, Russland og USA, stemte mot, mens Kina avsto fra å stemme. Det gjorde også India og Pakistan. Japan og Sør-Korea stemte imot.

Utenriksminister Børge Brende «mener nedrustning og ikke-spredning er nøkkelen til å oppnå en verden fri for kjernevåpen og vil ha konkrete og troverdige initiativ på disse områdene», i følge Dagsavisen 29. oktober  2016.
'
Nordahl Grieg Fredsfond viser i likhet med Brende til stortingsvedtaket fra i vår «der det var enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen der kjernevåpenstatene også er med», da Stortinget vedtok at Norge skal spille en ledende rolle for å forby atomvåpen.

Dette ble fulgt opp i FN, der Norge fremmet en egen resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016. Dette er et godt utgangspunkt for nye nedrustning-, klima- og utviklingsamtaler.














Antall atomvåpen fordelt på land

Per januar 2016:

Land            Utplasserte                Andre                        Totalt          
                     stridshoder*              stridshoder

USA               1930                    5070                      7000

Russland         1790                    5500                      7290

Storbritannia     120                       95                        215

Frankrike          280                       20                        300

Kina               ukjent                    260                        260

Pakistan         ukjent                 110-130                 110-130

Israel             ukjent                      80                          80

TOTALT          4120                      11275                          15395    

Kilde: FN-sambandet

Bærekraftig FN-plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020:
                  
antall utplasserte stridshoder

Atommakt År:          2017      2018    2019    2020

USA                       1930       483      150          0

Russland                 1790       447      150          0

Storbritannia             120        30        15          0

Frankrike                  280        70        35           0

Kina                        260        65        35           0

Israel                        80        20        10           0

Pakistan            100-130        25        12           0

India                100-120         25       12           0

Nord-Korea               10           5         5           0

FNs 17. bærekraftsmål åpner for en revitalisering av det tidligere forsøket med tillitskapende militær øvelser mellom Norge, Russland og USA, samt de tillitskapende militære beredskapsøvelsene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland knyttet til terrorisme og oljeinstallasjonene i nord.

Den 6. juni 2014 i samband med D-dagenjubileet, uttalte general Sverre Diesen til NRK: «For russerne er det viktig å være respektert. Det kommer av deres historiske tankegang».

Russlands historiske tankegang følger av at landet har vært invadert fra vest flere ganger: av svenske Karl XII. på 1700-tallet, av Napoleon på 1800-tallet og av tyskerne to ganger på 1900-tallet.

«– Skal ein unngå at krisa i Ukraina fører til ein ny kald krig, er det nødvendig å forstå korleis verda ser ut på den andre sida. Der har EU og delvis Nato svikta, og eg er glad for at Jens Stoltenberg nå er på veg inn som generalsekretær i Nato, sa tidlegare Høgre-statsminister Kåre Willoch i ein debatt på Arendalsuka torsdag.

Willoch meiner EU burde ha sett at Russland ikkje kunne godta at flåtebasen på Sevastopol på Krim vart ein del av EU-området. Han peika på at Janukovitsj-regimet vart kasta ved eit kupp, noko som også er Russlands oppfatning. Willoch viste også til det ulogiske i at Vesten ikkje vil godta ei folkerøysting om lausriving på Krim, samtidig som ein aksepterer det i Skottland», meldte Tom Hetland fra Arendaluka, publisert 14. august 2014 klokka 17.37.

Kuppet i Ukraina 22. februar 2014 brakte høyreorienterte nasjonalistiske elementer i regjeringsposisjon i Ukraina. President Janukovitsj ble fjernet som nasjonens leder gjennom tiltak som brøt med landets forfatning, og nazistiske miljøer tok til vold.

Da kuppregjeringen forbød russisktalende på Krim og i Øst-Ukraina å benytte sitt morsmål — russisk — ble det arrangert folkeavstemning på Krim den 17. mars 2014. I Luhansk og Donetsk ble det opprør på bakgrunn av språkforbudet og rehabilitering av nazistiske symboler i Ukraina.

Klokken 19.00 norsk tid 17. mars 2014 stengte valglokalene på Krim. En og en halv million mennesker hadde da hatt mulighet til å delta i avstemmingen om Krims videre fremtid. Når halvparten av stemmene var talt opp viste den at 95,5 prosent av velgerne stemt for å bli en del av Russland, slik området var før begivenhetene i 1954. Valgdeltakelsen var på 80 prosent. Den tartarske minoriteten på Krim har også fått garanterte språklige rettigheter etter at folket på Krim valgte å bli en del av Den russiske føderative republikk.

Dette er rettsriktig gjort, ikke folkerettsstridig slik NATO framstiller det. Folkeavstemningen og valgene søkte en tilknytning som sikret de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter til den russisk språklige minoriteten i Ukraina.

Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har i en rådgivende uttalelse vedrørende Kosovo og det ensidige vedtaket om selvstendighet konstatert at dette ikke var folkerettsstridig. Altså et vedtak som ikke en gang var tuftet på en folkeavstemning i Kosovo — men kun truffet i delstatsparlamentet, da Kosovo fortsatt var en del av Serbia — ble ansett som lovlig selv om det stred mot den Serbiske konstitusjonen.

Skal NATO opptre i samsvar med Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) må alliansen akseptere folkeavstemningen på Krim, der folkeviljen klart uttrykte tilhørighet til Russland.

Ved valgene den 3. november 2014 i Donetsk vant Aleksandr Zakhartsjenko valget med nesten 80 prosent av stemmene. Igor Plotnitskij vant og sikret seg 63 prosent av stemmene i Lugansk.

Folkeavstemningen og valgene styrket områdenes autonome legitimitet i Europa basert på prinsippet om folkesuverenitet og autonomi også for språklige minoriteter, prinsipper som også er nedfelt i Minskavtale II.

Trass i våpenhvileavtalen i Minsk har Kiev igangsatt kamper i flere områder i de østlige delene av Ukraina og brutt demarkasjonslinjen mellom Ukraina og Folkerepublikkene Lugansk/Donetsk.

Norge og Nordisk råd må på denne bakgrunn kreve at Minsk II-avtalen respekteres. og benytte vår innflytelse i EU, Verdensbanken og IMF til å innstille overføringene til Ukraina før våpenhvilen er gjenetablert og fredsforhandlinger igansatt. . Kiev skal foreta en avvæpning av de nazistiske militære forband og innledet en prosess mot en fredsavtale. Folkerepublikkene Luhansk/Donetsk må få beholde sine selvforsvarsstyrker, sikres skattleggingsrett og sjølråderett i en utvidet autonomi i Ukraina., Folkerepublikkene Luhansk/Donetsk og Ukraina skal beholde sin atomvåpenfrihet, væpnede nøytralitet og alliansefrihet. Ukraina tilbys medlemskap i EFTA.

Utenriksminister Børge Brende «understrekar at ei politisk løysing i Ukraina også må innehalda krav til den ukrainske regjeringa om å sikra rettane til dei russiskspråklege innbyggjarane i landet, blant anna ved grunnlovsfesting av retten til å bruka russisk språk, og ved å innføra større grad av sjølvstyre for regionane», meldte Tom Hetland fra Arendaluka 2014.

«— I den offentlige debatten om Russlands opprustning er det en tendens til at russerne fremstilles som tre meter høye.

Storbritannia, Frankrike og Tyskland bruker til sammen 170 mrd. Dollar på forsvaret, eller det dobbelte av hva Russland bruker», uttalte General Sverre Diesen i følge bladet Norges Forsvar nr.5/2016 på et møte i Håndverkerens store sal i Oslo i slutten av september.

På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».

Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.

NATO-toppmøtet stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.

Russland har utplasserte i enklaven Kaliningrad atomraketten: Iskader med en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober seilte til enklaven. Rakettene om bord på de to korvettene er av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island.

«— Rent militært betyr det at man kan angripe mål over hele Norden, og at man har fått et svært kvalifisert våpen mot andre overflatefartøyer her opper», uttaler den svenske forsvarseksperten Tomas Ries i følge en NTB-melding i Nationen den 27. oktober 2016.

Det har vært høylytte protester fra Russlands naboland. 17 NATO-land har besluttet å sende fire bataljoner på 900—1200 soldater til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Fire land står for hovedstyrken som komplitteres av andre alierte.

Estland: Storbritannia + Danmark, Frankrike.

Latvia: Kanada + Italia, Polen, Slovenia, Albania.

Litauen: Tyskland + Norge, Nederland, Belgia, Kroatsia, Frankrike, Luxemburg.

Polen: USA + Storbritannia, Romania.

I slutten av 2016 og tidlig i 2017 vil Russland ha anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen.

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler å fase ut en politikk basert på atomvåpen og konvensjonell militær avskrekking ved at:




  • Nordisk ministerråd innbyr sekretariatene til: Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak, ODKB og Natos parlamentariske forsamling til et fellesmøte i København før parlamentarikerne i fellesskap på en konferanse — i Astana eller et avtalt sted — vedtar dokumentet: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet i Europa — For konvensjonell militær nedrustning og godt naboskap uten kjernefysisk og konvensjonell avskrekking i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.










Lykkes det å få i gang forhandlinger om en traktat og nødvendige vedtak under FNs hovedforsamling i november eller desember 2017 i tråd med det norske FN-forslaget som oppmuntrende samlet  177 stemmer for balansert nedrustning vil dette frigjøre resurser til  FNs 17. bærekraftsmål.

Vi anbefaler NATO-landene å trekke tilbake vedtaket om å utplassere styrkene og innlede en dialig med ODKB om felles likeverdig og udelelig sikkerhet på et lavere militært styrken, da  Traktaten om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) er foreldet.

Innen rammen av norsk NATO-medlemskap er det rom for væpnet suverenitet i tråd med vår sikkerhetspolitiske historie fra 1814 til 1905, og en tillitsskapende nordisk balanse mellom Norge, alliansefrie land og naboland. Av årskull på ca. 65 000 norske ungdommer er det i dag drøyt 7000 som gjennomfører førstegangstjeneste. Dette tallet må økes, slik at 20 000 møter til verneplikt i året.

Konferansen Norden og Russland fant sted på Voksenåsen i Oslo den 30. november til 1. desember 2016.

Norges militære prioriteringer under forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har åpnet for en prøveordning med å ta i mot amerikanske marine-soldater ved Værnes garnison i Trøndelag.
Regjeringen ga på FN-dagen amerikanerne grønt lys for en styrke på rundt 330 soldater i en ren kampavdeling fra USAs marinekorps. Styrken skal være en del av en rotasjon inn og ut av landet, med for eksempel 6 måneders mellomrom.

Værnes ligger i høyde med Åre og Östersund på den svenske siden av grensen. For svensk regning ble det på 1950- og 60-tallet etablert store fjellhaller for å beredskapslagre brensel for krig. Sverige solgte så fjellhallene som på 1980-tallet ble forhåndslagret med militært materiell for USAs marinekorps. Fjellhallene rommer utstyr til 17 – 18 000 mann. Avtalen er inngått mellom Norge og USA.

Basene i Norge er ikke ukontroversielle. «Etter den kalde krigens slutt har det kommit fram at marinekorps brigaden som lagrede materiellet ved Trondheim, også hadde planer på å inngripe i Sverige om et sovjetisk angrep var forestående», skriver Mikael Holmström i Dagens Nyheter 26. oktober 2016.

Norsk lavspenningspolitikk under den kalde krigen var å ikke ha militære øvelser i områder som grenser mot Russland, forby utplassering av kjernefysiske våpen og avstå fra å ha utenlandske baser.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet motsetter seg permanent stasjonerte amerikanske styrker på norsk jord, som vil være et brudd på `base-erklæringen fra 1949`. Den slår fast at det ikke skal åpnes for utenlandske baser på norsk jord. Saken har ikke vært lagt fram for Stortinget, men leder i forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (AP), er positiv til amerikanske baser i Norge i følge Klassekampen, 11. oktober 2016.

«— Amerikanerne har ofte et annet syn på Russland enn oss. Vi må være varsomme med å adoptere deres syn. Vi har aldri vært i krig med Russland. Vi må ikke glemme rollen de spilte under 2. verdenskrig eller at 30 000 krysser grensa i Finnmark hver dag. Det er viktig å unngå noe som skaper unødig konflikt», sa Christian Tybring-Gjedde, Frps representant i Forsvarskomiteen til Klassekampen samme dag.

Senterpartiets forsvarspolitiske kvinne Liv Signe Navarsete: «… viser til at forsvarssjefen tilbake i tid har slått fast at hvis Norge ikke får styrket og opprettholdt en sterk hær på norsk jord, kan vi bli avhengig av stående styrker fra andre land.Navarsete lurer derfor på om det er en kobling mellom prioriteringene i regjeringens langtidsplan og amerikanske kampstyrker på Værnes», melder NTB i Nationen 11. oktober 2016.

Etter at den hemmelige britiske helikopterbasenen på Andøya er nedgradert, omgjøres den til en prøveordning i 2017. Basen på Sortland i Vesterålen videreføres. Dell-helikoptrene deles mellom Bardufoss og Rygge. Styrke Hæren ved å etablere en ny brigade på Rena.

Vi trenger et forsvar som er innrettet slik at det forebygger krig og ikke deltar i folkeretts-stridige krigshandlinger med drap av sivile, er i stand til å avvise angrep på norsk suverenitet og kan takle hybridkrig.

Langtidsplanen for forsvaret må legge til grunn prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet i påvente av behandling av forslagene til tiltak for Hæren og Heimevernet.

Respekt for Genéve-konvensjonene, folkeretten og menneskerettighetene er en del av førstelinjen i forsvaret av innbyggerne i Norge, de nordiske land og alle andre land. Alle folk og samfunn har rett til suverenitet og fredelig sameksistens.

Heimevernet settes til 60 000 soldater, Sjøheimevernet til 3000 for å sikre objekter og militære poster også på Sørlandet, Nord-Vestlandet og i Oslofjordområdet. Lokale styrker skal gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og er helt avgjørende i alle kriker og kroker av Norge med sin tilstedeværelse. De støtter også opp om andre aktører, den norske marine og det norske flyvåpen.  Kystjeger-kommandoen og basen i Harstad opprettholdes.

Norge må beholde kjernekompetanse i alle hær-system, verneplikt, industri -og samfunns-beredskap. Dimmiterte reserver i en styrkebrønn fra 18 til 60 år skal innkalles og aktiveres i en moderne forsvarsmakt, når krig truer vårt land. 

Forsvars- og sikkerhetspolitikken skal alltid ta hensyn til at Norge er en småstat med store muligheter til å bygge tillit. Derfor skal vi ha en egen nasjonal forsvarsevne.

Vi er nabo til en stormakt, Russland. Norge har aldri diskriminert russisk talende innbyggere, slik som i Estland, Latvia og Ukraina eller ført krig mot det russiske folk. Under den annen verdenskrig var Norge alliert med Sovjet Unionen, Storbritannia og USA.

For tiden fremmer det politisk/budsjettfinansierte/militærindustrielle kompleks en krigsforberedende høykonjunktur. I sommer uttalte Finlands utenriks - og visestatsminister, Timo Soini, at landet ikke kan utelukke russisk militærbruk. Uttalelsen kom i kjølvannet av militærøvelsen Baltops, hvor NATO-styrker, inklusive US Marine Corps, øvde i finsk territorium for første gang. Før dette uttalte Sveriges hærsjef, generalmajor Anders Brännström, at han ikke så bort fra at landet i løpet av få år kan være i krig. Det nordiske militære samarbeidet og tnerskap for fred» skal ikke forberede krig med et naboland!

Norge løste grenseforhandlingene i Barentshavet på en fredelig måte med Russland og intet land har stilt territorielle krav mot Norge, Finland, Russland, De baltiske land, Polen, Ukraina eller Georgia.

Norge bør i samarbeid med USAs ledelse av Arktisk råd forberede  å innkalle til en ny Parlamentariker-forsamling i Arktisk råd i Tromsø i 2017. Se ogsåwww.fredsfond.info

















De selvpålagte begrensningene på allierte øvelser ble formalisert av den norske regjeringen rundt 1960. Øst for 24 lengdegrad ved Hammerfest markerte grensen for allierte øvelser og militære tokt. I 1960-årene gikk norske og allierte militære inn for å flytte denne grensen til 27 grader øst, blant annet for å kunne ta i bruk Banak flyplass innerst i Porsangerfjorden.

Regjeringene Gerhardsen (AP) og Borten (borgerlig) gikk imot å endre de selvpålagte begrensningene i tråd med norsk lavspenningspolitikk.  Fra 1995 ble det gjennomført endringer og «retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet» er gradert opplyser Forsvarsdepartementet til bladet Norges Forsvar.

I Partnerskap for fred-øvelsene på 1990-tallet fikk utenlandske militære transport- og passasjerfly benytte flyplassen i Kirkenes. Bladet Norges Forsvar skriver at det ble innført en buffersone for flygninger med kampfly nær grensen til Russland, men dette er ikke bekreftet av Forsvarsdepartementet. I Nord-Sverige og Bottenviken har også Partnerskap for fred-øvelser funnet sted med utenlandske styrker og fly.

I Finnmark skulle fortsatt ikke større allierte øvelser finne sted, men mindre enheter fikk tillatelse til å øve i forbindelse med Partnerskap for fred-programmet!

Fredsorganisasjoner og Russland har hevdet at endringene ikke vil bidra til å styrke sikkerheten og tilliten i regionen. «Russland får tusenvis av NATO-soldater i sitt nabolag når Norge skal være vertskap for alliansens storøvelse i 2018», het det i en NTB-melding i Dagsavisen 5. februar 2015.

I begynnelsen av september 2014 pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner var med. I januar 2014 deltok Norge i en av EUs innsatsstyrker The Nordic Battlegroup (NBG), en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper.





















Øvelsesområdet til Joint Viking 9. til 18. mars 2015.

Norges framskutte NATO-øvelse Joint Viking 8. til 15. mars 2015 fant sted øst for 24 °Øst i Finnmark og førte til at Den russiske Nordflåten i mars ble satt i full beredskap som ledd i en militærøvelse med 40 000 mann innen russisk sektors arktiske strøk. En kapasitets demonstrasjon som inkluderte 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.

Fra 25. mai til 5. juni 2015 fant Europas største jagerflyøvelse — Arctic Challange Exercise 2015 — sted i Norden med Norge som ledende nasjon, for nesten hundre jagerfly fra ni nasjoner Arctic Challange Exercise 2015 er Europas største jagerflyøvelse som finner sted i Norden fra 25. mai til 5. juni med Norge som ledende nasjon, for nesten hundre jagerfly fra ni nasjoner. Arctic Challenge Exercise 2015 (ACE 15) har sitt utspring i Cross Border-treningen med de nordiske naboene Sverige og Finland, tilbake i 2009, og vil finne sted i nordområdene, fordelt på basene Bodø, Rovaniemi i Finland og Kallax i Sverige.
*

Regjeringen Solberg fortsetter under den militære omsruktureringen samvirket med Russland innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, er opprettholdt og fungerer normalt. Kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten er også videreført. Dette bidrar til å ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Et nytt tiltak i kystvakt sammenheng er regjeringen Solbergs framskyndte anskaffelse av tre nye helikopterbærende kystvaktfartøyer til erstatning for Nordkapp-klassen.

Bistandsinstruksen: Rutinene for å utløse bistand fra Forsvaret til politiet bør forenkles, mener arbeidsgruppen som 30. september 2016 foreslo å fjerne politikerne fra beslutningsprosessen i sine anbefalinger til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H).

Arbeidsgruppens rapport er en del av regjeringens arbeid for å bedre beredskapen og svekke den politiske innflytelsen som i dag er en del av en demokratisk politisk styring og kvalitetssikring.

 *

Henry Kissinger skrev i The Washington Post 5. mars 2014:«Hvis Ukraina skal overleve og utvikle seg, må det ikke være noen av sidenes utpost mot den andre — det må fungere som en bro mellom dem». Det var kloke ord.

Verdensbanken og IMF støttet president Porosjenko for å sikre at offentlig eid eiendom og selskaper blir privatisert. Den økonomiske støtten til regimet i Ukraina gjør det mulig å finansiere krigen mot den russiskspråklige befolkningen i Luhansk og Donetsk, og iverksette sabotasje mot infrastruktur på Krim.

Polen krevde i uke 29 2016 at Ukraina tar avstand og fordømte ukrainske fascisters folkemord på mer en hundre tusen polakker under Den annen verdenskrig.

Dette er nok en forutsetning, da Polen har hentet fram igjen drømmen om Intermarium. En polsk plan fra mellomkrigstiden om å etablere en føderasjon av sentral- og østauropeiske land mellom havene Østersjøen og Svartehavet, og gjerne også Adriaterhavet, mellom Russland og Tyskland. Denne mulige føderasjonen kan inngå som en atomvåpenfri sone knyttet til den Sentral-Asiatiske atomvåpenfrie sonen og bør basere seg på væpnet suverinitet med felles likeverdig og udelelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid med naboland.

Polen har ambisjon om å være leder for for en regional allianse som danner motvekt mot Russland og Tyskland. Landet er det største og mest folkerike landet i regionen og søker en lederrolle i Visegrad-landene for å få økt makt innad i EU.

*

Regjeringen har i sin proposisjon langt på vei fulgt forsvarssjefens militærfaglige anbefalinger og lagt frem en militær struktur uten siktemål å redusere de norske eller all-europeiske militære styrker gjennom tillitsskapende tiltak. I forhold til naboland er det skapt usikkerhet om hensiktsmessigheten av å basere Norge, Norden og EUs sikkerhet på fortsatt tung avhengighet av USA.
«— Norge og resten av NATO bør begynne å forberede seg på en tid hvor Onkel Sam ikke kommer til å gjøre veldig mye for å beskytte dem», skriver skriver Utenriksekspert og Harvard-professor Stephen Walt i et e-post-intervju med Klassekampen den 24. september.

Andrew Bacevich, tidligere oberst i den amerikanske hæren, og nå professor i internasjonale forhold ved universitetet i Boston, mener også at «europeisk avhengihet av USA er en dårlig idé».

«— Norge og resten av Europa bør anerkjenne at Europas kollektive interesser best bevares gjennom å styre sin egen sikkerhetspolitikk. Det betyr å gjøre en slutt på Europas avhengighet av USA», skriver den West Point-utdannede Vietnamveteranen i et e-post-intervju med Klassekampen den 24. september.

USA står midt i et opphetet presidentvalg der Donald Trump kan vinne makten. Trump har en rekke ganger sagt at han vil stake ut en ny utenrikspolitisk kurs, og løsne USAs bånd til sine europeiske alierte.

De siste tiårene har Norge flere ganger deltatt i utenlandsoperasjoner hvor et av de sentrale målene har vært å støtte opp om amerikanske interesser og mål.

Det offentlig oppnevnte Godal-utvalget konkluderte tidligere i år med at Norges oppnåelse i en stort sett katastrofal Afghanistan-krig, var å være «en god alliert» for USA.

I Libya sto Norge for omfattende folkerettsstridig bombing i strid med Genèvekonvensjonene om beskyttelse av sivile i krig under NATO-krigen mot Muammar al-Gaddafi. Sist ut er Norges bidrag i krigen mot IS i Syria, der regjeringen har sendt soldater for å trene amerikanskstyrte militser.

I dag finnes det ikke noe land som dominerer Europa og Russland aksepterer folkesuverenitetsprinsippet, menneskerettighetene, folkeretten og europeiske grenser, og utgjør ingen trussel mot norsk, nordisk eller all-europeisk sikkerhet. De europeiske landene bruker fire ganger mer enn Russland på forsvar, og Bacevich mener: «at trusselen fra Russland ofte blir overdrevet», ifølge Klassekampen.

Disse vurderingene bør åpne for å igangsette en prosess, for å avvikle den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking erstattes av væpnet suverenitet med felles likeverdig ogudelelig sikkerhet medtillitskapende samarbeid i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

I St.prp. nr. 1 1995-96 ble det slått fast at store allierte øvelser i Finnmark ikke var aktuelt. I 2015 ble øvelsen Joint Viking gjennomført i Finnmark og var den største militære øvelsen i fylket siden 1967. Joint Viking skal på ny skje i 2017.

Enhver som følger forsvarsministerens uttalelser, kan stadig høre at når hun snakker om beroligelse, er det egentlig avskrekking hun snakker om. For det er Natos allierte i Øst-Europa som skal beroliges, ikke Russland. Norge skal blant annet bidra til en rotasjonsstyrke i de baltiske land og Polen. Avskrekking blir i denne formen for nytale altså omdøpt til beroligelsespolitikk.

I dag vil 10 prosent av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Dokumentets 17. bærekraftsmål for de neste 14 årene spenner fra å avskaffe ekstrem fattigdom og sult, bekjempe ulikhet og urettferdighet, til å takle klimakriser og sørge for et blomstrende næringsliv med jobber til alle.  Et delmål slår fast at de fattigste i landene skal ha større inntekstvekst enn de rikeste. Dette er et politisk verdivalg.

*

I H.M. Kongens tale for de 1500 gjestene på  hagefesten i Slottsparken, torsdag 1. September 2016 sa kong Harald bl.a. følgende:

«Hjertlig velkommen til oss, alle sammen!

Dere som er samlet her utgjør bredden av det Norge er i dag. Så hva er Norge?

Norge er høye fjell og dype fjorder. Det er vidder og skjærgård, øyer og holmer. Det er frodige åkre og myke heier.

Havet står mot landet fra nord, vest og syd.

Norge er midnattssol og mørketid. Det er både harde og milde vintre. Det er både varme og kalde somre.

Norge er langstarakt og spredt bebodd.

Men Norge er fremfor alt mennesker.

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger — og folk fra alle de andre regionene.

Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.

Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er — og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler — mens andre er mest glad i sofaen.

Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.

Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.

Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre.

At vi skal bygge dette landet videre — på tillit, fellesskap og raushet.

At vi skal kjenne at vi — på tross av vår ulikhet — er ett folk.

At Norge er ett».


Dronning Sonja avsluttet hagefesten med bl.a. følgende ord:

«Takk for all innsatsviljen, som gjør at også små steder i Norge både kan overleve og leve godt!

Takk for at vi deler ønsket om å bygge landet vårt videre med dugnadsånd, med å ta vare på naturen og kulturen vår – og på å ta imot hverandre, å se hverandre.

Vi har så meget å være takknemlige for. Vi bor fremdeles på en fredelig plett på jorden. La oss alle verne om det viktigste vi har: Slik at vi kan fortsette å snakke åpent, fortsette å føle oss trygge, fortsette å kunne ta utdannelse – og fortsatt få leve i frihet. …

Vi har alle et ansvar for å skape det Norge vi ønsker oss. Alle som kan, må bruke sin stemme, og sine muligheter til å bidra. Det håber jeg hver og en vil ta med seg hjem – i sitt hjerte, i sin tanke, i sin hverdag – og i sin gjerning!»

*


Disse talene støtter seg på Tusenårsildens budskap — Fred, Åpenhet og Samhold — der Kong Harald tente den første av de 1500 vetene på Frognerseteren i Oslo kl.17.00. De brandt i 400 norske kommuner og samlet 250 000 mennesker ved tusenårsskiftet — den største fredsmanifestasjonen i landet siden frigjøringen 8. mai og 17. mai togene i 1945.


Å trygge freden og friheten er å verne om de rettferdige verdiene med velferd og omsorg for alle nasjonalt og globalt i: En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse gjennom

« Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Vi vil lette dette arbeidet ved å fremme en utvikling i nord basert på tillitskapende tiltak mellom Norge, Sverige, Finland, Russland og USA. En utfasing av terskelforsvaret i nord til fordel for væpnet suverenitet med felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid mellom alliansefrie land og land med forskjellig aliansetilknytning.. Vi minner om at LO og Norges Offisers Forbund, NOF har motsatt seg en endring fra terskelforsvar til avskrekkingsforsvar.

Venstres plan foreslår å vente med å bestille flere F-35 enn de 28 flyene Norge allerede har skrevet kontrakt for. Norge bør begrense anskaffelse av nye kampfly til 25 i samråd med Russland/NATO-rådet.

En militær budsjettopptrapping er ikke svaret på Moder Jords utfordringer nasjonalt eller globalt.

Sikkerhetspolitikken i det nord-europeiske området skal trygge og styrke velferdstatens indre og ytre sikkerhet ved at de nordiske land benytter væpnet suverenitet som en bro til felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende tiltak i vår del av verden. I denne sammenheng er et tiltak å reetablere  Organisasjonen Den nordlige dimensjon og videreutvikle det tidligere løfterike samarbeidet innen rammen av Den parlamentariske forsamlingen i Arktisk råd.

Å heve sanksjonspolitikken  mellom de nordiske land og Russland vil resultatorientere St. Petersburg dialogen mellom Tyskland og Russland og åpne for et tillitsskapende samarbeid som forutsetter gjensidig respekt for folkesuverenitetsprinsippet også fra Ukraina og EU. Den russisktalende folkegruppen i Øst-Ukraina og de ungarsk talende folkegruppene i Vest-Ukraina har rett til autonomi og væpnede forsvasstyrker, for å forsvare sine menneskerettighetene. Bruk av militære midler fra ukrainske nasjonalister må fordømmes.

Etter en nådeløs kamp under Den annen verdenskrig med enorme lidelser; med tap av 25 millioner mennesker og landet rasert frigjorde Den røde Arme Øst-Finnmark og sto som seierherrer i Berlin. Dette skal vi aldri glemme.

De nordiske land utgjør verdens 11. største økonomi. Dette gir oss et stort globalt ansvar for de verdivalg vi tar, men åpner også for etiske føringer og mange nye muligheter nasjonalt og globalt.

La oss sammen se på noen prinsipper og løsninger knyttet til verdivalg i utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Menneskerettighetene, Genévekonvensjonen og Nürenbergprosessen
 
De nordiske land har ratifisert menneskerettighetene (CP og ESC), men ikke løst alle spørsmål knyttet til de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.

 Fattigdommen er ennå ikke avskaffet i de nordiske land enten én benytter seg av OECDs fattigdoms norm på 50 %, EUs norm på 60 % eller Høringsinnspillet: Forandrings norm på 70 % av medianinntekten eller beregninger foretatt ut i fra middelinntekten i et land.
 
USA har ikke ratifisert menneskerettighetene (ESC — de sosiale, økonomiske og kulturelle) og om lag 50 millioner mennesker i USA lever under fattighetsgrense normen.

*

Den internasjonale militærdomstolen i Nürnberg holdt enkeltpersoner i Det tredje riket ansvarlig for aggresjon, folkemord og brudd på internasjonal rett under annen verdenskrig. Domstolen endret verden ved å bli modell for fremtidige internasjonale straffedomstoler.
 
Militærdomstolen var sammensatt av dommere fra de fire seirende landene. Enogtyve tiltalte ble stilt for retten mellom 20. november 1945 og 15.- 16. oktober 1946. Det var ikke bare individuelle ledere som ble tiltalt, men også naziztiske organisasjoner som SS, det nazistiske partiet og Gestapo.

Alle de tiltalte ble anklaget på opptil fire punkter:





  1. Konspirasjon for å utføre forbrytelser i punkt 2-4.
  2. Forbrytelser mot freden.
  3. Krigsforbrytelser.
  4. Forbrytelser mot menneskeheten.





Militærdomstolen la det normative grunnlaget for internasjonal strafferett, menneskerettigheter og folkemordkonvensjonen. Dommerne etablerte lovbruddene «forbrytelser mot menneskeheten» og «forbrytelser mot freden» og tilla individuelt ansvar for disse med tilbakevirkende kraft. Dette er blitt kritisert for å være svertet av seierherrenes justis. En ytterligere kritikk var at ingen av de allierte krigsforbryterne ble tilttalt. Stikkord: Bombingen av Dretzen, Hiroshima og Nagasaki.

Nürnberg-dommene førte til flere internasjonale strafferettsdomstoler, deriblant de internasjonale tribunalene for det tidligere Jugoslavia og for Rwanda, spesialdomstolen for Sierra Leone, Røde Khmer-tribunalet og tribunalet for Libanon. Det er ennå ikke etablert et FN- tribunale for: Palestina med Gaza, Afghanistan, Irak, Libya og Jemen.

I dag etterforsker og reiser Den internasjonale straffedomstolen (ICC) tiltale mot krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Domstolen har sitt mandat fra Romatraktaten, ratifisert av 123 land.

«Nå opplever ICC en betydelig legitimitetskrise, blant annet på grunn av dens selektive oppmerksomhet om tiltale av afrikanske forbrytere. Den står også svakt fordi USA, Russland, Kina og India ikke er medlem av domstolen. Videre er dens myndighet avhengig enten av henvisning fra FNs sikkerhetsråd, aktors skjønn, eller henvisning fra de berørte statene, noe som øker selektivitetskritikken mot domstolen.

Ettersom ICC er siste utvei, er dens myndighet avhengig av at et lands domstoler ikke er villig eller har mulighet til å tiltale folk for grusomheter. Men med dysfunksjonelle statlige institusjoner og Mangel på politisk vilje er det problematisk å innhente bevis og informasjon. I tillegg senker det sannsynligheten for at straffedomstolen får støtte til arrest av forbrytere.

…En betydelig utfordring er å forsone behovet for sannhet og kollektiv skyldfølelse med med konsentrasjon om individuelt ansvar uten kollektiv ansvarliggjøring i internasjonal strafferett.

Fælgelig søker man nå alternativer som sannhetskommisjoner og lokale tvisteløsningsmekanismer i tillegg til strafferett. Tanken er at det er bedre å søke fred og forsoning i tillegg til straff gjennom internasjonale straffedomstoler. Dermed trenger man andre institusjoner i tillegg til domstoler. Samtidig synker finansieringen fra det internasjonale samfunnet, og ofre mangler mulighet til deltakelse innen ICCs Fond for ofre», skriver Cecilia M. Baillet, professor dr. juris ved PluriCourts, Universitetet i Oslo i Dagens Næringsliv 1. oktober 2016.
 

Lærdommen i NATO-landene etter Nürnberg er begrenset. Større vekt må legges på at statlige konflikter forebygges gjennom Den internasjonale domstolen, som er det øverste juridiske organ i FN. Den ble etablert i 1945 for å erstatte den tidligere domstolen for mellomfolkelig rettspleie og startet sin virksomhet året etter og har sete i Haag i Nederland.

 
Samhandling mellom internasjonale, regionale og nasjonale bevegelser for fred, menneskerettigheter, avskaffelse av nød og fattigdom ved bruk av domstoler og strafferett og andre metoder i søken etter en inkluderende rettferdighet med velferd og omsorg for alle.

De nordiske land har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig. Dette er et verdivalg som legger føringer for at de nordiske land skal delta i fredsbevarende operasjoner i tråd med ratifiserte artikler i Genèvekonvensjonene og i samsvar med folkerettsforankrede FN-mandat.

Parlamentene i Norden skal i samsvar med dette vedta lover som forbyr eksport av militært materiell til krigførende land som ikke har ratifisert eller følger artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene om beskyttelse av sivile i krig.

De nordiske land er tilsluttet Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ).
*

Nettstedet: www. voltairenet.org (31.01.2013) har angitt følgende offisielle tall for Libya under styret til Muammar al-Gaddafi: 3,8 millioner libyere; 2,5 millioner utenlandske arbeidere; til sammen 6,3 millioner innbyggere.

Nettstedet oppga 31.01.2013 at 1,6 millioner libyere var i eksil, 2, 5 millioner utenlandske arbeidere har flyktet fra landet av frykt for rasistiske angrep. Tilbake i Libya bor om lag 2,2 millioner innbyggere under svært utrygge forhold som en følge av NATO og Norges bombing av landet.

Norge slapp 557 bomber over Libya i 2011. Nordahl Grieg Fredsfond har i samsvar med Genèvekonvensjonene og de fire punktene som ble lagt til grunn for tiltale under Nürnbergprosessen anbefalt alle partier som stiller til Stortingsvalg å få reist og avklart de rettslige spørsmålet knyttet til flyverne, regjeringen og Stortingets ansvar under bombingen av Libya.

NATO og ukontrollert norske bombeaktivitet i Libya har Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité ferdigbehandlet i møte 18. mars 2014. Den besluttet at Nordahl Griegs Fredsfonds henvendelse av 24. september 2013 ikke skal legges fram for Stortinget. Det Åpne brevet: Rettslige følger av krigsforbrytelser datert 19. mars 2013 er oversendt Stortingets presidentskap og medlemmene av Forsvars- og utenrikskomiteen og er offentliggjort i budstikka: FRED&MILJØ nr. 2 – 2013.

Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet i april 2016 i Stortinget forslag om ekstern evaluering av Norges rolle i Libya krigen i 2011. Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet stemte ned dette forslaget. Men den 15. september 2016 melder NTB at partiet åpner for å støtte et slikt initiativ mot at regjeringen utformer opplegget for en slik evaluering!


Et flertall på Stortinget har åpnet for å gjennomgå Norges bidrag i Libya-krigen i 2011. SV og Venstre vil foreslå dette under arbeidet med Afghanistan-rapporten, som Stortinget skal ferdigbehandle i mars.


Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide uttaler i Dagsavisen 15. mars 2017: « ... at det ikke må bli en automatikk i at alle norske militære operasjoner må gjennomgås i etterkant». « ‒Ting vi gjør nå, handler om lærdom vi har tatt fra andre operasjoner vi har vært med på», sier Søreide og viser til dagens operasjon i Syria. Stortinget oppfordres til å ta kontakt med de syriske myndighetene slik at  operasjonen blir i samsvar med folkeretten.


I uke 9 ble Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité (DUUFK) orientert om at mandatet for det norske bidraget i krigen mot IS forlenges med tolv måneder fra og med 10. mars 2017.


De rundt 60 norske soldatene som trener irakiske sikkerhetsstyrker i kampen mot IS, skal flyttes fra Arbil i Nord-Irak til Anbar-provinsen i Vest-Irak.


Fredsdividenden etter Den kalde krigen og endringer i Østen.

I 1982 utgjorde verdens utgifter til militært forbruk mer enn den samlede inntekten til de 1500 millioner mennesker som levde i de 50 fattigste landene. Prisen på ett enkelt moderne jagerfly var nok til å vaksinere 3 millioner barn mot de vanligste barnesykdommene. Prisen for en atomubåt med sine raketter tilsvarte hundre tusen årsverk innen eldre omsorgen.

Utgifter til militære varer og tjenester er en form for forbruk som krever ressurser som ellers ville ha blitt brukt i det sivile samfunn.

«Store flåter og hærer» var et eksempel på «uproduktivt arbeid», skrev sosialøkonomiens far Adam Smith ut i fra sitt kristne verdigrunnlag om liberal økonomi etter de engelsk-franske kriger i 1756–63.

Etter enda mer blodige euroepiske kriger i 1790-årene, uttalte en annen klassisk økonom, Jean‑Baptiste Say: «Smith kaller soldaten en uproduktiv arbeider. Ved Gud om dette var sant, for han er enda mer enn en destruktiv arbeider, ikke bare unnlater han å berike samfunnet med noe nyttig og forbruker hva som kreves for hans underhold, men altfor ofte beordres han til å ødelegge, til ingen nytte for han selv, hva andre med strev har bygget opp».

Statene i verdenssamfunnet kan derfor ikke oppnå økt sikkerhet ved atomvåpen- og konvensjonell avskrekking. Tillitskapende samarbeid og dialog med nabostater vil styrke indre og ytre sikkerhet på veien til felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitskapende samarbeid i: En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse gjennom « Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
*

Mellom 1987 og 1994 beløp den samlede reduksjonen i forsvarsutgiftene seg til omkring 935 milliarder USD – som tilsvarer grovt regnet ett års militærutgifter i verden. Av de rundt 32 millioner soldater i 1990, ble omkring 2,2 millioner demobilisert i 1990–1992, omtrent det samme tall ble demobilisert fram til 1994. Tallene er hentet fra rapporten «Jordas tilstand for 1994» fra Worldwatch Institute.

Nedleggelse av baser og anlegg på 80- og 90-tallet omfattet tre – fire millioner av de daværende 15 millioner arbeidsplassene i verdens våpenrelaterte industri.

Mellom 1990 og 1994 trakk Sovjetunionen, og deretter Russland, tilbake over 700 000 soldater og 500 000 sivile familiemedlemmer og andre fra Sentral- og Øst-Europa, og fra andre land – den største militære tilbaketrekkingen i historien i fredstid. I 1994 brukte verdens regjeringer grovt regnet 16 milliarder USD til demilitarisering og fredsskapende virksomhet, eller omkring to prosent av de globale militærutgiftene.

USA gjennomførte militærreduksjoner mot slutten av 80-årene med basestengninger og la ned noen av de 895 militærinstallasjonene i utlandet, da landet førte omlag 174 000 soldater hjem.

I dag har USA militære baser i 175 av FNs 192 medlemsland.



  • Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter. USAs president Barack Obama største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner). Hele 56 % av USAs føderale budsjett. Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under Den kalde krigen. Donald Trump ønsker å bruke 5560 milliarder kroner på forsvar neste år. (Dagsavisen 6.03.2017).





  • Kinas forsvarsbudsjett for 2009 var ifølge offisielle kinesiske opplysninger 480,7 milliarder yuan, tilsvarende vel 500 milliarder kroner, som utgjør 6,3 prosent av det kinesiske forsvarsbudsjettet. I penger er forsvarsbudsjettet på 2000-tallet økt fra ca. 120 milliarder yuan (124,8 milliarder kroner) til 1074 milliarder kroner. Det tilsvarer mer enn en åttedobling, mens antallet soldater og offiserer er redusert fra 3 millioner til 2,3 millioner. Kinas forsvarsbudsjett er verdens nest største og tilsvarer en sum på 1230 milliarder kroner. (Dagsavisen 6.03.2017).Kina er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO).





  • De russiske forsvarsstyrkene i 1992 var på 2,8 millioner mann, i 1999 1,2 millioner og i 2003 850 000 mann (Menon, 2004, s. 254). De årlige russiske forsvarsutgiftene utgjorde 3,9 % av brutto nasjonalprodukt, BNP. (Russia. The World Factbook, CIA, 2009). President Vladimir Putin foreslår at han innen 2020 vil bruke rundt 3600 kroner på å ruste opp forsvaret. Russland er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO).





  • NATO-landene sto før finanskrisen for 70 % av verdens militærutgifter og forsvarseksperter har pekt på at det er to millioner NATO soldater i Europa. Disse tallene er endret som en følge av finanskrisen. Nå krever NATO en økning til 2 % av militærbudsjettet.



En del av pengeforbruket har gått med til å håndtere arvegodset etter de militære arsenalene. Etter NATOs krig i Jugoslavia, USA og de villiges krig i Afghanistan og Irak, NATOs bombing av Libya og utvidelse østover har NATO 29 medlemsland.

USA avviklet ABM-avtalen i 2002. INF avtalen av 1987 (avtalen om mellomdistanseraketter) under Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov er falt etter utplassering av Rakettskjoldet (der rakettsystemet kan benyttes som angrepsmissiler). De globale militærutgiftene øker nå igjen.

I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen. USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5 500 milliarder dollar på atomvåpen. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å innfri FNs Tusenårsmål 25 ganger.

For å redusere verdenssamfunnets militære styrker skal den rustningsdrivende doktrinen om avskrekking med atomvåpen avvikles sammen med de foreldede doktrinene om konvensjonell avskrekking til fordel for felles likeverdig og udelelig sikkerhet medtillitskapende samarbeid i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

I dag vil 10 prosent av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
 
Dokumentets 17 bærekraftsmål for de neste 14 årene spenner fra å avskaffe ekstrem fattigdom og sult, bekjempe ulikhet og urettferdighet, til å takle klimakriser og sørge for et blomstrende næringsliv med jobber til alle.  Et delmål slår fast at de fattigste i landene skal ha større inntekstvekst enn de rikeste. Dette er et politisk verdivalg.

Etter flere år med redusert militært forbruk representerte året 2015 et brudd med denne utviklingen. For første gang siden 2011 økte de globale militære utgiftene, til tross for at lavere oljepriser og økonomisk krise rammet mange land.

Det globale militære forbruket var på 1 676 milliarder dollar i 2015, noe som er 2,3 % av verdens samlede BNP. Dette representerer en økning på omlag 1 % sammenlignet med 2014. Midler som burde vært anvendt til å avskaffe sult og fattigdom, og til nullutslipps tiltak nasjonalt og globalt.

Økningen i det globale militære forbruket er først og fremst et uttrykk for at Kina og Russland utfordrer USAs militære hegemoni. Fortsatt høyt militært forbruk i Asia, Øst- og Mellom-Europa og noen land i Midtøsten følger av avskrekkings- og sanksjonspolitikken. Tilførselen av penger til det politisk/budsjett finansierte/militærindustrielle/kompleks er økt. Norge er i dag verdens niende største våpeneksportør pr. capita.
*

Styrkeoppbyggingen i Gulehavet, Sør-Kinahavet fortsetter. Konfliktene i Midtøsten vedvarer, og fører til økt militært forbruk.

«I 1993 hadde Russland og Kina like stort brutto nasjonalprodukt. I dag er Kinas BNP ti ganger større enn det russiske.

Kinas brotto nasjonalbudsjett og forsvarsbudsjett er større enn Japans, Sør-Korea og alle nabolandenes inkludert Indias,  til sammen», uttalte professor Øystein Tunsjø fra Institutt for forsvarsstudier på et møte i Oslo Forsvarsforening ifølge magasinet Norges Forsvar nr. 1 2017.


USAs militære oppbygging og styrke i India/Stillehavet vil i 2020 utgjøre 60 prosent av samtlige luft- og sjømilitære styrker i regionen.

Obamas tidligere etterretningsrådgiver Davis Gompert skriver i sin politiske rapport: «War with China: Thinking Through the Unthinkable» — (utgitt av RAND Corporation på oppdrag for US Army) — foreslår at USA må klargjøre for en «langvarig og voldsom» krig med Kina.

Kina bygger nå opp sin militære kapasitet, særlig luftforsvarssystemer (A2AD), som vil hindre USA operativ kontroll og en avgjørende rask militær seier.

Kinas framoverlente territorialfarvann politikk og utbygging av baser på øyene tjener trolig som plattformer for luftsforsvarssystememene til Kina. 
 
Kinas sjømilitære styrkepolitikk synes å ha som mål å stenge USA ute fra militærøvelser i Gule havet, Nord og Sør-Kina havet.

Etter Korea-krigen på begynnelsen på 1950-tallet deler en mur over Korea halvøya nord og sør Korea. En svært skjør våpenhvile er etablert. Avskrekkingspolitikken til USA med atomvåpen og konvensjonelle styrker har ført til at Nord-Korea har trukket seg fra Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT,  utviklet atomvåpen og har en arme på over 2 millioner mann.

Sør-Korea er i dag medlem av CICA.

Det gjenstår å seg om en mer framoverlent kinesisk territorialfarvann politikk tilgodeser land med interesser knyttet til verdiene i territorialfarvannet og øygrupper i havområdet! Et framvoksende Kina må også forholde seg til nabolandenes historiske rettigheter til fiske og ressurser i henhold til FNs Havrettskonvensjonen. Makt, kontroll og sjømilitær kinesisk dominans er ikke nok for å etablere gode naboforhold..

Asiatiske land bruker i dag samlet sett 25 prosent mer på forsvaret enn de gjorde for fire år siden, og Kinas andel av dette har økt fra 28 til 38 prosent i samme periode.

I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom og i USA lever i underkant av 50 millioner mennesker i fattigdom. I de europeiske NATO-landene lever millioner og i den tredje verden ytterligere millioner arbeidsløse i fattigdom.

Sverige, Danmark og Norge har etter FN-vedtaket i 1972 oppfylt FNs anmodning om å innbetale 0,7 av landenes Brutto Nasjonal Inntekt, BNI til utviklingsformål. Dette er et verdivalg Nederland og Storbritannia deler med oss. Dette målet skal oppfylles av alle land gjennom nedrustning, omprioritering, omfordeling og omstilling i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

De nordiske land har tradisjon for å overføre midler til FNs barnefond (Unicef), FNs organisasjon forutdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco), Verdenshelseorganisasjon (WHO), FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

Forskjellene i inntekt har etter tusenårsskiftet økt nasjonalt og globalt. I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.

 En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart. I 2010 var det 388 personer og 80 personer i 2014 som eide like mye som halve verdens befolkning.

De rike kan i henhold til hjemfallsinstituttet i en pågående grønn omstilling overføre beløp over 200 millioner av formuene til FN-landenes Grønne fond fram til 2030. Det trengs store økonomiske midler for en hurtig, permanent omstilling, omprioritering og omfordeling av resurser for å fremme fred, samarbeid og vennskap i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Verdens matvaretoppmøte vedtok på FN-konferansen i 1996 mål om å halvere sulten i verden fram til år 2015. Derfor er det fortsatt kronisk sult, men antallet som lever i ekstrem fattigdom er halvert. 

2,3 milliarder flere mennesker har nå tilgang til rent vann enn i 1990. 90 prosent av barn i utviklingsland går på skole. Mødredødeligheten i verden har gått ned med 45 prosent fra 1990 til 2013, men fortsatt dør 300 000 kvinner i forbindelse med fødsel hvert år. I følge FN var det i 2013 700 millioner færre mennesker som levde i fattigdom enn det var i 1990.

Atlanterhavserklæringen og verdivalgene

President Franklin D. Roosevelt sikret våren 1941 etter en hard politisk kamp oppslutning om låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som omfattet våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner til de allierte i Europa, og erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen. USA leverte 5000 tanks og 7000 fly til Sovjet Unionen under den annen verdenskrig. Det var en helt avgjørende allianse.

Den sovjetiske Generalfeltmarskalk Georgij Konstantinovitsj Zjukov skal i følge avisa Friheten 5. august 2014 ha uttalt: «uten den norske sjømann i konvoiene fra England ville Sovjet neppe ha klart seg». Krigsseilerne seilet tanksene og flyene fra USA til Sovjet Unionen — et stort verdibidrag til seieren over nazismen/facismen.

Den annen verdenskrigs første viktige politiske konferanse fant sted i Placentia Bay på Newfoundland. Etter konferansen ble Atlanterhavserklæringen sendt ut i august 1941 av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland. Erklæringen satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød.

Artikkelen — «Sult er ett av verdens største løsbare problemer» — ble offentliggjort i Aftenposten 12. juni 2015. Utenriksminister Børge Brende (Høyre) fremmet som første norske politiker seks punkter for å løse sultproblemet.



  1. Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
  2. Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes.
  3. Bedre kvinners mulighet til å produsere mat.
  4. Klimasmart landbruk.
  5. Redusere mattap.
  6. Motvirke den raske veksten i overvekt.



Artikkelen var i internasjonal sammenheng et innspill til Millenium Development Goals - Advocacy Group i En nye klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

FNs Tusenårsmål fra 2000 godtok at mer enn 1. milliard mennesker dagelig ikke fikk spise seg mette og at om lag 40 000 mennesker, hver dag døde av sult! Det var en uverdig FN beslutning, og det er uetisk å kaste mat,  når folk sulter og lever i nød nasjonalt og globalt.

















Kampanjen for Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone 
 
I begynnelsen av 1980-årene ble det i Norge samlet inn 540 238 underskrifter og i Norden flere millioner underskrifter for Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone.

En viktig del av kampen mot atomvåpnene var kampanjen mot Euro-missilene på 1980-tallet. Parolen «Verken Pershing eller SS-20» mobiliserte millioner av mennesker på det europeiske kontinent.

1980-årene ble tiåret for anti atomvåpendemonstrasjoner og de store fredsmarsjene i Europa, Sovjetunionen og USA.

I 1983 hadde 125 kommuner og 11 fylker i Norge sluttet seg til kampanjen for å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone ved å erklære seg som atomvåpenfrie områder.

Den nordiske del av den verdensomspennende bevegelsen for traktatfestede atomvåpenfrie soner nådde følgende viktige delmål:





  1. Et utvalg oppnevnt av det norske utenriksdepartement avga i 1985 en rapport om en atomvåpenfri sone i Norden.
  2. Stortingsmeldingen om Sikkerhet og nedrustning fra 1987 belyste soneforutsetningene og mulige nedrustningsalternativer og veier å gå.
  3. Den fellesnordiske embetsmannsrapporten om sonespørsmålet som kom i 1991, var en viktig merkestein. Rapporten åpner for et perspektiv der de nordiske land samlet bruker suvereniteten til å løse Norden fra førstebruksstrategien med atomvåpen og atomavskrekkingens militærpolitiske og ideologiske bindinger.
  4. Nordisk råds enstemmige vedtak om å gi sin tilslutning til å opprette Norden som atomvåpenfri sone på Åland i 1994 var et av flere slike regionale initiativ.
  5. Den parlamentariske forsamlingen i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE vedtok i Stockholm vinteren 1996 å oppfordre til å etablere atomvåpenfrie soner i Europa.





Den lange marsjen for en verdensomspennende atomnedrustning etter den 2 verdenskrig er etter Stockholms appellen i 1950 ikke over For avskaffelse av atomvåpen.

Det var positivt at USAs 44. president Barack Hussein Obama presenterte 14 punkter for atomnedrustning og at Russlands president på et sikkerhetspolitisk møte i den franske byen Evian i 2008 tegnet et nytt sikkerhetspolitisk kart i form av En alleuropeisk og atlantisk sikkerhetspakt. Dette perspektivet er forlatt under sanksjonspolitikken etter kuppet i Kiev.

Niclas Malmberg (Miljöpartiet) har imidlertid foreslått et forbud av kjærnevåpen i Sverige.

To reguleringer tenderer ved saken. Den ene er loven om kjerneteknisk virksomhet (SFS 1984:3), som inneholder forbud om at uten tilstand føre inn uran eller plutonium i landet.

Det andre er den internasjonale ikke-spredningsavtalen, NPT, som slår fast at bare USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina tillates å ha kjærnevåpen.

De nordiske land har gjennom NPT avstått fra å ikke tilvirke, erverve, motta eller anvende kjærnevåpen — men avtalen hindrer ikke at kjærnevåpen kan plasseres på ikke-kjærnevåpenmakters territorium så lenge som kjernvåpenmakten fortsatt har full kontroll over dem.

NPT gir en mulighet å skape fullstendige kjærnevåpenfrie områder gjennom regionalt å opprette traktatfestede kjærnvåpenfri soner.

Finland har i sin Kjærnenergilov fra 1987 lovfestet følgende formulering: «det er forbudt å innføre kjærnevåpen til Finland».

Det enkleste for de andre nordiske land er helt enkelt å følge det finske eksemplet og en gang for alle å slå fast at det er forbudt å innføre kjærnevåpen til de nordiske land.

Tillitsskapende avtaler





  • Den første traktaten ble undertegnet i Washington 1. desember 1959 (i kraft 23. juni 1961) og omfatter Antarktis. Den forbød alle militære tiltak sør for 60 sørlig bredde og omfattet havet og landisen.
  • Den andre avtalen ble inngått i Moskva 5. august 1963 (i kraft 10. oktober) og innebar forbud mot prøvesprengninger i atmosfæren, i havet og i rommet utenfor atmosfæren. Undertegnet av Storbritannia, USA og SSSR, men den ble ikke anerkjent av Frankrike før i 1975 og av Kina i 1981.
  • Den 27. januar 1968 ble det undertegnet en traktat med forbud mot utplassering av atomvåpen i bane i verdensrommet. Denne traktaten ble komplettert med en avtale om ikke-militarisering av månen og andre himmellegemer 3. juli 1979.
  • Ikke-spredningsavtalen ble vedtatt 12. juni 1968 på en spesialsesjon i FNs Hovedforsamling og trådte i kraft 5. mars 1970. Historisk sett var det alliansefrie Irland som i 1958 fremmet resolusjonsforslaget i FN. Det ble foreslått en kommisjon på 18 medlemmer, men Frankrike nektet å delta. Etter flere tilbakeslag ble det opp til De forente stater, Storbritannia og Sovjetunionen å komme fram til en tekst som ble ikke-spredningsavtalen av 1968. Frankrike undertegnet den ikke før i 1992, i likhet med Kina. I dag er avtalen undertegnet av 189 land, mens 3 har avslått å følge den: Israel, India og Pakistan (Nord-Korea trakk seg fra avtalen i 2003).
  • I 1995 ble det foreslått at ikke-spredningsavtalen skal ha ubegrenset varighet. Landene som ikke har atomvåpen utøver et betydelig press for å få til atomnedrustning etter traktatens artikkel VI. Atommaktene understreker to viktige tiltak: en avtale om forbud mot atomprøver, og en avtale om forbud mot produksjon av spaltbart materiale (uran og plutonium) som kan brukes i våpen.




 
Teksten som omhandler forbud mot prøvesprengning foreligger, den er undertegnet av 176 land ved utgangen av 2006 og er ratifisert av 134 av dem. Men den er ennå ikke trådt i kraft fordi det mangler 9 land som nekter å ratifisere: Colombia, Nord-Korea, Egypt, India, Indonesia, Iran, Israel, Pakistan og De forente stater.
 
Med omsyn til den andre teksten om uran og plutonium, o.a., er den ikke engang påbegynt.
 
På denne bakgrunn må en forstå at 44 stater har erklært at «En verdensorden der en gruppe på fem land kan ha atomvåpen på ubestemt tid, mens 181 stater gir avkall på å skaffe seg slike, i samsvar med avtalen de er part i, er ikke akseptabel».
 
Atomvåpenfrie soner

FNs Generalforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning ble avsluttet i New York 1. juli 1978. Den vedtok enstemmig Sluttdokumentet som vurderte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».
















I verdenssamfunnet er i dag 110 FN land medlem av en traktatfestet atomvåpenfri sone, men den atomvåpenpolitiske situasjonen i Europa og Øst-Asia er i dag mer spent, farlig og framskutt enn under Den kalde krigen. ABM-avtalen ble i 2002 avviklet under president Georg Busch.

Vi nevner her:





  • Tlatelolco-traktaten som berører Sør-Amerika (33 undertegnet, 32 ratifiserte).








  • Rarotonga-traktaten (på Cook-øyene) undertegnet og ratifisert av alle berørte stater.








  • Bangkok-traktaten (14. desember 1995) som omfatter en god del av Asia. Undertegnet av alle berørte stater.








  • Pélindaba-traktaten (11. april 1996) førte tretten år senere den 12. august 2009 til at Afrika nå offisielt er blitt en atomvåpenfri sone etter at alle berørte afrikanske stater åpnet for signering, er avtalen nå endelig trådt i kraft. Avtalen, som dekker hele det afrikanske kontinentet samt omkringliggende øyer, sikrer at atomvåpen ikke blir utviklet, produsert, testet eller på annen måte anskaffet eller stasjonert i noen av landene på det afrikanske kontinent.








  • Den sentral-asiatiske sonen.





Som andre slike avtaler omfatter Pelindaba-avtalen protokoller som de fem offisielle atomvåpenstatene kan signere. En tid var det bare Storbritannia, Frankrike og Kina som undertegnet og ratifisert disse protokollene, mens Russland og USA ikke gjorde det. Ved å slutte seg til disse protokollene forplikter atomvåpenstatene seg til å respektere statusen til sonen.

Ved å slutte seg til sonen, forplikter atommaktene seg til å avstå fra førstebruk og atomavskrekking med atomvåpen overfor traktatfestede atomvåpenfrie soner.

I Midt-Østen har det vært lansert flere forslag for atomfrihet, men diskusjonen står stille. Iran foreslo en slik sone i 1974, men i FN møtte forslaget motstand fra Israel og USA. Det ble tidligere vedtatt at det skal avholdes en konferanse om et atomvåpenfritt Midt-Østen i 2012. Den er ennå ikke avholdt.

Atomvåpen og atomavskrekkelse under avvikling

Stockholmsapplen for å forby atomvåpen ble lansert i Medborgarhuset på Söder i Stockholm den 18. mars 1950. I Stockholmsappellen heter det:

Vi krever absolutt forbud mot atombomben, dette fryktelige våpen til masseutrydding av mennesker.

Vi krever opprettet streng internasjonal kontroll for å sikre at dette forbudet blir overholdt.

Vi mener at den regjering som først bruker atomvåpen mot hvilket som helst land, begår ikke bare en krigsforbrytelse, men en forbrytelse mot menneskeheten, og blir å behandle som en krigsforbryter.

Vi appellerer til alle rettenkende mennesker i verden om å underskrive denne appellen».

Denne første verdensomspennende kampanje mot atomvåpen samlet ifølge Wiikipedia inn 273 470 566 underskrifter.

På 50- og 60-tallet ble Kampanjen mot atomvåpen dannet for å forhindre utplassering av atomvåpen i Norge. På den tiden ble traktaten om Antarktis undertegnet i Washington 1. desember 1959 (trådt i kraft 23. juni 1961). Traktaten forbød alle militære tiltak sør for 60 ° sørlig bredde og omfattet havet og landisen, og det ble inngått en avtale i Moskva 5. august 1963 (trådt i kraft 10. oktober 1963) om forbud mot prøvesprengninger i atmosfæren, i havet og i rommet utenfor atmosfæren.

Det opprinnelige målet til Ordførere for fred var å avskaffe alle atomvåpen innen 2020. Det var et tydelig verdivalg og innebærer et ragnarok for en politikk basert på atomvåpen og atomavskrekking.

I 2008 nedsatte NATO en strategisk ekspertgruppe ledet av tidligere utenriksminister Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO — ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem.

Den 22. oktober 2010 gikk fire tidligere russiske ledere ut med appellen «Start ny plan for nedrustning». Det var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev. De gikk inn til selve kjernen i atomnedrustningsproblemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordret til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.

Alle land som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen, NTP, er forpliktet til å bidra til å sikre kjernefysisk nedrustning.

159 av FNs 191 medlemsland vedtok i april 2016 å forby kjernefysiske våpen på bakgrunn av deres katastrofale humanitære konsekvenser. Norge, Danmark og NATO-land som har undertegnet NPT, støttet ikke forslaget!

I Norge var hele opposisjonen på Stortinget klare på at Norge skal være en pådriver for atomvåpenforbud, og flertallet i utenrikskomiteens merknader er:

—     «Det å følge opp det humanitære initiativet er nettopp å jobbe for et atomvåpenforbud. Stortinget har i dag sagt tydelig fra at dette fordrer en aktiv pådriverrolle fra Norges side om et internasjonalt folkerettslig forbud».

I Dagsavisen 6. november 2015 skrev utenriksminister Børge Brende i en kommentar til det parlamentariske flertallet på Stortinget bl.a. følgende:

«Norsk nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk har alltid søkt å finne likevekten mellom visjonen om en verden uten kjernevåpen, et realistisk spor for å nå et slikt mål, og å ivareta våre Nato-forpliktelser. Nato vil ha en verden fri for kjernevåpen, men så lenge slike våpen finnes vil alliansen beholde kapasiteten til kjernefysiske avskrekking. Toppmøtet i Chicago i 2012 slo fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser. Regjeringen stiller seg fullt ut bak denne politikken som også er forankret i Natos strategiske konsept fra 2010

Det er også positivt at kjernevåpenstatene faktisk har halvert sine arsenaler siden 2000. Likevel finnes det fortsatt over 16 000 slike stridshoder i verden».

International Campaign for Abbolish Neuclearweapon, ICAN arbeider for at FN vedtar en konvensjon som forbyr atomvåpen.

Nordahl Grieg Fredsfond fremmet følgende tekst til NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 og til Langtidsplanen for forsvaret:

«Nato utvider nå sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser».

Nei til atomvåpen ble dannet i kampen mot mellomdistanserakettene i Europa og for å etablere Norden som en traktatfestet atomvåpenfri sone. Fredsbevegelsen i Norden samlet inn millioner av underskrifter for den atomvåpenfrie sonen i Norden.

Strategier og konsepter

Under USAs president Bill Clinton markerte NATO sitt50-års jubileum og vedtok et nytt strategisk konsept på toppmøtet i Washington i 1999. NATO skulle operere utenfor alliansen opprinnelige ansvarsområde, og den 24. mars 1999 startet NATO bombingen av Jugoslavia.

President Bill Clinton uttalte imidlertid under FNs generalforsamling i september 1999 i forbindelse med forberedelsene av FNs Tusenårsmål at oppgaven var «bekjempelse av fattigdom, forebygging av konflikter og nedrustning i det neste årtusen». Det gjenstår å gjennomføre dette, da fattigdom ikke skal bekjempes, men avskaffes. Målet er fortsatt å forbygge konflikter gjennom nedrustning i Vårt årtusen.

Militæralliansen NATO og det USA-ledede «Partnerskap for Fred» har gjennomført kriger og okkupasjoner i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria. Sekulære parlament i okkuperte land er avskaffet, støttede regimer bygger på sharia lover og de marginaliserte fører hellig krig i islams navn.
*

START II-avtalen (undertegnet i 1993 mellom USA og Sovjet Unionen) som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder), brøt sammen, da Russland under president Vladimir Putin foretok en modernisering av dette atomvåpensystemet etter at NATO under president Barack Obama vedtok å etablere rakettskjoldet eller angrepsmissile, da rakettsystemet også kan dekke denne militære funksjon.

Den norske forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen sørget for at Norge som eneste NATO-land gikk imot å utplassere rakettskjoldet på NATOs forsvarsminister møte i Riga i 2008. Jens Stoltenberg var da statsminister.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen var bekymret over utviklingen, da hun innledet på Pugwashkonferansen i Canadas 11. juli 2008 og uttalte bl.a.: «fremtiden for Traktaten om mellomdistansevåpen (INF) har det vært stilt spørsmål ved».

Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner. NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet at Aegis-system er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.

Vi minner om: Den 6. til 16. juni 2016 gjennomførte NATO en militærøvelse med 30 000 soldater i Polen.

NATOs militære styrke ved Russlands vestlige grense omfatter nå også en «roterende» bataljon på 4000 mann i Polen, Latvia, Litauen og Estland.

I dag har Russland utstasjonert 330 000 soldater langs sin vestgrense.

Russland eksporterer våpen for rundt 15 milliarder dollar i året, og gir arbeid til 2 — 2,5 millioner mennesker rundt om i Russland. Rundt 20 prosent av alle arbeidsplasser i russisk industri er forsvarsrelatert.

«— I den offentlige debatten om Russlands opprustning er det en tendens til at russerne fremstilles som tre meter høye.

Storbritannia, Frankrike og Tyskland bruker til sammen 170 mrd. dollar på forsvaret, eller det dobbelte av hva Russland bruker», uttalte General Sverre Diesen i følge bladet Norges Forsvar nr.5/2016 på et møte i Håndverkerens store sal i Oslo i slutten av september.

På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».

Russland har utplasserte i enklaven Kaliningrad atomraketten: Iskader med en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober seilte til enklaven. Rakettene om bord på de to korvettene er av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island.

«— Rent militært betyr det at man kan angripe mål over hele Norden, og at man har fått et svært kvalifisert våpen mot andre overflatefartøyer her opper», uttaler den svenske forsvarseksperten Tomas Ries i følge en NTB-melding i Nationen den 27. oktober 2016.

Det har vært høylytte protester fra Russlands naboland. 17 NATO-land har besluttet å sende fire bataljoner på 900—1200 soldater til Estland, Latvia, Litauen og Polen. Fire land står for hovedstyrken som komplitteres av andre alierte.

Estland: Storbritannia + Danmark, Frankrike.

Latvia: Kanada + Italia, Polen, Slovenia, Albania.

Litauen: Tyskland + Norge, Nederland, Belgia, Kroatsia, Frankrike, Luxemburg.

Polen: USA + Storbritannia, Romania.

I slutten av 2016 og tidlig i 2017 vil Russland ha anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen.

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler å fase ut en politikk basert på atomvåpen og konvensjonell militær avskrekking ved at:



  • Nordisk ministerråd innbyr Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak, ODKB og Natos parlamentariske forsamling til et fellesmøte i Oslo i 2017 før FNs generalforsamling, der parlamentarikerne i fellesskap vedtar dokumentet: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet i Europa — For konvensjonell militær nedrustning og godt naboskap uten kjernefysisk og konvensjonell avskrekking i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.


Vi anbefaler NATO-landene å trekke tilbake vedtaket om å utplassere styrkene og innlede en dialog med ODKB om felles likeverdig og udelelig sikkerhet på et lavere militært styrkenivå, da Traktaten om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) er foreldet. 

Målet må være å få etablert atomvåpenforhandlinger i mars til neste år og nødvendige vedtak under FNs hovedforsamling i november eller desember 2017 i tråd med det norske FN-forslaget som oppmuntrende samlet 177 stemmer for balansert nedrustning.

Innen rammen av norsk NATO-medlemskap er det rom for væpnet suverenitet som er i tråd med vår sikkerhetspolitiske historie fra 1814 til 1905.  Væpnet suverenitet med en tillitskapende nordisk balanse mellom NATO-landet Norge, alliansefrie land og naboland åpner for et tettere forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med Nederland og Storbritannia.

Våre lands felles oppfyllelse av FNs vedtak fra 1972 om 0,7 BNI fra medlemslandende til utviklingsformål er også et løft for FNs 17. bærekraftsmål. Dette verdistandpunktet kan stimulere tillitskapende samvirke med Russland og Hvitrussland, samt de andre landene i NATO og ODKB.

Konferansen Norden og Russland fant sted på Voksenåsen i Oslo den 30. november til 1. desember 2016.


I følge Aftenposten den 20. mars 2015 har NATO 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland 845 000.












Nordens rolle

På begynnelsen av 1980-tallet ble det som tidligere nevnt samlet inn millioner av underskrifter for En traktatfestet atomvåpen fri sone i Norden.

Norges utenriksminister Knut Frydenlund og etterfølgeren Torvald Stoltenberg fulgte i Stortingsmelding om sikkerhet og nedrustning fra 1987 opp nedrustningsperspektivet og ble en del av den nye nordiske atomvåpenfrie verdialliansen.

Norge skal i forbindelse med behandlingen av Langtidsplanen for forsvaret i Stortinget trekke seg ut av Natos planleggingsgruppe for atomvåpen, og oppfordre andre atomvåpenfrie NATO-land som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen, NTP om å gjøre det samme.

Tiltak for å redusere atomvåpnenes rolle i alliansen etter Warszawa-erklæringen i juli vil styrke arbeidet for en FN konvensjon mot kjernefysiske våpen.
*

Seminaret: Naboskap — Russland og de nordiske land — Fortid, nåtid og framtid  ble avholdt på Lysebu og Voksenåsen i Oslo den 26. — 27. oktober 2015. Dialog er viktig og vi deltok.

Nordisk Folkeriksdag fant sted på Nordens folkhögskola Biskops Arnö 31. juli — 4. august. Konferansetema: Fredlig konfliktlösning en bristvara i dagens värld — kan Norden visa vägen?

Nordiska fredssamtal fant sted i Folkets Hus i Degerfors den 12. — 14. august.

De nordiske NATO-landene kan i samarbeid med Sverige og Finland åpne en vei for å avskaffe militæralliansenes avskrekking med atomvåpen ved å skrive inn i sine grunnlover forbud mot atomvåpen og oppretter en traktatfestet atomvåpenfri sone i Norden. Norge, Danmark, Sverige og Finland skal ikke tillate NATO å benytte landenes luftterritorium til fly med atomvåpen eller kryssermissiler eller anløp i territorialfarvannet av krigsskip med atomvåpen.  

Når det gjelder konvensjonelle styrker har Nordahl Grieg Fredsfond fremmet følgende forslag:

«Norge og de nordiske land må be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet)må bli enige om å avstå fra avskrekkende konvensjonelle grensenære militærøvelser og redusere størrelsen og hyppigheten av øvelser, samt trekke tilbake forhåndslagring av militærmateriell i allierte stater».

Norge avholder militærøvelser sammen med Finland og Sverige fram til 2020, og må støtte prosjekt idéen: Østersjøen som Fredens Hav! Formell demilitarisering av de baltiske øyer!

Forslaget ble lansert av Hasse Schneidermann, leder av Fredsministerium Danmark på konferansen Nordiska Fredssamtal i Degerfors i Vermland i august 2014 om «alternativer til dansk krigførelse og oprustning». Idéen er å kreve de store øyene i Østersjøen formelt demilitarisert, slik at Bornholm, Gotland, Hiiumaa og Saaremaa kan følge Ålandsøyenes gode eksempel.

Østersjøen som Fredens Hav — og ønsket om formell demilitarisering av øyene kan bli et hovedtema på fredsministeriumets 2 ukers fredshøyskole på Folkemøtet på Bornholm juni 2017. Sewww.fredsministerium.dk

Slike demilitariserende tiltak må også omfatte flyvåpnet. Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.

Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.

Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Vårt råd er: Begrens antallet til 1 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Innsparte midler benyttes av beredskapsmilitære grunner på Heimevernet og Hæren.

Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner var satt som øvre ramme for anskaffelse til flyvåpenet i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008.

De nye kampflyene F-35 er laget for angrepskrig i Midtøsten, Asia, Afrika eller Russland. Ved å begrense anskaffelsen til 25 fly og ikke 52 vil vi reetablere en suveren luftmakt og styrke vår evne til væpnet suverenitet knyttet til forsvar av norsk territorium. Vi anbefaler de nordiske land til også å velge vernepliktsforsvaret med en styrkebrønn for å styrke Heimeværnet og Hæren, samt gjennom tillitsskapende militært samarbeid med naboland å etablere felles likeverdig ogudelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid i vår del av verden og globalt.

I felleserklæringen fra utenriksministerkonferansen i Kirkenes 11. januar 1993 het det bl.a.: «forholdene legges til rette for et bedre samarbeid i omleggingen av militær industri og militære anlegg» innen Barentsregionen.

Norges Stortingspresident Dag-Terje Andersens tale i Tromsø.

Norge er også moralsk forpliktet til å betale krigserstatning til de 100 000 sovjetiske krigsfangene som bygget norsk infrastruktur under Den annen verdenskrig eller til deres etterlatte. Dette har vi anmodet om i et åpent brev vi ikke har fått svar på!


 
Sverige har nå inngått vertslandsavtale med NATO slik at NATO-fly med base på Ørlandet i Norge kan operere i svensk luftrom på vei til bombemål i Baltikum/Kaliningrad eller Russland/Hvitrussland.

På Nordisk Folkeriksdag på Nordens folkhögskola Biskops Arnö foreslo Bestemødre for Fred i Norge: Vi trenger et Fredsdepartement!, og la fram forslaget: Freden trenger et budsjett, en plan og en Fredskulturminister.

 
Innledningen ligger ute påwww.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info.

Perspektivet er å skifte fra en avskrekkende forsvarspolitikk og krigskultur til felles likeverdig ogudelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid i: En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse gjennom « Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» med Nye nordiske, arktiske, OECD og CICA tiltak:















Felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid om indre og ytre sikkerhet er en sivilisering av sikkerhetspolitikken basert på FNs 17. bærekraftsmål.

Internasjonalt ble Global Alliance for Ministries and Infrastructers for Peace grunnlagt i 2005, og har hittil avholdt seks internasjonale konferanser om tematikken. Alliansen består av fredsgrupper i omtrent 50 land. Hittil er det bare fire land som har etablert egne fredsdepartementer: Costa Rica, Nepal, Salomonøyene og Papua Ny-Guinea. I tillegg har Sør-Sudan, Kirgisistan og Filippinene etablert former for fredskontorer på regjeringsnivå, se www.gamip.org

En fredskultur basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende tiltak bygger på fredelig sameksistens, avståelse fra økonomiske sanksjoner, ikke-innblanding i andre stater og respekt for menneskerettighetene, folkesuverenitet, folkeretten, Genèvekonvensjonene og FNs Charter. Ved væpnet konflikt inngås våpenhvile, dialog innledes for å fremme landsomfattende eller regional konfliktløsning basert på forhandling, mekling og respekt for ulikheter. FNs og nasjonalstatenes grønne fond skal med basisinntekt avskaffe sult og fattigdom og sikre rett til arbeid, velferd og omsorg for alle. Inkluderende rettsavgjørelser skal fremme forsoning.

Den konfliktsensitive bistand er et proaktivt fredsarbeid nedenfra og avgjørende for løsning av konflikter mellom individer, grupper, stater og regioner nasjonalt og globalt.

*

De nordiske lands regjeringer og parlamenter må også opprette et Framtidsdepartement som via konsekvensanalyser skal utrede:



  1. De nordiske lands sivile struktur etter en atomvåpenkrig eller konvensjonell krig mellom NATO og militæralliansen Partnerskap for fred og landene i Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet, CSTO.
  2. Balansert nedrustning mellom NATO og CSTO med felles likeverdig ogudelelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid for å omfordele resurser i  En ny klimaøkonomi i En ny klimaøkonomi i sosiale og naturhumanistisk balanse gjennom « Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».



Fredsministre, Framtidsministre, Klima- og miljøministre, Utenriks- og forsvarsministre, Omstilling og Utviklingsministre tiltrer Nordisk ministerråd fram til 2030. Nordisk ministerråd innleder samtaler med Estland og Latvia, for å få landene til å oppfylle De politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter. Et helt avgjørende tillitskapende tiltak, for å skape gode naboforhold til Russland og de russisk språklige er å avvikle sivil, politisk og kulturell apartheid i forhold til landenes russiskspråklige minoriteter. 

Garanterte sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter for den russisk språklige minoritetsbefolkningen i de baltiske land og Ukraina og krigserstatning til sovjetiske krigsfanger fra slavearbeid i de nordiske land kan åpne for en tilbakeføring til Finland av landområder Sovjet Unionen erobret under Vinterkrigen i 1939 og Fortsettelseskrigen i 1941. Et første skritt kan være å opprette en tillitskapende visumfri sone mellom Finland og Russland for lokalbefolkningen i dette området.

De nordiske land skal gjennom væpnet suverenitet i den nordiske balansen utdype det tillitskapende samarbeid i Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Europarådet og EU for å heve sanksjonene og styrke felles likeverdig og udelelig sikkerhet og tillitsskapende samarbeid i vår del av verden, lege sår og fremme godt naboskap.

Norge, Danmark og Island må sende et tydelig signal mot Obamas tidligere etterretningsrådgiver Davis Gompert. Han skriver i sin politiske rapport: «War with China: Thinking Through the Unthinkable» — (utgitt av RAND Corporation på oppdrag for US Army) — og foreslår at USA må klargjøre seg for en «langvarig og voldsom» krig med Kina.

Signalet fra Norge, Danmark og Island mot en ny USA-initiert verdenskrig er å trekker seg fra det militære samarbeidet i NATO. De nordiske land vil i fellesskap bygge på prinsippet væpnet suverenitet uten atomvåpen og konvensjonell avskrekking, for å fremme felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende samarbeid mellom naboland. Sverige suspenderer vertslandsavtalen og de nordiske land avvikler samlet ved krigsutbruddet mellom USA og Kina deltakelse i det amerikansk ledede militær alliansen Partnerskap for fred — basert på å fremme amerikansk militarisering av samfunn, krig og nymerkantilismen, for å fremme store og verdensomspennende konsernenes interesser.

Norge reetablerer væpnet suverenitet etter den tidligere perioden fra 1814 til 1905. EFTA åpner for at Sverige, Finland og Danmark kan søke observatørstatus/medlemskap. De nordiske landene etablerer en ny tillitskapende nordisk balanse, for å fremme nedrustning, konvertering av det militærindustrielle kompleks og godt all-erurpeisk, all-atlantisk og arktisk naboskap.

Norge, Danmark og Island skal i Den politiske forsamlingen i NATO arbeide mot at landene inndras i krig og for tillitskapende tiltak, nedrustning, tillitsskapende omprioriteringer innen den politisk/militær/budsjett/finansierte/militær/industrielle kompleks i samvirke om ballansert nedrustning med felles likeverdig ogudelelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid med CSTO og CICA.


Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA

CICA består i dag av 24 land: Afghanistan, Aserbajdsjan, Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, India, Iran, Irak, Israel, Jordan, Kambodsja, Kasakhstan, Kina, Kirgisistan, Mongolia, Pakistan, Palestina, Sør-Korea, Russland, Tadsjikistan, Thailand, Tyrkia, Usbekistan og Vietnam. CICA er i dag bygget opp med hovedfokus på dialog og bygge tillit til hverandre.


Begrepet sikkerhet i fellesskap og felles sikkerhet var forløperen til prinsippet om felles likeverdig ogudelelig sikkerhet — som omfatter indre og ytre sikkerhet basert på demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød. NATO-Russlandrådet var enige om udelelig sikkerhet før sanksjonene begynte etter kuppet i Kiev

I Kirkenes og Nikkel området i nord er det etablert en visumfri sone for lokalbefolkningen i Norge og Russland. Den må utvides til Finland, De baltiske land, Polen, Hviterussland, Ukraina, Folkerepublikkene Donetsk/Lugansk, Abkasia, Sør-Ostesia og Georgia, som et tillitskapende tiltak, der respekt for forskjeller fremmer godt nabohold og gode relasjoner i et grenseløst samvirke.

I sin rapport om Felles Sikkerhet fra 1981, sa den Internasjonale Kommisjonen for Nedrustning og Sikkerhetspolitiske Spørsmål (Palme-kommisjonen) at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan oppnå ved ensidige tiltak. Å tro at den siste militære anskaffelsen vil bringe varig fordel var narraktig da og er det nå. Nedrustning må betraktes som et vinn-vinn anliggende. Da først kan atommaktene komme til samme bord i den seriøse hensikt å ruste ned og bidra mer effektivt til å utvikle: En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse  gjennom « Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Et balansert norsk nedrustningsbidrag de neste 20 år er estimert til 180 milliarder kroner og er fra norsk side foreslått å finne sted i samvirke med NATO og CSTO.

I sin bok «Lille land — hva nå?» understreket utenriksminister Knut Frydenlund at NATO-medlemskapet ikke var det endelige målet for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Atlanterhavspakten var bare den nest beste løsningen. Det primære var å nå fram til en global løsning gjennom FN. « Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» åpner for denne muligheten.

La mulighetene vende tilbake
 
I 2008 mottok president Barack Obama Nobels fredspris. I president Barack Obamas første presidentperiode ledet han et møte i FNs sikkerhetsråd i 2009 som vedtok en resolusjon om en atomvåpenfri verden.
 
Russlands president Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs utdypet den russiske tilnærmingslinjen til USA, Europa og globalt i sin presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet.
 
I denne avspenningsperioden ble det den 2. november 2010 avholdt et møte i Oslo i Organisasjonen Den nordlige dimensjon mellom Sveriges utenriksminister Carl Bildt, Russlands utenriksminister Sergej Lavrov, Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre, EUs representant, den finske utenriksministeren Alexander Stubb og Islands utenriksminister Össur Skarphédinsson. Perspektivet var: økonomisk samarbeid, indre og ytre sikkerhet, samt utdanning, forskning og kultur.

Rammeverket la opp til embetsmøter, samt utenriksministermøter hvert annet år for å overvåke gjennomføringen. Denne positive og tillitskapende tilnærmingen mellom Europas land ble suspendert, da den nye opprustningen begynte i 2011.

I Aftenposten onsdag den 30. mars 2016 hadde Statsminister Erna Solberg artikkelen: Norge arbeider aktivt mot atomvåpen.

Den 31. mars 2016 var 52 statsledere samlet i Washington DC til et toppmøte for å styrke samarbeidet om kjernefysisk sikkerhet. Det betinger ikke-spredning av atomvåpen og balansert atom- og konvensjonell nedrustning.

Før møtet oppfordret vi Statsminister Erna Solberg til å støtte Ordførere for freds opprinnelige mål om å avskaffe alle atomvåpen innen 2020, samt å presentere Nei til atomvåpen, avd. Larviks balanserte nedrustningsskisse for å avvikle alle atomvåpen innen 2020 på NATO-toppmøtet i Warszawa 8. — 9. juli 2016. Vi har ikke fått svar på vår henvendelse.

Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for de nordiske land, de baltiske land, Kaleningrad i Den russiske føderative republikk, Hvitrussland, Polen, Tyskland, Lichtenstein, Østerrike, Sveits, Portugal, Spania, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Kroatia, Bosnia-Herzegovina, Montenegro, Serbia, Kosovo, Makedonia, Ungarn, Ukraina, Krim i Den russiske føderative republikk, Folkerepublikkene Lughansk/Donetsk, Moldova/Transniestra, Romania, Bulgaria, Georgia, Tyrkia, Kypros, Hellas, Albania, Italia, Portugal, Spania, Irland, Wales, Skottland og England.

I Norge er det fremmet forslag av stortingsrepresentant Marit Nybakk (Arbeiderpartiet) og andre stortingsrepresentanter om at norsk atomvåpenfrihet skrives inn i Grunnloven av 2014. Forslaget falt i Stortinget.

De atomvåpenfrie landene i Norden og Europa skal slutte seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen sammen med Iran og landene Midt-Østen.

Landene i Den sentral asiatiske atomvåpen frie sonen må i samarbeid med de øvrige traktatfestede atomvåpenfrie sonene slutte seg til målet for Ordførere for fred og Nordahl Grieg Fredsfonds skisse for atomvåpen nedrustning basert på utplasserte stridshoder i FN-sambandets oppstilling og at atomvåpen maktene.begynner å destruere andre stridshoder og det totale antallet fra 1. januar 2017.

Plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020:

                                 Antall utplasserte stridshoder


Atommakt År:      2017      2019   2022     2025

USA                    1930       483     150          0

Russland              1790       447     150          0

Storbritannia          120        30       15           0

Frankrike               280        70       35           0

Kina                     260         65       35           0

Israel                     80         20       10           0

Pakistan          100-130        25        12           0

India              100-120         25        12           0

Nord-Korea             10           5          5           0

Skissen i denne prosessen omfatter alle atomvåpenmaktene og vil ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som overskrider Ordførere for freds mål om å avskaffe alle atomvåpnene innen 2020. Verifiserbare tilleggsavtaler mot Romvåpen med forbud mot å militarisere verdensrommet og for balansert konvensjonell nedrustning i Europa og på den nordlige og sørlige halvkule skal være en del av prosessen.

Alle stormaktene skal med, og USA og Russland må redusere sine arsenaler. Det amerikanske vitenskapsakademiets analyse fra 1990-tallet — ikke mer enn 1000 utstasjonerte våpen på hver side, og et mindre antall i reserve på lager, for så å fases ut innen 2020 skal hentes fram fra papirkurvene.

Iverksettes slike reduksjoner innen 2017 er det mulig at Kina, Frankrike og Storbritannia tar plass ved bordet. India og Pakistan også. For Israel og Nord-Korea kan regionale løsninger være bedre.

Stormaktene har mye å vinne ved å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser. Samarbeid om felles likeverdig og udelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid skal frigjøre økonomiske midler til nødvendige humanitære, sosiale og klimamessige tiltak.

Dette skal prioriteres i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 60 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.

NATO møtet av stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene vedtok den 8. — 9. juli 2016 Warszawa-erklæringen, der heter det bl.a.: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller». Dette er i dag et utgangspunkt for å fremme atomnedrustning og balansert konvensjonell nedrustning i Vårt årtusen.

Statsminister Stefan Löven (sosialdemokratene) uttalte i uke 27 etter NATOs vedtak i Warszawa at dialogen med Russland må gjenopptas.
 
Møte i Russland — NATO-rådet ble for første gang på to år avholdt 13. juli 2016, og det skal holdes nye møter. Fokus må settes på å etablere prinsippet felles likeverdig ogudelelig sikkerhet gjennom balanserte og tillitskapende nedrustning av atomvåpen og konvensjonelle styrker på den nordlige og sørlige halvkule.

Når Finlands utenriksminister Timo Soini onsdag 17. august besøkte utenriksminister Margot Wallström i Stockholm handlet en stor delø av lunchdiskusjonene om relasjonene med Russland. Den mest akutte gjaldt om Sverige og Finland skal takke ja til en innbydelse som har kommet fra Moskva.

I begynnelsen av avgust sendte de russiske forsvarsdepartementet brev til ledere for en del land rundt Østersjøen. Moskva inviterte inn til et møte som skal finne sted i september og som skal behandle den sikkerhetspolitiske situasjon omkring det felles innhavet, i følge Dagens nyheter 18. august.

Natolandene Estland, Latvia, Litauen og Polen har fått en skriftlig innbydelse sammen med Sverige. Finland har bare fått en muntlig forespørsel, noe som har ført til debatt. Men regjeringen i Helsingfors betrakter likevel beskjeden som en innbydelse. Tyskland or Danmark har ikke fått noe brev fra Moskva.

Estland som ikke respekterer de politiske og sivile menneskerettighetene for den russisk språklige minioriteten i landet har allerede takket nei.

Under pressekonferansen etter møtet med Wallström forklarte Timo Soini at Finland ikke på egenhånd tenkte å ha diskusjoner om sikkerhetspolitikk med Moskva. Fra Sverige har det ikke ennå kommet noen beskjed, men Margot Wallström hevdet at den svenska regeringen ikke vil at Russland «slår in kilar mellan oss».

«Vi har gemensamma värderingar när det til exempel gäller demokrati, mänskliga rättigheter och yttrandefrihet», påsto i følge Dagens Nyheter både Wallström og Soini onsdag 17. august.

Når DN spurte hva Soini mener om Margots Wallströms feministiske utenrikspolitikk, lød hans diplomatiske svar: « Det där har jag ingen kompetens för att säga nogot om».

Organisasjonen Den nordlige dimensjon er basert på tillitsfullt samarbeid og er en forutsetning for «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» i vår del av verden.

Den parlamentariske forsamlingen i Arktisk råd fant sist sted i Tromsø i februar 2011, oppfølgingen skulle ha funnet sted i Moskva i 2013.

Nordisk ministerråd bør innlede samtaler om udelelig sikkerhet med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet, CSTO og Shanghai Cooperation (SCO).

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler at:



  • Parlamentarikerne innen Organisasjonen Den nordlige dimensjon oppdaterer Illulisat-deklarasjonen fra konferansen om Nordishavet (arktiske havområder), Grønnland, 27. — 28. mai 2008 og i fellesskap utformer dokumentet: Arktiske utfordringer i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».



EFTA skal i samvirke med Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA bidra til å styrke FNs 17 bærekraftsmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».












Denne verdiorientering er nødvendig, da forsker Kevin Anderson ved Tyndall Center for Climate Change Research i Manchester, England, i følge Aftenposten 14. desember 2015 uttalte at «sannsynligvis må vi kutte verdens CO2-utslipp med 20 prosent hvert år framover for å nå 1,5 grader uten at vi henter ut CO2 fra atmosfæren». 

«— I praksis er det ingen annen måte å nå 1,5-gradersmålet på enn gjennom negative utslipp», sa forsker Steffen Kallbekken ved Cicero i Oslo til Aftenposten 14. desember 2015.

Stormaktene i verdenssamfunnet må bilegge interessemotsetninger før klimatoppmøtet i Marrakech.

Verdiansvar er å etablere et globalt partnerskap og planlegge nullutslippssamfunn. 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2025 og klimabalanse skal bidra til å sikre en temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100.

Veiene er dine tiltak, erfaringer og endringer i hverdagen. Verdier oppstår, når du deler tanker og følelser og yter omsorg for medmennesker og står opp for de som trenger deg.

Høringsdokumentet: Forandring Humakind 2060: Fred ‒ Nedrustning ‒ Klimabalanse. Endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030 er et løsningsforslag i vår del av verden på våre utfordringer. Del våre synspunkter og kom gjerne med innspill til de folkevalgte.

















Verdivalg i utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken basert på ansvar og muligheter åpner for omstilling, omprioriteringer og omfordeling for å styrke og verne miljøet og alt liv på Moder Jord. Vårt nordiske, aktiske og OSSE-ståsted skal bidra til «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.


Militærøvelser, struktur og vurderinger













 
De selvpålagte begrensningene på allierte øvelser ble formalisert av regjeringen rundt 1960. Øst for 24 lengdegrad ved Hammerfest markerte grensen for allierte øvelser og militære tokt. I 1960-årene gikk norske og allierte militære inn for å flytte denne grensen til 27 grader øst, blant annet for å kunne ta i bruk Banak flyplass innerst i Porsangerfjorden.

Regjeringene Gerhardsen (AP) og Borten (borgerlig) gikk imot å endre de selvpålagte begrensningene i tråd med norsk lavspenningspolitikk. 

I mange år opplevde fredsbevegelsen at de selvpålagte restriksjonene ble brutt. I 1981 forhåndslagret Norge krigsmateriell. Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, IKFF- medlem og senere leder av Nei til Atomvåpen Ingrid Eide sa blant annet i sitt innlegg i stortingsdebatten: «Norge legger stor vekt på selvpålagte restriksjoner i sin forsvarspolitikk og Arbeiderpartiet har gitt til kjenne økt vilje til å utdype denne formen for rustningskontroll. ...— Den brede folkelige motstand mot denne avtalen lar seg ikke knekke av vedtaket i dag. Vi har nå fått sterke, innsiktsfulle og krevende interessegrupper for nedrustning, og de folkevalgte vil måtte ta hensyn til dette. Enkelt oppsummert er denne forhåndslagringssaken etter mitt syn nok et skritt i gal retning — og på et særlig galt tidspunkt. Jeg vil markere dette med min stemmegivning». (Stortingsforhandlinger Nr. 19 6.—13. Januar 1981.

I 1982 sa forsvarsminister Sjaastad (Høyre) i Stortinget: «Det er fortsatt den norske regjeringens politikk at vi bør unngå at fremmede krigsskip medfører atomvåpen. Dette er både våre allierte og andre atommakter kjent med. Vi regner med at såvel våre allierte som andre atommakter aksepterer denne forutsetningen. Det avkreves ikke erklæring om dette fra vedkommende land».

I 1985 krevde fredsbevegelsen ved to anledninger at Norge skulle kreve erklæring av krigsskip fra NATO om at de ikke hadde atomvåpen ombord.


Niclas Malmberg (Miljöpartiet) har foreslått et forbud av kjærnevåpen i Sverige. To reguleringer tenderer ved saken. Den ene er loven om kjerneteknisk virksomhet (SFS 1984:3), som inneholder forbud om at uten tilstand føre inn uran eller plutonium i landet.


Det andre er den internasjonale ikke-spredningsavtalen, NPT, som slår fast at bare USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina tillates å ha kjærnevåpen.


De nordiske land har gjennom NPT avstått fra å ikke tilvirke, erverve, motta eller anvende kjærnevåpen — men avtalen hindrer ikke at kjærnevåpen kan plasseres på ikke-kjærnevåpenmakters territorium så lenge som kjernvåpenmakten fortsatt har full kontroll over dem.

NPT gir en mulighet å skape fullstendige kjærnevåpenfrie områder gjennom regionalt å opprette traktatfestede kjærnvåpenfri soner.

FinlandsKjærnenergilov fra 1987 har lovfestet følgende formulering: «det er forbudt å innføre kjærnevåpen til Finland».


Stortingspresident Marit Nybakk og fem andre stortingspolitikere foreslo i forbindelse med 200 års markeringen Grunnloven i 2014 å skrive inn i Grunnloven Norges atomvåpenfrihet.


De nordiske NATO-landene og Sverige i Partnerskap for Fred har så langt ikke vedtatt et forbud om å innføre klærnvåpen fordi det militære samarbeidet er etablert med en militærallianse som bygger på  atomavskrekking. Derfor støtter ikke Solberg-regjeringen et FN-vedtak om: Forbud mot atomvåpen.

 

Fra 1995 ble det i Norge gjennomført endringer og «retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet» er gradert har Forsvarsdepartementet opplyst til bladet Norges Forsvar.


I Partnerskap for fred-øvelsene på 90-tallet fikk utenlandske militære transport- og passasjerfly benytte flyplassen i Kirkenes. Bladet Norges Forsvar skrev at det ble innført en buffersone for flygninger med kampfly nær grensen til Russland, men dette er ikke bekreftet fra Forsvarsdepartementet.

Lørdag 9. august 2014 ankom den 205 meter lange marinefartøyet USNS PFC Dewayne T. Williams Trondheimsfjorden, fylt til randen med amerikanske stridsvogner og landsettingsfarttøyer beregnet på offensiv krigføring. Båten tilhørte USAs marine, og kom for å bytte ut lastebiler og annet militært utstyr som var lagret i seks forskjellige fjellagerhaller i Trøndelag.


Det norske forsvarsdepartement har i to tiår  etter Den kalde krigen ikke krevd en sluttbrukererklæring for å forhindre at  våpnene blir brukt i kriger av USA som fortsatt har våpenlagre på norsk jord. Avtalen ble reforhandlet i 2005 uten at dette var en del av forhandlingene.


Utstyret er brukt i krigføringen på Balkan, i Irak og Afghanistan — men også i forskjellige ikke-navngitte operasjoner på kloden.

Da Israel fikk tillatelse til å hente ut ekstra ammunisjon i forbindelse med landets krigføring mot Gaza var det fra et amerikansk forhåndslager for våpen. Den norske Nobelkomité har belønnet USAs president Obama med Nobels fredspris!


*

I Nord-Sverige og Bottenviken har Partnerskap for fred-øvelser funnet sted med utenlandske styrker og fly.


I Finnmark har enheter fått tillatelse til å øve i forbindelse med Partnerskap for fred-programmet. Disse endringene bidrar ikke til å styrke sikkerheten og tilliten i regionen. «Russland får tusenvis av NATO-soldater i sitt nabolag når Norge skal være vertskap for alliansens storøvelse i 2018», heter det i en NTB-melding i Dagsavisen 5. februar 2015.

*

Da den russiske militærøvelsen Zapad (Vest) ble gjennomført i 1999 øvde russiske styrker på en konflikt med NATO. Det viste seg den gang at taktiske atomraketter var det eneste effektive militære middel Russland hadde, og det førte til at Moskva trakk tilbake sitt løfte om ikke å bruke atomvåpen først.

Norge  har foruten deltakelse i NATO-øvelser deltatt i de tillitskapende militærøvelsene:



  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,





  • Barents Resque i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,





  • og Northern Eagle, den tillitskapende marineøvelsen mellom Norge, Russland og USA.



Noen avskrekkende militærøvelser:



  • Den russiske Nordflåten, Østersjøflåten, Svartehavsflåten avholdt en stor militærøvelse Zapad (Vest) med en 60 000 mann stor styrke i 2009.





  • Zapad (Vest) 2013 var en kombinert militærøvelse mellom Russland og Hvitrussland, der det i øvelsesområdet ble øvet opp til grensen til de baltiske land og Polen. Russland og Hvitrussland kunngjorde på forhånd at 22 500 skulle delta i øvelsen. De første beregningene viste at ca. 50 000 militære ble satt inn. I tillegg mobiliserte Russland rundt 20 000 paramilitære russiske innenriksstyrker slik at det totale antallet nådde minst 70 000, ifølge Svenska Dagbladets kilder. Russland avsto i Zapad 2013 fra å øve med taktiske atomvåpen.





  • NATO-øvelsen 2. – 9. november 2013: Steadfast Jazz 2013 ble ledet fra Brumsun i Nederland. Magasinet Norges Forsvar 04/2013 oppga at 70 % av NATOs Responce Force (Alliansens utrykningsstyrke i øvelsen) besto av polske mannskaper, støttet av Ungarn og Tsjekkia. I følge en NTB-melding i Nationen 7. november 2013 fant NATOs militærøvelse sted i Polen og Baltikum med rundt 6000 militære fra NATO-land og Sverige, Finland og Ukraina. Den var med stridsvogner, 40 kampfly, 15 krigsskip, deriblant minerydderen KNM Måløy fra Norge og 2 ubåter i den største NATO-øvelsen på sju år.





  • Nato-øvelsen «Nobel-Ledger» avholdes på Østlandet i september med 7 000 soldater fra Tyskland, Nederland, Danmark og Norge. Øvelsen følger av at diskusjonene om NATOs strategiske konsept i 2010, der Norge var en pådriver til å ta alliansen tilbake til Europa. Flere Nato-land har nå hentet hjem styrker med krigserfaring fra Afghanistan og Irak. «Nå skal disse trenes opp til å bli en del av alliansens reaksjonsstyrke mot invasjoner», uttalte oberstløytnant Terje Bruøygard til Klassekampen 16. mai 2014.




Øvelsesområdet til Cold Responce i 2014 i Nordland og Troms, hvor 16 000 soldater fra 16 nasjoner deltok fra 7. til 21. mars 2014.



  • I begynnelsen av september 2014 pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner var med.  I januar 2015 deltok Norge nok en gang i en av EUs innsatsstyrker The Nordic Battlegroup (NBG), en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper.





  • I november 2014 lå den franske fregatten «La Motte-Picquet» og trente antiubåtkrigføring utenfor Finnmarkskysten. En russisk flåtestyrke seilte inn i Den engelske kanal for å øve og en avdeling fra den russiske Nordflåten under ledelse av jageren «Severomorsk» passerte Doverstredet og lå utenfor utløpet av Seinen på den franske kysten i påvente av bedre vær, meldte RIA Novosti i følge Aftenposten 29. november 2014.





















Øvelsesområdet til Joint Viking 9. til 18. mars 2015.



  • Norges framskutte NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Den ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S―400 med en rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Den russiske Nordflåten ble i mars satt i full beredskap som ledd i en militærøvelse med 40 000 mann innen russisk sektors arktiske strøk. I følge nyhetsbyrået RIA ble både fallskjermstyrker og den russiske Nordflåten stilt i høyeste beredskap. En kapasitets demonstrasjon som inkluderer 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.





  • Arctic Challange Exercise 2015 er Europas største jagerflyøvelse som finner sted i Norden fra 25. mai til 5. juni med Norge som ledende nasjon, for nesten hundre jagerfly fra ni nasjoner. Arctic Challenge Exercise 2015 (ACE 15) har sitt utspring i Cross Border-treningen med de nordiske naboene Sverige og Finland, tilbake i 2009, og vil finne sted i nordområdene, fordelt på basene Bodø, Rovaniemi i Finland og Kallax i Sverige.





  • ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​«– Den multinasjonale øvelsen ble for første gang gjennomført i 2013, og holdes nå annenhvert år. Selv om Norge, Sverige og Finland er vertsnasjoner, deltar alle deltakernasjonene i planleggingen, noe som bidrar til å bygge vår nasjonale og alliertes evne til å lede luftoperasjoner», uttaler brigader Jan Ove Rygg, sjef for Nasjonalt luftoperasjonssenter (NAOC), og nå også øvelsessjef.





  • I tillegg til F-1​6​ vil det nordiske luftrommet fylles av blant annet F-18, Hawk T1, Tornado GR4, Mirage 2000, Eurofighter Typhoon og Jas ​​​39 Gripen. Utover jagerflyene vil et antall AWACS​-fly, transport- og tankfly samt DA-20 Jet Falcon fylle støttefunksjoner.



Noen av Norges Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens vurderinger:

Varslingstid for Norge på bare noen dager

- Særlig legger jeg vekt på den modernisering vi har sett innenfor det russiske Forsvaret det siste tiåret. Langs Ukrainas grense ble store militære styrker flyttet over store avstander på overraskende kort tid.

- Denne militære evnen viser at vi ikke lenger kan basere oss på varslingstider på uker og måneder, men snarere dager. Russland utgjør ikke en direkte trussel mot Norge. Vi må likevel erkjenne at vi har gjøre med et annet og mer selvhevdende Russland og dette må vi ta høyde for i vår planlegging. 

- Asias utvikling mot et økonomisk og etter hvert også sikkerhetspolitisk tyngdepunkt gjør det til et svært viktig område, ikke minst vår viktigste allierte, USA. Da må den europeiske delen av NATO være forberedt på å håndtere en større andel av europeiske sikkerhetsutfordringer på egen hånd. Kilde: www.ap.no



  • I begynnelsen av september 2015 påbikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner er med. NATO planlegger en ny innsatsstyrke som kan settes inn på 2-5 dagers varsel. Russisk Nordflåte ble som en følge av øvelsen Joint Viking i mars 2015 satt i høyeste beredskap, og en militærøvelse med 40 000 mann i russisk sektors arktiske strøk fant sted i følge nyhetsbyrået RIA. Både fallskjermstyrker og den russisk Nordflåten med en kapasitet, som inkluderte 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre deltok.





  • NATO-øvelsen Trident Juncture med 36 000 personer, 140 fly og 60 skip fant sted i Italia, Spania og Portugal fra 21. oktober til 6. november 2015.





  • Den 6. til 16. juni 2016 gjennomførte NATO en militærøvelse med 30 000 soldater i Polen.



En erklæring fra USA om avståelse av NATOs rakettskjold og fra CSTO, ODKB og NATO om avståelse av de avskrekkende militærøvelsene Zapad, Steadfast Jazz, Nobel-Ledger og Northern Coasts vil legge forholdene til rette for udelelig sikkerhet med respekt for folkesuverenitet slik at folkerepublikkene Lugansk/Donetsk og Ukraina gjennom væpnet nøytralitet beholder sin atomvåpenfrihet og alliansefrie stilling i Europa.

Antall stridsvogner i Europa er redusert fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antall kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode.
 
Aktuelle kriterier for våpeneksport - militært forbruk

Den 18. februar 2015 begynte Stortingets utenriks- og forsvarskomité behandlingen av den norske våpeneksportmeldingen. Politikerne vil gi sin innstilling 18. mars med endelig debatt i Stortinget i midten av april. Norge er rangert som den 19. største våpeneksportøren i verden, med to store og delstatlige aktører: Kongsberg Gruppen og Nammo. I 2013 eksporterte Norge våpen og militært utstyr for 3,3 milliarder kroner.

De nordiske lands engasjement for fred skal være knyttet til nedrustning og vilje til å redusere og avskaffe fattigdom. Våpeneksport er et blindspor. Det er ikke vanskelig å avskaffe fattigdom, men da må de folkevalgte omfordele de milliardene som benyttes på avskrekking og krig eller skattelette for de som har mer enn nok til dette viktige sosiale anliggende. Norge og de nordiske land skal ha planer for å avskaffe fattigdom i 2015 og avskaffe den i de nordiske land innen 2017.

Nordahl Grieg Fredsfond ønsker følgende kriterier for våpeneksport:



  1. Norge og de nordiske land skal bygge på fredelig sameksistens, folkerett og folkesuverenitet.
  2. Norge og de nordiske land skal kreve at alle atomvåpen tas ut av beredskap, støtte FNs sikkerhetsråds vedtak i 2009 om å fjerne atomvåpen og medvirke til at det skjer innen 2020.
  3. Norge og de nordiske land må stoppe å selge militærutstyr til autoritære regimer.
  4. Norge og de nordiske land må reetablere kontrollen over nordisk produserte våpen til land i krig slik forbudet også omfatter USA og andre NATO-land som fører krig.
  5.  Norge og de nordiske land skal ha klimalover med en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 i 2100.



Fakta
Land som bruker mest på militæret.

2013   2012                Land                               Utgifter i         Endring     Utgifter som
                                                                              milliarder        2004 -       andel av
                                                                              kroner              2013         BNP i 2013
                                                                              (2013)
1          1               USA                          3820             +12 %         3,8
2          2               Kina                         1074*          +170 %*       2,0*           
3          3              Russland                     524*          +108 %*       4,1*          
4          7           Saudi Arabia                   400            +118 %         9,3       
5          4             Frankrike                      365               -6,4 %       2,2
6          6          Storbritannia                    345               -2,5 %       2,3
7          9             Tyskland                       291              +3,8 %       1,4
8          5               Japan                         290               -0,2 %       1,0
9          8               India                          283             +45 %         2,5            
10       12              Sør-Korea                     202             +42 %         2,8
11       11               Italia                         195              -26 %         1,6
12       10               Brasil                        188              +48 %         1,4
13       13             Australia                      143             +19 %         1,6
14       16               Tyrkia                       114             +13 %          2,3
15       15    Forente Arabiske Emirater         113*            +85 %          4,7

Kilde: SIPRI
*= SIPRI-anslag

Det militære overforbruket

Da president Barack Obama la fram sitt budsjett 2. februar 2015 foreslo han betydelige økninger til militæret.

I løpet av den kalde krigen bygget USA rundt 70 000 atomvåpen, Russland ca. 55 000. I dag har de to største atommaktene totalt i underkant av 20 000 atomstridshoder hver. I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem. Det er usikkert om Kongressen legger dollarene på bordet.

De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, er alene i ferd med å bli modernisert for over 70 milliarder kroner.

President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4 500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser.

Denne opprustningen gjelder både atom- og konvensjonelle våpen. Russland brukte mer penger på forsvar enn velferd i 2014. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar 2015. I følge Dragenes brukte Russland i 2014 32,5 prosent av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 prosent på velferd.

I 1990 brukte de europeiske NATO-landene ― i følge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 ― 314 et milliarder på forsvar, i 2010 275 milliarder dollar og i 2014 250 milliarder dollar. NATO-landene brukte 852 milliarder dollar på forsvar i 2014.

Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk Institutt og styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skriver om atomvåpen i Dagsavisen 5. april 2016:

«Begrenseningene på det som gjøres er likevel store. Under lupen er den sivile utnyttelsen av kjernefysisk energi, hvor 17 prosent av totalen befinner seg. De øvrige 83 prosent er i militær sektor, og den holdes utenfor. I denne sektoren er det full fart. Russerne startet store moderniseringsprogrammer i 2006-2008, så snart den økonomiske oppgangen gjorde det mulig. I 2014 debatterte den amerikanske administrasjonen bevilgninger til ikke-spredning versus nye våpen, våpnene vant. Nye våpensystemer planlegges nå over en lav sko. Mange kan være klare for innfasing om 10—15 år, og med en levetid på 30—40 år peker det fram mot 2070. Så mye for målsettingen om en atomvåpenfri verden».

 «―Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reellforlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understrekte Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington i Aftenposten 30. september 2014.

Den 23. juni 2016 avholdt sikkerhetsalliansen Shanghai Cooperation (SCO) toppmøte i Tashkent i Uzbekistan. Atommaktene Pakistan og India ble tatt opp som fullverdige medlemmer og den sivile atommakten Iran får observatørstatus og modnes for medlemskap.

Tillitsskapende struktur

Stortinget har vedtatt en langtidsplan som styrker Forsvaret betydelig økonomisk i den neste fireårs-perioden og fremover. Samtidig stilles det krav til forsvarssektoren om fortsatt effektivisering.


En nærmere beskrivelse av de økonomiske rammene og ytterligere detaljer kommer med Iverksettingsbrevet fra Forsvarsdepartementet i starten av desember. Forsvarssjefen vil endelig formalisere og spesifisere oppdragene til Forsvarets avdelinger i sin virksomhetsplan (VP) som kommer i endelig versjon i januar.

Investeringer: Langtidsplanen legger opp til nye investeringer i etterretning, luftromsovervåking, maritime overvåkningsfly, ubåter, langtrekkende luftvern og autonome mineryddersystemer. I tillegg bekrefter planen tidligere vedtatte investeringer som F-35 kampfly, maritime helikoptre, redningshelikoptre og kampluftvern til Hæren. Hæren og Heimevernet skal utredes ytterligere i en egen Landmaktutredning.

Styrkesjefer: Generalinspektørene endrer navn til sjef Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet. Med dette samles ansvar og myndighet hos styrkesjefene, som i tillegg til å være styrkeprodusenter skal ha ansvar for operativ ledelse av styrkene på taktisk nivå. Sjef FOH skal fortsatt utøve operativ kommando over Forsvarets styrker.

Endringer i baser og lokalisering
(alle årstall er foreløpige og vil bli ytterligere presisert i Iverksettingsbrevet og i Forsvarssjefens Virksomhetsplan):

​​- Andøya flystasjon legges ned når nye overvåkningsfly er faset inn på Evenes. Dette må reverseres.
- Luftforsvarets skolesenters ledelse og Luftforsvarets befalsskole lokaliseres til Værnes.
- Forsvarets virksomhet på Kjevik legges ned.
- Forsvarets leir på Kjeller med flyplass legges ned.
- 339 skvadron (Bell 412) lokaliseres til Rygge, når tilstrekkelig alternativ helikopterkapasitet er på plass i nord.
- Sjef Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Forsvarets EK-støttesenter videreføres på Rygge. Luftforsvarets programmeringssenter lokaliseres til Rygge.
- 334 skvadron (NH-90 Fregatthelikoptre) lokaliseres til Haakonsvern orlogsstasjon.
- Hovemoen leir legges ned.
- Åsegarden leir legges ned.
- I tillegg fases følgende kapasiteter ut:
​- 717 skvadron (DA-20 Jet Falcon) legges ned.
- Sjøheimevernet legges ned. Dette må reverseres.
- Mineryddefartøyene erstattes med autonome mineryddersystemer.
- Korvettene fases ut når F-35 har tilstrekkelig overlappende kapasitet. Antallet fly begrenses til 28 og Korvettene beholdes.

Utdanningsreform
​​- Forsvarets akkrediterte høgskoler og befalsskolene slås organisatorisk sammen til en felles høgskole med ansvar for nivådannende utdanning for offiserer og spesialister.
- Endringer i forho​ld til regjeringens forslag til Langtidsplan:​​​
- HV 11 videreføres i påvente av en helhetlig landmaktutredning.
- Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron opprettholdes
- Alle fem musikkorpsene videreføres, men skal i større grad finansieres av Kulturdepartementet.

​Ytterligere utredninger
Landmaktutredningen legges fram i 2017. I tiden som kommer skal det gjennomføres en landmaktutredning. Konkret form på prosessen og fremdriftsplan bekjentgjøres så snart det er besluttet. I tillegg er det varslet en Cyber- og IKT omstrukturering og modernisering i kommende fireårsperiode.​​

Det norske Forsvaret er i løpet av de siste 20 årene omstilt fra et mobiliseringsforsvar til et militært innsatsinstrument for krigføring utenfor NATOs opprinnelige ansvarsområde.

Gjennom «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse ligger nedrustningsmål og beredskap i et tillitskapende totalforsvar i Væpnet suverenitet, felles likeverdig og udelelig sikkerhet i en tillitsskapende nordisk balanse.

Verdiforankringen i Vår nordlige dimensjon, gjenopptagelsen av det løfterike samarbeidet i Organisasjonen Den nordlige dimensjon, i Den parlamentariske forsamlingen i Arktis råd, revitaliseringen av Organisasjonen for Sikkerehet og Samarbeid i Europa, OSSE og Europarådet styrkes ved at Norge trer ut av NATOs planleggingsgruppe for bruk av atomvåpen og arbeider for at det militære samarbeidet i Europa og globalt bygger felles likeverdig og udelelig sikkerhet i samforstand med Sverige, Finland og Russland/NATO-rådet.


Norge intensiverer arbeidet i NATOs parlamentariske forsamlingen for å reetablere prinsippet om udelelig sikkerhet i tillitsskapende samarbeid i NATO-Russlandrådet ‒ grunnlaget for indre og ytre sikkerhet i Europa i samvirke med landene i Arktisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Europarådet, OSSE og FN. En utvikling mot et tillitsskapende samvirke mellom NATO og CSTO om felles likeverdig ogudelelig sikkerhet og samarbeid i Europa og Arktis.

Redusert basestruktur


Det er identifisertbaser og basetiltak som inngår i en norsk nasjonal militær og tillitskapende struktur basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.


Norge skal ikke gå så langt som Forsvarssjefen har uttalt: «identifisert baser som kan utrangeres og flere andre effektiviseringstiltak. Basestrukturen reduseres i alt med 559 000 kvadratmeter». 


Forsvarssjefens disposisjoner som har åpnet for økt amerikansk og tilstedeværelse fra NATO i avskrekkende militærøvelser i de nordiske land er ikke en ønsket sikkerhbetspolitisk utvikling.


Vi anbefaler følgende nasjonale suverenitets baserte og tillitsskapende basestruktur basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet og samarbeid i Europa og Arktis.

BASER SOM ANBEFALES VIDEREFØRT
 
BASER SOM ANBEFALES UTRANGERT
 
FELLES
Bodin
Jørstadmoen
Akershus
Lutvann
Kolsås
Sessvollmoen
Karljohansvern
Vealøs
 
FELLES
Åsegarden
Hovemoen
Bjerkvik/
Elvegårdsmoen
Vågedalen
Kjeller
 
LAND
Høybuktmoen (inkl.
grensestasjoner)
Porsangmoen
Rusta (Nye Bardufoss
leir)
Setermoen
Rena
Terningmoen
Linderud
Huseby
Heistadmoen
Vatneleiren
Bergenhus
Drevjamoen
 
LAND
Heggelia
Hellarbogen
Skjold
Grunden 22
Dombås
Setnesmoen
Nærøysund
 
SJØ
Madla
Haakonsvern
Ramsund
Sortland
Wallemsviken
 
SJØ
Trondenes
Harstad Syd
 
LUFT
Sørreisa
Evenes
Ørland
Rygge
Bardufoss
Gardermoen
Værnes
Kuhaugen
Banak
Baser for redningshelikopter:
Sola
Rygge
Florø
Ørland
Bodø
Andøya
Banak
Kjevik






























Forsvarssjefens tidligere forslag til reduksjoner.
 


















Kart som viser basestrukturen i Norge.

Minskavtalen om krisen i Ukraina: teksten i sin helhet

Oversettelse av hele teksten avtalt lederne av Ukraina, Russland, Frankrike og Tyskland, og signert av representanter fra folkerepublikkene Donetsk og Luhansk, på torsdag 14:11 GMT 12. februar 2015 ukrainsk tid.

«• Umiddelbar og full våpenhvile i bestemte områder i Donetsk og Luhansk oblasts (regionene) i Ukraina og dens strenge oppfyllelse pr. 00.00 midnatt (Kiev tid) den 15. februar 2015.





  • Tilbaketrekking av alle tunge våpen like langt fra begge sider med sikte på etablering av en sikkerhetssone på minimum 50 kilometer fra hverandre for artilleri 100mm kaliber eller mer, og en sikkerhetssone på 70 km for MLRS og 140 kilometer til MLRS Tornado -S, Uragan, Smerch og taktiske rakettsystemer Tochka U.





- (Tilbaketrekking av) ukrainske soldater fra selve kontaktlinjen;

- (Tilbaketrekking av) væpnede formasjoner fra bestemte områder i Donetsk og Luhansk oblasts i Ukraina, fra kontaktledningen i samsvar med Minsk memorandumet fra 19. september 2014.





  • Tilbaketrekkingen av ovennevnte tunge våpen må starte senest den andre dagen etter våpenhvilen og være avsluttet innen 14 dager.









  • Denne prosessen vil bli overvåket av OSSE med støtte fra den Trilaterale kontaktgruppen.









  • Effektiv overvåking og verifisering av våpenhvilen og tilbaketrekking av tunge våpen vil bli overvåket av OSSE, med hjelp av alle nødvendige tekniske hjelpemidler som satellitter, droner, radio-lokaliseringssystemer etc. fra tilbaketrekkingens første dag.









  • Den første dagen etter at tilbaketrekkingen har begynt skal man gå i dialog om hvordan man skal gjennomføre lokalvalg i samsvar med ukrainsk lov og Ukrainas lov «Om midlertidig gjennomføring av lokalt selvstyre i særlige områder i regionene Donetsk og Luhansk» og fremtiden for disse områdene i henhold til ovennevnte lov.









  • Uten forsinkelser, men ikke senere enn 30 dager fra datoen for undertegnelsen av dette dokumentet, må en resolusjon som indikerer hvilke territorier som skal inngå i den særskilte avtalen som samsvarer med loven «Om midlertidig gjennomføring av lokalt selvstyre i særlige områder i regionene Donetsk og Luhansk», anerkjennes av Ukrainas Verkhovna Rada (parlament) basert på de retningslinjer som ble satt opp i Minsk-memorandumet av 19. september 2014.









  • Vedta en lov som skaper forsoning, gir amnesti og forbyr forfølgelse og straff av personer i forhold til hendelser som fant sted i spesielle avdelinger i Donetsk og Luhansk oblasts i Ukraina.









  • Sørge for løslatelse og utveksling av alle gisler og ulovlig anholdte personer basert på prinsippet om «en for alle og alle for en». Denne prosessen skal avsluttes senest den femte dagen etter tilbaketrekkingen (av våpnene).









  • Sørge for sikker tilgang, levering, lagring og distribusjon av humanitær hjelp til de trengende, basert på en internasjonal mekanisme.









  • Utvikle retningslinjer for full gjenoppretting av sosiale og økonomiske sammenhenger, inklusive sosiale overføringer som for eksempel utbetalinger av pensjoner og andre ytelser (inntekter og utgifter, rettidig betaling av kommunale regninger og gjeninnføring av skatteinnbetalinger innenfor rammen av Ukrainas lovverk)









  • Med dette som målsetting, vil Ukraina gjenvinne styringen over den delen av banksystemet i de distrikter som er berørt av konflikten, og muligens vil en internasjonal mekanisme bli etablert for å underlette slike transaksjoner.









  • Gjenopprette Ukrainas regjerings fulle kontroll over statsgrensen i hele konfliktsonen, som må starte på den første dagen etter lokalvalget, og ende med full politisk regulering (lokalvalget i bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts basert på Loven om Ukraina og konstitusjonelle reformer) innen utgangen av 2015, på betingelse av oppfyllelse av Punkt 11 - i konsultasjoner og i samråd med representanter for bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts innenfor rammen av Trilateral kontaktgruppen.









  • Tilbaketrekking av alle utenlandske væpnede formasjoner, militært utstyr, inklusive leiesoldater fra ukrainsk territorium som overvåkes av OSSE. Avvæpning av alle ulovlige grupper.





* Grunnlovsreform i Ukraina, med den nye grunnloven som skal tre i kraft innen utgangen av 2015, hvorav et viktig element er desentralisering (med hensyn til særegenheter i bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts, avtalt (eller: etter avtale?) med representanter fra disse distriktene), samt godkjenning av et permanent regelverk med spesiell status for bestemte distrikter i Donetsk og Luhansk oblasts i samsvar med de tiltak som er nevnt i fotnotene (ser ingen fotnoter her) innen utgangen av 2015».

Norge må på bakgrunn av at Verkhovna Rada (parlamentet) i Ukraina har besluttet å forby Ukrainas kommunistiske parti og dets symboler, gjøre det klart sammen med OSSE, Europarådet og NATO at et slikt forbud ikke er i overensstemmelse med en liberal europeisk demokratisk tradisjon og de politiske og sivile menneskerettighetene.

Norge må videre på bakgrunn av at vi etter 1814 beholdt våre væpnede styrker under dobbeltmonarkiet mellom Norge og Sverige anbefale at folkerepublikkene Donetsk og Luhansk beholder sine selvforsvarsstyrker innen en ukrainsk konføderasjon for å oppfylle Minsk avtalen av 14:11 GMT 12. februar 2015 ukrainsk tid. Etter folkeavstemningen på Krim den 16. mars 2014 valgte folket på Krim igjen å bli en del av Den føderative russiske republikk. Krim hadde da en atomvåpenfri status og den statusen må videreføres, for å åpne for at den ukrainske konføderasjon samlet beholder sin atomvåpenfrihet, væpnede nøytralitet og alliansefrihet.

Folkesuverenitetsprinsippet - et verdivalg

Folkesuverenitetsprinsippet ble lagt til grunn da Sverige overtok Norge fra Danmark.

Danskekongen hadde ingen makt til selv gjennom traktat, å overføre Norge til Sverige, slik en først prøvde seg på. Når troskapseden til kongemakten i København (slik den var nedfelt i Enevoldsakten av 1661 opphørte ved Kielerfreden), ja så falt høyhetsretten tilbake til folket.

Dette godtok Sverige gjennom Mossekonvensjonen, hvoretter Norge fikk gjøre sitt (riktignok tvungne) valg, nemlig ved å ta svenskekongen til Norges konge. Folket — gjennom sine utsendte representanter (hvor bare noen få hadde stemmerett) — besluttet at Norge heretter var i union med Sverige og ikke lengre Danmark.

Stortinget vedtok under Unionen med Sverige Norges lover og finansierte Forsvaret. Det norske samfunn ble demokratisert gjennom Formannskapslovene av 1837 og innføring av Parlamentarismen.

Norges utstrakte autonomi, folkesuverenitetstanken og fredsønsket i de to lands folk la grunnlaget for den fredelige unionsoppløsningen ved etablering av Den demilitariserte sonen mellom Norge og Sverige i 1905.

Åland og Svalbard er demilitariserte soner.  I 1944 løsrev Island seg fra Danmark på en fredelig måte. Landet er uten et militært forsvar, men medlem av NATO.

 Hvis statene i verden var mer lydhør overfor rettsregler og folkenes oppfatninger ville verden spart mye kuler og krutt.

Folkesuvereniteten er et sentralt prinsipp i folkeretten, jmf. FN-pakten artikkel 73. 

 Grunnleggende politiske uttalelse:

«Alle folk har rett til selvbestemmelse. I kraft av den retten kan de fritt bestemme egen politiske status og fritt strebe etter sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling».

«Selv om krav om kulturell autonomi lettere anerkjennes av stater, mens krav om uavhengighet oftere avvises, er ikke desto mindre sjølråderetten anerkjent i internasjonal lov som rett til prosessen (ikke resultatet) som tilhører folkene, ikke stater eller regjeringer».

Organisasjon for ikke representerte folk og nasjoner.
___________________________________________


Råd og rådslag

Den måten vi samvirker med naturen og medmennesker på forteller om våre erfaringer og kultur. Urfolk og stammers rådslagninger og samlinger ved bålet, de norrøne folks system med demokratiske tingordninger og støtte til folks kamp for demokrati og velferd for alle er en del av Vår nordlige dimensjon og naturhumanistiske arv.

Begrepet «cau-cus» kommer fra ordet «cau-cau-asu», som på Alonqu-folkets språk betyr «råd». Nordisk råd ble opprettet i 1952. Landene bak dette rådet og landene bak Barentsrådet, Østersjørådet og Arktisk råd har imidlertid ikke ennå gitt demokratisk representasjons og stemmerett i rådene til landenes urbefolkning. Samenes eldste organisasjonsform er saidaen.

I Nord-Amerika holdt Algonquin-folket til i området fra Virginia til Hudson Bay. De hadde fra 1600-tallet stor innflytelse på de europeiske innvandrerne som kom til området. Det var Tammany Society, som tok indianernes caucus-begrep i bruk etter grunnleggelsen i 1772 og samfunnet ble i USA forgjengeren til dagens parti Demokraterne.

Dette politiske samfunnet var oppkalt etter Lenni-Lenape-folkets legende, lederen Tammany (1628–1698). Det var han som på 1680-tallet møtte Pennsylvania-kolonistene og erklærte at de skulle «leve i fred så lenge det rant vann i elvene». Tammanys fredsfilosofi ble en inspirasjon for nybyggerne i kampen for løsrivelsen fra det britiske imperiet og de europeiske kongedømmene. Dette anerkjennes i økende grad i USA og i 2003 lanserte Senatet forslag om en St. Tammany-dag hver 1. mai.

Flere urinvånerledere har påvirket USAs uavhengighetserklæring av 1776 og konstitusjonen fra 1787. Den 4. juli 1744, på dagen 32 år før uavhengigheten, talte irokeserforbundets leder Canassatego til en forsamling av indianere og euroamerikanske kolonister i Lancaster, Pennsylvania. Det var et møte som grunnlovsfaren Benjamin Franklin (1706–1790) 40 år etterpå skulle minnes i et essay.

Canassatego avsluttet talen slik: «Våre kloke forfedre etablerte forening og vennskap mellom De fem nasjoner. Vi er en mektig konføderasjon og ved å følge de samme metodene som våre forfedre har gjort, vil dere vinne stor makt og styrke; derfor, uansett hva som tilstøter dere, kom ikke i uoverensstemmelse med hverandre».

Canassatego foreslo at kolonistene gikk inn i en konføderasjon for å stå sterkt mot England og Frankrike. Irokeserne – en sammenslutning av fem «nasjoner», Mohawk, Onondagam, Seneca, Oneida og Cayuga – hadde lang tradisjon for å stå sammen på tvers av språk, kultur og religion. Den irokeiske konføderasjonen, verdens eldste dokumenterte konstitusjon ble vedtatt 31. august 1142 i Gonandaga, New York.

Pennsylvania baserte Franklin trykket talen i 200 eksemplarer og sendte dem til England. I 1747 startet han kampen for å forene de tretten britiske koloniene. I likhet med grunnlovsfedrene Thomas Paine (1737–1799) og George Washington 1732–1799) kjente Franklin godt til de indianske skikkene og lot seg inspirere av irokesernes maktbalansesystem. Inndelingen av kongressen i senatet og representantenes hus ble basert på deres storråd: De yngre brødrene og de eldre brødrene satt i hver del av Langhuset og diskuterte spørsmål separat, for så å møtes etterpå til drøfting.

11. juni 1776, rett før 4. juli, ble irokeserlederne invitert til Continental Congress i Pennsylvania. Indianerne ble omtalt som «brødre», som delegatene ønsket et eviglangt «vennskap» med. En langvarig demokratisk innflytelse på euroamerikanerne var i ferd med å fullbyrdes. Grunnlovsfaren John Adams (1735–1826) påpekte at «tidens store filosofer og politikere» forsøkte «å bygge opp regjeringer slik som hos … moderne indianere».

Rådet fra Canassatego i 1744 ble fulgt opp med uavhengighetserklæringen og opprettelsen av De forente stater. I USAs nasjonalsegl er symbolet med ørnen og de ubrytelige pilene fra Den irokesiske konføderasjonen. Ved grunnlovens fødsel i august 1787 konkluderte Jefferson: «Den eneste forfatningen på jorden som kan sammenlignes med vår, er indianernes(…)».

I Russland ble arbeiderrådene – sovjetene – dannet i under1905 revolusjonen, da arbeiderne konstituerte seg som klasse og som parti gjennom Russlands sosialdemokratiske parti. Arbeiderrådene fra 1905 var en forløper til arbeider og soldat sovjetene som var sentrale maktbaser som ledet an i de russiske revolusjonene i 1917. Arbeiderrådsbevegelse i Norge ble opprettet som et svar på dyrtiden under første verdenskrig, og førte til forandring og mer levelige vilkår for arbeiderbefolkningen i Norge.

Råd og rådslag er nødvendig for etablering av nye humane og naturhumanistiske normer og tillitskapende og konfliktforebyggende samvirke mellom mennesker og nasjoner. Det har vi erfart fra Nordisk råd, Barentsrådet, Østersjørådet, Nordsjørådet, Det vestatlantiske råd, i Arktisk råd og FNs sikkerhetsråd.

Rådslag kan føre til samarbeid og kompromisser, som kan åpne for nødvendige endringer, skape ny stabilitet og bedre levevilkår for alle i en globalisert verden.
*

Den franske filosof og forfatter Jean-Jacques Russeau, 1712–78, utga skrifter som la grunnlaget for frihetskriger og revolusjoner på 1700- og 1800-tallet, deriblant det norske frihetsverket i 1814. Han var en betydelig tenker. Noaiden og sjamaner bygger på en natur og kulturbasert viten. Naturhumanismen har røtter i en gammel oppdragelse og levemåte som Jean-Jacques Rousseau treffende formulerte i slagordet: tilbake til naturen. Naturhumanismen bygger på erkjennelsen av at menneskene ikke verdsettes etter hvor mange gjenstander de eier eller forvalter, men etter hva de gjør og den omsorg de har for andre medmennesker og naturen.

Elementer i naturhumanismen formidles gjennom Voluspå og verdioppfatningen erkjenner at dyr og mennesker har evne til å vise følelser og yte omsorg. Den uttrykker respekt for alt liv og vil ta vare på natur og kulturminne, symbolene og de hellige stedene i naturen.

Naturhumanismen verdsetter veiviserne, noaidene, sjamanene, godene, «medisinmennene», volvene, profetene, vitenskap, menn og kvinners evner til å orientere seg i en kompleks natur og kultur med overleveringer av fortellinger, synspunkter, epos, myter, legender, sagaer, sagn, testamenter, vitenskap, litteratur m.m.

Religionene, idéhistorien, vitenskapelig basert erkjennelse, filosofien, menneskenes naturopplevelser og erfaringer fra dagliglivet er en del av våre forestillinger og erkjennelsesprosesser og fortellinger om menneskelig virksomhet i tid og rom.

En human og verdig behandling av Moder Jord med planter, dyr og mennesker er en del av norsk og samisk natur- og kulturarv.

Rousseau hentet inspirasjon til folkesuverenitets ideene fra det norrøne samfunnet og deres demokratiske system av rådslag og beslutning på tingene. Verdifellesskap som evner å tolke følelser kan åpne opp for nye inkluderende løsninger og medfølelse. Livsutfoldelse er en kilde til moralsk og menneskelig vekst.

Den amerikanske grunnlovsfaren Thomas Paine lærte seg språket til den amerikanske stammen irokesere. I 1787 tok den amerikanske opplysningsfilosofen med seg de indianerinspirerte demokratiideene til Frankrike, der han ble æresborger. Han fikk et sete i den franske nasjonalforsamlingen, og han var med på å skrive den franske konstitusjon.

Grunnloven i 1814 hadde begrensinger i stemmeretten og sikret ikke forsamlingsfrihet som er en forutsetning for ytringsfrihet. Det gamle lovverket fra merkanitilismen og eneveldets dager ble beholdt fram til midten av 1800-tallet. Men folk tok både under eneveldet og senere mot til seg, trosset straffebud om tukthus og straffearbeid, og viste at det var mange som sto bak protestene. Missnøye gikk over til samlet motstand og et felles fundament oppsto tiltross for at det var forbudt å samle folk med budstikke og løpesedler.

Hellas og Romerriket var grunnlagt på en økonomi som bygde på slaveri. De forente amerikanske statenes frigjøring var et skritt på veien bort fra slaveriet.

Etter Napoleonskrigene og Wienerkongressen i 1815 var det bare USA og Norge som beholdt sine demokratiske forfatninger.

Da Eidsvollsforsamlingen konstituerte seg i 1814, var det bare 16 år siden Alltinget på Island ble stengt av danskekongen. Så lenge hadde islendingene oppretthold den norrøne og slaviske møteskikken. Helt siden yngre steinalder i neolitikum styrte folk seg selv gjennom avtasler og fra folkevandingstid ved lover som ble bestemt på tingmøteplassene eller det som arkeologer kaller «dommarringer» på den nordlige halvkule.

Maktforskyvningen gjennom lovskikken hadde allerede på 700-tallet spredt seg med norrøne utvandere til Orkenøyene, Hebridene og områder rundt Irskesjøen og fra 835 også Irland. På slutten av 800-tallet ble Island bosatt hovedsakelig fra Norge og man tok med seg ting-tradisjonen.

Gulatingsloven i Norge ble tilpasset til islandske forhold. Bare rundt Irskesjøen kjenner vi 11 tingsteder, og Tynwald på Isle of Man (navnet kommer fra Tingvoll) er verdens eldste ting som fortsatt er i bruk. Typisk for den norrøne kultur var å holde tingmøter og styre etter lov, i følge professor Torgrim Titlestad: «Folket hadde retten gjennom sine egne gitte lover, og plikt til å drepe den som krenket disse, om så det var kongen selv».

Gulatinget og Frostatinget er eksempler på den øverste myndighet før rikskongedømmet, nemlig regionaltingene. Typisk for Norgesveldet — som etter hvert omfattet islendinger, orkenøyinger og andre — var også at bøndene aldri ble livegne. Kvinner med egen eiendom (enker) kunne også delta.

Etter at det norske rikskongedømmet gikk under på slutten av 1300-tallet og det norrøne maktområde etter hvert havnet under danske konger, vet vi at bøndene styrte seg selv med samråd på tingmøtene i områder der danske futer ikke nådde tinglyden.

Den norske Grunnlov av 1814 var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjon, men Eidsvollmennene hadde også med seg vår egen forhistorie, dels litterært, sørlig i form av Snorres kongesagaer, men også gjennom lokalhistoriske tradisjoner. En av de litterære kildene var islendingen Tormod Torfæus’ latinske Norgeshistorie som ble oversatt fra latin til norsk av Åslaug Ommundsen og Vibeke Roggen bd.1, fra latin til engelsk Tom Holland og Carolinne White og fra enegelsk til norsk Ole Thomas Helgesen, Svein Jarving og Åslaug Taksdal, redaktør Torgrim Titlestad, utgitt på Eide Forlag 2008.

Eidsvoldmannen Christian Magnus Falsen hadde den klare oppfatning: «Vi see Nordens Sønner saa godtsom ene i Besiddelse af Menneskeret og borgelig Frihet; og har sand og fornuftig Frihet havt varig Sæde nogensteds, så var det i vort Nord».

De gamle regionale skriftlig historisk kjente hovedtingene var Gulating på Vestlandet, Frostating i Trønderlag. Eidsivating på Eidsvold og etter hvert Borgarting i Sarpsborg. Disse navnene lever videre som navn på domstoler, men Eidsvollmennene valgte å ære den lange tingmøtetradisjonen ved å kalle vår nye nasjonalforsamling STORTINGET. I 1992 valgte Stortinget i tråd med norsk politikk overfor samene i ikke å kalle deres nasjonalforsamling Saida, men ga dem den norske betegnelsen Sametinget!







Samarbeid, handel og omfordeling

Arbeidslivets parter var samlet i tidsrommet 1. – 13. juni 2015 i Genève hvor arbeidslivets parter fra ILOs 185 medlemsland deltok på Den internasjonale arbeidskonferansen i Genève.

ILO er FNs særorganisasjon for arbeidslivet. ILO er unikt i FN-systemet med sin trepartsstruktur bestående av fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og medlemslandenes myndigheter.

Før Arbeidskonferansen er det foreslått en ny internasjonal arbeidsstandard, for å avskaffe medlemslands brudd på ratifiserte konvensjoner.

Merverdien i virksomhetene må i Budsjettene fram til 2030 i sin helhet disponeres av Bedriftsforsamlingene av eiere og ansatte eller andre samarbeidsorganer, for å avskaffe fattigdom lokalt i kommuner, basert på et globalt grunnlønnsprinsipp.

Mål om karbonkutt på 60 og 80 prosent samt nullutslipp fra virksomheter er et annet løft. Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015 innarbeidet ikke målet. Men det kan drøftes og vedtas i Marakech.
*

Internasjonal solidaritet har i dag mange fokus., Særlig urovekkende er det at det er 21 millioner slaver i følge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). Det er flere en noen gang tidligere i historien. Om lag 22 prosent av dem er fanget i uoffisiell sektorer — prostitusjon, tvangsgifte og andre former for seksuell utnytting.

78 prosent slaver med andre ord i offisielle yrker i stor grad i primær og sekundærnæringer — jordbruk, industri, tekstilforedling, gruvedrift, men også som leverandører av tjenester i store deler av verden. 35 av disse slavene arbeider for øyeblikket for deg og meg i følge nettstedetwww.madeinafreeworld.comsom opplyser at det i dag er 27 millioner slaver i verdenssamfunnet. En handlingsplan for å avskaffe dette barbariet innen 2017 ble ikke vedtatt på ILOs generalforsamling i Genève, men må bli en del av FNs 17 bærekraftsmål og løses innen 2020.

*

Stortinget skal etter regjeringen har sendt på høring et forslag til norske investeringsavtaler sette foten ned for slavekontrakter, slik at utenlandske selskaper i Norge så vel som norske selskaper som investerer ute ikke får rett til å hoppe bukk over nasjonalt rettvesen og saksøke vertsstaten for politiske reguleringer som begrenser profitt ved slaveri, for å ta tvister og konflikter direkte til en internasjonal domstol.
 
FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Verdenshelseorganisasjon (WHO) skal ha en sentral rolle for å etablere internasjonalt forbud i samvirke med WTO om å forby hormonforstyrrende kjemikalier, antibiotika, plantevernmidler med mer.  Tiltakene skal føre til at de respektive nasjonalforsamlingene innarbeider nye og bedre FN bestemmelser, regelverk og standarder for helse, miljø og sikkerhet i små, mellomstore og store virksomheter.

Bistandsbudsjettet i Norge har steget fra 18 milliarder til 34 milliarder på litt over 10 år, som må få en sterkere orientering mot å avskaffe fattigdom. I uke 40 avdekket VG at tre bistandskonsulenter i i firmaet International Law Policy Institute (ILPI) tjente nærmere tre millioner hver i lønn og utbytte i fjor.

 

I uke 39 la Kristelig Folkeparti fram en alternativ utviklingsmelding med overføring av forvaltningsansvaret for mesteparten av bistanden til Norad, som må styrkes. Det er ikke bra for tilliten til u-hjelpa at en får slike oppslag som i VG. Vi må ha en full gjennomgang og reform av bistandsforvaltninga, der hvert års bistandsmidler i forkant av året meddeles til hvert lands myndigheter som har sine utviklingsplaner. Pricewater House Coopers, Crown Agent og KPMG som er store i internasjonal bistand fases ut i 2017.

Prinsippet om forbrukerkvalitet og dyrevelferd skal fase ut helseskadelige produkter og uetiske virksomhet som i dag er en alvorlig handelshindring for å utvikle En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

EU og USA forhandlinger om verdens største handels og investeringsavtale — «Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership», TTIP — vil svekke de beste nasjonale standardene internasjonalt.

I kosmetikk-lovgivningen har EU forbudt 1328 kjemiske stoffer, mot 11 i USA.

Alt før EU-kommisjonen fikk lagt fram forslaget om «bedre regulering» 19. mai, hadde 50 europeiske organisasjoner lansert ei «vaktbikkje» — Better Regulation Watchdog — se, www.corporateeurope.org/better-regulation-watchdog  Men det vi trenger er bedre og globale standarder som kriminaliserer bruk av helseskadelige produkter.

I EØS-landet Norge skal Stortinget stille som betingelse til EU og WTO at TTIP-forhandlingene styrker reguleringer som verner arbeidstakere, forbrukere og miljøet og tilby USA en handelsavtale med omfordeling og standarder som legger til grunn Helse, Miljø, Sikkerhet og Omfordeling (HMSO).

I dag trenger ikke internasjonale selskaper oppgi sine inntekter, kostnader og eiendeler i skatteparadiser. Det taper FNs medlemsland milliarder på.

Land for land rapportering (LLR) ble innført i Norge fra 1.1.2014 for alle norskregistrerte, multinasjonale selskaper som driver innen petroleums- og gruveindustrien, samt innen skogdrift.

Dette innebærer at selskapene må rapportere spesifikke opplysninger for hvert land de opererer i, for eksempel hvor mye de har betalt i skatter og avgifter til hvert enkelt land. Formålet med LLR er å synliggjøre kapitalflyt over landegrensene, og forhindre eller avsløre ulovlig kapitalflukt og uønsket skattetilpasning.

I utvidet LLR, som er spesifikt utviklet for petroleums- og gruveselskaper, skal også opplysninger om blant annet profitt, kostnader, investeringer, produksjon og aksjeutbytte inkluderes.

I løpet av et drøyt tiår ble fattige land tappet for skatteinntekter tilsvarende mer enn syv oljefond, dvs. 48 972,7 milliarder kroner. Utviklingsland mister 2 dollar for hver dollar de får i investeringer som følge av ulovlig kapitalflyt ut av landet. Utviklingsland taper hvert år enorme verdier på kapitalflukt. I perioden 2003-2012 ble utviklingsland og fremvoksende industriland tappet for 6 600 milliarder USD. Får disse landene hånd om disse inntektene kan de avskaffe nød, fattigdom og arbeidsløshet innen 2017 og etablere nasjonale Grønne fond.

I 2013 anslo Økokrim at hele 136 milliarder kroner unndras beskatning årlig i Norge. Med en selskapsskatt på 27 prosent tilsvarer det 37 milliarder i årlige tapte skatteinntekter.

Når Arbeiderpartiet har tatt til orde for at Norge skal bli første landet i verden til å innføre en ny Åpenhetslov for multinasjonale selskaper, er dette et viktig skritt i riktig retning.  FNs klimatoppmøte i Marrakech skal være et tilsvarende internasjonalt løft fra de folkevalgte i verdenssamfunnet om å legge gode rammebetingelser for nasjonale bedrifter og etablere retferdige krav til vanlige skattebetalere.

Åpenhetsloven vil være avgjørende for den framtidige finansieringen av tiltak for å utvikle velferdsstater og avvikle klimakrisen. De multinasjonale selskaper skal også bidra over skattesedelen. I dag er så mye som en tredjedel av verdens bruttonasjonalprodukt gjemt bort i skatteparadiser.

Engasjementet når det gjelder multinasjonale selskapers skattebidrag til fellesskapet har vært økende både i Norge, og i USA og ellers i Europa, hvor finanskrisen har vist hva sviktende skatteinntekter har å si for økonomien.

Utvidet LLR er basert på et forslag som er utarbeidet av organisasjonen Publish What You Pay Norge (PWYP Norge).  En organisasjon som arbeider for å bekjempe korrupsjon og kapitalflukt i petroleums- og gruveindustrien.

Stortinget debatterte Åpenhetsloven med de tre siste åpenhetskravene til selskapene den 5. juni.

*

Tidligere kunne omlag 1,02 milliarder mennesker ikke spise seg mette. 70 % av jordens fattige var kvinner, 800 millioner mennesker var kronisk underernærte, 18 000 barn av 40 000 mennesker døde hver dag av sult relaterte årsaker som følge av FNs Tusenårsmål bare ville halvere fattigdommen innen 2015. 1,4 milliarder mennesker levde i ekstrem fattigdom.

·         Rundt en av fem personer som bor i utviklingsland, lever på mindre enn det merkantile målet på 1,25 dollar per dag. De aller fleste som lever på under 1,25 dollar om dagen bor i Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara. En tredjedel av verdens 1,2 milliarder fattigste (400 000 000) bor i India. 13 prosent av verdens fattigste (156 000 000) bor i Kina. Men mennesker som lever på under 1,25 dollar om dagen lever ikke i kronisk sult og fattigdom om de er selvstendige og nøysomme sjøberga småbrukere på eget eid bruk som ikke er underlagt føydal skattlegging.

·         56 prosent av ansatte i utviklingsland har en usikker arbeidsplass mot ti prosent i rike land.

·         842 millioner mennesker, eller en av åtte av alle verdens innbyggere, lider av kronisk sult.

·         Det var 173 millioner færre mennesker som led av kronisk sult i 2011-2013 enn i 1990-1992.

·         En av fire barn under fem år er lavere enn de ville vært med god helse og nok mat.

·         Hver dag i 2013 måtte 32 000 mennesker flykte fra hjemmenes sine på grunn av krig og konflikt.

10,5 millioner barn helt ned til femårsalderen arbeider under slavelignende forhold avdekker en rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Tre av fire barneslaver er jenter og de fleste er å finne i Afrika sør for Sahara i land som Burkino Faso, Ghana, Elfenbenskysten og Mali. Svensk radio meldte i november 2014 at antall slaver i verden nå hadde økt til 106 millioner.

De nordiske land fremmer forslag om at patentrettigheter til liv kriminaliseres i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse før FNs klimakonferanse i Marrakech.

Norske ungdommer mellom 15 og 29 har 60 prosent større sjanse for å ende opp i fattigdom eller falle ut av samfunnet i forhold til gjennomsnittet av befolkningen i Norge (25 mot 15 prosent). Denne forskjell er størst i Norge av alle EU/EØS-land. For dem som ikke bor hjemme er faren end større.

Dette viser utdragene til EU-kommisjonens ungdomsrapport, publisert den 15. september. Rapporten kan leses på ec.europa.eu/youth/policy/implementtion/report_en.htm


Handel

Rettferdig handel —  Fair Tradee — Nei til sanksjoner

I mars 2015 ble EU-sanksjonene knyttet direkte til full gjennomføring av Minsk-avtalen, men sanksjonene er ikke rettet mot Ukraina som saboterer Minsk-avtalen.

Mandag 22. juni 2015 forlenget EU de økonomiske sanksjonene mot Russland med 6 måneder, fram til 31. januar 2016. Russland svarte umiddelbart med å forlenge sine mot-sanksjoner, deriblant importforbud på mat fra Vesten.

Sanksjonene og suspensjonen av Russland fra Europarådet skader norske, nordiske, alleuropeiske, allatlantiske og allarktiske interesser og løsninger med udelelig sikkerhet.

*

Tyskland og Russland restartet i høst St. Petersburg dialogen, og i Tyskland og Frankrike pågår det en diskusjon om å heve sanksjonene.

European Free Trade Association, EFTA som Norge og Island er medlem av bør innen utgangen av 2017 endre navn til Economic Fair Trade Association, EFTA. De nordiske land og det nye EFTA skal i arbeidet ta med seg oppgavene i Høringinnspillet; Forandring med Ansvar og Muligheter i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. Enndringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2016 til 2030.

I EFTA sammenheng må Norge konsultere: Østerrike, Danmark, Portugal, Sverige, Sveits, Finland — tidligere medlemmene av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA).

EFTA har i dag skapt en av verdens største nettverk av fortrinnsrett handelsforbindelser med tilgang til markeder med rundt 440 millioner forbrukere utenfor EU.

EFTA skal i samvirke med Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA bidra til å styrke FNs 17 bærekraftsmål i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

CICA består i dag av 24 land: Afghanistan, Aserbajdsjan, Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, India, Iran, Irak, Israel, Jordan, Kambodsja, Kasakhstan, Kina, Kirgisistan, Mongolia, Pakistan, Palestina, Sør-Korea, Russland, Tadsjikistan, Thailand, Tyrkia, Usbekistan og Vietnam. CICA er i dag bygget opp med hovedfokus på dialog og bygge tillit til hverandre.

De sentrale verdimålene er å avskaffe sult og fattigdom internasjonalt og etablere nullutslippssamfunn i klimaballanse nasjonalt og globalt innen 2030.

Vi har levd i en økonomi der en hver yter etter evne, men markedsøkonomien gir de fleste av jordens befolkning mindre tilbake enn det de yter. Dette skal endres i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Basisinntekt skal bli en del av lønnsdannelsen, for å styrke de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.

I Norge skal en statlig garantert basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en sekstimers dag utgjøre 15 666,20 kroner i måneden eller kr. 187 994,40 i året som er 39.27 % av medianinntekten på kr. 478 700,-.

Omfordeling

For første gang på 25 år drives Norge med underskudd. «Statsregnskapet for 2. kvartal viser ifølge Statistisk Sentralbyrå, SSB at utgiftene nå er større enn inntektene. Inntektene gikk ned med åtte milliarder kroner sammenlignet med 2. kvartal i 2015, mens utgiftene har økt med 25 milliarder», melder Dagens Næringsliv 7. september.

Regjeringen la den 31. september fram sitt grønne skatteskifte ved i statsbudsjettet å øke bensin- og diselavgiften med henholdsvis 15 og 35 øre. Mineraloljeavgiften skal opp med 20 øre. Som motytelse gis bilistene andre lettelser for 900 millioner kroner. Utslippene går ned med 200 000 tonn CO2 per år.

Gjennomsnittsinntekt er samlet inntekt delt på antall mennesker.

 

http://e24.no/naeringsliv/imf/fersk-kaaring-norge-er-verdens-sjette-rikeste-land/23651873

 

Ifølge Global Finance ligger kjøpekraften per innbygger i Norge i gjennomsnitt på 46.962 pund, som tilsvarer 554.996 norske kroner. Kjøpekraft er her ment som inntekt minus skatt og skatt er offentlig inntekt.

 

Medianinntekt: Antall mennesker delt på to og inntekten til den som er på midten.

 

https://www.ssb.no/97014/median-inntekt-etter-skatt-etter-fylke-og-husholdningstype.kroner

 

Aleneboende: Gjennomsnitt 30 - 67 år er 245 000 kroner.

40-års planer i offentlig, samvirkende og privat sektor knyttet til provenynøytralitet med omstillingsfond for stat, fylker, län-, amt, kommuner og virksomheter i sekundærfordeling gjennom nasjonale og globale skatteforlik og definerte globale  råvarepriser knyttet opp mot et grønt skifte i frihandelsforhandlinger, WTO og FN-land.

Vi anbefaler følgende punkter:












Arbeidsdag, lønn, Aupairelønn, sykelønn, vetaranpensjón, pensjon og stønad

I Sverige levde i 2016 240 000 pensjonister under EU’s fattigdomsgrense på skr. 11 100,- i måneden. Gjennomsnittsinntekt i Norge 554.996 norske kroner, hvorav kr. 388 497,20 utgjør 70 prosent av gjennomsnittsintekten.

Hvert land i Arktis råd og OSSE sikrer en nedre grense gjennom lønnsdannelsen av medianinntekt på 478 700 kroner i Norge ved å vedta en lov som sikrer alle en garantert  inntekt på 70 prosent dvs. kr. 335 090,- året i Norge. 70 prosentprinsippet globaliseres ut i fra 35 timer arbeidsdag i 2017, 6 timers arbeidsdag i 2021 og 5 timers arbeidsdag i 2025. Full lønnskompensasjon for lønnsinntekt opp til medianinntekt. Null lønnskompensasjon for 6 og 5 timers arbeidsdag for lønnsinntekter over medianinntekt på kr. 478 700,- med progressiv beskatning opp til 65 % i en overgangsfase fram til 2030. I Norge tilfaller alle personinntekter over 2.000 000,- til stat (15 %), fylke (35 %) og kommune (50 %). Harmonisert i de nordiske, arktiske land og landene i OSSE.


*Basisinntekt skal være en del av lønnsdannelsen og i Norge væreen statlig garantert basisinntekt på kr. 142,42 i timen i en sekstimers dag dvs. kr. 187 994,40 i året, 15 666,20 i måneden som er 39.27 % av medianinntekten på kr. 478 700,-. Et nytt sosialt levekårsprogram finansiert av et statlig virksomhetsfond skal være en resursbrønn for selvhjelpsvirksomheter, frivillighetssentralene, vernede tiltak og bedrifter med mer, hvor de virksomme gjennom sin samfunnsinnsats og bidrag gjennom hele året kan belønnes med et tilskudd opp til 70 % av medianinntekt, dvs. kr. 335 090,- i Norge.

* Pensjonspoeng skal opparbeides for alt lønnet arbeid uavhengig av eventuelle stillingsbrøker.

* Au pairenes regelverk for maksimal arbeidstid er 30 timer i uken for en vertsfamilie. Utlendingsdirektoratet informerer au pairen om rettigheter ved adkomst.  Au pair-senteret og fagbevegelsen informeres. Så lenge en Au pair har arbeids og kulturavtale med en familie betraktes Au pairen som familie medlem. Fagbevegelsen tilbyr medlemskap for å motvirke sosial dumping.

* Fagbevegelsen tilbyr medlemskap til alle som faller utenfor arbeidslivet.

* Sykelønn fastsettes etter medianinntekt på 478 700,-. kroner i året eller 39 892,- kroner i måneden med 70 % av medianinntekt som utgjør 335 090,- kroner eller 27 924,- kroner i måneden. Alle med høyere lønnsinntekt enn medianintekten får maksimum kr. 39.892,- i måneden. I dag er det slik at om man mister jobben får én 62,4 prosent av tidligere inntekt i dagpenger. Blir man syk og får nedsatt arbeidsevne, får man først 100 prosent i sykepenger og deretter som «langtidssyk» arbeisavklaringspenger. De utgjør 66 prosent av tidligere inntekt —  men ingen får mindre enn ca. 185 100 kroner. Ved utgangen av juni 2016 mottok 144 800 personer med nedsatt arbeidsevne arbeidsavklaringspenger. På samme tidspunkt mottok ca. halvparten så mange arbeidsledige dagpenger. Stortinget må klargjørende prinsippet for en felles felles ordning for syke og arbeidsledige for å harmonere sosialt fellessatsen til 70 %, dvs. at alle ikke skal ha mindre enn 70 % av medianinntekten ved sykdom eller nedsatt arbeidevne som er kr. 27 924,- kroner i måneden.

* Barnetrygden grunnbeløp er kr. 970,- pr. barn. For inntekter over medianinntekten på kr. 478 700,-. stigende til kr. 2 500,- pr. barn for familier under medianinntekten. Barnetrygden skattlegges ikke. Statens bruk av barnetrygd økes til 35 milliarder for å gjøre barnehage og skolefritidsordning (SFO) gratis.

* Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner eller 11 046,25 kroner i måneden i Norge.

*Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner eller 11 046,25 kroner i måneden i Norge.

*For vernepliktige med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges 12 måneders nærings- eller samfunnstjeneste.

*Finansiert 12 måneders allmenn verneplikt og samfunnstjeneste for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner i Norge. For vernepliktige med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges 12 måneders nærings- eller samfunnstjeneste.

*Full studiefinansiering for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner eller 11 046,25 kroner i måneden i Norge. For studenter med barn og studenter med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges forholdene.

*Finansiert 5―10 års vervet verneplikt med opplæring og et tilsvarende antall måneders allmenn verneplikt og samfunnstjeneste for begge kjønn opp til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. med en årlig grunnlønn rundt 132 555 kroner eller 11 046,25 kroner i måneden i Norge de tre første årene etter endt videregående skole for begge kjønn i Norge. Ved utenlandsoppdrag full medianinntekt på 478 700,- kroner i året.

Tiltakene harmoniseres i de andre nordiske land, landene i Arktis råd og OSSE-landene.

*Engangsstønad ved fødsel på 130 000 kroner. Kontantstøtte på 7500 kroner i måneden for alderen 13-30 måneder. 3750 kroner i måneden for under halve dagen i barnehagen. Harmonisert i de nordiske, arktiske land og landene i OSSE.


*Overgangsstønad for aleneforsørgere under medianinntekt på kr. 100 000 i året.

*Fase ut forskjellsbehandling i arbeidslivet ved at bransjer som renhold, helse og omsorg og belastningslidelser og yrkesskader for kvinner kommer inn i de nordiske land, Arktiske land og OSSE-landss yrkesskadelover.














Bunnfradrag

Nordiske statsborgere skal behandles likt og ha:


* Bunnfradrag på 187 994,40 kroner for å utjamne pensjons- og lønnsforskjeller i Norge. .Harmonisert i de nordiske, arktiske land og landene i OSSE.

*Bunnfradrag for formue på 1 000 000,- kroner for enslige og 2 000 000 kroner for samboere og ektepar. Nåværende lovverk tilsier at når eiendomskatt innføres, må man starte med en skatt på to promille. Deretter kan den i løpet av de påfølgende årene heves til maksimalt sjupromille med eiendomsskattfritak for inntekter under medianinntekten på 478 700,- kroner i Norge. 

*Skatt på formue over 2,0 million settes til 1,3 % og med 1,6 % fra 3,0 million kroner; 1,9 % fra 4 millioner, 2,1 % fra 5 millioner, 3,0 % fra 10 millioner, 4 % fra 15 millioner, 5 % fra 20 millioner og 10 % fra 25 millioner.

*Bunnfradrag på + investeringer av kapital for å oppnå klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard fram til 2030.

*Bunnfradrag ved arv fra far og mor eller stemor og stefar settes til 5. mill. kroner. Arv ut over disse summene avgiftsbelegges med 2 % fra 7 million kroner; 5 % fra 10 millioner, 10 % fra 20 millioner, 20 % fra 40 millioner, 40 % fra 80 millioner, 75 % fra 120 millioner og 100 %  hjemfall for beløp over 200 millioner.


Bolig, barnehage, skole, høyskole, universitet og sykehus

*100 % statlige tilskudd fra SPU-midler forvaltet av Statens Husbank til studentboligbygging for 212 000 studenter i Norge med bygging av 16 000 nye studentboliger hvert år. Parlamentene i Norden, Arktisk råd og OSSE-land prioriterer i Budsjett 2016-2020 at 60 % av studentene bor i studentboliger med en tilsvarende behovsdekning i de øvrige nordiske land innen 2020. Inntil tilstrekkelig med varige studentboliger er reist etableres det brakker som en straksløsning.

* 100 % statlig tilskudd fra SPU-midler til boligbygg og utleie fra en ideell stiftelse til selvkost med vaktmestere som en del av det psykiske helsevernet og rusmiddelomsorgen. Inntil tilstrekkelig med varige boligbygg er reist etableres det brakker som en straksløsning.
*I Oslo økes fradraget på eiendomsskatten til 5 millioner med helt fritak for eiendomsskatt for de som har inntekter under 478 700 kroner som er medianinntekten i Norge.
* Veiledende norm for boligpris settes i 2016 til 30 909,- pr. m2.  Ved salg av bolig med m2 pris over normen tilfaller ved hjemfall overskytende beløp Statens Husbank, for å få prisutviklingen på boliger under kontroll og flere boligutgifter under 15 % av en husholdnings inntekt.
* Det innføres en Boliglov som forhindrer en eier eller næringsselskap å kjøpe flere boliger enn to. Boligloven sikrer hjemfall av leid bolig til leietaker i eierseksjon etter søknad til det aktuelle Kommunale boligkontor med rett til egen bolig for alle i henhold til veiledende norm for boligpris i 2016. Boliglånsforskriften knyttet til høy gjeldsgrad og risiko i boligmarkedet bør sette egenkapitakkravet til 70 prosent for sekundærbolig. Ved salg tilfaller utleiers eventuelle merverdi i boligen ved hjemfall Statens Husbank. Tiltaket iverksettes for bl.a. å forhindre at 44 % av boliger under 60 m2 solgt i Oslo leies  ut til over 15 % av husholdningens inntekt.
*Hjemfall med normert kostpris på m2 til leietaker. Utleiers tidligere rentefradrag og skattefri gevinst på boligsalg erstattes av en ordning med hjemfall av merverdi og gevinst til Statens Husbank ved salg. Prinsippet om hjemfall av merverdi og gevinst gjelder også for arv og nedfelles i en ny Boliglov. Ungdom uten velstående foreldre skal ha  anledning til å eie egen bolig. I det sosiale boligsystemet skal Statens Husbank nytte portefølgen til å  betale iinnskuddsdelen bankene eller Statens Husbank stiller til de som ønsker å invistere i egen bolig.
*Statens Husbanks finansierer 15 % av innskuddet i boligen for en bolig under 60 m2 for alle ungdommer og familier etter endt utdannelse inkludert innvandrere og flyktninger. Statens Husbank sikrer finansiering av 50 000 nye boliger i året i Norge, harmonisert med behovet i de øvrige nordiske land, Arktiske land og landene i OSSE. Statens Husbanks rente settes til 2,0 %. 

*Statens Husbanks finansierer 15 % av innskuddet i boligen for en bolig under 60 m2 for alle ungdommer og familier etter endt utdannelse inkludert innvandrere og flyktninger. Statens Husbank sikrer finansiering av 50 000 nye boliger i året i Norge, harmonisert med behovet i de øvrige nordiske land, Arktiske land og landene i OSSE. Statens Husbanks rente settes til 2,5 %.  

* 100 % statelig tilskudd fra SPU-midler forvaltet av Statens Husbank til hybelhus for arbeidsinnvandrere til selvkost med vaktmester, forvaltet av en stiftelse som en del av Arbeidsmiljøloven.

*Familieleiligheter som benyttes til kortidsutleie for arbeidsinnvandrere eller andre skal borettslag eller boligsameie ha rett til å kjøpe til ligningstakst. Borettslag eller boligsameie tar inn i vedtektene at boligen skal bebos av kjøperen. Prinsippet innarbeides i boliglovgivningen og i eierseksjonsloven. Boliglovene skal sikre at enkeltpersoner og selskaper driver utleie etter selvkostprinsippet.

*Eiendomsmegleromsetning av boliger til selvkost og med 1 ‰ statlig stempelavgift.

*Statlig fullfinansierte barnehager, skoler, høyskoler, universitet og sykehusdrift til selvkost.

*Statens Husbank finansierer alle boliger og boliger for eldre i bofellesskap eller eldresenter til selvkost. Når du har fylt 80 år skal du selv få velge om du vil flytte til bolig i et eldresenter. Alle aldershjem i Norden skal ha enkeltrom innen 2020.

Staten garanterer gjennom Kommunenes boligkontor gjennom bostøtte at ingen husholdninger skal ha mer enn 15 % i boligutgifter inkludert strøm og forsikringer for boligen.
 


 
Formue, eiendom, ligningsverdi, skatt, avgifter, hjemfall, rentefradrag og mikrokreditt

*«Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» sikrer ved lovgivning hjemfall av formuene over 200 millioner kroner til de 62 rikeste personene i verden innen 2020 samles i FN landene og FNs grønne fond til gagn for alt liv på Moder Jord.

* 2 ‰ eiendomsskatt i klimanøytrale virksomheter til selvkost med bunnfradrag på + investeringer av kapital for å oppnå klimabalanse fram til 2025 i +bygg med 500 års standard.

* 2 ‰ eiendomsskatt i klimanøytrale boliger og gårdsbruk til selvkost med bunnfradrag på + investeringer av kapital for å oppnå klimabalanse fram til 2030 i +bygg med 500 års standard.

* 1,5 % eiendomsskatt i forurensende virksomheter med klimalekkasje og 30 års standard.

*Ligningsverdi på næringseiendom, utleieboliger og utleiehytter settes til 100 % av markedsverdien ved CO-utslipp og varmelekkasjer.

*Formuesskatt. Alle objekter, inkludert gjeld verdsettes til 95 prosent av faktisk verdi. Bunnfradrag for eiendom fra 5,0 millioner kroner eller ligningsverdi på 1.200 000 kroner og deretter progressiv eiendomsskatt. Skattefritt salg av +bygg og eiendommer i klimabalanse fram til 2030. Investeringer i energibesparelser i bygg oppnår momsfradrag og for boliger i næringsvirksomhet kan investeringsbeløp i boligen avskrives i næringsregnskapet i løpet av fem år. Investeringer i virksomheter under 25 ansatte kan avskrive investeringene i løpet av 3 år.

* Null renter og avgifter på alle transaksjoner innen mikrokreditt, sparebanker og banker for ordinære banktjenester i de nordiske land, Arktisk råd og OSSE-landene under 500 000 kroner for en person eller virksomhet, derover 0,1 % moms på alle transaksjoner i året.

* Øke årsavgiften for kjøretøyer med 5 % og høyne avskrivningssatsene for lastebiler, varebiler og drosjer ved overgang til miljøvennlig drivstoff og nullutslipp av CO2 fra transportmidlet.


* Øke pendler og foreldrefradrag.

* Innføre 0 moms for sunn mat.

* Hjemfall for all formue over 200 000 000 kroner til de 62 rikeste i verden innen 2020 til grønn omstilling og løsninger prioritert i  «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». Midlene samles i FN landene og FNs grønne fond til gagn for alt liv på Moder Jord.

* Rehabiliteringer og investeringer i +bygg med 500 års standard belønnes med 10 prosent selskapsskatt fram til 2030.

* 90 % grønn skatt på fond eller arbeidende kapital som forlater landet.

*40-årig skatteplanlegging fra 2016 fram til 2066 i nordiske land, arktiske land og landene i OSSE.
 










Eiendomsrett og formueskatt

Prinsippet om at eiendomsrett gjelder fem meter under bakkenivå og følger én persons livsløp. Formue og eiendomsverdier under 200 millioner kroner tilfaller arvingene. Beløp opp til 1. milliard kan avsettes i grønne fond eller en stiftelse til allmennyttige formål, beløp derover tilfaller staten (35 %), fylker, län, amt med mer. (25 %) og kommunene (40 %) av eiendommens verdi i kommunen den ligger i for å fremme «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» i de nordiske land, landene i Arktisk råd og OSSE-landene.

I Norge var formueskatten i 2013 på 1.1 % for personer med skattbar netto formue som overstiger 1 000 000,- kroner. Skattbar netto formue er ligningsverdien av aksjer, bankinnskudd, egen bil, egne boliger, samt næringsbygg og annen næringsvirksomhet i personlig eie og så videre, minus gjeld. For primærboligen var ligningsverdien 25 % av markedsverdien, for næringseiendom og sekundærbolig 50 %. Aksjer i ikke-børsnoterte selskap var taksert til mellom 10 og 30 % av faktisk verdi.

Samla formuesskatt i Norge var i 2012 cirka 15 milliarder kroner som ble delt mellom kommunene (64 %) og staten (36 %). Kun 15 % av skatteyterne betalte formueskatt. Formueskatt i Norge er skattlegging av svært rike aksjeeiere. 32 000 nordmenn har vært oppført med nullinntekt. Uten formuesskatt blir de nullskatteytere.

Evalueringen av skattereform 2006 (St. Meld.11,2010-2011) viste at for de ca. 3700 personene med størst netto formue i 2009 var formueskatten som del av samla bruttoinntekt økt fra under 25 % til ca. 58 %.





  • De nordiske land, landene i Arktisk råd og OSSE inngår et skatteforlik der selskapsskatten settes til 23 prosent og utbytteskatten fjernes fram til 2030 om overskuddet benyttes til å etablere nullutslipp og klimabalanse i virksomhetern, for å framskaffe ytterligere øremerket arbeidende kapital i det grønne skiftet. Brukes ikke skatterabatten fra tidligere 27 prosent innen 2020 på klimatiltak og grønn omstilling tilfaller de landets grønne fond som en del av den grønne fellesdugnaden for «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development». 



 
De 1400 rikeste menneskene i Norge er gjennom det siste skatteforliket tildelt en skattelette på over 509 millioner uten føringer i henhold til målene i FNs 17. bærekraftsmål «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».
EUs definisjon av fattigdom (60 % av medianinntekten på 478 700 kroner) anslår at det var cirka 356 479 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. En firebarnsfamilie som har inntekt på 685 000 kroner i året regnes som fattige i henhold til EUs definisjon. Norge har under Solberg-regjeringen lavere satser enn OECD norm 50 % av medianinntekten som er 239 350 kroner. I følge OECD normen er omlag 297 066 fattige i Norge (2013) medregnet alene boende studenter. Den offisielle definisjonen av fattigdom i Norge er lav inntekt, dvs. «norsk standard» lå under 129 200 kroner i 2011 for en enslig person.

Høringsinnspillets standard er at Finansiert skolegang og lærlingplasser etter endt videregående skole for begge kjønn settes til folketrygdens grunnbeløp på 1,5 G pr. år, dvs. 11 046,25 kroner i måneden med en årlig grunninntekt på 132 555 kroner i Norge.

Midler til privat næringsetablering løses ved partnerskap mellom kommune/statenved at  politikerne pålegger Statens Pensjonsfond Utland å avsette f.eks. 50 prosent av fondet til investeringer i Norge i privat og offentlig partnerskap og til utbygging av offentlig infrastruktur og kjærneområder i industri og næringsutvikling.




Vennskap og klima

På målestasjonen i Ny Ålesund på Svalbard ble nivået av CO2 i atmosfæren sommeren 2012 for første gang målt til over 400 ppm (milliondeler). Verdens sot og CO2-utslipp satte ny rekord i 2011 og økte da med 3 % årlig.

I Longyearbyen på Svalbard er det allerede blitt 2,5 grader varmere i luften de siste hundre årene, og 2 grader varmere i havet utenfor de siste 25 årene. Klimamodellene viser 8, kanskje to grader varmere gjennomsnittstemperatur i slutten av dette tiåret. Under siste istid var det 5 grader kaldere på Svalbard enn nå. Forskere ved Norsk Institutt for Naturforskning skriver i en rapport at de frykter et klima sør på Svalbard a lá dagens København mot slutten av dette århundret. I Kongsfjorden og de andre fjordene på vestkysten gikk for noen år siden fra å være polare, arktiske økosystem til atlantiske. Med plussgrader i vannet hele året ble det for varmt for flere av de arktiske artene. Ringselen og polartorsken er nesten borte, mens lodde, hval og makrell tar over.

*

I mai 2014 slapp NASA sin rapport om hva som har skjedd i Vest-Antarktis de siste tjue årene. Klimaendringer har ført til sterkere vinder rundt Antarktis. Disse har bidratt til å presse varmt vann fra dyphavet opp til overflaten. Vannet presses så under breene som blant annet omgir Amundsen-havet.

«—En svært stor del av den vest-arktiskeiskappen har entret et stadium av irreversibel retrett. Det vil etter hvert få store konsekvenser for havnivået i hele verden», sa glasiolog Erik Rignot i NASA til avisen The Gardian etter fremleggelsen.

Der det er frost i bakken året rundt er det permafrost. Permafrost er definert av temperatur: for at et sted har permafrost må temperaturen i bakken (jord eller fjell, der også is og organisk materiale kan inngå) forbli på eller under 0 °C i minst to påfølgende år.

Om lag en fjerdedel av jordas landoverflate på den nordlige halvkule har i dag permafrost. Den finnes hovedsakelig i polare strøk, men også i høyfjellsområder verden rundt. Tykkelsen av permafrosten varierer; fra mindre enn én meter til mer enn 1500 meter. Et område i Sibir har permafrost helt ned til 1650 meter under bakkeoverflaten.

Om sommeren tiner det øverste laget av permafrosten, det såkalte aktive laget. Dybden av det aktive laget varier i ulike områder, men er typisk fra noen titalls cm til flere meter tykt. Det aktive laget tiner og fryser hvert år.

Mye av permafrosten i Sibir, Alaska og Canada er svært gammel og ble dannet under kalde glasiale perioder. Permafrosten i disse områdene har da eksistert gjennom hele varmeepoken etter siste istid (Holocen, fra ca. 11 700 åt før vår tid). Permafrost som er tynnere enn 100 meter er hovedsakelig dannet i siste halvdel av Holocen. I enkelte områder er permafrosten svært ung og ble dannet i perioden 1550—1850, under den såkalte «lille istid».

Ny forskning viser at 5—10 % av Norges landareal i dag har permafrost. I vestlige fjellområder i Sør-Norge finnes permafrost ned til 1300—1400 m o.h. enkelte steder. Den nedre grensen for permafrost synker til ca. 900 m o.h. ved grensetraktene til Sverige.

En ny studie fra det kjente Potsdam-instituttet for klimaforskning viser at Golfstrømmen, eller det nordatlantiske sirkulasjonssystemet, nå svekkes raskere enn tidligere antatt. Dette får store følger for klimaet på våre breddegrader, og et område sør for Grønland har allerede kjølnet betraktelig. Årsaken antas å være nedsmelting på Grønland, som gir mer ferskvann ut i Nord-Atlanteren. Dette forstyrrer den normale sirkulasjonen, der tungt, salt vann synker ned og sendes sør og igjen langt nede i dypet.

Den nye klimaøkonomien i økologisk balanse skal på en dyptgående og strukturell måte forhindre at den nåværende utvikling slik at én ny milliard mennesker ikke flyttet til byene innen 2030. I dag skjer hele 80 prosent av verdiskapningen i byene. Samtidig står byene for 70 prosent av energiforbruket og utslippet av klimagasser. Parametere for verdensøkonomien indikerer en vekst på mer enn 50 prosent!

Før FNs toppmøte i 2015 må landene utarbeide planer og budsjett for å etablere byer med nullutslipp og føre mer enn 80 % av jordens byer (når vi regner inn opptak av CO2 i skog og karbonfangst og lagring) i Den nye klimaøkonomien over i nullutslippssamfunn i klimabalanse innen 2030.

*

Etter tiår med forurensing fra Europa til Norge og i Norge har ca. 14 % eller omlag 370 000 voksne i Norge fått kols. «―Snart vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken i verden», uttalte Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke til Dagbladet 28. september 2013. Verdens helseorganisasjon (WHO) har upresist kalt kols en epidemi, men kols følger også av klimagasser og miljøforurensning.

Norge har verdens 25. største økonomi, gir bidrag til 112 land og De nordiske land har verdens 11. største økonomi.

Karbonnøytralitet og klimabalanse

Det er blitt slutt på 98 prosent av produksjon og forbruk av ozonskadelige gasser. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har omtalt Montreal-protokollen som den kanskje mest vellykkede internasjonale avtalen noen sinne.

I april 2014 la Carbon Tracker og Grantham Reserch Institute fram rapporten «Unburnable carbon 2013: Wasted capital and strande dassets». De slår fast at 60 til 80 % av olje, gass og kull eid av børsnoterte selskap må bli i bakken. Av de fossile energiressursene er det mest kull. Med dagens forbruk vil de påviste, utvinnbare kullreservene holde i omtrent 230 år. Lagerreservene av olje, gass og mineraler fredes fram til 2100. Denne verdiløsningen skal være en del av utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikken.

«The Carbon Neutral Cities Alliance» ble etablert i København sommeren 2014 og er en forlengelse av nettverket C40, som består av verdens megabyer. Verdens 40 største byer har en felles ambisjon om at byene skal løse verdens klimaproblemer.  Nå har ledelsen i C40 plukket ut 17 andre byer i blant dem Berlin, New York, London og Oslo, som har enda større ambisjoner om kutt i klimagassutslippene. Innbyggerne i byene bruker 70 prosent av verdens energi og står for to tredeler av utslippene av klimagasser.

Oslo bystyre vedtok for noen år siden et mål om å redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen 2030 og bli karbonnøytrale innen 2050. Med inntreden i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» har Bystyret i Oslo satt seg mer ambisiøse mål på veien mot en kommune i klimaballanse.  Ikke noen by i «The Carbon Neutral  Cities Alliance» har så langt vedtatt å gå inn for 60 prosent CO2 reduksjoner innen 2020 og 80 prosent  innen 2030 som var i tråd med intensjonen til Klima- og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) om etablering av nullutslipp i 2050.

Klima og miljødepartementet og Kommunene Sentralforbund i Norge må bevilge nødvendige midler til et rådgivingskontor i Oslo for «The Carbon Neutral Cities Alliance» og etablere samvirke med kompetansen i alle nordiske kommuner, fylker, statlige etater, næringsliv, Nordisk Ministerråd og C40.

Norges statsminister Erna Solberg, Sveriges statsminister Stefan Löfven og Finlands statsminister Cai-Göran Alexander Stubb skrev i en artikkel i Aftenposten 20. januar 2015:

« Vi bør, sammen med de med andre arktiske land, arbeide for en effektiv og bindende klimaavtale…  ..Den nordlige dimensjon, som er et partnerskap mellom EU, Russland, Norge og Island».

I trontalen 2014 sa Statsminister Erna Solberg: «Vi må omstille oss, og tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp…».

Jonas Gahr Støre sa da han ble valgt til leder på det ekstraordinære landsmøtet i Arbeiderpartiet 14. juni 2014: «Vi er den første generasjonen som til fulle ser og erfarer virkningene av klimaendringene. Kanskje er vi den siste generasjonen som kan gjøre noe med det… Veksten skal ikke ødelegge klimaet… Klima kan ikke forstås som en sak, klima er en ramme rundt alle saker… Bli med! Bli med på å bygge nullutslippssamfunnet Norge…».

I en tale til AUFs sommerleir i 2014 sa Støre: «Vi må lytte til de som sier at verden ikke kan ta alle ressursene ut fra sokkelen, kanskje må to tredeler, eller tre fjerdedeler bli værende. Norge kan ikke være uberørt av det budskapet».

Denne verdi tilnærmingen åpner for partnerskap om oppgavene nasjonalt og globalt om å planlegge nullutslippssamfunn ved å fremme 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030. Klimabalanse skal bidra til å sikre en temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100.

Forsker Kevin Anderson ved Tyndall Center for Climate Change Research i Manchester, England, sa i følge Aftenposten 14. desember 2015 at «sannsynligvis må vi kutte verdens CO2-utslipp med 20 prosent hvert år framover for å nå 1,5 grader uten at vi henter ut CO2 fra atmosfæren».  Er vi modne for å ta denne utfordringen?

«— I praksis er det ingen annen måte å nå 1,5-gradersmålet på enn gjennom negative utslipp», sa forsker Steffen Kallbekken ved Cicero i Oslo til Aftenposten 14. desember 2015.
























Å iverksette nasjonale tiltak for å holde temperaturstigningen på 1 °C innen 2030 er en oppgave for de land som vil ta et lederansvar i klimapolitikken. Slike mål og tiltak er nødvendige for å forhindre en temperaturstigning til 1,5 grader. Det er å ta verdiansvar og vi har resurser, løsninger og mulighetene.

G7-lederne fra USA, Tyskland, Japan, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada lovte på sitt toppmøte på hotellet Schloss Elmau i Garmisch-Partenkirchen i Bayern, Tyskland den 4. og 5. juni 2015 å kutte utslippene av klimagasser mellom 40 og 70 prosent fra 2010 nivå i løpet av 35 år. Løftene er ikke bindene. G7-lederne vil først fase ut bruken av fossil energi i slutten av århundret om 85 år.

I en ny rapport vil klimagassutslipp i Kina gå ned etter 2025, fem år før planlagt i fjorårets klimaavtale mellom USA og Kina.

186 av de 196 landene som deltok i klimamøtet, meldte i forkant av Paris-forhandlingene selv inn til FN kuttene i CO2-utslipp. Innmeldte kutt fører til at atmosfæren blir et sted mellom 2,7 og 3,7 grader varmere.

Skal et nivå under 1,5 °C holdes og øystatene reddes må ¾ deler av menneske skapt CO2-utslipp fases ut innen 2030, men oppgaven er å sikre 80 prosent reduksjoner av de menneskeskapte CO2 utslipp innen 2030 for å holde det globale 1°C målet.

I dag har omlag 606 000 mennesker mistet livet på grunn av ekstremvær siden 1995, i følge en FN-rapport som er tatt fram av FNs organ for katastroferedusering (UNISDR). De hardest rammede landene er Kina og India, fulgt av Bangladesh og Filippinene.

Statens Pensjonsfondet Utland på 7 811 milliarder kroner ( 19. september 2017) skal benyttes til å styrke FNs 17 bærekraftsmål innen 2030 i et sosialt klimaskifte nasjonalt og globalt for å avskaffe sult i 2017 og fattigdom innen 2020 på vei til nullslippssamfunn i klimabalanse innen 2025.

I Stortingets klimaforlik har Norge forpliktet seg til å bli karbonnøytral innen 2050. Dette må framskyndes til 2030, og andre i-land må også påta seg store reduksjoner i utslippene.

For Klima- og miljøminister Vidar Helgesen er oppgaven å bli klimanøytral 20 år raskere. Det innebærer radikale norske utgiftskutt og implementering av grønnverdiledelse innen alle samfunnssektorer og alle virksomheter i Norge.

FN-landene skal i 2018 møtes for å gå igjennom målene. Dette blir første anledning til i fellesskap å oppjustere målsettingene før de endelige målene skal meldes inn i 2020. Målene skal styrke den globale grønne verdialliansen knyttet til nye omleggingen innen alle virksomheter i «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Ser vi nærmere på de direkte utslippene fra landene i Norden, i Arktis råd og OSSE, forteller ikke statistikken hva skogene representerer i direkte opptak av COfra atmosfæren.

Skogens opptak må tas inn i regnestykket innen 2018, for å beregne nettoutslipp fra territorium til landene i Arktisk råd og OSSE. Grønne verdibaserte naturhumanistiske beregningsmåter må globaliseres.

Alle land har forpliktet seg til å lage planer for kutt i CO2-utslipp. De vil sammen med tusenvis av selskaper og forbrukeres planer for nullutslipp over hele verden være helt avgjørende for resultatet fram til 2020, da avtalen trer i kraft.

Grønnverdianvendelse av SPU-midler
 
Statens Pensjonsfondet Utland skal benyttes til å styrke grønn omlegging nasjonalt og globalt på vei til nullslippssamfunn i klimabalanse innen 2030. Etter Paris er det nå opp til hvert enkelt land og Norge skal ta ansvar og utnytte våre muligheter. Det innebærer å stanse alle nye konsesjoner for oljeutvinnelse og la oljen ligge som lagerreserve fram til 2100.

Høringsinnspillet: Forandring ‒ Humankind 2060: Fred – Nedrustning ‒ Klimabalanse. Endringsplan med tillkitsskapende tiltak fra 2017 til 2030 anbefaler at markedsverdien av Statens Pensjonsfondet Utland på 7 811 milliarder kroner den 19. september 2017 anvendes på følgende måte for å fremme nasjonal suverenitet, folkestyre, felles likeverdig og udelelig sikkerhet med tillitsskapende tiltak nasjonalt, regionalt, kontinentalt og globalt:

  • ½ del av fondsmidlene stilles i Norge til disposisjon for garanterte lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra Norges Bank for å etablere en grønn infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse innen 2025 med mer..
  • 200 milliarder kroner av fondsmidlene stilles til disposisjon som garanti for lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra Den nordiske investeringsbanken. Lånene ytes til land i Norden og De baltiske land, for å stimulere en grønn infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse med mer innen 2025
  • 300 milliarder kroner av fondsmidlene stilles til disposisjon som garanti for lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra Den nordiske investeringsbanken. Lånene ytes til OSSE-land, for å stimulere en grønn infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse med mer innen 2025.
  • 50 milliarder dollar av fondsmidlene stilles til disposisjon som garanti for lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra BRICS Development Bank og Asian Infrastructure Investment Bank, AIIB, (en flernasjonal utviklingsbank grunnlagt av 57 stater, der Norge er en av stifterne). Lånene ytes til samarbeidende FN-land, for å stimulere en grønn infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse med mer innen 2025.
  • 50 milliarder kroner av fondsmidlene stilles til disposisjon som garanti for lån med en nedbetalingstid på 50 år uten rente fra Verdensbanken og IMF, overfor samarbeidende FN-land, for å stimulere en grønn infrastruktur med jernbane, rehabilitere eller bygge + hus/bygg i klimabalanse med mer innen 2025.

Fra høsten 2015 er over 700 milliarder fra SPU spekulert bort eller øremerket forurensende selskaper. SPU er verdens største statlige investeringsfond og skal innen 2018 bli verdens største statlige grønne investeringsfond.

Stortinget vedtar å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av fossil produksjon og meddeler land og institusjoner om at SPU trekker ut pengeplasseringer i land som ikke gjeldssanerer lån til Hellas, Italia, Portugal, Spania, Irland og Island eller utarbeider planer for å avskaffe fattigdom i Europa innen 2017.

SPU midler fra uttrekk tilbys Ukraina avkastningsfritt i form av investeringer fram til 2030 med rett til hjemfall fra 2050, for å stabilisere landet og erstatte IMF og EUs uheldige føringer i lånebetingelsene som krever privatisering av offentlig eiendom i Ukraina.

Komplekse politiske problemer løses sjelden ved én enkelt tilnærmingsmåte. Som regel trengs flere innfallsvinkler og mange ulike grep. Rustningskontroll, trinnvise reduksjoner, doktrine-endringer, frigjøring av ressurser for utviklingsformål, normer om måtehold, samarbeid og respekt for folkesuverenitet, internasjonal rett og humanitære tilnærminger som peker ut over kjernefysisk og konvensjonell avskrekking til fordel for nullutslippsamfunn i klimabalanse.

Det er mulig å kombinere økonomisk vekst med kutt i klimagassutslippene konkluderer rapporten The New Climate Economy som ble lansert verden over 16. september 2014. Men dette er ikke tilfelle og betyr at de som står bak rapporten ikke har tatt innover seg det globale overforbruket og ikke følger ISO 2600 hvor det bl.a. heter:

«For å sikre at ressurser er tilgjengelige i framtida, er det nødvendig å endre nåværende mønstre og volumer av forbruk og produksjon slik at de ligger innenfor jordas bærekraft.

 … Det er åpenbart at den nåværende forbrukshastigheten ikke er bærekraftig. Den bidrar til ødeleggelse av miljøet og uttømming av ressursene. …

      …Det er nødvendig å finne fram til muligheter for å redusere og fjerne ikke-bærekraftige volumer og mønstre av både produksjon og forbruk, og å sikre at ressursforbruket per person er bærekraftig. …»

Alle land må fra 2016 fører økologiske og naturhumanistiske budsjett, for å bringe regnskapet i sosial og naturhumanistisk balanse.

Vi kan ikke fortsette å bruke mer enn vi har. Hvert år siden 1970-tallet har vi brukt stadig raskere mer enn vi har.

I 2014 begynte verdens økologiske budsjettoverskridelse allerede 19. august. I dag lever 86 % av verdens befolkning i land som går med økologisk budsjettunderskudd.

Vi vil trenge 1.5 jordkloder hvis vi skal opprettholde dagens økologiske fotavtrykk uten å slite ned den ene kloden vi har. Opplysningene er hentet fra: Living Planet report 2014, WWF og Global Footprint Network.

Norge er en av de stater som subsidierer fossil energi, og ikke tar med null CO2-vekst innen gass- og oljesektoren.

Verdenssamfunnet brukte i følge FNs tidligere klimautsending Jens Stoltenberg nesten seks ganger så mye på subsidier på fossil energi som til fornybar energi på verdensbasis. Framtidig sosial vekst og naturhumanistisk omstilling skal være klimavennlig i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. Avskrivningsregler og refusjonsordninger for leiekostnader på norsk sokkel er subsidier på hjemmebane i Norge. De skal fases ut.

I rapporten fra FNs klimapanel settes skogstrategien på topp for å fjerne CO2 som allerede er i atmosfæren, samt CO2-fangst fra store biobrenselsanlegg. Bygge og anleggsbransjen står for opp mot en tredel av utslippene, ifølge en studie ved Yale-universitet som anbefaler meget sterkt å øke bruken av tre og aktivt skogbruk.

Karbonballanse og klimaballanse i En nye klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse innfører avgift på 7000 kroner per tonn CO2. Statistisk Sentralbyrå har regnet ut at for hver prosent nedgang i norsk oljeproduksjon nyttet til fossilt brensel faller globale CO2-utslipp med omtrent en million tonn. Norges fossile brensel som sot og CO2-forurensende energibærer utgjorde 896 255 360 tonn i 2015. En avgift på 7000 kroner per tonn CO2 øremerket Et norsk grønt klimafond vil sikre 627,378 milliarder kroner i 2016 til investeringer i det grønne skiftet.

En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal implementere nødvendige nullutslippstiltak og øke antall med +bygg. Virksomheter, kommuner og byer i klimabalanse vil redusere de CO2-forurensende energibærere, når norske byer fram mot 2030 føres over i klimabalanse.

*

Fra før industrielt nivå er temperaturen steget og det er blitt om lag 0,9 grader varmere. Fra 1880 er det registrert en global temperaturøkning på 0,85 grader. Klimagass utslippene peker i dag fortsatt opp mot 4 °C stigning.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) meldte at anslag fra oljeselskapene viste at investeringene til olje- og gassvirksomheten i Norge ble på 212,8 milliarder kroner i 2013. Dette er 15 prosent over sammenlignbare tall for 2012, skrev Aftenposten 6. september 2013. Investeringer og aktivitetsnivået på norsk sokkel holder seg fremdeles på et historisk høyt nivå, viser en konjunkturrapport fra Norsk olje og gass. På grunn av høye energipriser, oljefunn og oppgradering av eldre felt har aktivitetsnivået vært stigende de siste åra. Toppen ble passert i 2014. De samla investeringene antok man da at ville falle fra 221 milliarder kroner i 2014 til 197 milliarder i 2015.« De årlige investeringene vil være mellom 190 og 200 milliarder fram til 2019», meldte Nationen 13. november 2014.

Olje- og gassproduksjon på norsk sokkel i 2012 var 1805 millioner fat oljeekvivalenter pr. dag som utgjør 89 625 536 tonn pr. år. «Siden 16.oktoberi fjor, har vårt politiske prosjekt vært å starte den langsiktige prosessen for et grønnere samfunn i 2050», sa Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i en klimadebatt den 27. mars 2014 i NRK. Solberg-regjeringens delmål i 2020 er en reduksjon på 8 000 000 tonn! Det kan økes til 74 687 946 tonn ved å strupe inn oljeproduksjonen og kutte fem seksdeler av investeringene fram til 2020. Et norsk og nordisk grønt klimafond vil være tiltak i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk ballanse for å etablere nye delmål og nødvendige CO2-reduksjoner fra 2016 til 2030.

Det internasjonale energibyrået IEA har uttalt at 81 prosent av alt påvist kull, 41 % av all olje og 46 prosent av all gass må bli værende der de er om vi skal nå togradersmålet! Men målet er en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.

Statens Pensjonsfond Utland, SPU skal i 2016 trekke seg ut av fossile investeringer.

Oljefunn til havs nord for Polarsirkelen 66.6 ° N skal derfor bli liggende fram til 2100. Dette perspektivet tas opp i Arktis råd, for å fase ut selskapenes oljeproduksjon på land og til havs i Arktis.

Framfor alt gjelder dette for de områdene som i januar av norske myndigheter ble tilbudt oljebransjen, hvor tre av blokkene befinner seg på Svalbardsokkelen etter at Regjeringen Solberg neglisjerte rådene fra forskere og miljøorganisasjoner.

Regjeringen tilspisset gjennom vedtaket også forholdet til Russland. Den nåværende sanksjonspolitikk skader Europa, og det er ikke klokt å ikke svare på et russisk tilbud om bilaterale konsultasjoner knyttet til Svalbards kontinentalsokkel. Utenriksdepartementet taushet i forhold til de utlyste kontroversielle blokkene i høringsrunden våren 2014 sammenfaller med Klima og miljødepartementets manglende merknader knyttet til oljeboring nord for Polarsirkelen.

Svalbardtraktaten fastslår at alle de 42 landene som har undertegnet har rett til likebehandling på øygruppa. Norske myndigheter hevder imidlertid at likebehandlingsprinsippet ikke gjelder den økonomiske sonen rundt Svalbard, kun landområdet.

Regjeringen Solberg hevder at det bare er stater som har egen kontinentalsokkel, og at sokkelen rundt Svalbard er en del av norsk sokkel. Men uansett, oljefunn til havs nord for Polarsirkelen 66.6 ° N skal bli liggende fram til 2100, da selskapenes oljevernberedskap i dag ikke har evne eller kapasitet til å forhindre oljekatastrofer i Arktis.

Finansiering av forandring, ansvar og muligheter

I juli 2015 ble gruppen med de fem BRICS-landene (Russland, Brasil, India, Kina og Sør-Afrika) enige om et reservevalutafond verd 100 milliarder dollar i tillegg til de 100 milliardene som er i BRICS Development Bank. Avtalen om fondet trådte i kraft torsdag den 30. juli 2015.

Fondet ble opprettet av en gruppe utviklingsland for å beskytte sine nasjonale valutaer mot usikre, svingende globale markeder.

Ordningen er viktig ikke bare fordi det gir mulighet til raskt å innhente ytterligere likviditet, men dens eksistens har en positiv, stabiliserende effekt på markedet. Tilsvarende avtaler er opprettet av andre land for eksempel European Stability Mechanism.

Kina vil gi det største bidraget på 41 milliarder dollar til fondet, Russland, Brasil og India vil donere 18 milliarder hver, mens Sør-Afrikas investeringer vil være på 5 milliarder.

Norge tilbyr 25 milliarder dollar til BRICS Development Bank til fordel for klimabalanse og avskaffelse av sult og fattigdom i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. I forbindelse med tilbudet skal det stilles krav om null rente, og de beste og mest restriktive naturhumanistiske helse, miljø, omfordeling og sikkerhetsstandardene, NHMOS implementeres knyttet til virksomheten til BRICS Development Bank.

Asian Infrastructure Investment Bank, AIIB, en flernasjonal utviklingsbank ble grunnlagt av 57 stater, blant dem Norge, i juni 2015 etter initiativ fra Folkerepublikken Kina. Bankens offisielle åpning skjedde i helga 16. til 17. januar 2016 i Beijing, der hovedkontoret er opprettet. Norge var representert ved statssekretær Tone Skogen etter at Kina i 2010 brøt all politisk dialog med Norge. For perioden 2016 til 2020 har regjeringen antydet at Norge vil bidra med 110 millioner US dollar i kapital og stille med ytterligere USD 440 millioner i garanti (ca. 3,9 milliarder NOK etter dagens kurs).  Norge tilbyr 25 milliarder dollar i 2016 fra SPU til Asian Infrastructure Investment Bank, AIIB.

Vianbefaler at det norske bidraget fra 2016 til 2020 til AIIB økes og oppfordrer de andre 56 statene til å gjøre det samme for å få Asia og verdenssamfunnets økonomi  raskere over i et grønt skifte i henhold til «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Tusenårsvarden for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule ble reist den 14. august av Nettverk for en atomvåpenfri nordlig halvkule, nedrustning og konvertering med utvikling og velferd for alle på det 1113 moh. Høye Skreolægerknatten i Valdres i Norge.


En endringsplan fra 2017 til 2030


Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i The New Climate Economy foreslår følgende prinsipper nedfelt i 39 internasjonale konvensjoner fremmet overfor land i Norden, Arktis råd, OSSE, FN og i landenes nasjonalforsamlinger for framlegg til FNs Hovedforsamling  om å innstille FN-landenes planver forå fremme udelelig sikkerhet med tillitsskapende tiltak og velferd for alle i land i klimabalanse innen 2030. Forslaget til konvensjonene er:

1.Retten til fred, sunn mat, helse, bolig, arbeid, omsorg og velferd i land i klimabalanse. I FNs verdenskonferanse om miljø i Stockholm i 1972 heter det: «Mennesket har en grunnleggende rett til frihet, likhet og tilstrekkelige livsbetingelser i et miljø som har slik kvalitet at det tillater et liv i verdighet og velferd, og det bærer et forpliktende ansvar for å beskytte og forbedre miljøet for kommende generasjoner». 

2.Verdens humusreserver i vernes for klimavennlig dyrking og omsetning av sunn mat uten atibiotika.

3.Verdens fiske og sjøpattedyr vernes for bærekraftig fiske, fangst og omsetning av sunn mat.

4.Global sekstimers dag innføres i land tilsluttet Verdens handelsorganisasjon, WTO i 2017, for å fase ut merkantil miljø- og klimaskadelig økonomisk vekst innen 2018.  Insitamentene i et statlig regulert varebytte og Etisk Handel, EH, defineres.  Virksomheter som ikke følger standardene for Etisk Handel pålegges 100 % moms. 50 % av momsen tilbakeføres til de ansatte i produksjonslandet.

5.Globale balanserte reduksjon basert på Udelelig sikkerhetmed tillitsskapende tiltak av de militært relaterte utgiftene ned til 1 % av verdens BNP innen 2020, ned til 0,5 % av verdens BNP innen 2025 og 0,1 innen 2030, for å omfordele midlene fra det politisk/budsjett/finansierte/militær/industrielle kompleks, for å  frigjøre resurser til 1 milliard nye grønne arbeidsplasser, til omsorg og velferd til alle i samfunn i klimabalanse på Moder Jord innen 2030.

6. UN Green Climate Fund skal avskaffe sult og fremme fred, sikre jordens 2,6 milliarder fattige og 1 milliard arbeidsløse sunn mat, god helse, arbeid, velferd og omsorg og bygge boliger til 1 milliard mennesker i slummen innen 2020.

7. Forbud mot eksport av våpen og militærutstyr til krigførende land og land i borgerkrig, global våpenhvile, dialog, konfliktløsning og fredsavtaler basert på folkesuverenitet i henhold til oppgavene i

Organisasjon for ikke representerte folk og nasjoner med forbud mot krig. 

8. Globale 100 % reduksjoner av sot og CO-utslipp, for å forebygge kols og nedgang i temperatur til 0 °C i forhold til 1850-nivå innen 2100 for i 2030 å etablere klimabalanse på Moder Jord.

9. Fremme omstillingen av militæralliansene gjennom alleuropeiske, asiatiske, afrikanske, amerikanske og australske løsninger etter dialog, konfliktløsning, forsoning, Ikkeangrepsavtaler og Udelelig sikkerhet med tillitsskapende tiltak i klimabalanse.

10. Null sot og CO-forurensning fra kriger og militærøvelser ved å avskaffe alle atomvåpen og avvikle globale stat/finansielle/militær/industrielle og forurensende komplekser. 

11. Styrke nasjonene, stammer og urfolkenes verdensorden gjennom klimabalanse, fred, kultur, helse, arbeid, omsorg og velferd for alle i klimabalanse gjennom Fair Trade i byttehandel og samfunnenes forrang i konflikter med konserner knyttet til vern om folkehelse, miljø og sosiale rettigheter i arbeidslivet, samfunnet for øvrig og fred.

12. Null sot og CO-utslipp og forurensning fra biler, fly, båter, tog, kraftverk, offentlig forvaltning, forbrukere og all næringsvirksomhet. 

13. Sikre forvaltningen av jordens økologiske miljøer og biologiske mangfold, skoger, kyst- og havområder og ta vare på de globale humusreservene i samarbeid med nasjoner, urbefolkning og stammer.

14. Udelelig sikkerhet i klimabalanse uten bruk av militære styrker med atomvåpen, kjemiske og radiologiske våpen og konvensjonelle våpen. 

15. Demilitarisere verdenssamfunnets land, kontinenter, hav og verdensrommet.

16. Avvikle private militære foretak og leiesoldater. 

17. Avvike produksjon og destruere landminer, eksploderende kuler, ammunisjon med utarmet uran, våpenbærende droner og autonome våpen.

18. Sot og CO-forurensning fra kriger og militærøvelser registreres sammen med alle andre elektronisk data fra militær krigføring. FNs hovedforsamling mottar hvert år en åpen evaluering av krigshandlinger i forhold til menneskerettighetene, FN-erklæringen, Genève-konvensjonene fra 1949 og tilleggsprotokollene fra 1977, samt Haag-konvensjonene.

19. Fordeling av landbruksjord til selveiende bønder eller samvirkende bønder for å ta vare på humusreservene og produsere sunn og giftfri mat.

20. Nulltoleranse i forhold til glyfosat, dioksiner, PCB og andre industri gifter i mat og gift, kunstige søtningsmidler og andre farlige stoffer i mat.

21. En global finansskatt på 1 % moms på valutahandel, øremerket UN Green Climate Fund.

22. Omsetningsavgift (dokumentavgift) på 15 % moms for obligasjoner, aksjer og derivater for å dempe de økonomiske svingningene i verdensøkonomien som skaper kriser. Øremerke 12,5 % til nasjonale grønnefond og 12,5 % til UN Green Climate Fund.

23. Innføre transparente globale regnskapsregler for selskaper registrert på verdensbørser etter prinsippet om land for land rapportering, basert på 25 prosent selskaps skatt globalt, der flernasjonaleselskaper oppgir hva de tjener og hvor de tjener det, og dermed hvor mye skatt som betales hvor.

24. En rettferdig skatt på lønns- og kapitalinntekter, 200 % avgift på all fossilenergiforbrenning og 100 % skatt på olje- og gassoverskuddet til selskaper øremerket 75 % til nasjonale grønnefond og 25 % til UN Green Climate Fund

25.100 % skatt på all forurensende næringsvirksomhet og 15 % skatt virksomheter med ren teknologi og i klimabalanse fra 2017 til 2030.

26. Matproduksjon, utdannings-, velferds-, omsorgs-, bolig-, energi-, industri- og samferdselssektor til selvkost.

27. Karbon og CO omstillingstilskudd i verdens kommuner.

28. Forby slavehandel og støtte til barn, arbeidsløse og funksjonshemmede, samt pensjoner for alle gamle. Etablere barnetrygd og grunnintekt  for alle over 18 år med mål om 70 prosent av medianinntekt for alle i FN-land. 

29. Direkte hjemfall til kommuner fra 2016 for virksomheter som ikke utarbeider planer for å sikre klimabalanse, holder minstelønnssatser eller følger normene i nasjonale tariffavtaler, praktiserer sosial dumping og unndrar seg skatt.

30. Avvikle bruk av syntetiske gasser med 100 % (HCFC gasser – hydrofluorkarbon), da de ødelegger ozonlaget.

31. Arts mangfold og bærekraftig utvikling av alle typer skog med rett til å ta ut hogstmodne trær.

32. Biologisk mangfold for å forhindre utarming av jordsmonn og ørkenspredning.

33. Sikre fri tilgang til informasjon om planter, dyr og menneskelige arvestoff.

34. +bygg og energioverskudd i bygg innen offentlig, samvirkende, kooperativ og privat virksomhet innen 2020 for å oppnå klimabalanse innen 2030.

35. Hjelpe alle flyktninger fra klima- og naturkatastrofer og krig.

36. Løse forurensings-, klima- og fattigdomsproblemene med et beløp tilsvarende de spekulative aktiviteter på verdens børser i 2015.

37. Fase ut gifter og gen manipulert mat som virker kreftfremkallende, patentrettigheter til liv og giftig og helseskadelig mat forbys ved å innføre et kvalitetssystem med nødvendig nasjonal kontroll i forhold til tekniske, veterinære og folkehelse hjemlet i WHO-bestemmelser.

38. ILO skal i samarbeid WHO og WTO implementere de beste og mest restriktive naturhumanistiske helse, miljø, omfordeling og sikkerhetsstandardene, NHMOS, og legges til grunn for alle nasjonale virksomheter globalt. Lovgivning, offentlige og private fond nasjonalt og globalt krever at standardene implementeres før det åpnes for investeringer i virksomhetene.

39. Norden, Russland, EU og USA må følge Bolivia og Ecuador eksempel og foreslå at verdens land gir Moder Jord rettigheter — egenverdi — i lovs form.  Nye grunnlovsbestemmelser innarbeides av FN-landene — inspirert av urbefolkningens begrep buen vivir — der den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som en forutsetning for all økonomisk aktivitet.

Disse konvensjoner er nødvendige for å stabilisere utviklingen på Moder Jord gjennom FNs forslag om «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development» for å transformere verdenssamfunnet i En ny klimaøkonomien i sosial, økologisk og naturhumanistisk balanse.

Norges handelsavtaler

Den 15. desember 2015 startet Verdens handelsorganisasjons (WTOs) ministerkonferanse i Nairobi i Kenya.

TTIP og andre regionale handelsavtaler er i dag med på å undergrave WTO. Det er det som skjer på tjenestefeltet, der Norge, EU og 22 andre land forhandler om den såkalte TISA-avtalen, fordi vi ikke nærmet oss ulandene og fagbevegelsens krav og ikke ble enige om tjenesteområdet gjennom Doha-runden i WTO.

Utviklingsland skal ha handlingsrom i WTO til å sikre en naturhumanistisk samfunnsutvikling i klimabalanse med velferd for alle.

Norge har frihandelsavtaler gjennom EFTA. Gjennom EØS avtalen er vi koblet på EUs indre marked. Vi har 25 frihandelsavtaler gjennom EFTA, og det forhandles om stadig flere. De bilaterale og regionale avtalene går ofte lenger enn WTO avtalene og presser utviklingsland til å godta bestemmelser de ikke har godtatt i WTO. Dette er i strid med prinsippene bak FAIR TRADE.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet i 1995 som den institusjonaliserte oppfølgeren til Generalavtalen for toll og handel (GATT). WTO er en mellomstatlig organisasjon som har som formål å bygge ned handelsbarrierer gjennom kontinuerlige forhandlingsrunder. WTO håndhever regelverket gjennom monitorering og tvisteløsningsmekanismen (DSU). Norge har vært medlem siden 1995 og WTO har 160 medlemmer.

WTO er et resultat av GATT-forhandlingene mellom 1986 og 1994, kalt Uruguay-runden. I tillegg til etableringen av WTO og tvisteløsningsmekanismen førte Uruguay-runden til avtaler om varehandel (Non -Agriculture Market Access – NAMA, og Agreement on Agriculture – AoA), investeringer (TRIMS), tjenester (GATS) og intellektuell eiendom (TRIPS). Disse avtalene medførte en betydelig reduksjon av tollbarrierer, liberalisering av handel med tjenester, samt en betydelig styrking av patent- og investeringsbeskyttelse. Land som har blitt medlem av WTO etter 1995, må godkjennes av alle WTOs medlemsland. I tillegg til å påta seg forpliktelsene WTOs avtaler legger til grunn, blir nye medlemsland utsatt for liberaliseringskrav fra enkeltmedlemmer. Dette førte blant annet til betydelig liberalisering av den russiske og kinesiske økonomien før de ble akseptert som nye medlemmer.

Ministerkonferansen er WTOs øverste organ og avholdes normalt annethvert år. Ministerkonferansene fungerer som forhandlingsarena der medlemmene til slutt skal komme til enighet. Den siste forhandlingsrunden i WTO ble lansert på ministerkonferansen i Doha i 2001. Doha-runden skulle i utgangspunktet være en utviklingsrunde, der behovene til utviklingsland skulle prioriteres. Med unntak av en begrenset avtale på ministermøtet på Bali i 2013, har forhandlingene stått stille. Stillstanden i WTO har ført til en kraftig økning i bilaterale, regionale og plurilaterale frihandelsavtaler.

I motsetning til de fleste bilaterale handelsavtalene gir WTO-avtalene utviklingsland en viss grad av fleksibilitet og fordelaktig behandling. WTO har imidlertid fått mye kritikk for å være til fordel for de rike landene. Selv om WTOs beslutning formelt tas ved konsensus, blir de fleste beslutningene tatt på bakrommet (green rooms) mellom de mektigste landene. De fleste utviklingsland, særlig afrikanske land, får sjeldent ta del i disse forhandlingene. Dette skaper et demokratisk problem. WTO får også kritikk for å fremme en liberaliseringspolitikk som gagner rike, ikke fattige land.

Fattige land har behov for å beskytte nasjonal industri før den er internasjonalt konkurransedyktig. For sterk liberalisering fører til at godt etablerte multinasjonale selskaper utkonkurrerer lokal industri i startfasen. Dette hindrer utviklingen av nasjonal industri, og fører utviklingsland i en råvarefelle der de eksporterer råvarer og importerer industrivarer. Utvikling av industri er viktig for utvikling siden industriproduksjon skaper større læringseffekter, mer teknologioverføring og gir utviklingsland en større andel av verdikjeden. Gjennom sine liberaliseringskrav forhindrer WTO utviklingsland å bruke de samme virkemidlene industriland brukte for å utvikle sine økonomier. Overføring av teknologi og kunnskap er den viktigste kilden til økonomisk vekst. TRIPs-avtalen for patenter begrenser imidlertid teknologioverføring til utviklingsland, samtidig som den begrenser utviklingslands tilgang til livsnødvendige medisiner.

WTO er også anklaget for å være hyklersk når det gjelder matvarehandel. Mens subsidiert landbrukseksport fra rike land senker prisene og ødelegger lokal matproduksjon, må utviklingsland kjempe hardt for beholde de små støttetiltakene de har for egen matproduksjon. Rike lands lovnader om å kutte eksportsubsidier for bomull har ikke blitt overholdt, til tross for at Doha-runden skulle prioritere utviklingslands behov. Indias program for å støtte småbønder for å sikre nasjonal matsikkerhet har vært under kontinuerlig angrep, og en avtale på Bali i 2013 fredet programmet midlertidig til 2017. Arbeidet i WTO etter Bali stoppet helt opp, mye grunnet at India ville ha en permanent løsning på matsikkerhetsprogrammet. Stillstanden opphørte i november 2014 da landene ble enige om å jobbe for en permanent løsning.

Under Doha-runden har utviklingsland stått sterkere på kravene sine, grunnet solide blokkdannelser og fremvoksende økonomier. Dette har gjort at de har stått imot rike lands liberaliseringskrav, blant annet de tre av de fire Singapore-temaene (investeringsbeskyttelse, konkurransepolitikk og tjenester). Istedenfor å tilpasse seg den nye situasjonen ved å akseptere noen av kravene fra utviklingslandene, valgte rike land å forhandle utenfor WTO, som med TTIP, TPP og TISA. Der kunne de forhandle uten motstand fra utviklingslandenes blokker, og med mål om å komme fram til globale handelsregler.

EFTA

1960
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) er grunnlagt av Østerrike, Danmark, Norge, Portugal, Sverige, Sveits og Storbritannia, for å fremme tettere økonomisk samarbeid og frihandel i Europa.


1961
Finland blir assosiert medlem av EFTA. EFTAs konsultative komité er etablert (representanter fra fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner).


1966
Full frihandel i industrielle produkter er oppnådd mellom EFTA-statene.


1970
Island blir medlem av EFTA.


1972
Danmark og Storbritannia forlot EFTA for å bli med i Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC). De resterende EFTA-statene signerte bilaterale frihandelsavtaler med EEC på 1970-tallet.


1977
EFTAs parlamentarikerkomité er etablert. Toll på industrivarer i handelen er eliminert mellom EEC og EFTA-statene.


1979
EFTAs første FTA er signert med Spania.


1984
Luxembourg-erklæringen om bredere samarbeid mellom EEC og EFTA er signert.


1985
Portugal forlater EFTA for å bli medlem av EEC.


1986
Finland blir et fullverdig medlem av EFTA.


1989
Forhandlingene starter på en EØS-avtale, som senere skulle bli det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) med avståelse av suverenitet og nasjonal sjølråderett, hvor demokratiske fattede vedtak i EFTA-landene kunne omstøtes av ESA en domstol mellom EU og EFTA. En avtale om frihandel med fisk mellom EFTA-statene er signert.


1991
Liechtenstein blir medlem av EFTA. En FTA er signert med Tyrkia, EFTA eldste avtalen fortsatt er i kraft. Ytterligere 12 frihandelsavtaler er inngått i 1990, hvorav tre er fremdeles i kraft (Israel, Marokko og de palestinske selvstyremyndighetene). De andre, som alle er med sentral- og østeuropeiske land, forfalt, når de landene blir med i EU. Disse må nå reetableres.


1992
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde er undertegnet i Oporto, Portugal. Sveits avviser deltakelse i EØS ved en folkeavstemning.


1994
EØS-avtalen trer i kraft mellom EU og de fem EFTA-statene. En EØS-finansieringsordningen for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS ble etablert for perioden 1994-1998.


1995
Østerrike, Finland og Sverige forlater EFTA for å bli med i EU. Liechtenstein blir en fullverdig deltaker i EØS-avtalen sammen med Island og Norge.


2000
En ny EØS Financial Instrument er etablert for perioden 1999 til 2003. Åtte frihandelsavtaler er inngått mellom 2000 og 2004 (i kronologisk rekkefølge: Makedonia, Mexico, Kroatia, Jordan, Singapore, Chile, Libanon og Tunisia).


2001
Den oppdaterte EFTA-konvensjonen er undertegnet i Vaduz, Liechtenstein, som trådte i kraft ett år senere.


2003
En avtale om EØS-utvidelsen er signert da ti sentral- og søreuropeiske land ble med i EU. Nye EØS og norske finansieringsordningene er etablert for perioden 2004-2009.


2004
EU og EØS-utvidelsen trer i kraft samtidig.


2005
Fem frihandelsavtaler er inngått mellom 2005 og 2008 (i kronologisk rekkefølge: Republic of Korea, Southern African Customs Union (SACU), Egypt, Canada og Colombia).


2007
En avtale om EØS-utvidelsen er signert da Bulgaria og Romania ble med i EU.


2009
Island søker om EU-medlemskap. Nye finansieringsordningene er avtalt for perioden 2009 til 2014. Frihandelsavtaler er inngått med Albania, Gulf Cooperation Council og Serbia.


2010
Island begynner tiltredelser forhandlinger med EU. EØS, EFTA, Forum av valgte representanter for lokale og regionale myndigheter er etablert. Frihandelsavtaler er inngått med Peru og Ukraina.


2011
Frihandelsavtaler er inngått med Hong Kong Kina og Montenegro.


2013
Frihandelsavtaler er inngått med Bosnia og Hercegovina og med Sentral-Amerika Statene (Costa-Rica og Panama).


Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) er en mellomstatlig organisasjon som er satt opp for å fremme frihandel og økonomisk integrasjon til fordel for sine fire medlemsstatene.


EFTAs handelsstrategi har utviklet seg gradvis utover rammen av det europeiske kontinentet. Siden slutten av 1990-tallet, har EFTA-statene «gått global» med sikte på å opprettholde og styrke sin konkurranseposisjon i verden.


European Free Trade Association (EFTA) er en mellomstatlig organisasjon bestående av Norge, Sveits, Island og Liechtenstein.

Alle landene unntatt Sveits er medlem av EØS. EFTA var opprinnelig en organisasjon for frihandel mellom EFTA-statene, men har siden 1990-tallet inngått frihandelsavtaler med tredjeland. EFTA har gjennom 25 frihandelsavtaler verdens største nettverk av frihandelsavtaler. I tillegg til de 25 handelsavtalene har EFTA samarbeidsavtaler med 7 partnere og pågående forhandlinger om 8 frihandelsavtaler. Mer informasjon om EFTA finnes på EFTA.int.


EFTAs handelsavtaler skulle i utgangspunktet sikre at EFTAs eksportbedrifter ikke fikk dårligere betingelser enn andre eksportører, hovedsakelig eksportører fra EU. De seneste årene har imidlertid EFTA forhandlet før EU har satt i gang eller avsluttet forhandlinger. Målet med EFTA-avtalene er å redusere handelsbarrierer for å øke eksport av varer og tjenester. I arbeidet med EFTAs handelsavtaler prioriterer Norge økt markedsadgang for industrivarer, fisk og tjenester. Forhandlinger sammen med EFTA gjør at Norge blir en mer attraktiv avtalepartner enn om Norge måtte stå alene. Samtidig gjør EFTA at Norge står sterkere i forhandlingene, særlig siden de fleste avtalene er med enkeltland.


Målet med EFTAs handelsavtaler er å gå lenger enn WTO-avtalen i å redusere handelsbarrierer, sikre markedsadgang og beskytte investeringer og patenter. Et eksempel på det er TRIPS Pluss som inkluderes i EFTA avtaler og som går lenger enn TRIPS avtalen i WTO som regulerer patenter. Vanlige eksempler på TRIPS pluss bestemmelser er å utvide patentperioden utover det minimum på 20 år som er satt, og bestemmelser som begrenser generisk konkurranse. En slik bestemmelse er dataekslusivitet som gir eksklusive rettigheter over informasjon fra tester av et produkt (som er sendt fra selskaper til myndigheter i en prosess for å få markedsadgang). Det betyr at informasjon om f.eks. medisinens trygghet og effektivitet er holdt konfidensielt for en periode (det kan være fem til ti år).


Sveits og Norge er de dominerende aktørene i EFTA og begge har offensive interesser. Norge har offensive interesser særlig innen fisk, telekommunikasjon, olje energitjenester og maritime tjenester. Sveits har med sine store bank og farmasøytiske sektorer offensive interesser innenfor finansielle tjenester og intellektuell eiendom/ patenter. De aggressive patentinteressene til Sveits har enkelte ganger ført til en bilateral avtale, der Norge har trukket seg ut eller forhandlet patentdelen på egen hånd med tredjelandet.


I Norge har Nærings- og fiskeridepartementet ansvaret for handelsavtalene gjennom EFTA, mens utenriksdepartementet har ansvaret for WTO. Dette kan føre til manglende samstemthet i norsk handelspolitikk. Mens norsk WTO-politikk anerkjenner at utviklingsland har behov for spesielle preferanser og asymmetriske avtaler, mangler flere av EFTAs handelsavtaler anerkjennelsen av utviklingslands spesielle behov. Et eksempel på dette er frihandelsavtalen med Colombia som la til grunn gjensidig tollfrihet mellom landene.


EFTA kan ved en avvikling av EØS-bindingene i likhet med Sveits ha et potensiale på å etablere 38 reetablerte frihandelsavtaler og innen «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development»      omstille avtalene til Economic Fair Trade Acosiation som et ledd i å endre Verdens handelsorganisasjon, WTO.

Tjenestehandelsavtalen (TISA)

TISA avtalen som er under forhandlinger er en plurilateral handelsavtale om tjenester. Formålet med avtalen er å liberalisere tjenestesektoren og dermed sikre adgang for utenlandske aktører på markedet til deltakende land.  Initiativet ble startet av USA og ble foreslått på et møte i Genève til en gruppe land som har særlige interesser innenfor tjenestesektoren. De deltakende landene la frem et forslag til avtale i februar 2012 og forhandlingene startet i mars 2013.

I starten var det 16 land som deltok, nå er det utvidet med 23 parter. EU deltar i forhandlingene og siden de representerer 28 land er det 50 land som er med i forhandlingene.
Forhandlingene er preget av ekstremt hemmelighold. Lekkede dokumenter fra WikiLeaks på finanstjenester viser at avtalen ikke skal offentliggjøres før fem år etter avtalen har tredd i kraft, og blir det ikke noen avtale skal ikke teksten offentliggjøres før fem år etter forhandlingene er slutt.

Internasjonale og nasjonale fagforbund har krevd å få tilgang på informasjon og er bekymra for konsekvensene for offentlige tjenester.

EØS-avtalen

1960
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) er grunnlagt av Østerrike, Danmark, Norge, Portugal, Sverige, Sveits og Storbritannia, for å fremme tettere økonomisk samarbeid og frihandel i Europa.


1961
Finland blir assosiert medlem av EFTA. EFTAs konsultative komité er etablert (representanter fra fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner).


1966
Full frihandel i industrielle produkter er oppnådd mellom EFTA-statene.


1970
Island blir medlem av EFTA.


1972
Danmark og Storbritannia forlot EFTA for å bli med i Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC). De resterende EFTA-statene signerte bilaterale frihandelsavtaler med EEC på 1970-tallet.


1977
EFTAs parlamentarikerkomité er etablert. Toll på industrivarer i handelen er eliminert mellom EEC og EFTA-statene.


1979
EFTAs første FTA er signert med Spania.


1984
Luxembourg-erklæringen om bredere samarbeid mellom EEC og EFTA er signert.


1985
Portugal forlater EFTA for å bli medlem av EEC.


1986
Finland blir et fullverdig medlem av EFTA.


1989
Forhandlingene starter på en EØS-avtale, som senere skulle bli det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) med avståelse av suverenitet og nasjonal sjølråderett, hvor demokratiske fattede vedtak i EFTA-landene kunne omstøtes av ESA en domstol mellom EU og EFTA. En avtale om frihandel med fisk mellom EFTA-statene er signert.


1991
Liechtenstein blir medlem av EFTA. En FTA er signert med Tyrkia, EFTA eldste avtalen fortsatt er i kraft. Ytterligere 12 frihandelsavtaler er inngått i 1990, hvorav tre er fremdeles i kraft (Israel, Marokko og de palestinske selvstyremyndighetene). De andre, som alle er med sentral- og østeuropeiske land, forfalt, når de landene blir med i EU. Disse må nå reetableres.


1992
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde er undertegnet i Oporto, Portugal. Sveits avviser deltakelse i EØS ved en folkeavstemning.


1994
EØS-avtalen trer i kraft mellom EU og de fem EFTA-statene. En EØS-finansieringsordningen for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i EØS ble etablert for perioden 1994-1998.


1995
Østerrike, Finland og Sverige forlater EFTA for å bli med i EU. Liechtenstein blir en fullverdig deltaker i EØS-avtalen sammen med Island og Norge.


2000
En ny EØS Financial Instrument er etablert for perioden 1999 til 2003. Åtte frihandelsavtaler er inngått mellom 2000 og 2004 (i kronologisk rekkefølge: Makedonia, Mexico, Kroatia, Jordan, Singapore, Chile, Libanon og Tunisia).


2001
Den oppdaterte EFTA-konvensjonen er undertegnet i Vaduz, Liechtenstein, som trådte i kraft ett år senere.


2003
En avtale om EØS-utvidelsen er signert da ti sentral- og søreuropeiske land ble med i EU. Nye EØS og norske finansieringsordningene er etablert for perioden 2004-2009.


2004
EU og EØS-utvidelsen trer i kraft samtidig.


2005
Fem frihandelsavtaler er inngått mellom 2005 og 2008 (i kronologisk rekkefølge: Republic of Korea, Southern African Customs Union (SACU), Egypt, Canada og Colombia).


2007
En avtale om EØS-utvidelsen er signert da Bulgaria og Romania ble med i EU.


2009
Island søker om EU-medlemskap. Nye finansieringsordningene er avtalt for perioden 2009 til 2014. Frihandelsavtaler er inngått med Albania, Gulf Cooperation Council og Serbia.


2010
Island begynner tiltredelser forhandlinger med EU. EØS, EFTA, Forum av valgte representanter for lokale og regionale myndigheter er etablert. Frihandelsavtaler er inngått med Peru og Ukraina.


2011
Frihandelsavtaler er inngått med Hong Kong Kina og Montenegro.


2013
Frihandelsavtaler er inngått med Bosnia og Hercegovina og med Sentral-Amerika Statene (Costa-Rica og Panama).


Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) er en mellomstatlig organisasjon som er satt opp for å fremme frihandel og økonomisk integrasjon til fordel for sine fire medlemsstatene.


EFTAs handelsstrategi har utviklet seg gradvis utover rammen av det europeiske kontinentet. Siden slutten av 1990-tallet, har EFTA-statene «gått global» med sikte på å opprettholde og styrke sin konkurranseposisjon i verden.


European Free Trade Association (EFTA) er en mellomstatlig organisasjon bestående av Norge, Sveits, Island og Liechtenstein.

Alle landene unntatt Sveits er medlem av EØS. EFTA var opprinnelig en organisasjon for frihandel mellom EFTA-statene, men har siden 1990-tallet inngått frihandelsavtaler med tredjeland. EFTA har gjennom 25 frihandelsavtaler verdens største nettverk av frihandelsavtaler. I tillegg til de 25 handelsavtalene har EFTA samarbeidsavtaler med 7 partnere og pågående forhandlinger om 8 frihandelsavtaler. Mer informasjon om EFTA finnes på EFTA.int.

Klimapenger til milliardselskap

Norske klimakvotekjøp skulle utløse nye klimaprosjekter i fattige land. Det gjør de ikke. I stedet går pengene til milliardselskap.

Kvotene det er tale om kommer fra FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM). Ved å betale for klimakutt i fattige land, kan Norge gjøre færre klimagasskutt hjemme. Nå viser det seg at ikke et eneste nytt klimaprosjekt er utløst av pengene. I stedet havner mange penger i lommene til store konsern med milliardomsetning.

En gjennomgang Dagsavisen har gjort av mer enn 40 ulike prosjekt Norge har vært med på å finansiere, viser at ikke ett eneste av prosjektene er utviklet etter 2012.

Kjøp av CDM har lenge vært omstridt. Norge og de nordiske land må forby slike kvoter i sitt kvotesystem fra 2016. I 2015 må Norge kontakte de andre nordiske land, EU og Russland for gjennom hjemmelige tiltak å få til forhandlinger innen rammen av den parlamentariske forsamling for Den nordlige dimensjon.



  • Den norske regjeringen vil kjøpe 60 millioner klimakvoter for perioden 2013-2020. Så langt er det skrevet kontrakt for 26 millioner av dem.





  • I det norske statsbudsjettet for 2016 er det satt av 270 millioner kroner til slike kjøp.



Connie Hedegaard som var klimakommisær i EU da det ble bestemt at CDM-kvotene skulle utestenges, uttaler til Dagsavisen 19.11.2015: «forbudet var viktig for å sikre integriteten i EUs kviteprogram (ETS)».

Det alt vesentlige av de kvotene Norge har kjøpt, er kjøpt fra store, nyindustrialiserte land som Brasil, Mexico og Sør-Afrika. En tredjedel av kvotene kommer fra prosjekter for rensing av lystgass (NO) fra industrianlegg som produserer sprengstoff og kunstgjødsel. Erfaringer viser at regulering i vertslandet er den mest effektive måten å kutte lystgassutslipp på og annen miljøskadelig virksomhet.

Karbon og klimabalanse

Karbon er livets byggestein. Om lag 600 milliarder tonn karbon er i omløp i levende organismer på jorden . Jord inneholder langt mer karbon enn det som finnes over bakkenivå, og om jorden fungerer som netto utslipps- eller lagringsorgan avhenger av mellom annet av dynamikken mellom karboninputt fra fotosyntetiserende planter og deres assosierte sopper, karbonutslipp fra nedbryting av organisk materiale i jord og menneskets forbrenning av fossilt materiale som kull og olje, slik at karbondioksyd i atmosfæren fra før industriell tid er økt fra 0,03 til dagens nivå på 0,04.

 

Å forstå karbondynamikken i jord og ikke minst regnskapet over hva som til en hver tid blir lagret i jorden og hva som slipper ut i atmosfæren som COer essensielt for å nå samfunn i klimaballanse.

 

Jord er et av de mest komplekse og artsrike systemene vi har. I dag finnes det ikke globale klimamodeller som har implementert variasjonen i karbonlagringspotensialet i jord på en tilfredsstillende måte. Hva skjer med de store karbonlagra under føttene våre når middeltemperaturen øker og nedbørsmengder endres?

 

Fagfelt som mykologi (sopplære) og mikrobiell økologi viser at de aller fleste planter lever i et tett samliv med sopp der begge partnere drar nytte av samlivet. Mens planta får økt tilgang til vann og næring gjennom soppen i jorden, sender planta karbonholdig sukker fra fotosyntesen gjennom røttene til den jordlevende soppen.

 

Planta kan sende opptil 25 prosent av det hun produserer gjennom fotosyntesen til sopp-partnerne sine, og karbonet som blir sendt ned blir værende i soppen.

 

Fra planterøttene blir nye sopptråder dannet, og disse trådene kan være vanskelig å bryte ned. Følgelig blir en del av karbonet værende i jorden og lekker ikke tilbake til atmosfæren som CO.

 

« Minst halvparten av alt karbonet i jorda på våre breidegradar stammar frå karbon som går vegen til sopp gjennom planterøter. Men soppverda under føtene våre er kompleks.

 

Dei mikroskopiske sopptrådane til tusenvis av soppartar som til kvar tid lev i tett samliv med planter har ulike eigenskaper. Norkre av av dei har vist seg å vera mer motstandsdyktige til nednedbryting enn andre, og blir verande i jorda mykje lengre enn andre. Andre sopptrådar er meir flyktige, og kan brytast ned relativt kjapt. Denne dynamikken vert viktigare for forskarar å forstå framover.

 

Det finst nemleg indikasjonar på at klimaendringar kan endre soppsamfunn med sopptrådar som er vanskelig å bryte ned til eit samfunn med sopptrådar som er lettare å bryte ned. Per i dag ser det ut som at sopp kan fungere som ein buffer mot karbonutslepp frå jord. Med halvparten av alt karbon i jorda stammande fra samlivet mellom plante og sopp, vil endringar i soppsamfunna kunne ha store utslag på det globale karbonrekneskapen», skrev Unni Vik, Post-doc. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo i Aftenposten 18. mai.

Utmark og landbruk

Av Norges landareal er 95 % utmark. Nesten halvparten av dette arealet er egna som husdyrbeite. Men ut fra ressursene kan bruken mer enn dobles. Det viser beregninger fra Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, som kartlegger vegetasjonen og beiteverdier i utmarkslandet Norge.

Norge har bare tre prosent dyrka jord eller annet jordbruksareal. Men om lag 45 prosent eller 138 millioner dekar av landarealet er utmark som kan brukes til beite. Det betyr at beitene har en slik kvalitet at de kan gi tilvekst hos beitedyr. Dette er beiter i snaufjell, fjellskog, barskog, lyngheier langs kysten og raviner i flatbygdene.

Beitekvalitenen i utmark er ikke bare gitt av naturen sjøl. Det er ofte en arv etter tidligere bruk. Beiting og slått ga et åpent og grasrikt landskap og mye av dagens vegetasjonsbilde gjenspeiler tidligere driftsformer. I dag er beitetrykket for lavt flere steder i landet, og utmark gror igjen. Med tettere tresetting og mindre lys og varme ned i undervegetasjonen vil urter og bregner komme inn og skygge ut graset.

I dag blir om lag 35 prosent av landarealene brukt av organiserte beitelag. Reindrifta regner 40 % av landarealet som sitt driftsareal.

I en ny rapport om det biologiske mangfaldet i landbruket fra Norsk Genresurssenter går det fram at mer en 740 ulike arter har tilhold i landbrukslandskapet. Serlig enger, beitemarker og udyrka beite gir ifølge rapporten ett rikt biologisk mangfold. 24 prosent av alle truede arter (rødlisteartene) finnes i kulturmark som er skapt av de gamle driftsformene der der beiting er en viktig aktivitet.

«‒Det biologiske mangfaldet her i landet, som på mange måtar er unikt, er utvikla gjennom hundrevis etter tusenvis av år. Husdyr som nyttar beiteområda har lagt grunnlaget for svært mange ulike artar, alt frå plantar og mosar til insekt, biller og mikroorganismar. Viss betinga blir redusert, så kan desse artane bli borte. Det er berre i desse landskapa vi finn desse artane, som i mange tilfelle er unike norske variantar», uttaler Nina Sæther, Fagleiar i Norsk nedressurssenter og medforfatter av rapporten: «Nasjonal rapport om biologisk mangfold for mat og landbruk».

Ulven er en del av biomangfoldet, men den truer veldig mange andre arter som følge av at bøndene i ulvesoner ikke går over til utgangssau, som ikke har mistet sin genetiske evne til å forsvare seg mot ulv. Når ulven som følge av landbruksdriften bidrar til å redusere betetrykket ennå mer, så risikerer vi å miste mange arter som er etablert over lang tid i sameksistens med beitebyr, landbrukere og ulv.

Hovedmålet med lanbrukspolitikken skal være å ta hele landets utmarksresurser i bruk og forvalte det biologiske mangfoldet videre til kommende generasjoner. For å nå nå dette målet for næringsutviklingen innen landbruket vil vi anbefale følgende utvikling.

År                           Antall bruk                
                                                                                    
2013                        48 000               
2020                        78 000                   
2030                      138 000                 
2035                      168 000             

Samtidig vil det være nødvendig å sette et strukturdempende tak på 15 kuer på hvert bruk og andre tiltak for å forhindre vanskjøtsel innen husdyrholdet og en bærekraftig drift med mål om 30 prosent økologisk drift i 1930, 60 prosent økologisk drift i 2050 og 100 prosent økologisk drift i år 2100.

Rense matjord med for høyt kaliuminnhold ved energiveksten salix i to intervaller i en åtteårsperiode. Andre tungmetaller renses fra matjorden ved andre folkehelsefremmende og bærekraftige økologiske metoder. Mattilsynet og Jordbruksdirektoratene i de respektive land utarbeider prioriteringsplaner for å rense matjordsområder og forhindre giftsprøytning.  Mat- og Landbruksdepartement skal sikre renseprosessen gjennom kvalitetssikringen av en økologisk folkehelse godkjent matjord og en bærekraftig landbruksdrift kontrollert av Mattilsynet og Landbruksdirektoratet.

I 2016 avdekket Mattilsynets inspektører etter 10 000 inspeksjoner brudd på dyrevelferden i hvert tredje tilsyn hos både bønder og private husdyrholdere. De fant alvorlig vanskjøtsel av dyr i 23 profesjonelle dyrehold. Dette er en følge av driftsstrukturen og stordriften skal ikke prioriteres i landbrukspolitikken.

 

Alvorlig vanskjøtsel betyr at flere dyr er døde eller må avlives på grunn av manglende foring, vanntilgang og stell. Mattilsynet anmeldte 32 dyrehold til politiet. Holdes kjæledyr utenfor, ble 17 dyrehold politianmeldt, melder Nationen 22. mars. Avisa oppgir ikke om bruksstørrelsen og om det store antallet vanskjøttsel blir bøtelagt eller at om bønder etter politianmeldelse er blitt fratatt retten til å drive med husdyrhold!

Landbruksdirektoratet har godkjent proveprosjektet «Jordkarbon» der bønder tester dyrkingsmetoder som ikke pløyer eller riv i jorda. Målet er å la jordsmonnet binde mer karbon. I følge et anslag fra FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), kan klimakrisa reverseres dersom landbruket globalt legger om til karbonbindende praksis. Prosjektet bør i løpet av to forsøksår gi kunnskap om og erfaring med karbonbindende dyrkingsmetoder tilpasset norskklima og ulike driftsformer.

Redusert jordbearbeiding, mer målretta beiting og omfattende bruk av fangvekster og jorddekkende vekster er tiltak for å holde jorda dekt av planter og planterester i så stor del av året som mulig, også utenfor vekstsesongen. Det er anslått at karbonbindande jordbruk og bruk av biokol alene kan ta mer enn halvparten av de 40 prosentene som må kuttes av klimautsipp fra jordbruket innen 2025.

*

Dyrevelferd skal være en del av kulturarven i Norge, for landene i Arktis råd og OSSE.  Somatisk helse er av avgjørende betydning når det dreier seg om dyrs velvære. Den mentale siden av dyrehelsebegrepet er ikke evaluert, forsket på  og tatt hensyn til i tilstrekkelig grad. Emosjonelle symptomer og endret atferd som frustrasjoner, stereotype bevegelser og stressreaksjoner er ingen sjeldenhet hos dyr som veterinærer tar hånd om i fjøs og andre lokaliteter.

Å bli fratatt muligheten til å bevege seg fritt, og å utøve den atferden som instinktene og miljøet tilsier, har sin pris. Altfor mange dyr mistrives fordi de ikke får dekket sine helt grunnleggende atferdsmessige og følelsesrelaterte behov. Dette er ofte tilfelle i det såkalte industrialiserte husdyrholdet som er blitt en del av det inhumanuelle samfunnet.

Et grotesk eksempel er kuer på bås med en strømførende bøyle som henger over ryggen. Torturinstrumentet — den såkalte «kutrener» — skal hindre at dyret dropper sitt fornødne i båsen. Et elektrisk støt skal bevirke at kua rygger tilbake, slik at avføringen ikke havner på liggeplassen. Om dette torturinstrumentet funker, slipper røkteren å fjerne etterlatenskapene. Torturinstrumentet skal forbys og Mattilsynet skal politianmelde bruk.
 
Å regulere en så basal atferd som tarmtømming ved hjelp av elektrisk støt er dyremisshandling og skal fjernes innen alt norsk, nordisk, arktisk og globalt dyrehold.
 
Under det årlige landbrukspolitiske toppmøtet ((GFFA) i Berlin den 16. januar 2016 som årlig blir arrangert i forbindelse med mat- og landbruksmessa Grüne Woche, samler rundt 70 landbruksministere fra hele verden. I år tok landbruksminister Jon Georg Dale opp utfordringene som antibiotikabruk og antibiotikaresistente bakterier skaper. Han fikk også gjennomslag for å få handling mot antibiotikaresistente bakterier inn i slutterklæringen fra møtet.
 
«—Norske bønder har vært flinke til å avle på dyr som trenger lav medisinering. Det er et konkurransefotrinn for oss», sier Dale.
 
 I Norge skal omleggingen knyttes til Odelsloven og andre prisregulerende virkemidler bidra til å reetablere 30 000 nedlagte bruk og et nødvendig antall kommuneallmenninger for bygdenes folk. Målene skal være 78 000 bruk innen 2020, nye 60 000 nedlagte bruk dvs. 138 000 bruk fra 2020 til 2025, og nye 30 000 nedlagte bruk, dvs. 168 000 bruk i naturhumanistisk drift innen 2030. En øvre bærekraftig norm for husdyrhold knyttet til gårdene og allmenningenes resurser. Buskap i Norden nyttiggjør seg av vekstressursene og pleier kulturlandskapet uten import av fôr fra land utenfor Norden.
 
Landbruksminister Sylvi Listhaug gikk i en annen retning med støtte fra Innovasjon Norge, og  Investerings- og bedriftsutviklingsmidler (IBU-midler). I jordbruksoppgjøret i 2015 ble det satt av 548 millioner kroner til IBU-midler. 317 millioner kroner gikk i 2014 til investering i hovedsak til husdyrbygg. Denne ordningen må fases ut til fordel for nyskapningen Nordiske Bønder og Småbrukeres Utviklingsfond (NBSU) på 100 milliarder kroner, garantert av SPU.
 
Et allment og prioritert tiltak er å bruke gassen fra husdyrmøkk som drivstoff i kjøretøy.Det vil gi størst klimaeffekt, og teknologien på dette området skal foruten tilpasses mindre virksomheter som en gård. Når metan brennes blir den omgjort til CO — som gjør mindre klimaskade enn metan.

Forskere har nå utviklet en biogassreaktor som koster 500 000 — 600 000 kroner. Teknologien har redusert investeringskostnadene med 70 prosent. Med 35 prosent støtte fra staten i Norge til investeringer og drift legges grunnlaget for å få i gang industriell serieproduksjon av biogassreaktorer fra et fond på 15,6 milliarder kroner fram til 2020 for å utnytte alle ressursene og styrke sjølberginga i norske bruk.  Landbruksinstitusjoner i Sverige og Danmark har meldt sin interesse.

I Rogaland sliter mange store husdyrbønder med stort overskudd av dyremøkk. Dyremøkk nasjonalt og globalt må sammen med fosforet i matvaresystemet i industrialiserte land og u-land bli resirkulert som biogjødsel uten tungmetaller som i det sirkulære jordbruket i Vestfold kontrollert av Mattilsynet. 

«‒ Prosessvann fra biogassanlegg kan fint dekke nitrogenbehovet på en gård», sier seniorforsker Trond Knapp Haraldsen ved Nibio til Nationen 28. januar 2017.

Ifølge Nibio og Yara skaper kunstgjødselproduksjon til ett dekar jord (10 kg nitorogen) utslipp på rundt 40 kg CO2-ekvivalenter. Nitrogenet i fra de to gassanleggene Ecopro AS som behandler 40 000 tonn matavfall, kloakkslam og fiskeavfall i året, og Biokraft AS som produserer metan fra naboen Norske Skogs papirproduksjon og avfall fra fiskeoppdrett erstatter kunstgjødsel, og gir 2000 tonn kutt i CO2-utslipp

 

Ecopro AS produserer metangass nok til å produsere sju gigawattimer strøm i sitt eget gasskraftverk. Tilbake ligger 12 000 tonn tørt restavfall, som ligner torvstrø. Den er til nå delt ut gratis til bøndene i nærheten.

 

Restvannet fra gassproduksjonen ‒ 60 000 kubikkmeter i året ‒ er rikt på nitrogen og fosfor. Virksomhetstillatelsen fra Fylkesmannen i Nord-Trønderlag pålegger Ecopro å sende vannet gjennom Verdal kommunes renseanlegg. Det tradisjonelle kjemiske renseanlegget uten gjenvinning av nitrogen fører til at vannet med nitorogenet går ut i Trondheimsfjorden. Ansvarlig for tillatelsen er Miljødirektoratet.

 

Biokraft AS har brukt 30 millioner kroner på et inndampingsanlegg som fjerner 90 prosent av vannet i avfallsvannet. Det gir en konsentrert nitrogenløsning. Det konsentrerte nitrogenholdige vannet kan lagres i eksisterende gjødselkjellere ute på gårdsbruk i området. Det kan også bli aktuelt å bygge satelittlagre i forbruksområder.

 

Miljødirektoratet og myndighetene må legge til rette for en bærekraftig og miljøvenlig løsning, der Fylkesmenne ikke lenger gir kommunene tillatelse i utdaterte tradisjonelle kjemiske renseanlegg. Resultatene av utslippene er økt planteproduksjon og forråtnelse i sjøen. En bærekraftig og miljøvenlig løsning skal gi torsken og annen fisk levelige forhold i våre fjorder. 

*
 
Alle bønder trenger tilgang på gjødsel med fosfor. Fosfor er livsnødvendig for både planter og dyr. Mange land har gjort seg avhengig av import av fosfor til kunstgjødsel. Fosfor blir utvunnet av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.  I Vest-Sahara og Kina er gruvene på vei til å bli tomme. Dette kan få store konsekvenser for den globale matvareproduksjonen om landbruket ikke utnytter det én finner i avfall fra husdyrhold, fiskeoppdrett og andre deler av matvaresystemet.

Det trengs en strengere regulering på fosforbruket i landbruket og oppdrettsnæringen. Reguleringene skal stille krav til å fange opp utslipp fra gårder, oppdrettsnæring og gamle renseanlegg i mer effektive behandlingsmetoder for å utnytte det sekundære fosforet slik det er gjort i Den Magiske Fabrikken i Vestfold.

I Norge er det til sammen 28 000 tonn fosfor i avfall. Av det er:





  • 12 000 tonn fosfor i husdyrgjødsel,
  • 9000 tonn fosfor i fiskeslam fra oppdrettsnæringen,
  • 2600 tonn fosfor i matavfall og
  • 1900 tonn fosfor i kloakkslam.





Til sammenligning går det med 8 400 tonn fosfor i kunstgjødsel. Gjødslingseffekten av sekundær fosfor varierer stort fra produkt til produkt og er avhengig av pH-verdien i svært forskjellige avfallsprodukt: fiskeslam, kjøttbeinmjøl, treaske, kompost og rester av avfall fra mat, samt husdyrgjødsel fra høns og storfe. Lav pH gir bedre gjødslingseffekt enn høyere pH. I kjøttbeinmel er gjødslingseffekten lav, fordi fosforet er bundet fast til kalsium.
 
Slik situasjonen er i dag har bonden lov til å tilføre 3,5 kilo fosfor med husdyrgjødsel per dekar i året, i tillegg til kunstgjødsel. Dette er ofte mer en plantene har behov for.
 
Kilde: Stipendiat Eva Brod i en doktorgrad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Nationen onsdag 18. mai 2016.
 
Landbruksdepartementet og Stortinget skal prioritere å satse på resirkulert fosfor og klimatiltak innen jordbruket. Norge må satse på at gårdene eller samvirkeringer og oppdrettsnæringa utvikler kortreiste gjødselprodukter basert på avfall som har like god og pålitelig gjødseleffekt som kunstgjødsel. Med nye effektive produkter skal bonden slippe å tilføre kunstgjødsel. Fosfor fra gruver pålegges en avgift på 85 prosent.

 

Oppdrettsnæringa må reguleres strengere og tørket avføring og fórrester fra fisk viser i forsøk å fungere bedre som gjødsel enn det det som er igjen etter biogassproduksjon av fiskeslam og husdyrgjødsel. Produktet er også kortreist.
 
Regjering og Storting skal stimulere forskning for å utvikle ny og bedre teknologi knyttet til resirkulering av sekundær fosfor.
 
Et nytt partnerskap knyttet til landbrukssamvirke, oppdrettsnæringen, aktuelle kommuner, fylkeskommuner skal gjennom et nytt statsselskap etablerer nødvendige kummunale industrianlegg for å avhjelpe arbeidsløsheten i olje og gassnæringen ved å tilby arbeid for å sette i produksjon aktuelt og rimelig utstyr tilpasset lokal utnyttelse av sekundært fosfor. Norges satsing skal implementere en ny kommunal og naturhumanistisk vekstnæring internasjonalt.

Andebu kommune, Sandefjord Kommune (etter kommunesammenslåingen i 2017) og Fylkesmannen i Vestfold skal på denne bakgrunn sette kontaktene med det internasjonale gruveselskap på vent. Fosforreservene i Andebu beholdes som nasjonale lagerreserver knyttet til et vakkert natur- og kulturmiljø i Vestfold.  Miljø- og klimadepartementet skal avvise en eventuell konsesjonssøknad om gruvedrift på Moder Jords fosfatreserver i Andebu.
*
 
Under Landbruksminister Sylvia Lysthaug var løsdrift og fjøsutbygging eller investeringsprosjekt prioritert med en årlig produksjonskapasitet på brukene større enn 350 000 liter melk. 
 
Dyrevelferd i et naturhumanistisk landbruk og i familiedrevne bruk har en veiledende norm med strukturdempende tak på 15 kuer og 220 dekar med en årlig melkekvote på 105 000 liter. Bruk ute av drift får anledning til å beholde 10 dekar for eierens sjølforsørging.  Den øvrige innmarksjorda selges til gårder i drift under 220 dekar. I distrikta vil fjøstilgangen bli avgrensa av tilgangen på grovfór. Vestlandsklima med mye regn virker ødeleggende for beiting med store flokker.

 

Tydelige nordiske og nasjonale føringer skal vurdere landbruket og skogbruket samlet knyttet til CO2-utslipp for disse to næringene for å sikre at de utvikles i klimabalanse.
 
Reetablering av 120 000 nye bruk i Norge innen 2030 sikres ved å etablere en grunnlønn i jordbruket på 1,5 G av folketrygdens grunnbeløp dvs. 132 555 kroner for:
 




  • 15 melkekyr som veiledende nordisk norm for 220 dekar eller 105 000 liter melk. 
  • å holde kulturlandskapet åpent i ulendt og bratt terreng med beitedyr i Norge.
  • å omlegge sau, geit, fe og reinhold til naturhumanistisk drift ved å ta ut rovdyr, men også implementere dyreraser som ikke desimeres ved sameksistens med rovdyr i områder der ulv yngler og jerv og bjørn har tilhold harmonisert med andre nordiske land og i samvirke med landene i Arktis råd.





Bonden og småbrukeren er en kulturbærer som finner glede i å fylle kulturlandskapet med husdyrraser som var i ferd med å dø ut som følge av merkantile og industrialiserte produksjonskrav.
Zoologiske hager og dyreparker støttes over landbruksbudsjettet for å redde ville dyr som står i fare for å dø ut.
 
Kostnader ved overgang til gift- og antibiotikafritt naturhumanistisk landbruk i Norge beregnet ut i fra tall fra 2013 for folketrygdens grunnbeløp 1,5 G, dvs. 128 000 kroner.
 
År     Antall bruk    Sum kr.           Andel av                  Andel av
                                                            statsbudsjettet      brutto nasjonalprodukt, BNP
2013   48 000     14 000 000             1,2                                  0,5
2020   78 000       9 984 000             0,71                                0,36
2030 138 000     17 664 000              1,51                                0,63
2035 168 000     21 504 000              2,58                                0,77
 
Kilde: Utredningskontoret. Stiftelsen Natur og Kultur.
 
Lokal matproduksjon

Landene i Norden, i Arktisk råd og i OSSE skal stimulere matkultur og produksjon av lokal ren mat og drikke.

Allmenningsrett for alle i ei bygd omfordeler rettigheter og øker bærekraften i bygder og i bosetningene langs kysten. Produksjon og omsetningen av lokalprodusert gift- og søtningsfri mat fra gård, fisker og samvirkende matproduserende næringer til forbruker skal være fritatt for moms.  Geografisk opprinnelsesmerking av ren mat fra egen gård eller fiske fremmer større smaks mangfold og kvalitet.
 
*Produsenter av ren mat med statlig garanti av en grunnlønn på 235 000 kroner i Norge, harmoniseres i landene i Norden. Bønder, reineiere og samvirkende næringsbedrifter får hente momsfrie merinntekter direkte i markedet.
 
*Frakttilskuddet opprettholdes og Høringsdokumentets elementer for en naturhumanistisk landbrukspolitikk implementeres når forslagene fra Sponheim-utvalget behandles i Næringskomiteen på Stortinget.

* Giftfri foredling på egen gård styrker kjernegårdens produksjon av sunn mat, fremme dyrevelferd, trivsel og folkehelse.
 
*Produsenter av alkoholholdige drikker har rett til å informere om produktene på egne Internett-sider i likhet med de statlige monopolene.
 
* Framstilling av alkoholholdige drikkevarer, prøvesmak og salg av fra egen gård eller i egen bolig ved besøk i produksjonslokaler eller i tilknytning til disse innvilges etter søknad. Omsetningen pålegges en 25 % moms, når ordningen trer i kraft.
 
Ren natur, trygg matproduksjon og kontrollert matimport

Onsdag 21. september 2016 diskuterte FN-toppmøte for første gang problemet med antibiotikaresistens etter at Norge sammen med Storbritannia, Sverige og Nederland har arbeidet for å få temaet opp i FN. Antibiotika resistens tar i dag livet av rundt 700 000 personer årlig på verdensbasis. I Europa er tallet anslått til å være 25 000 årlig.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE)skal ha et klart mandat til arbeidet det nå er nødvendig å gjøre nasjonalt og internasjonalt.

 

Verdens helseforsamling oppfordret for to år siden medlemslandene sine til å styrke innsatsen mot antibiotikaresistens.

 

Forbrukerne ønsker skyldfri mat — det vil si mat som er god for meg, for andre, for dyra og naturen.

 

De nordiske land skal ha som mål at 100 % av matproduksjonen og matforbruket sikrer varig bruk og fruktbarhet i jorda, nok og rent vann, dyrevern, naturmangfold, lokal og nordisk mattrygghet.

 

«I 71 år har antibiotika vært tilgjengelig for effektivt å kunne behandle livstruende infeksjonssykdommer. Men i dag står vi overfor et verdensomfattende dilemma. Vår bruk av antibiotika begynner å gjøre disse medikamentene virkningsløse.

 

Bakteriene blir mer og mer motstandsdyktige, og våre muligheter til effektivt å behandle alvorlige infeksjonssykdommer som tuberkelose, lungebetennelser og blodforgiftninger er allerede betydelig redusert i enkelte land. Antibiotikaresistens vil redusere våre barnebarns muligheter til å bli effektivt behandlet for selv enkle infeksjonssykdommer ‒ resultatet er økjt dødelighet….

 

80 prosent av all antibiotika i verden blir brukt i dyrefôr!

 

Fakta er at kun 20 prosent av all antibiotika i verden brukes på syke mennesker og dyr, resten, over 63 000 tonn, brukes som fôr-tilskudd for å øke kjøttmengden til kveg, griser og fjærkre. Friske dyr som får anitbiotika i fôret vokser omtrent to til tre prosent raskere, noe som gir økt fortjeneste.

 

Denne «misbruken»av antibiotika er en av flere viktige årsaker til at vi har fått en dramatisk økning i resistente sykdomsfremkallende bakterier.

 

Kina forbruker 14 400 tonn antibiotika per år, i all hovedsak til produksjon av svinekjøtt. USA forbruker 8 190 tonn og Brasil 5 600 tonn.

 

Eu la i 1998 ned et forbud mot ikke-medisinsk bruk av antibiotika i dyrefôr. Likevel viser tall at i Spania og Italia brukes det over 300 milligram antibiotika for å brodusere ett kilo kjøtt, i Tyskland og Belgia brukes det omtrent halvparten, og i Engeland noe over 50 milligram….

 

Norsk landbruk er flinkest og i Europa-toppen da det kun brukes 3,4 milligram antibiotika per kilo produsert kjøtt av gris og kveg, det aller meste for å behandle syke dyr. I 2013 brukte vi 12,5 tonn av medikamentet narasin i kyllingproduksjonen. Medikamenter er patentert som et antibiotikum…. Nareasin ble faset ut etter krav fra konsumentene, og kyllingsproduksjonen er nå i prinsippet antibiotikafri.

 

Norsk lakseoppdrettsnæring har redusert antibiotikaforbruket fra 775 milligram per kilo laks i 1987, til 0,18 milligram per kilo i 2015, en reduksjon på 99,98 prosent ved hjelp av vaksiner og forbedrede oppvekstvilkår», skrev Ørjan Olsvik, Professor i medisinsk mikrobiologi Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges Arktiske Universitet i Bonde og Småbruker nr. 10 ‒ 16.desember 2016.

Skandinaver bestiller millioner av reiser til land hvor antibiotikaresistente bakterier florerer.

 

Tall fra EUs legemiddelorgan EMA viser at Spania brukte 419 milligram antibiotika per kilo kjøtt i 2014, en økning på over 100 milligram i forhold til 2013. Til sammenligning brukes det 3 milligram per kilo i Norge og 11 milligram i Sverige.

 

Et økende problem i Sør-Europa er multiresistens, der bakteriene klarer å slå tilbake mot flere typer antibiotika samtidig. Ifølge EUs mathelseorgan EFSA er Spania det EU-landet som har den tredje høyeste forekomsten av matbåren multiresistent salmonella ‒ funnet i rundt 70 prosent av prøvene.

 

Spanske myndigheter anslår 2500 døde årlig som følge av infeksjoner fra resistente bakterier.

 

Det var reisende som tok med seg svartedauen fra Asia til Europa og Norge på 1300-tallet. Den gangen tok spredningen flere år. I dag er det snakk om timer.

 

Det er ikke snakk om svartedauen-tilstander nå, men det kan være grunn til bekymring. I Kina er rundt en milliard mennesker bærere av resistente bakterier, i India en halv milliard, og rundt 100 000 i Europa.

 

Folkehelseinstituttet har egne sider om antibiotikaresistens, men dette problemet nevnes ikke på reiserådsidene ‒ til tross for at hovedmengden av resistente bakterier i Norge, tas med inn i landet av folk som har reist i utlandet og blitt bærere av bakteriene der.

 

Antibiotikabruk i matproduksjonen

 

Land                     mg/kg biomasse

 

Spania                                  418,8

Kypros                                  391,5

Italia                                    359,9

Portugal                                201,6

Ungarn                                  193,1

Belgia                                    158,3

Tyskland                                149,3

Kroatia                                  147,2

Frankrike                                107,0

Bulgaria                                   82,9

Tsjekkia                                   79,5

Nederland                                68,4

Estland                                    68,0

Slovakia                                   65,9

Storbritannia                             62,1

Sveits                                      56,9

Østerrike                                  56,3

Irland                                      48,0

Danmark                                  44,2

Luxemburg                               40,9

Romania                                  39,2

Latvia                                     36,7

Litauen                                   35,5

Slovenia                                  33,4

Finland                                    22,3

Sverige                                   11,5

Island                                       5,2

Norge                                       3,1

 

                               Kilde: EMA

 

Matbårne sykdommer



  • 33 millioner mennesker dør årlig av matbårne sykdommer, mens ti prosent av jordas befolkning er smittet.





  • 220 millioner av de smittede er barn.





  • Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer mot spredning av stadig flere resistente stammer av antibiotikaresistente salmonella som påvirker hele matkjeder.





  • De fleste blir smittet gjennom egg, kjøtt, fjærkre og melk.





  • De fleste infeksjonene går over innen 72 timer, men noen ganger er de livsfarlige, kommer an på bakteriestammen.




Kilde: WHO
 
Mattilsynet gjennomfører årlig 55 000 tilsynsbesøk i Norge. De neste 4 årene må tilsynet økes med 100 %.

En utfasing av antibiotika, dioksiner, PCB, andre industrigifter, genmanipulert kreftfremkallende mat, patentrettigheter til liv og forby giftig og helseskadelig mat ved å innføre et kvalitetssystem under Mattilsynet med nødvendig nasjonal kontroll i forhold til tekniske, veterinære og folkehelse hjemlet i WTO-avtalen.

Norge og landene i Arktisk råd skal forby helseskadelige produkter, fremme nulltoleranse i forhold til gift, transfett, narkotika og andre farlige stoffer i mat.

Det neste store veiskillet i global narkotikapolitikk er FN-møtet (UNGASS) om narkotika i 2016. Uruguay ble i fjor første land i verden med statlig produksjon og distribusjon av cannabis. USAs første butikker for salg av marihuana åpnet i Denver i Colorado i år. I 25 delstater er cannabis lovlig til medisinsk bruk.

—USA har brutt konsensusen som har vært på rusfeltet gjennom FN-konvensjonen.
 
De nordiske land har åpnet for import av genmanipulert kreftfremkallende mat, patentrettigheter til liv og forby giftig og helseskadelig mat ved å innføre et kvalitetssystem med nødvendig nasjonal kontroll i forhold til tekniske, veterinære og folkehelse hjemlet i WTO-avtalen. Veterinær og folkehelse grensekontrollene reetableres.
 
«Storkontroll av norske matimportører viser at halvparten ikke har snøring på smittestoffer, kontrollrutiner og regelverk», i følge Aftenposten 10. januar. Importen av landbruksprodukter i Norge er nå over 50 milliarder kroner i året og det finnes rundt 1400 virksomheter som importerer mat og næringsmidler i Norge. 1000 av dem holder til i Oslo.
 
Mattilsynet har avdekket at:



  • Kun 46 av 114 importører har god nok oversikt over regelverket de omfattes av, også forbudte tilsetninger og forurensende stoffer.





  • Under halvparten av de kontrollerte virksomhetene hadde rutiner for å forhåndsvurdere produktene er helsefarlige og hva det inneholder.





  • Én av tre hadde ikke systemer kan spore varene ved matforgiftninger eller tilbaketrekning.





  • Én av fire mangler rutiner for å kontrollere egne produkter.





  • 29 av 114 kjente ikke til eller manglet rutiner for å varsle Mattilsynet hvis det er mangler ved egen vare.



Landene i Arktisk råd merker og budsjetterer med 0 % moms og 0 % toll for sunn mat; 25 % moms for usunn mat og 25 % toll ved eksport. Helsefarlig mat pålegges 50 % moms og 50 % toll ved eksport. Helseskadelig mat pålegges 75 % moms og 75 % toll ved eksport og fremmer det i WTO-sammenheng.
 
Politiske vedtak om moms- og tollsatsene innarbeides i 2016. Stortinget vedtar at Mattilsynet, Helsedirektoratet og Konkurransetilsynet pålegger Norges småbrukerlag, Norges Bondelag, Oppdrettsnæringen, Matindustrien og aktuelle fagforbund å produsere ren og sunn mat. Matvarekjedene skal garantere at kun sunn mat selges til befolkningen. Forbrukerrådet, pressen og NRK skal holde fokuset i 2016.
 
I en ny rapport fra Miljødirektoratet, som ble publisert 7. juli 2014, blir utenlandske varer pekt på som et av de største hindrene for å kunne stanse utslippene av flere av de farligste miljøutgiftene. Varer fra utlandet som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer eller mangler innholdsfortegnelse over hvilke stoffer varen inneholder stanses av Tollvesenet. Salg av produkter uten innholdsfortegnelse straffeforfølges.

Norge skal ha som mål å stanse utslipp av kjemikalier i naturen innen 2018, harmonisert med landene i Arktis råd. Miljødirektoratets liste på 33 stoffer og stoffgrupper som utgjør en alvorlig trussel mot alt levende etterforskes av politiet som tar beslag og operatørene ilegges bøter og straffeforfølges. Miljødirektoratet har oversikt over utslipp fra norske produsenter og produkter. Det kan være stoffer som D4 og D5, som er mye brukt i kosmetikk, og Bisfenol A, som i en rekke plastmaterialer. Dette er stoffer man kan finne spor av i prøver av vann, fisk og fugler i Norge. Miljødirektoratet må politianmelde de miljøkriminelle!
 
De siste årene har flere internasjonale avtaler som regulerer bruken av miljøgifter, kommet på plass. Norge var blant pådriverne for å få på plass den globale kvikksølvavtalen som ble undertegnet av 140 land i oktober 2013.
 
I følge Miljødirektoratet blir det sluppet ut mindre av de kjente miljøgiftene i Norge. For flere av stoffene er utslippene redusert med mer enn 90 prosent siden 1996.  Men en rekke nye stoffer på prioriteringslisten finnes det ingen oversikt over utslippene av.  Regjeringen har varslet at den vil legge fram sin strategi for utfasing av miljøgifter i løpet av året.
 
Den nye klimaøkonomien i økologisk balanse skal inneholde konkrete tiltak for å få fjernet alle miljøgiftene og forbygge smitteutbrudd.
 
Det er registrert følgende smitteutbrudd:









  • 2009:flere nordmenn fikk dysentri etter å ha spist sukkererter fra Kenya.


















  • 2012: E.coli-utbrudd blant flere hundre gjester ved Klækken hotell i Buskerud. På menyen: importert gressløk.


















  • 2013: Hepatitt A-utbrudd fra importerte jordbær i Coops frysedisker. Mer enn 15 smittet i Norge.


















  • 2014: Hepatitt A-utbrudd fra frossen kake med skogsbær. Rundt 30 syke.









E.coli-utbruddet i Tyskland i 2011 tok livet av rundt 30 mennesker og gjorde over 3000 syke. Importerte og spiseklare grønnsaker er sammen med bær høyrisikoprodukter for matsmitte.
*

Jordvern og varig naturhumanistisk bruk av jorda skal trygge humusreservene i kommunene.
 
Bioteknologiindustrien med patentrettigheter knyttet til liv, er et merkantilt prinsipp med røtter i slaveriets rettsoppfatning. Denne ideologien og denne merkantile økonomien undergraver matsikkerheten. Forskning rundt og implementering av nye gen i modifisert og kreft framkallende mat viser at sykdom ofte framtrer to år etter det helseskadelige matinntaket. De nordiske land fremmer forslag om en FN-konvensjon som forbyr bioteknologi, gift og antibiotika i jordbruks og oppdrettsnæring.
 
Reindriften er en viktig samisk primærnæring som utnytter marginale naturressurser på fjell og vidde. Det er viktig at reindriftens arealer sikres for framtiden. En naturhumanistisk reindriftsnæring er på plass når reintallet er tilpasset beitegrunnlaget.
  
* Småbrukere og bønder som produserer sunn mat, ut i fra gården og ressursgrunnlaget i bygda og allmenningene ivaretar gårdens energibalanse uten CO-overskudd og tildeles en 1,5 G, 132 555 kroner finansiert av grønn boks i Norge, harmonisert med de nordiske land og landene i Arktis råd.
 
* Finansiert drenering av all landbruksjord i Norden.
 
* Fase ut all bioteknologiskforskning knyttet til planter og annen mat.
 
* Varselmerking med 25 % moms for usunn mat og 25 % toll ved eksport. Helsefarlig mat pålegges 50 % moms og 50 % toll ved eksport. Helseskadelig mat pålegges 75 % moms og 75 % toll ved eksport. 
 
Politiske vedtak om moms- og tollsatsene innarbeides i regjeringens budsjettrevisjon i 2014. Stortinget vedtar at Mattilsynet, Helsedirektoratet og Konkuranstilsynet pålegger Norges småbrukerlag, Norges Bondelag, Oppdrettsnæringen, Matindustrien og aktuelle fagforbund å produsere ren og sunn mat. Matvarekjedene skal garantere at kun sunn mat selges til befolkningen. Forbrukerrådet, pressen og NRK holder fokuset i 2014.
 
* Forsvarlig og forutsigbar drift av genbankene i Norden og landene i Arktis råd.
 * Tilbud om nye allmenningsrettigheter til beite ved overgang til naturhumanistisk drift for å ivareta tamdyrenes sikkerhet i områder med rovdyr.
* En naturhumanistisk tilpasning av antall individ i tam og villreinbestanden.
 
Internasjonale avtaler og støtteordninger
 
De nordiske land fremmer en giftfri, ikke-helseskadelig og verdibasert handel med sunne matvarer i Fair Trade byttehandel mellom landene i Arktis råd og WTO i The New Climate Economy innen rammen av insitamentene i et statlig regulert varebytte med Etisk Handel, EH.  Virksomheter som ikke følger standardene for Etisk Handel pålegges 50 % moms. 45 % av momsen tilbakeføres til omstillingsfond i produksjonslandet.
 
Fair Trade byttehandel skal garantere plante- og dyrevelferd, en rimelig lønn og sunn mat levert fra land og hav uten gift og søtnings eller andre helseskadelige stoffer.
 
En omlegging til naturhumanistisk drift fremmer dyrevelferd og småbrukere, bønder, fiskere og ansatte i oppdrettsnæringen yrkesstolthet ved salg av god, sunn og frisk mat fra kulturlandskap, elver, vann, kyst og hav.
 
Stortinget må vedta å etablere normer som forbyr produksjon og import av industrigifter, helseskadelige stoffer, utslipp av dioksiner, PCB og kjemikaler med mer og omsetning av helseskadelig mat vedtatt i lover og nedfelt i forskrifter.
 
God helse for planter, mennesker og dyr på land og i vann skal være Arktisk råds varemerke.
  
* Ivaretatt god helse for planter, mennesker og dyr på land og i vann.
 
* Ivaretatt giftfri, sunn og god mat og miljøvennlige produkter.
 
Skogbruk
 
For å sikre det biologiske mangfoldet på den nordlige og sørlige halvkule, er vern gjennom bruk nødvendig Naturmangfold sikrer store variasjoner av arter og naturtyper som utgjør livsviktige og levende økosystemer.
 
 Nordisk Råd skal forebygge import av natursykdommer til Norden ved å etablere forbud for tømmer og planteimport fra land utenfor Norden. De nordiske land skal forebygge utrydding av arter og ødeleggelse av habitater ved å ta hensyn til miljø i all drift, planlegging, hogst og utbygging.
 
De samlede årlige norske utslippene av klimagasser utgjør om lag 50 millioner tonn. Brutto binder norsk skog omtrent det samme. Det er en målsetting at bruttobindingen øker og en forutsetning for salg av norsk olje og gass til et land er at de har tilsvarende målsettinger nasjonalt eller kan dokumentere partnerskapsavtaler med andre land for å etablere klimabalanse innen 2017 og har planer og tiltak for en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.
 
Store deler av tømmer som tas ut skal lagres og benyttes som bygningsmateriale. Den del som inngår i karbonkretsløpet sikres CO2-fangst fra ovner eller biobrenselanlegg. Et naturhumanistisk aktivt skogkretsløp fremmer en karbonnegativ naturhumanistisk økonomi. Vi skal forvalte skogen slik at tilveksten, stående masse og uttak øker samtidig.
 
Hittil har vern av skog vært et sentralt klimapolitisk virkemiddel. Når vern innebærer at skogen tas ut av bruk oppstår et tap i klimaregnskapet. Vern gjennom redusert avskoging skal skje på en måte som sikrer fortsatt naturhumanistisk aktivt skogbruk nasjonalt eller gjennom partnerskapsavtaler med land globalt, slik at menneskeheten får full nytte av fotosyntesen og en mangfoldig skog til glede for alt liv på Moder Jord.
 
De viktigste gjenværende uberørte vassdragene og naturområdene må i rettighetsvernet sikres skånsom økologisk bruk.
 
*Et norsk grønt klimafond går inn i industribedrifter i Norden og i land i Arktis råd, og tilpasser avvirkningen av skog til klimamålene fram til 2025.
 
*Tunge skogsmaskiner som ødelegger skogbunnen fases ut.
 
*Momsfritak for hogstmodent tømmer som er tatt ut av skogen av hest eller lette skogsmaskiner som ikke ødelegger skogbunnen.

Budskap og rovvilt

I dag er det rått parti, når husdyr som ikke evner å sameksistere med rovdyr uten å bli desimert, slippes på utmarksbeite uten gjetere.

I områder med rovdyr som bjørn, ulv, jerv, gaupe og ørn skal husdyrhold på utmarksbeite ledsages av gjetere og gjeterhunder inntil saueflokker og dyreraser som beskytter ungdyr og flokken igjen er blitt en del av buskapen i Norden.

Landbruksmyndigheter skal støtte avl av sau og geit som i likhet med moskus samler ungdyr i sentrum av flokken, møter nærgående utfall fra rovdyr med avvisende angrep, samt gamle husdyrraser og norsk bestand av europeisk villrein som beskytter flokken.

Det er idag drift med om lag 60 000 villsau langs hele norskekysten fra Hvaler i sørøst til Vesterålen i nord og i alle kystfylkene med 580 kystlyngheiområde. For å tives skal de helst ha 20 dekar lynghei per morsau. I tillegg finnes det gammelnorsk sau i innlandet som blir fôra om vinteren. Gamle raser av sau, geit og husdyr og norske bestander av europeisk villrein reetableres i beiteområder med rovdyr fra 2017 til 2020 eller med gjetere i samarbeid med småbrukere, bønder, dyrevern, rovdyrorganisasjoner og i samvirke med landene i OSSE. Erstatningsvern bør etter 2018 gis til småbrukere eller bønder som er i ferd med å gå over til den tradisjonsrike naturhumanistiske driften.

En bærekraftig naturhumanistisk ulvestamme i Norden består av 300 dyr i Finland og 250 dyr i Sverige (herav 100 ulv i Värmland) og 35 ulv i de norske grensetraktene mot Sverige, Finland og Russland.

 

I dag er det erkjent at utmarka er en vesentlig del av grunnlaget for gårdene. Vi har beiterett, og Stortinget har vedtatt at vi skal bruke beiteressursene. Det er imidlertid vanskelig fordi såpass mange av dyra blir tatt av rovdyr.  Norge må innlede samtaler med Sverige, Finland og Russland om bestandsmålene på ulv. Målet for forvaltningsområdet Østfold, Oslo og østlige del av Hedemark og Akershus bør settes til to ynglinger og i Värmland til fire. En bærekraftig rovdyrstamme i Norden må sees i sammenheng med husdyrholdet og reindriftsnæringen. Felling av rovdyr på prioriterte beiteområder, der driften er under omlegging dispenseres fram til 2020 gjennom lisensjakt på ulv, jerv, gaupe, bjørn og kongeørn. Bestandsmål for bjørn i Norge settes til elleve årlige ynglinger, bestandsmålene for gaupe og jerv beholdes.

 

I 2016 søkte 1351 saueeiere om erstatning fordi bøndene mente sauer var tatt av vilt i løpet av beitesesongen. Mens myndighetene i Norge har betalt erstatning til omtrent 5900 sau og lam, står ulv for et tap av omtrent 1600 sau og lam. Gaupe og bjørn tar nå mer sau og lam enn ulv ‒ henholdsvis 3650 og 2694 registrert i 2016. Nationen 5. januar 2017.

I dag er det erkjent at utmarka er en vesentlig del av grunnlaget for gårdene. Vi har beiterett, og Stortinget har vedtatt at vi skal bruke beiteressursene. Det er imidlertid vanskelig fordi såpass mange av dyra blir tatt av rovdyr.  Norge må innlede samtaler med Sverige, Finland og Russland om bestandsmålene på ulv. Målet for forvaltningsområdet Østfold, Oslo og østlige del av Hedemark og Akershus bør settes til to ynglinger og i Värmland til fire. En bærekraftig rovdyrstamme i Norden må sees i sammenheng med husdyrholdet og reindriftsnæringen. Felling av rovdyr på prioriterte beiteområder, der driften er under omlegging dispenseres fram til 2020 gjennom lisensjakt på ulv, jerv, gaupe, bjørn og kongeørn. Bestandsmål for bjørn i Norge settes til elleve årlige ynglinger, bestandsmålene for gaupe og jerv beholdes.
 
Produsentene av ren og sunn mat belønnes i Budsjett 2015-2020 med en grunnlønn på 1,5 G, 132 555 kroner i Norge som harmoniseres med landene i Norden. Småbrukere, bønder, reineiere og samvirkende næringer som produserer ren og sunn mat skal i 2015 ha rett til hente momsfrie merinntekter direkte i markedet.
 
Erstatning fra de nordiske land til eiere av rein som er felt av rovdyr i rovdyrdefinerte områder fases ut i 2015 om eierne ikke har planer eller kan dokumentere omlegging til en naturhumanistisk drift. Bønder og eiere av rein som ikke gjeter eller benytter gjeterhunder, skal benytte dyreraser på beite som beskytter flokken for å oppnå erstatning etter rovdyrangrep.
 
De nordiske land er forpliktet til å opprettholde en levedyktig rovviltstamme. Nordiske småbrukere, bønder og eiere av rein skal legge om til naturhumanistisk drift.
 
Statene i Arktis råd stimulerer under landbruksoppgjørene samfunnene til å eie to tredjedeler av all boreal skog og åpner for driftsendringene i samarbeid med småbrukere, bønder og reineiere for at:
 
*1 million nye forurensningsfrie jobber etableres for å avskaffe all arbeidsløshet i Norden med støtte fra Et nordisk grønt klimafond uten renter.
 
* Forpliktelsen fra FNs konvensjon for biologisk mangfold følges opp i fylkeskommunale reguleringsplaner for å ta vare på Nordens biologiske mangfold i samvirke med landene i Arktis råd. Nyetableringer innenfor Arktis Råds forvaltningsområde forelegges for vurdering av The Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF). En arbeidsgruppe som ivaretar biodiversitet og har mandat til å foreslå konservering av landområder i forhold til urfolksammenslutninger, regioner eller relevante folkevalgte organer innen rammen av forvaltningsområdet til land og sjøarealet til landene i Arktis Råd.
 
* Minimum 30 % av alle naturtyper vernes gjennom skånsom bruk i Norden.
 
* Naturhumanistisk vern av skog settes til 15 % av skogområdene. Å ta ut hogstmoden skog som for furu er 120 år, for å sikre fiskeørn hekkeplasser i kronen. Innfri til takst vernet skogeiendom ved å avvikle erstatning til arealvern og rovdyrvern, tilby grunneiere skattefritt oppgjør for skogen med naturhumanistisk beiterett i allmenningen for alle bosatt i bygda.
 
* All verneverdig skog på kirken og statens grunn vernes.
 
* Lokal medvirkning i prosesser og grunneiers rett til salg til kommune eller stat, hjelp til omlegging av næringsdrift eller videresalg til landbrukstakst til nye eiere.
 
* Sårbar og spesiell natur og de siste gjenværende store naturområdene i Norden sikres i en bruksplan for fastlandet og en ny, utvidet verneplan for vassdrag, kysten og havet.
 
* Fase ut støtte til utplanting i de nordiske land av fremmede treslag og andre fremmede planter og arter. Avvikle skogbrukstilskudd som ødelegger biologisk mangfold.
  
* Mangfoldet i de nordiske land kartlegges og ødeleggelse av naturtyper kriminaliseres.
 
* Levedyktige bestander av de 10 rovviltartene (ulv, bjørn, jerv, gaupe, fjellrev, mår og mårhund, kongeørn, havørn og fiskeørn) å tillate mårhunden og andre dyrs grenseoverskridende vandring i en felles nordisk forvaltningsplan som sikrer rovdyrenes langsiktige overlevelse i samvirke med landene i Arktis Råd. Bestander av rovvilt ses i sammenheng med næringenes overgang til naturhumanistisk drift. Naturhumanisme er et forvaltnings og erstatningssystem som åpner for at reindrift, landbruk, dyrevern, rovdyrvern og myndigheter sammen finner fram til naturhumanistiske løsninger.
 
* Grunnlønn på 1,5 G, 132 555 kroner finansiert av grønn boks for å avvikle erstatning til arealvern og rovdyrvern. Tilskudd til naturhumanistisk drift i Norge for å endre sau, geit, fe og reinhold i områder der ulv yngler og jerv og bjørn har tilhold harmonisert med andre nordiske land i samvirke med landene i Arktis råd.
 
* Zoologiske hager og dyreparker støttes over landbruksbudsjettet for å redde ville dyr som står i fare for å dø ut.
* Grunnlønn på 1,5 G, 132 555 kroner finansiert av grønn boks til bønder i Norge for å redde husdyrraser som er i ferd med å dø ut harmonisert med andre nordiske land.
* Fase ut næringen med pelsdyr.
 
*Garveriene sikres tilgang på huder fra husdyr og jakt.
 
Bier og sunn mat
 
Bier og humler er truet av utryddelse flere steder i verden. Dermed er også vår matproduksjon truet.
 
I Norge blir mellom 15 og 30 % av maten vi spiser bestøvet ved hjelp av humler og bier. På verdensbasis er den økonomiske verdien av biene og humlens innsats anslått til 1300 milliarder kroner i året.
 
Siden slutten av 1990-tallet, har bierøktere rundt om i verden observert en snikende og plutselige forsvining av bier, og rapporterer usædvanlige høye fall i honningbiekolonier.


Bie-drap pesticider i særdeleshet utgjør den mest direkte risiko. De viktigste årsaker til den globale bie tilbakegang er knyttet til industrielle landbruk, parasitter / patogener og klimaendringer. Tapet av biodiversitet som følge av monokulturer og den utbredte bruk av bie-drap pesticider er særlige trusler for honningbier og ville bestøvere.


For at beskytte våres bier og landbruk, har vi bruk for at skifte fra destruktiv industrielle landbruk i retning av økologisk landbruk. Første og viktige skritt er: 1. Forby alle bie-skade pesticider. 2. vedta en bie-handlingsplan. 3. Fremme økologisk landbruk.

Bie- og humledøden skyldes sprøytning, men også innføring av fremmede planter og vekster som er fremmede i norsk natur.  Parklind — en hybrid — mellom lind og storlind dreper og humledøden har sammenheng med nektar fra lindetreet. Den store konsentrasjon av sukkerstoffet mannose tåler ikke humlene og med giftsprøytningen av planter blir det for mye for humlene. Norge har et spesielt ansvar for humlene siden 15 % av alle verdens humler er representert i Norge. Miljødirektoratet og Artsdatabanken er varslet og må anbefale at politikerne som et umiddelbart tiltak vedtar å hogge alle parklindtrær.
 
God dyrevelferd og et giftfritt og naturhumanistiske landbruk og byområder, der bier skal ha rett til å nyte all innsanket honning slik at biene kan få hentet seg inn fram til 2017. Naturhumanismen vil forhindre at biene dør som en følge av det merkantile slaveriet bier i årevis har vært utsatt for.
 
1/2-parten av honningen må bli i bikuben etter 2017. Marihøner skal igjen ha rett til å spise seg mette i kornåkrene og ikke bli utryddet av giftsprøyting.
 
Natur og mangfoldet er en del av oss selv som vi skal ha omsorg for.
 
Staten skal gjennom gradert momspolitikk pålegge de sentrale samvirkende og private produksjonsledd å skille mellom sunn og usunn mat.
 
Statens normer for samvirkende eller private produksjonsledd, distribusjons og matvarekjeder skal være 0 moms ved omsetning av sunn mat. 25 % moms for omsetning av usunn mat, 50 % moms for helsefarlig mat og 75 % moms for helseskadelig, bestrålt, gift og antibiotika infisert mat. Samvirkende eller privat produksjon og omsetning av helseskadelig mat fases ut i et hjemfallsinstitutt, der virksomheten i en mellomfase overføres til kommunen, for å stimulere ansvarlige bønder og framtidig produksjon og omsetning av sunn mat.
 
Stortinget vedtar at Mattilsynet og Helsedirektoratet samarbeider med Norges småbrukerlag, Norges Bondelag, Oppdrettsnæringen, Matindustrien og aktuelle fagforbund om å produsere ren og sunn mat. Matvarekjedene skal garantere at sunn mat selges til befolkningen. Forbrukerrådet, pressen og NRK skal holde dette fokuset fra 2015.
 
Verdiskapningen i distriktene av sunn mat tilfaller bonden og næringslivet i kommunene slik at bygde, kyst og industri kommunene i Norden kommer styrket ut av en usunn fortid.
 
* 40-årsplanlegging — Vestfoldmodellen — for landbruket, fiskeriene og tilknyttet næringsvirksomhet med støtte til sunn mat og forurensningsfrie produkter.
 
* Vedtak i Nordisk Råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og Arktisk råd og FNs Hovedforsamling må fase ut genmanipulert mat, patentrettigheter til liv, forby gift og antibiotika i mat.
 
* Nordisk produksjon og konsum av vegetabilske produkter, fjerner import av dioksiner, PCB og giftholdigmat ved å fase ut statlig støtte til markedsføring av usunn mat, helsefarlig mat og helseskadelig mat.
 
*Patentering av gener, planter og dyr ved at de nordiske land samlet melder seg ut av den europeiske patentorganisasjonen EP.
 
* Et system som tar vare på biologisk viktige natur- og kulturlandskap og faser ut import av mat, planter og tømmer fra land utenfor Norden.
 
*Industrigifter i landbruket skader og forringer molda, naturbiotoper og miljø.
 
 
Industrigifter og farlige utslipp
 
Nulltoleranse for bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i landene i OSSE, i Arktis råd og observatørlandene.

 

Gift, dioksiner, PCB og farlige stoffer fra prosessindustrien og farmasøytisk industri benyttes i dag i mange sektorer. Kunnskapen om virkningen av mange av disse industrigiftene, stoffene og kreftfremkallende mat fra syke planter er begrenset. Sen nedbryting i naturen og forflytting over store avstander skal stanses. Industrigifter brukt i det kjemiske landbruket og som renner ut i bekker, elver, vann, innsjøer og havet tas opp i næringskjedene. Det gir store helseproblem for både planter, mennesker og dyr.

 

De nordiske land skal stanse utslipp av kjemikalier og giftsprøyting i naturen innen 2017, harmonisert med landene i Arktis råd og OSSE. Miljødirektoratet i Norges liste på 33 stoffer og stoffgrupper som utgjør en alvorlig trussel mot alt levende etterforskes av politiet som tar beslag og bønder, operatører og forselgere ilegges bøter og straffeforfølges.

 

Miljødirektoratet har oversikt over utslipp fra norske produsenter og produkter. Det kan være stoffer som D4 og D5, som er mye brukt i kosmetikk, og Bisfenol A, som i en rekke plastmaterialer. Dette er stoffer man kan finne spor av i prøver av vann, fisk og fugler i Norge. Miljødirektoratet skal ikke avstå fra å politianmelde de miljøkriminelle!

 

De siste årene har flere internasjonale avtaler som regulerer bruken av miljøgifter, kommet på plass. Norge var blant pådriverne for å få på plass den globale kvikksølvavtalen som ble undertegnet av 140 land i oktober 2013.

 

I følge Miljødirektoratet blir det sluppet ut mindre av de kjente miljøgiftene i Norge. For flere av stoffene er utslippene redusert med mer enn 90 prosent siden 1996.  Men en rekke nye stoffer på prioriteringslisten finnes det ingen oversikt over utslippene av, og presset fra de multinasjonale selskapene øker som en følge av EU og USAs «Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership», TTIP. 

 

I kampen om glyfosat, det vanligste midlet i sprøytemidler mot ugras, er det nødvendig å lytte til vitenskapelige røster som advarer.

 

IOARC, et organ innen Verdens Helseorganisasjon (WHO) offentliggjorde i mars 2015 en rapport som plasserte glyfosat i den nest høyeste kategorien for kreftrisiko. Den advarte også mot skader på arvestoffet. Agrarkonserner selger glyfosat under ulike navn som Roundup. Dette er et miljøeksperiment av verste stoff, med alvorlige konsekvenser for folkehelsen.

 

Over 6700 tyske leger ba høsten 2015 om forbud av glyfosat. I månedskiftet november-desember 2015 sendte 96 vitenskapsfolk fra 25 land i hele verden et åpent brev til EUs helsekommissær Vytenis Andriukaitis. Her påpeker de alvorlige mangler i EFSAs vurdering og bruker utrykk som «vitenskapelig uakseptabel». Lista har navn fra Europa, USA, Australia og Japan. Det var også et norsk navn: Merete D. Bugge.

 

Mikrobiolog Jan Raa mener stoffet i hvert fall må forbys i matproduksjon. Det største problemet ser Raa i at glyfosat er bakteriedrepende, et slags antibiotikum, som hemmer livsviktige bakterier i tarmen. Noe han mener kan føre til en lang rekke sykdommer som er knyttet til ubalanse i tarmfloraen.

 

Professor Tore Midtvedt er bekymret for at glyfosat forandrer bakteriesammensetningen også i jordsmonnet. Begge er redd giften vil slå uheldig ut for jordbruket på lang sikt.

 

Regjeringen har varslet at den vil legge fram sin strategi for utfasing av miljøgifter i løpet av året.

 

EUs mattilsyn EFSA har så langt ikke tatt innover seg at IOARCs rapport som plasserte glyfosat i den nest høyeste kategorien for kreftrisiko og EFSA har konkludert med at glyfosat er ufarlig!

 

De nordiske land skal støtte Tyskland, Italia, Slovakia, Østerike, Portugal og Nederlands arbeid for å få EU til å forby og trekke stoffet glyfosat fra markedet innen utgangen av 2016.

 

Landbruksminister Jon Georg Dale, Miljødirektoratet, Helsetilsynet, Mattilsynet, Bondelaget, Norsk Bonde- og Småbrukerlag og Norsk nærings- og nytelsesforbund må i samvirke med nordiske kolleger reagere. For miljøkriminalitet i nordisk landbruk skal Mattilsynene utskrive bøter eller politianmelde aktuelle forhold.

 

Bønder og småbrukere i Norden skal hente lærdom fra det gamle naturhumanistiske landbruket og det økologiske landbruket, stubbharve kvekeansamlinger på åkeren om høsten og pløye om våren. I Norge har bøndene vært økonomisk stimulert til å pløye om våren, for å redusere erosjon og tap av næringsstoffer gjennom høsten og vinteren.

 

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBO) omstilles til: Norsk institutt for naturhumanistisk økoøkonomi (NINØ).

 

 

Landene i Norden, Arktisk råd og OSSE skal arbeide for at Verdens matvareorganisasjon innfører og FN i The New Climate Economy vedtar en konvensjon som forbyr omsetning av industrigifter, farlige stoffer og syke planter til dyre- og menneskeføde.

 

Gift, farlige stoffer og planter skal destrueres og gode forskrifter forankres i landene i Arktis råds og OSSEs nasjonale lovgivning.

 
* Prinsippet om god plantehelse er forutsetning for mat til mennesker og dyr på land og i vann.

 

* Deponier av gift, miljøfarlige gasser og stoffer samt atomreaktoravfall og kjernekraftverkavfall sikres forsvarlig i hvert land innen OSSE.
* Forbud mot utslipp av dioksiner og toksiner fra kommunale forbrenningsanlegg.
 
* Forbud mot produksjon og import av hormonforstyrrende stoffer i mat i Norden og i landene i Arktisk råd.
 
* Alle enkelt konsesjoner som tillater næringsforurensning i naturen trekkes tilbake i de nordiske land og landene i Arktisk råds gjennom innføringen av naturregnskapet i 2014.
 
* Kapasitet til overvåkning av industrigifter, farlige stoffer og kjemikaler og omsetting av syke planter og mat styrkes i samvirke med en verdibasert matvare og plante næring for å trygge god helse for planter, mennesker og dyr på land og i vann.
 
* Kapasitet til sediment opprydding i nordiske og arktiske havner, fjorder, innsjøer, elver og bekker for å rense de industriforurensede sediment avleiringene og slam fra kloakkanlegg.
 
* Rene masser tilbakeført til naturen og stopp av videre forurensing av fjorder og grunnvann.
 
* Forbud mot kjernefysisk og kjemisk transport langs kystene i Norden og Arktis eller over land og for bruk av våpenbærende droner, forsvarskjøretøy, fly- og båter som er utviklet for å bære atomvåpen, kjemisk, bakteriologisk eller uranammunisjon. 
 
* Fjernet kvikksølv forurensning fra vraket etter U-864 utenfor Fedje.
 
* Kunstgjødsling vekk fra bekker, elver, vann, innsjøer og kystnære områder.
 
* Forbud mot produksjon og eksport av forurensende partikler.
 
Friluftsliv, fiske og jakt
 
Friluftsliv, bærplukking, fiske og jakt er helsefremmende for den enkelte. Nordisk natur, allemannsretten, allmenningene og friluftsliv som verner om levende livsformer er en kulturarv av stor betydning for vår menneskelige evne til å identifisere oss med våre formødre og forfedre og urfolks levevis. Arktisk, nordisk, samisk og nasjonale minoriteters stedstilhørighet og bosettingsmønstre er vår felles nordiske og arktiske identitet. Alle har rett til å ferdes fritt i naturen og til å høste av naturens overskudd. I vår del av verden skal ikke innbyggerne og tilreisende betale for tilgangen til skånsom høstingen i naturen.
 
 Mange steder i Norden er det et økende press på strandsonen ved innsjøer, elver og langs kysten. Arktisk råd vedtar et utbyggingsforbud 100 ― 300 meter fra strandsonen ved elver, vann og langs kysten, for å bevare strand- og kystområder, ivareta allemannsretten og sikre en naturhumanistisk bruk naturverdiene gjennom verditilpassede driftsformer, budsjetter og lovvedtak.
 
De nordiske og arktiske lands reiselivsaktivitet i høyfjellet skal ikke gå på bekostning av viktige naturverdier og klovdyrs kalveområder, rovdyrs ynglingsområder og rovfugl og andre fuglers hekkeområder.
 
* Allmenninger og fri ferdsel sikrer tilgang til strandsone, høyfjells og skogsområder. Nasjonalparker og oppkjøp av verneverdige områder til landbrukstakst sikrer tilgangen til bygde allmenningene og bygdenes bruk av statens eiendom.
 
* Felles nordiske retningslinjer for 100―300 meters grense i strandsonene i 2014, for å styrke vern av naturgrunnlag, tilgang til kulturlandskap og rekreasjonsmuligheter.
 
* Lovforbud mot hytte- og husbygging innenfor 100―300 meters grense i strandsonene fra 2016.
 
* En samlet strandsoneplan i alle nordiske kommuner ved kysten, ved eller med innsjøer og vann, elver og bekker.
 
* Lovforbud mot hytte- og husbygging over skoggrensen.
 
* Nordiske og arktiske fellesbestemmelser som begrenser og regulerer reiseliv og forbyr fritidsbruk av vannskutere, snøskutere, andre motoriserte terrengkjøretøy og terrengsyklers tilgang til bruk av utmark ved å gi kommunene adgang til å bøtelegge naturskadelig ferdsel i utmark.
 
* Tilgang til gratis fiske med stang etter utsteding av kort for tilreisende i elver og vann i landene innen Arktis råd.  
 
Dyrevelferd

I landene i Norden, Arktis råd og OSSE har planter, dyr og mennesker en verdi i seg selv og skal behandles med respekt. Planteproduksjon og husdyrhold skal ta hensyn til helse og dyrs naturlige adferd og behov. Å forhindre stress hos vekster, samt stress, redsel, skade og smerte hos dyr er grunnleggende ved all jakt og slakt.
 
Ved Institutt fir farmasi, UiT, har en forskningsgruppe utviklet et filter som tilsvarer huden vår. Filteret har klart å gjenskape vår hudbarriere. Dermed kan farmasøyter og forskere, når de skal teste ut nye legemidler eller kosmetikk som skal påføres huden, bruke dette filteret i stedet for huden til mus og rotter.
 
Filtrene er sendt til industrien for iverksettelse av produksjon..
 
Tilsynsmyndigheter skal prioritere dyrevelferd høyt. Forebyggende arbeidet sikres gjennom dyreklubber for mennesker som har dyr i sin varetekt.
 
Dyrevelferd er viktigere enn menneskers behov for luksusvarer. Det er avdekket helt uakseptable forhold på nordiske pelsdyrfarmer og innen husdyrholdet. Land i Arktis råd pålegger slakterier og jaktlag ved utsteding av lisenser leveringsplikt for skinn til garverier.
 
* Landbrukskommuner med dyrevelferdstilsyn som gir opplæring til alle som holder dyr.
 
* Lovforbud mot forsøk på dyr.
 
* Alternativer til dyreforsøk etableres.
 
* Kortreist dyretransport og finansiere samvirke eide mobile slakteri og gårdsslakteri.
 
*Nulltoleranse i forhold til møkk i løsdriftfjøs og naturhumanistisk båsfjøs med grense oppad til 15 melkekyr.
 
* Nulltoleranse i forhold gift, farlige stoffer og syke planter og helsefarlige stoffer for planter i mat til dyr og mat til mennesker ved å fase ut de seksjoner i Mattilsyn, som tillater omsetning av usunn mat.
 
* Høns, ender, gjess og kalkuner med mer med tilgang til naturlige og frie leveområder og sammen med annet husdyrhold sikre et lovvern for husdyrs rettigheter.
 
* En FN-konvensjon som forbyr oppdrettsanlegg for fisk i fjorder for å fase ut denne dyrehelsefarlige og miljøskadelige næringen.
 
* Fase ut all forskning og medisinske fagmiljøers aktivitet som skader mennesker og dyr.
 
* Oppdrett av fisk, avl og bruk av dyr med sterkt unaturlige og skadelige egenskaper avvikles.
 
Naturhumanistisk vern til havs
 
Vern i Norden og Arktis har ofte handlet om vern på fastlandet. Den neste verneepoken i Norden, Arktis og OSSE, på den nordlige og sørlige halvkule skal sikre biologisk mangfold i bekker, elver, innsjøer og langs kysten. Forvaltningen av hav og vassdrag skal være en del av The New Climate Economy og være helhetlig, økosystembasert og naturhumanistisk.
Beskyttelse til havområder, habitater og økosystemer i The New Climate Economy skal skje gjennom en marin verneplan som inkluderer opprettelse av nordiske og arktiske nasjonalparker til havs. Fritidsaktiviteter skal fortsatt være tillatt. Norden skal prioritere gyte- og oppvekstmiljøer for fisk og marineressurser fremfor olje og gass i forvaltningen av norskehavområder i samvirke med landene i Arktis Råd.
 
Tre femdeler av verdens laks er norsk, dvs. 60 prosent av all verdens lakseproduksjon.  Oppdrettsnæringen slipper ut over tre ganger mer avføring enn det samlede norske kloakkutslippet, tilsvarende en by på størrelse med Tokyo.

I dag er det i Norge ca. 400 millioner oppdrettslaks i 990 anlegg mot 400 000 villaks. Det er mer oppdrettsfisk i ett enkelt oppdrettsanlegg, enn all villaksen som svømmer opp i norske elver. 214 tillatelser for settefiskproduksjon 1 312 959 tonn laks ble produsert i 2015. Anslagsvis 1,5 millioner oppdrettslaks rømmer årlig, Villaksbestanden er redusert med ca. 800 000 laks på 30 år. Færre enn 40 % av bestanden har god status.

I henhold til havresurslovens § 2 tilhører fiskeressursene det norske folk i fellesskap. Staten eier ikke fiskeriressursene, men er forvalter av en felles resurs hvor andre har rettigheter. Denne forvaltningen har under forskjellige regjeringer ført til at 170 fiskemottak på kysten er nedlagt under fiskeredernes ekspangsjon på bekostning av kystfiskerne.

 

Staten forvalter, eiendomsretten til felles allmenningsressurser som fiskeressurser, sjøvann, grunnvann, mineraler, vilt og luft. Staten er en bobestyrer på vegne av fellesskapet. Myndighetenes overføring av eiendomsrett til private slik det har skjedd gjennom tildeling av kvoter til trålernæringen gir grunnlag for å ta i bruk hjemfallsinstituttet for gjennom lov å overføre 51 % av den nasjonale rederinæringens trålerflåte til Fiskeridepartementet. Fiskerideparte-mentets styring av levering av fiskeresursene skal reetablere 170 fiskemottak og trygge kystbosettringen fram til 2020.

I tillegg er det sterke juridiske grunner for at eiendomsretten til fiskeriallmenningen i nord faktisk tilligger folk som bor i Hålogaland, det vil si dagens Nord-Norge, etter forordninger gitt av Kong Magnus Berføtts tre sønner allerede i 1107. Eiendomsretten er en menneskerett som er beskyttet i Grunnlovens § 105. Det at fiskere fra Sør-Norge har anledning til å fiske på nordnorske ressurser er ikke basert på slik eiendomsrett, men på fravær av forbud. Det vil si at de har vært velkommen som gjester. Her er lovens regler om sedvane og hevd av betydning.

Det er ingen prinsipiell forskjell på utnyttelse på utnyttelse av allmenningsressurser på land, for eksempel at sauer beiter på allmenninger, og hvordan kystbefolkningen gjennom generasjoner har høstet i havet.

Eiendomsretten til fiskeressursene avgjøres med andre ord på tre nivåer: 1) Den nasjonale retten til det norske folk i fellesskap, 2) hålogalendingenes kollektive eiendomsrett til ressursene i nord og 3) lokal sedvanerett gjennom historiske rettigheter. Det siste gir vestlendinger adgang til for eksempel lofotfisket og lokale fiskere rett til fiskefeltene de alltid har benyttet. Resursfordelingen skjer i dag gjennom kvoter og det er naturlig at de som har eiendomsretten, de som bor i Hålogaland, har den sterkeste fortrinnsretten til å høste ressursene i Nord-Norge. Flertallet i Tveteråsutvalgets utredning om Sjømatindustrien (NOU 2014:16) anbefaler privatisering og at fiskekvoter skal kjøpes og selges mest mulig fritt av både fiskere og bedrifter på land.

 «Det norske folk» og hålogalendingene skal ikke fratas sine rettigheter eller fiskemottak langs kysten.


Kvote-, konsesjonslov, hjemfall, boplikt, delingsforbud, deltakerlova, priskontroll og sunn mat skal sikre vern av humus og sikre kystfiske, mottak og kystsamfunn sammen med et fungerende tollvern. Et naturhumanistisk fiske skal sikre at sjøfugl i framtiden kan hekke i fuglefjell på Runde og nordover.

Kvote-, konsesjonslov, boplikt, delingsforbud, deltakerlova, priskontroll og sunn mat skal sikre vern av humus og vern av kystfiske i samvirke med allmenningenes trålernæringer og et fungerende tollvern som sikrer et naturhumanistisk fiske, slik at sjøfugl i framtiden også kan hekke i fuglefjell på Runde og nordover.

Odelsrettens prisdempende funksjon ved prisfastsettelse av landbrukseiendom, fiske og fiskeoppdrettsanlegg, gift og antibiotika fri mat skal aktivt styrke bonden, fiske- og oppdrett boendes naturhumanistiske verdiskapning i distriktene. Norden og landene i Arktisk råd skal være selvforsynt med sunn mat.


Boplikt knyttet til privatboliger, landbruks og eiendommer knyttet til fiskeoppdrett, deltakerlova, kystfiske og trålernæring innføres i 2015. Konsesjoner knyttet til matauke har hjemfall til kommunene om boplikt ikke opprettholdes. I den tradisjonelle fiskenæringa og i oppdrettsnæringa skjer en sterk sentralisering og kapitalisering som samler verdiene på færre hender. Dette skal reverseres gjennom å åpne for fritt fiske for de minste båtene og fjernekonsesjonsplikten for lukkede oppdrettsanlegg. Utgangspunktet for forvaltningen av oppdrett og villfisk er at det er fellesskapets ressurser som forvaltes.

Det skal være konsesjonsfritt og gratis å etablere seg med de biologiske prosessene som er basert på en strategisk satsing for å fase inn sekkedyr som fôr fra 2015—2017 og teknologiene der man eliminerer mulighet for rømming, spredning av lakselus og sykdom. Staten bør ikke bestemme hvor mye oppdrettsfisk som skal produseres, men regulere for å fase ut fisk som fôr i 2015, forby bruk av antibiotika i fór og stramme inn reguleringsbestemmelsene ut fra hensyn til miljø, rømming, sykdom, dyrehelse og folkehelse.

Oppdrettfisk er beskyttet av Dyrevelferdslovens § 3, hvor det heter « Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødvendige påkjenninger og belastninger».


Av totalt 400 millioner oppdrettslaks i norske merder døde 37 millioner i fjor. Det er det høyeste antallet på over ti år. Det er dyreeier som er ansvarlig for at dyrene har god velferd.


I dag er oppdrettsnæringen ute av kontroll. Fiskesykdommer og lakselus. I følge NRK er bruken av hydrogenperoksid mot lakselus tolvdoblet fra 2012 til 2014, med en økning også i bruken av andre, farlige kjemikaler. Kitinhemmere tar knekken på skalldyr, og bruken av andre kjemikalier ødelegger også for annet vilt liv i havet. Tungmetaller som spyles rett på sjøen. 20 prosent dødelighet. Storstilt rømming av fisk, der bare rundt en tidel rapporteres.

Oppdrettsnæringen må lukkes og politikerne skal etablere en naturhumanistisk næring, men ennå er ikke utviklingskonsensjoner gitt av Fiskeridepartementet til noen lukkede anlegg.


I 2014 ble de nye retningslinjer for tilsyn på fiskeslakterier lansert, sammen med en veileder om god dyrevelferd. Fiskeavføring, forspille og fiskeslam samles i lukkede anlegg og utnyttes sammen til fiskeavfall etter slagt benytter sekundær fosforet i til å framstille gjødsel.


I 2015 utførte Mattilsynet 429 tilsyn med akvakultur, hvor 85 % hadde fiskevelferd som tema. Det er 990 anlegg. I en naturhumanistisk økonomi skal hvert anlegg ha to tilsyn hvert år. Neste år planlegges en omfattende tilsynsrunde for å anmelde medikamentbruk blant oppdrettsfisk.


Også politiet har økt oppmerksomhet om dyrevelferd. Økokrim har tatt ut tiltale mot et fiskeslakteri for brudd på dyrevelferdsloven, fordi redusert vanngjennomstrømning i en slagtemerd skal ha ført til t om lag 16 000 av i alt 28 000 fisk døde d de ikke fikk god nok oksygentilførsel. Rettsaken mot fiskeslakteriet startet mandag 21. september i Senja tingrett, og skal være ferdig 2. oktober 2016.

Av de som jobber med velferd og fiske helse er mange opptatt av å finne nye metoder for å bekjempe lus. Semi-lukkede anlegg i sjø består oftest av svære kar, poser eller rør som vannet går gjennom. Vanninntaket legges lavere i sjøen enn der lakselusa normalt opererer, og fórrester, avføring og andre utslipp fra anlegget kan renses. I flere prosjekter foregår storskalamuttesting av slike anlegg langs hele kysten, både i Sunnhordaland, Smøla, Brønnøysund og flere steder.


I merder som er testet ut kan laksen svømme opp til overflaten i en lusefri gang og gulpe luft inn i svømmeblæren for å opprettholde sin normale atferd.


—    Snorkelmerder har vist en reduksjon i lusepåslag på hele 99 prosent i de dypeste snorklene. Fiskevelferd skal registreres automatisk i oppdrettsnæringen.


I en naturhumanisk økonomi innføres lukkede anlegg med snorkelmerder og medikamenter fases ut.


Kvote-, konsesjonslov, boplikt, delingsforbud, deltakerlova, priskontroll og sunn mat sikrer vern av humus og vern av kystfiske i samvirke med allmenningenes trålernæringer og et fungerende tollvern som sikrer et naturhumanistisk fiske, slik at sjøfugl i framtiden også kan hekke i fuglefjell på Runde og nordover. 

Odelsrettens prisdempende funksjon ved prisfastsettelse av landbrukseiendom, fiske og fiskeoppdrettsanlegg, gift og antibiotika fri mat skal aktivt styrke bonden, fiske- og oppdrett boendes naturhumanistiske verdiskapning i distriktene. Norden og landene i Arktisk råd skal være selvforsynt med sunn mat.


Boplikt for privatboliger, landbruks og eiendommer knyttet til fiskeoppdrett, deltakerlova, kystfiske og trålernæring innføres i 2015. Konsesjoner knyttet til matauke har hjemfall til kommunene om boplikt ikke opprettholdes.


Fisk er definert som dyr i Lov om dyrevelferd. Loven gir fisker rett til velferd på lik linje med hund og katt. — Det er klart og entydig bevist i flere forsøk. Fisk føler både stress og smerter.


Oppdrettslaks er en trussel mot ville laksestammer. I tillegg fører fiskeoppdrett i ferskvann og langs kysten til at parasitter, sykdommer og lus spres til villfisk som villaks og sjøørret.

 

Regjeringens nye havpolitikk åpner for at lakseoppdrettsnæringen kan øke produksjonen med fem prosent — eller 60 000 tonn, forutsatt at næringen innfinner seg med nye, to medikamentelle behandlinger per produksjonssykluser omtales som miljøtiltak.

 

Nærings- og fiskeridepartementet åpner opp for mer oppdrettslaks og innfører følgende tiltak:

  










  • Grensen for lakselus skal senkes fra dagens grense 0,5 lus pr. fisk til 0,1 for å redusere lusenivået inntil 30 % ved medikamentell behandling som ødelegger økosystemet, der det er gitt konsesjon for merdene.










 

Dette er ikke naturhumanistisk drift.

 

I dag driver SalmoBreed utvikling og produkasjon av rogn basert på laksestammene Bolaks og Jakta har fra 1999 mål å avle fram laks som var mer motstandsdyktig mot parasitten lakselus, men ikke holde fokus på å etablere et miljø uten lakselus.  Selskapet var først ut med å finne den aktuelle genmarkøren for sykdommen Pancreas Disease (PD). I dag brukes denne markøren, samt markøren for sykdommen IPN, aktivt i produksjon av mer motstandsdyktig QTL-rogn.

 

I En ny klimaøkonomi i naturhumanistisk balanse skal oppdrettsnæringen ikke bygges opp på bekostning av havmiljø, ville bestander og/eller driftsgrunnlag og lønnsomhet for norske fiskere.

Oppdrett fører til arealbrukskonflikter langs kysten og i tillegg redusert kvalitet på villfisk som står ved anlegg, samt «nedslamming» av reke- og krepsefelt, som i liten grad blir omfattet av de miljøundersøkelsene oppdrettsnæringen gjennomfører i dag.
 
Økt smittepress på torsk og sei ved anlegg og negative effekter på bestander av reke og andre krepsdyr følger av medikamenter som brukes mot lakselus.
 
Både Norges Fiskarlag og Nordland Fylkes Fiskarlag har bedt om en umiddelbar stans i bruken av såkalte flubenzuroner (kitinhemmere), siden disse medikamentene er svært skadelige. Fiskarlagene er ikke blitt hørt, og regjeringen legger ikke konkrete føringer på bruken av disse medikamentene i den nye forskriften.
 
Regjeringen har ikke startet opp forskning for å gi svar på hvilke årsakssammenhenger som kan ligge bak. I områder der det drives avlusning har fiskerne de siste årene observert økt dødelighet i bestander av både krabbe og reke.
 
Departementet har et ansvar i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse for å se ting i sammenheng, men regjeringen svarer med å øke volumet av oppdrett i Norge.
 
Økte forekomster av lakselus truer villaksen, mens hensynet til mariner arter og norske fiskerier glemmes.
 
Arbeidstilsynet mottok sommeren 2014 meldinger fra leger om arbeidsrelatert sykdom fra lakseproteiner i fabrikklufta i arbeidslokalene på videreforedlingsfabrikken til SalMar konsernet på Nordskaget, Frøya.  Tilsynet meldinger fra bedriftshelsetjenesten er at 11 ansatte har fått store helseplager relatert til fiskeallergener og av disse er 4 ansatte blitt alvorlig syke. Aerosoler (luftbårne partikler med biologisk opphav) med fiskeallergener/lakseproteiner kan ha sammenheng med at Norges største fiskefôrprodusent EWOS har levert over 27 000 tonn med det sterkt kreftframkallende stoffet Hexachiorobenzene (HCB) til mange norske oppdrettsanlegg. Helsedirektoratet har ikke anmeldt forholdet til politiet! Etterforskning er ikke innledet etter anmodning fra Statsadvokaten som ikke ennå har tatt ut tiltale mot EWOS!
 
En ny klimaøkonomi i økologisk balanse skal ha nulltoleranse for aerosoler, lakselus og andre parasitter med påbud om nedslakting av merder med lus og forbud mot utsetting av lakseyngel med lys i merder. Kontrollen av oppdrettsanleggene styrkes med 300 millioner kroner.
 
Veterinærinstituttet og Fiskeridirektoratet har slått alarm for hele Midt-Norge regionen der de fleste anlegg er blitt infisert av fiskesykdommen Pankreas Disease (PD) som er dødelig for all laks i de rammede oppdrettsmærene. Fiskesykdommen PD fører til at fisken slutter å ta til seg næring. 97 anlegg over hele landet er smittet, dobbelt så mange som i fjor. Sykdommen sprer seg nå med Golfstrømmen oppover langs norskekysten.  Atle Lillehaug som er ansvarlig for fiskehelse ved Veterinærinstituttet siker til NRK:

«Dagens situasjon er det høyeste tallet på syke fisk vi noensinne har hatt». Han har mistet troen på at det er mulig å utrydde viruset i våre havområder og sier havbruksnæringa må være forberedt på store økonomiske tap.

Alt liv i fjordene våre blir påvirket av avfallet og giftstoffene oppdrettsanleggene gir fra seg, og vi opplever allerede fjorder og vassdrag helt tomme for liv! Et steg i riktig retning er tette oppdrettsanlegg.

I dag ligger anleggene i åpent vann, hvor oppdrettsbestanden nærmest fritt kan kontakte viltbestanden, og hvor avfall og fiskekloakk slippes rett ut i fjorden. Et lukket anlegg vil ikke bare forhindre spredning av sykdommer og lus, men vil også samle opp avfallet, som igjen kan brukes til blant annet biodiesel, som igjen skaper arbeidsplasser. Alle oppdrettsanlegg må lukkes innen 2017.
En forutsetning for tildelte oppdrettskonsesjoner skal gjennom forskriftene være 0-tolleranse i forhold til (HCB) kreftfremkallende fiskemel fra leverandøren EWOS, eller andre helseskadelige produkter fra selskap som fører til dårlig fiske og folkehelse. Anlegg som ikke praktiserer 0-tolleranse i forhold til PD virus, lakselus og ILA fiskesykdom i eksisterende anlegg stenges med øyeblikkelig virkning ned av Mattilsynet i samvirke med Veterinærinstituttet.
Fiskeriminister Per Sandberg må sette inn av umiddelbare tiltak for å forhindre at:










  • Fiskesykdommene i merdene rammer andre merder og villfisk langs norskekysten?


















  • Syk fisk selges?


















  • Selvdød laks eller fisk selges?









Landene i Norden, Arktisk råd og OSSE faser i En ny klimaøkonomi i naturhumanistisk balanse ut de uansvarlige delene av oppdrettsnæringen gjennom 0-toleranse for aerosoler, lus og andre parasitter i luft, fjord og innsjøbasert oppdrett og foredling i samvirke med landene i FN.
 
* Antallet nasjonalparker og verneområder til havs økes.
 
* Naturstiftelsen Rewilding Europe og andre tilsvarende organisasjoner virker for å gjenskape villmarker for at ville dyr får bedre levekår. Ved å gjeninnføre de opprinnelige store planteeterne europeisk bison, urokser, dådyr og kronhjort vil de åpne landskapene som nesten halvparten av Europas arter er avhengige av holdes åpne.
 
* Utvidet naturmangfold og virkeområde for marine verneområder til å gjelde innenfor landenes 200-milssoner.
 
* Innført vern mot petroleumsaktivitet, inkludert seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen, på Møre-feltene og Tromsø-flaket, og i kystnære havområder utenfor kysten av Sørlandet og Finnmark.
 
* Tildelte petroleumsblokker i havområdene skal ha 0 nulltoleranse for utslipp i miljøet. IEA anbefaler at store deler av lagerreservene av olje og gass blir i grunnen for å forhindre ytterligere temperaturstigning på jorden.
 
* Styrket oljevernberedskap, havariberedskap og overvåking av kystmiljøene.
 
* Intensivert kartlegging og nødvendig vern av korallrev. Ikke gi trålernæringen tilgang til disse områdene. Kystfiskernes skånsomme fiske tillates da de bevarer korallrevene langs kysten.
 
* Sikret vekst i den nordatlantiske laksestammen.
 
* Trappet opp den gift- og antibiotika frie innsatsen mot lakseparasitter.
 
* Innfør reduksjon i fiskekvotene for bestander som ligger betydelig under historiske nivåer, med sikte på større, bærekraftig uttak i framtida.
 
* Forbud mot fiske med trål i fjorder, innenfor en 4 mils grense fra kysten og i områder med korallrev. Fiske på visse arter og skånsomme redskaper i områder der det er nødvendig å gjenoppbygge høstingsdyktige fiskebestander 2017 i samsvar med buen vivir ― den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som forutsetningen for all økonomisk aktivitet.
* Sikret at den frie fiskeri allmenningen ut til de nordiske lands 50 mils grense er åpen for kystfiskere, for å sikre kvalitetsfisk til mottakssteder på land.
 
*Hjemfall for trålerkonsesjoner til kommuner der fisk ikke leveres til mottak og foredlingsbedrifter på land i de respektive nordiske land og landene i Arktisk råd. Trålernæringen nasjonalt og globalt fases ut med 3/4-del innen 2017 i samsvar med buen vivir ― den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som forutsetningen for all økonomisk aktivitet.
 
* De nordiske lands biologisk mangfold i vassdrag, innsjøer og i alle kystkommuner kartlegges.
 
* Stimulert nordisk satsingen på havforskning i samvirke med landene i Arktis Råd.
 
* Forbud mot søkker av bly på garn.
 
* Gruvekonsesjoner gis ikke til gruvedrift som ødelegger kyst og hav og omkringliggende landområder med deponering av masser.
  
* Etablert nulltoleranse for utslipp fra industri og gjødsel ved elver og vassdrag.
 
Fiske og oppdrett
 
Norsk hvalfangst i Antarktis var i ferd med å utrydde flere hvalarter. I 2012 ble det fanget 156 000 tonn krill i Antarktis av dette tok norske selskaper i overkant av 100 000 tonn. Krilloljemarkedet var på rundt 1000 – 1200 tonn internasjonalt fordelt på noen få aktører som planlegger å øke uttaket med 30-50 % de nærmeste årene. Norge må for å stanse denne utviklingen foreslå for Commission for the Conservation of Antartic Marine Living Resources å sette et bærekraftig naturhumanistisk mål anslått til 80 000 tonn fra 2014 og fase ut krill benyttet til fór.
 
I En ny klimaøkonomi i økologisk balansemå Norge, Færøyene, Grønland og Russland åpne for et fiske på de pelagiske fiskeslagene makrell, sild og kolmule for å verne om fiskeriressurser for framtidige generasjoner av sjøfugl og mennesker.
 
Kystfiskere og trålernæringen i de nordiske og baltiske land, Polen, Tyskland, Skottland, Irland, Canada, USA, Japan, Nord- og Sør-Korea og Kina innbys til å fiske opp 7 millioner tonn makrell i 2014/2015 fra Varangerfjorden i Øst, Jan Mayen og Bjørnøya i Nord til havområdene i Irmingerhavet utenfor kysten av Grønland i vest for å forhindre totalkollaps.
 
I Norskehavet var det beitet ned 80 prosent av planktonet den 20.august 2013.
 
Gjenåpne nordiske fiskeriallmenninger — fjerne omsettelige kvoter og konsesjoner innen 2017 i The New Climate Economy. Trygge næringsgrunnlag og bosetting på kysten ved å redusere en resurskrevende havfiskeflåte ¾-del innen 2017 som snurrevadfartøy på opptil 60 meter og store ringnotfartøy til et fiske utenfor 50-milsgrensen.
 
Kystområder mellom 50- og 12-milsgrensen forbeholdes båter fra 40 til 21 meter.
 
Kystområder innenfor 12- og 4 nautiske mil forbeholdes kystfiskere for båter under 21 meter. 
 
Fartøy under 11 meter fisker innenfor 4 nautiske mil slik at stamfiskbestandene i sund og fjorder kan bygges opp. 1430 sjarker under 11 meter fredes mot kjøp og salg av kvoter. En ønsket tilvekst i sjarkflåten på 2 570 båter i kystkommunenes planer skal være retningsgivende for Norges Råfiskarlag fram til 2017.
 
I En ny klimaøkonomi i økologisk balanse skal levering av fersk fisk og sjømat til mottak langs kysten for foredling lokalt gi arbeid og et trygt inntektsgrunnlag i kystbosettingene i landene i Arktis råd.
 
De nordiske land og land i Arktis råd fryser kvoter til fartøy som bearbeider fisken på havet og fører fisken ut av landsdelene i de Arktiske land.  Norge faser ut kvoter til EU-flåten på 25 000 — 30 000 tonn torsk i Barentshavet i 2016 som byttemiddel for at ringnotflåten på Vestlandets makrell- og kolmulefiske i EU og færøysk farvann.
 
Fiskeriavtaler skal rette opp skjevheter. Den ressurskrevende havfiskeflåten i landene i Arktis råd skal ikke lenger ha anledning til å ta ressurser tatt fra kystfiskerne i landsdelene i landene i Arktisk råd.
 
*
 
De siste 20 årene var de varmeste som noensinne er registrert. Gassen steg over 80 deler per million i de siste 150 år. FNs klimapanel har foruten å arbeide med datamodeller vektlagt historiske fakta, folk og urfolks erfaringer og iakttakelser.  
 
Is avsmelting skjer nå langt raskere enn før. Norskehavet er blitt 1,5 grader kaldere i løpet av de siste fem år (2012). Forsuringen av havet, det «andre CO2-problemet», vil bli spesielt merkbart i Arktis, sier en internasjonal forskergruppe, ledet av Richard Bellerby fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
 
Det får store konsekvenser for livet i havet, inkludert noen av verdens største fiskerier.
 
Verdenshavene blir surere som følger av at havene tar opp store mengder CO2. De siste 200 årene har havoverflaten blitt om lag 30 % surere på verdensbasis.
 
Havet i Arktis, nord for Islandsryggen, inkludert Nordsjøen og Skagerrak er sårbart: CO2 tas raskere opp i kaldt vann, og den økende tilførsel av ferskvann som følge av økt is smeltningen i Arktis reduserer havets evne til å nøytralisere forsuring. I sentrale deler av Arktis er havforsuringen omfattende og overflatevannet blir surere. Da næringskjedene i Arktis er relativt enkle, blir de marine økosystemene sårbare overfor endringer når ytre faktorer påvirker artene. Mange av organismene på bunnen av næringskjeden i havet danner skall. Dette blir til slutt umulig, når havet blir for surt.
 
I det nordlige Stillehavet sier forskere at effekten allerede merkes med massedød i østersoppdrett.
 
Det samme fenomenet er inntruffet i Europa, der inntil 80 prosent av alle voksne østers dør i enkelte områder langs kysten i Frankrike. Fransk østersoppdrett er blitt redusert med en tredel de fire siste årene, melder Nationen 6. august 2013.
 
Tusenvis av stillehavsøsters har krepert utenfor Tjøme og Nøtterøy ved Hudø og Veierland og at meldinger fra den svenske vestkysten og Hvaler-området i Østfold er like alarmerende. Her er hele kolonier med stillehavsøsters døde.
 
Forskermiljøene i både Sverige og Norge har slått alarm. Havforskningsinstituttet i Norge, Universitetet i Göteborg og Statens naturoppsyn følger situasjonen fortløpende og Mattilsynet i Vestfold er orientert.
*
 
I tidligere tiders oppvarmingsperioder har havet steget med mer enn fem meter på et århundre. Mange av prosessene forsterker seg selv. 
 
I En ny klimaøkonomi i økologisk balanse må landene i Arktis råds fiskeripolitikk sikre en bærekraftig og sosial høsting med attraktive forurensningsfrie arbeidsplasser. De etablerte kvotebalansene mellom fartøygruppene endres for å styrke kystfiskeres inntekstgrunnlag ved leveringsmottak og foredlingsbedrifter på land. De fritas for moms om de leverer sunn sjømat til allmenningsvirksomheter eller kooperasjoner.
 
Ressursuttak fastsettes av kystfiskerne i samvirke med offentlige myndigheter på grunnlag av stedsbundne arter, en bærekraftig, sosial og naturhumanistisk innhøstning. Det er 50 millioner tonn tare langs norskekysten, i følge estimater fra Norsk institutt for vannforskning. Dagens uttak ligger på 150 000 tonn, hvilket utgjør cirka 0,3 prosent. Lokalt skal ikke uttaket være på mer enn 15 prosent, for ikke å desimere tareskoger som viktige oppvekstområder for mange fiskearter og krepsdyr. De er også næringsområder for sjøfugl og utgjør viktige skjul for mange organismer. Det er også viktig å ta hensyn til generasjonstiden i det området det høstes i. Gjennomsnittsalderen til tare er ca. 10 år. Etter fem år har den nådd full størrelse. Den høstes i dag med en syklus på fire eller fem år. Den bør økes fra ti til femten år.
 
All havbruk og fiskeriaktivitet i arktiske lands farvann skal være bærekraftige og naturhumanistisk for å sikre kystbefolkningen en framtid ved reproduserende virksomhet på grunnlag av stedsbundne arter og fiske langs kystene og på bankene til de arktiske land.
 
I dag er de pelagiske fiskeslagene makrell, sild og kolmule den største utfordringen. Den store tilveksten av de pelagiske fiskeslagene er nå det største problem i våre havområder.
 
Havforskningsinstituttenes merkantile prioriteringer må erstattes av et bærekraftig, sosial og naturhumanistisk uttak av fisk i samarbeid med verdikjeden av allmenningstiltak rund Arktis.
 
*40-års planlegging for å sikre en naturhumanistisk overvåkning, beredskap og forvaltning i kystkommune av sunn mat av skalldyr, fisk og sjøpattedyr i havet, fjorder, elver og innsjøer med støtte til sunn mat fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stats- eller kommunebudsjettene.
 
*Grunnlønn på 1,5 G, 132 555 kroner for kystfiskere og arbeidere med garanterte maksimumspriser for sunn sjømat.
 
*Fiskeoppdrettsselskapet Cermaq, der den norske stat eide 59,17 % og alle andre fiskeoppdrettsselskaper i Norden tas av børs, for å etablere salg til selvkost og nulltoleranse for lus og annen sykdom i merdene og fase ut salg av sjømat med gift, antibiotika og syk eller selvdød fisk fra nordiske land og land i Arktis Råd.
 
* Fiske- og fangstflåten skal i en bærekraftig sosial og naturhumanistisk økonomi leverer frisk fisk til menneskemat og faser ut merkantil levering av fisk til fôr og gjødsel i 2015.
 
* Vedtak i Arktis råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling faser ut merkantile patentrettigheter og salg av sjømat med giftinnhold, syk fisk og helseskadelig sjømat i 2015.
 
 * Vedtak i Arktis råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling forbyr antibiotika og andre helseskadelige stoffer anvendt i oppdrettsanlegg til fôr av fisk og som forurenser kystmiljøer og fjorder.
 
* Vedtak i Arktisk råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling faser inn sekkedyr som nytt fôr og forbyr Hexachiorobenzene, antibiotika og gift i mat fra oppdrettsanlegg.
 
*Protein fra skogsindustriens rester hovedsakelig fra massefabrikker og fiberslam, der bestanddeler i treet konverteres til sukker, som videreutvikles til såkalt «singel-cell» proteiner. Proteinet framstilles i dag i en bioreaktor og et bioraffineri i Sverige før det sendes til Island for innblanding i fiskefôr. Proteinet brukes som en erstatning for fiskemel og det skogbaserte fôret har gitt like gode eller bedre resultater enn fôr basert på fiskemel. Med ny teknologi skjer i dag et uttak fra havet på 150 000 tonn tang og tare, og konvertere virkestoffene til høyverdige proteinkilder til husdyr.
 
* Vedtak i Arktisk råd, nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling skal forby teknologi som virker komplementært, der produktet baserer seg på fisk og mat.
 
* Momsfritak for kystfiskere i fiskeriallmenning og trålernæring som leverer ren og kortreist mat til mottak langs kysten.
 
*En sosial og naturhumanistisk økonomi eller Fair Trade byttehandel fremmes i nordiske lands fiskerier i samvirke med landene i Arktis Råd og WTO innen rammen av insitamentene i et statlig regulert varebytte med Etisk Handel, EH. 
 
* Rene fiske- og sjømatprodukter tas inn i verdigrunnlaget til WTO innen rammen av insitamentene i et statlig regulert varebytte med Etisk Handel, EH. 
 
* Åpen fiskeriallmenning i Arktis ut til 4 nautiske mil fra kyst og øyer slik at kystfiskere ikke skvises ut av næringen av uansvarlige tråler-redere. 
 
* Lokal leveringsstabilitet og en bærekraftig sosial markedsomsetning eller Fair Trade byttehandel fritatt for moms.
 
* Leveringsrett og plikt av fisk til lokale fiskerimottak uten moms.
 
* Sjøpattedyr og fiskebestander i nordiske og arktiske farvann høstes i tråd med naturhumanistiske og vitenskapelige råd. Det er ikke tilstrekkelig å frede fuglefjell eller opprette nasjonalparker, alt liv og dyrene trenger en rettighetslov som gir dem tilgang til et miljø i Norden og Arktis som skal være giftfritt og ikke manipulert. I landene i Arktis råd er dyrs rett til grenseløs vandring respektert.
 
* Gift og antibiotika fri nordisk sjømat og en naturhumanistisk forvaltning i kystkommunene.
 
*En bærekraftig og sosial markedsøkonomi eller Fair Trade bytteøkonomi er en viktig del av kulturarven til kystbosetningene rundt Arktis.  
 
* Landene i Arktis råd fremmer forbud mot utkast av fisk innenfor 200 mil sonen for FNs Hovedforsamling i en konvensjon for internasjonalt forbud mot utkast av fisk.
 
 * Marine grunnkart innen en sone på 12 nautiske mil ut fra kysten som sikrer kystfiskernes tilgang til fiske innen kystsonen i landene i Arktis råd, selvstyrte områder, republikker og kommuner. 
 
* Kystvaktene til landene i Arktisk råd legges under Justisdepartementet for å redusere det militære foravtrykket i Arktis og for å avdekke og forhindrer ulovlig fiske.
 
* Tvisteløsningsordninger som treffer vedtak i fiskerikonflikter i kystkommunene for å hindre nedfiske av fjordenes og kystens stedbundne fiskebestander.
 
* Tvisteløsningsmegling mellom aktuelle kyststater for å hindre nedfiske av fiskebestandene i uregulerte områder.
  
* Kvalitet og lokal bearbeiding er grunnlag for landene i Arktis råds fiskeri- og sjømatnæringsprodukter på verdensmarkedet.
 
* Fiskeri- og sjømatsektorens kvalitet sikres gjennom en naturhumanistisk fagopplæring og i en naturhumanistisk markedsøkonomi eller Fair Trade bytteøkonomi.
 
* Konsesjonsregelverket for oppdrettsnæringen på land evaluerer forsøkene med en verdiorientert og naturhumanistisk driftsorganisering i næringen. Hensyn til fiskevelferd og helse har nulltoleranse i forhold til at fisk lever i egen avføring, får antibiotika, lakselus eller tuberkulose og farlig mat som inneholder dioksiner og PCB mm. Forbud mot utslipp av næringssalter og rømning av fisk. Salg av fisk eller andre produkter fra havet med sjømatsykdommer forbys for salg over disk og eksport. 
 
* Innført prinsippet om at oppdrettsfisk ikke skal fores med matfisk.
 
* Eiere av eksisterende konsesjoner innløses og erstattes med fylkeskommunale sertifikater for naturhumanistisk drift.
 
*Kommunekonsesjoner for industriell høsting av tang og tare forbys, da tang og tare tar opp store mengder CO.
 
*Konsesjoner for fangst av raudåte og krill fastsettes i samvirke med Verdens matvareorganisasjon (FAO).
 
Kommunekonsesjoner med grunnrente for anlegg med produksjon av sjøpung, eller tunikaer skal ikke være pålagt moms.
 
Arealer og planlegging

Landbrukspolitikken i landene i Arktisk råd og landene i OSSE omfatter jordbruk, skogbruk, arealplanlegging i vei, jernbane, tettsteds- og byutvikling. Bruken av landet skal sikre bevaring av gode humusreserver i skog og dyrka mark. Land i FN innføres hogstforbud fram til 2030 og nyplantningsprogram, da hogst av skog øker jordens klimautslipp med 1/5-del.
 
I Generalplaner fra 1960-årene og for jordvern etableres et Direktorat for skog og landbruk i de nordiske land. Bevaring av nordisk kulturarv er knyttet til bruksstruktur og et giftfritt landbruk med en matproduksjon som er ammoniakk- og antibiotikafri, trygg, miljøvennlig, uten miljøgifter, naturhumanistisk, langsiktig og bærekraftig i forhold til gården og allmenningenes utmarksreserver.
 
Kvote-, konsesjonslov, boplikt, delingsforbud, priskontroll og sunn mat sikrer jordvern og vern av kystfiske i samvirke med kystfiskere og en trålernæring i landets kystkommuner. Odelsrettens prisdempende funksjon ved prisfastsettelse av landbrukseiendom, fiske og fiskeoppdrettsanlegg, gift og antibiotika fri mat styrker bonden, fiske- og oppdrett boendes naturhumanistiske verdiskapning i distriktene. Norge, Norden og landene i Arktisk råd skal være selvforsynt med sunn mat.
 
Boplikt for privatboliger, landbruks og eiendommer knyttet til fiskeoppdrett, kystfiske og trålernæring innføres i 2014. Konsesjoner knyttet til matauke med hjemfall til kommunene om boplikt ikke opprettholdes.
 
Kjernegårder og landbruk er viktig for bosetting i Norden, biologisk mangfold, kulturlandskap og videreforedling lokalt gir kortreist mat. I et naturhumanistisk landbruk nyttes ikke giftsprøyting og dyrevelferd er en del av driftsformen.
 
Industrilandbruket og store avlinger binder mer karbon, men mold innholdet i europeisk jord forringes. Forsiktig bruk av kunstgjødsel forutsetter god agronomi. Varig fruktbar jord er viktigere enn kortsiktige toppavlinger. Regulering av landbrukspolitikken fører til fosforreservene vil være oppbrukt om 300 år. Omlegging må til. Avløpsanlegg fra fjøs skal utstyres med fosforfelle og den oppfangede fosforen føres tilbake til åkermarken.
 
Yara satser i industrilandbrukets marked, og forbruker lagerreservene av fosfor.
 
Et landbruk i energibalanse gir god matkvalitet. Kvaliteten på melk påvirkes av hva kuene få ete. Kuenes fire mager er tilpasset til gras og høy og om man gir dem sojabønner (fra Brasil) eller ensilage så forstyrrer man det intrikate samspillet mellom matsmeltning og idissslande og får en dårligere kvalitet på melken. Ost  fra høy — Høy-ost — er et begrep på kontinentet. Riktig bra ost kan bare gjøres på en god melk, det vil si melk fra kuer som eter høy og gras, som er naturlig for deres mager. Melk skal også være så fersk og ubearbeidet som mulig.
 
Importert mat fratar de som sulter tilgang til matoverskuddet i hjemlandet.
 
Bruk av land og kyst er en forutsetning for levende bygder og kystdistrikt som stimuleres ved å gi bonden eller fiskebonden rett til å handle med ren og sunn mat fritatt for moms ved handel fra gård, fiskemottak, samvirkeutsalg, samvirkelag eller kooperasjon.
 
De nordiske land skal være selvforsynt med landbruksprodukter og varer.
 
Nordisk tømmer og véd til husholdningene skal fritas for moms og besparelsene benyttes til investeringer i hus med energioverskudd.
 
Arktisk råd og OSSE
 
Arktis råd og OSSE skal i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse gå foran med egne utslippskutt og klimaerstatning til land som er ført ut i klimakrise ved at: 

 

* All internasjonal transport blir omfattet av en ny klimaavtale. 

 

* Lovgivning sikrer at offentlige og private fond og selskaper investerer i bransjer og bedrifter som sikrer at temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og at OECD, CSTO og BRIKS-landenes sot og CO2-utslipp i forhold til 1990 nivå i pilotkommuner reduseres med 60 % innen 2017; 80 % innen 2018 og 100 % innen 2019.

 

* Alle FN-land fastsetter bærekraftige tiltak for å redusere avskoging på den nordlige og sørlige halvkule.

 

* Tillatelse til sot og CO2-utslipp — misvisende kalt «klimakvoter» — fases ut før FNs klimatoppmøte i Marrakech.

 

Globaloppvarming er en stortrussel menneskeheten står overfor. Klimatiltak er en god forsikring for å redusere skader som følge av global oppvarming i fremtiden. Landene i Arktis råd og OSSE må innen eksisterende og nye industriområder samvirke og ta i bruk fornybar energi og klimateknologi.
 
Norge er i dag verdens tredje største eksportør av gass, verdens femte største eksportør av olje. De økende inntektsforskjellene nasjonalt og globalt er en del av problemet. Utviklingsprognoser fram til 2050 viser at verdens befolkning vil øke med 50 %. 
 
Norsk petroleumssektor økte utslippene med over 77 % i 2010 i forhold til 1990-nivå, mens fastlandsindustrien i Norge reduserte utslippene med over 37 %.
 
En ny klimaøkonomi i økologisk balanse er en bunnplanke for å fase ut den globale oljenæringen, der planer for 5/6-delskutt i CO2-utslippene fram til 2020 i forhold til 1990-nivå gjennomføres ved implementering av ny ren teknologi eller ved å stenge ned virksomheter. Olje- og gasselskaper skal ikke lenger være lønns- og profittledende i en svart CO2-økonomi.
 
I 2012 ga verdens regjeringer mer enn 400 milliarder dollar i året i subsidier til fossilenergi. Til sammenlikning ble fornybar energi støttet med 64 milliarder dollar i 2010. Det gjør prisen på energi fra kull, olje og gass billigere enn den rene energien fra vind, vann, jord og sol.
 
I 2013 investerte Kina over 54,2 milliarder dollar i fornybar energi, mer enn 35 gigawatt og mer enn i fossile energikilder. Til sammenligning investerte USA 36,7 milliarder på feltet. EU investerte 48 milliarder dollar. Målt i forhold til landenes BNP investerer Kina omkring tre ganger så mye som USA på grønn energi og dobbelt så mye som EU. Kinas nye sol- og vindkapasitet utgjorde om lag halvparten av kapasiteten som ble lagt til globalt i 2013. Vel en fjerdedel av all fornybar energi finnes nå i Kina. Kilder: «Who’s winning the cleanenergy race» (Pew Charitable Trust) og «Global trends in renewable energy investment 2014» (UNEP).
 
Utviklingen i Kina i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse er avgjørende for den globale klimasituasjonen fordi landet I dag slipper ut mest CO2 i verden. Siden 1990 er Kinas CO2 utslipp, ifølge Det internasjonale energibyrået, tredoblet.  I følge OECD sto Kina i 2012 for nesten halvparten av verdens kullproduksjon og mer enn halvparten av forbruket. Vel 80 % av Kinas strømproduksjon ble i 2012 levert av kull.

 

På verdensbasis står fornybar energi — store vannkraftverk ikke medregnet — nå for 8,5 % av den globale strømforsyningen. I Japan er stigningen på 80 % i investeringene i fornybar energi — et uttrykk for omstillingen fra kjernekraft til andre energikilder.

 


Ny teknologi og praktiske løsninger skal fjerne sot og CO2-utslipp fra olje- og gassproduksjon og fra bil, buss, landbruksmaskiner, tog, fly, båt og skipsfart, for å etablere en bærekraftig transportsektor i de arktiske land med nullutslippstoleranse.

 

I En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal Arktisk råd og OSSE vedta med tilslutning fra landenes parlamenter i forskrifter, lover og i Budsjett 2016-2030 kutt i sot og CO2-utslipp fra 1990 med 60 % innen 2020 og 80 % innen 2030 for å omstille til ren produksjon og transport i Norden, landene i Arktisk råd og OSSE.
 
Temperaturstigning skal ned til 0 °C i forhold til 1850-nivå innen 2100.
 
Prognoser viser at det globale energibehovet stiger uten at oppvarmingen går ned.
 
Landene i de nordiske land skal gjennom kommunale energiverk og statlig energiforsyning sikre husholdninger, landbruk, prosessindustri og andre næringer energi til kostpris.
 
Mål om null partikkel- og karbongassutslipp sikres ved en fellesarktisk uttreden av det globale kvotemarkedet i 2014.
 
Fakta: Kvotemarkedet!
Kvoter er betegnelsen på fritt omsettelige tillatelser til sot og CO2-utslipp. Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn karbondioksid (CO). EU har et eget kvotesystem, ETS, der det er satt et tak på antall kvoter, men det er nå i ferd med å havarere. I tillegg finnes den grønne utviklingsmekanismen, CDM, der det ikke er satt et tak på antall kvoter med sot og CO2-utslipp. Den klimareduserende effekten av kvotene er blitt kritisert av blant annet Riksrevisjonen i Norge. Det nåværende merkantile markedsregimet i WTO bygger på sot og karbonforurensning.
 
Fornybar energi
 
Fellesstandarder i landene i Arktis råd og OSSE i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse og i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal åpne for strengere reguleringer av norske vassdrag. Flomhensyn skal veie tyngre enn i dag og naturens egne mekanismer for flomdempning som myrer og avrenningsområder vernes. Vernede elver må vurderes på nytt. Konsesjonslovgivning skal fremme fornybar energi gjennom bygging av nye magasiner eller overføring av vann fra vernede elver til vassdrag med magasiner. Grønne sertifikater med utbetaling av overskudd avvikles. I likhet med 1960- og 1970-årene skal kraftverk forvaltes uten uttak av avkastning til beste for husholdninger og energi brukende næringsliv.

 

Landene i Norden trekker seg fra EU-energisamarbeid for å reetablere styring av energisektoren i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse uten uttak av fortjeneste fra energiproduksjon i Norden.

 

Landene i Arktis råd og OSSE trenger i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse fornybar energi og en utbedret kraftinfrastruktur til selvkost som kommer innbyggere og næringsliv til gode.

 

Klima og forsyningssikkerhet i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal sikre viderefordeling, bearbeiding og verdiskapning med utgangspunkt i landenes resurser.

 

Landene i Arktis råd og OSSE pålegger i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse alle næringer i landene å tilby handelspartnere forandringsavtaler for sot og CO2-fangst.

 

Energisamarbeid i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal også ta i bruk de balansereservene som ligger i vind, sol og hav, som saltkraft, tidevannsenergi, bølgekraft, jordvarme og energibrønner.

 

Redusert oljeutvinning og oljeboring og energireserver lagret i landbaserte dybdebrønner er i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse tiltak for å etablere klimanøytralitet, virksomheter, byer, samfunn og land i klimaballanse.

 

Nordisk linjeføring på land gjøres på en skånsom måte.

 

Landene i Arktis råd styrker energisparingen i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse innen statlige, fylkeskommunal og kommunal forvaltning ved å stille krav til at alle hus og nybygg produserer energioverskudd. Et robust nett, nødvendige oppgraderinger og nyinvesteringer for å øke energieffektiviteten i strømnettet og bygningsmasse er et satsingsområde.

 

Fornybare energiressurser er et verdifullt samfunnsgode, nasjonalt og internasjonalt.

 

Olje- og gassressurser skal gjennom innovasjon og petrokjemi i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse styrke prosessindustrien og verdikjedene i landene i Arktis råd og OSSE. Olje og gass er en for verdifull resurs til at den skal brennes opp.

 

 Landene i Arktis råd, OSSE  og nasjonalforsamlingene må i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse stenge landenes energibørser. Energi var i årene før etableringen av energibørsene et fellesgode i Norden tilrettelagt av kommunale energiverk og staten med forsyninger til husholdninger, landbruk, prosessindustri og andre næringer til kostpris.

 

* En bærekraftig konsesjonspolitikk i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal avvikle regimet med grønne sertifikater som bygger på å ta ut privat og offentlig profitt. Mini-, mikro- og småkraftverksøknader med grunnrente og 10 års hjemfallsrett til kommunene vil med god forvaltning sikre en saksbehandlings tid under en måned. Etter 10 års privat drift med grunnrente for luft, nedbør og vann vassdrag og hav vil hjemfallsinstituttet til kommune og bygde allmenningene tre i kraft i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse til fordel for statlig og kommunal energi til kostpris.

 

* Fylkesvise vindkraft- og småkraftplaner i samvirke mellom kommuner, næringsliv, fagbevegelse og Turistforeninger ― Thy-modellen ― utviklet av Nordisk Folkecenter for vedvarende energi i Danmark.

 

* En samlet nordisk potensialstudie for datalagring slik at gunstige steder som både har tilgang på ren energi og avsetning for overskuddsvarmen blir kartlagt innen 2017.

 

* En nordisk og arktisk plan vassdrag, land- og havvindprosjekter.

 

* Et verdiskapingsprogram for utvikling av marine fornybare energikilder.

 

* Landene i Arktisk råd og OSSE inngår en vannforskrift som viderefører vannverkenes kvalitetssikkerhet for å levere godt og friskt vann til selvkost til husholdningene, prosessindustri, jordbruk, næringsliv og kommunale anlegg til kostpris i landene i Arktis råd og OSSE.

 

* Vannkraftverk skifter til nye turbiner og ny teknologi for å ivareta naturhensyn.

 

Landene i Arktis råd og OSSE, fylker og kommuner som storforbruker, storinnkjøper og storeier i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse løfter fram en hurtig innfasing av teknologi som kutter sot og CO2-utslipp.
 
Fakta: Grønne sertifikater!
Grønne sertifikater er ennå en merkantil markedsbasert støtteordning for utbygging av fornybar energi med utbetaling av overskudd til eierne uten å sikre 10-års hjemfall til kommunene i Norden. Ordningen pålegger strømleverandører å kjøpe grønne sertifikat. Sertifikatene blir i Norge utstedt av Norges vassdrags- og energidirektorat som i sin tur gir dem til selskap som har fått tildelt rettskraftige konsesjoner for å bygge fornybar energi. Slik er det etablert et merkantilt privat marked med utbetaling av overskudd til de private og offentlige eierne for etterspørsel av utslippsfri energi. I den norske avtalen med Sverige er det satt et mål om å bygge ut til sammen 26,4 TWh, der forbrukerne betalerutbytte til eierne. Norge har ansvaret for å finansiere halvparten (subsidier til eierne) og uten hjemfall til kommune etter 10-år. De grønne sertifikatene reforhandles av NVE til fordel for solidariske konsesjoner til kostpris.
 
Resursforbruk, avfall og resirkulering

Ressursforbruk i landene i Norden, Arktis råd og OSSE skal i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse løfte en økende befolkning ut av helseproblemer og fattigdom.

Landene i Arktis råd og OSSE skal i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse nytte avfallet som en ressurs, uten utslipp av klimagasser og med ordninger for giftinfisert mat i avfallssorteringen.

Seksjoner i landenes Mattilsyn som ikke prioriterer helsen til dyr og de som spiser maten fases ut i 2016 og et Tilsyn for friske dyr og sunn mat fases inn.

850 tonn med eggeskal som tidligere var avfall kan brukes som jordforbedringsprodukt og i dyrefor. I uke 12 sto Norturas nye egg-maskon ferdig på fabrikken i Revetal i Vestfold. Maskinen sørger for at membraen inne i egget skilles fra skallet. Membraen brukes brukes til å lage plaster på kroniske sår. De to nye produkttypene er utviklet i samarbeid med Biovotec og Norilia.

Opp til 108 000 egg kan knekkes gjennom maskinen hver time, med et gjennomsnitt på 800 000 egg i døgnet i den første seperasjonsmaskinen i verden som bruker luft og ikke vann. Hver egg som foredles gir omtrent 8 gram med skall, og hele prosessen gir til sammen 30 forskjellige produkter. Målet for Norge må være å ta i bruk teknologien for å behandle eggeskallene som en gjenvinnbar resurs over hele landet, fremme en lignene utvikling i de nordiske land, landene i Arktisk råd, OSSE og FN.

Det innføres nulltoleranse i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse fri for gift og farlige stoffer i avfall.

Unødvendigemballasje, dårlig planlegging og logistikk i forbindelse med transport av varer, og eksport av avfallsproblemet til fattige land eller land uten miljøkrav, kriminaliseres i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.
 
*1. million kroner i avgifter pr. gram for forurensning fra produkter i Norden som går over til dioksiner og toksiner ved forbrenning. 
 
* Avfallsmottak som sikre at alt ikke farlig avfall nyttes, gjenbrukes eller resirkuleres.
 
* Vektbasert miljøavgift for all engangsemballasje av plast, inkludert plastposer og tiltak for å redusere bruk av emballasje, plastposer og reklame.
 
* Panteordning for produkter som er klassifisert som farlig avfall, for å sikre innsamling, forsvarlighåndtering og utfasing.
 
* Panteordning for båter, campingvogner, tyngre lastebiler og busser.
 
* Pante- og returordninger for varer og emballasje.
 
* Organisk avfall komposteres og/eller gjenvinnes.
 
* Utnyttelse av energi i slam- og avfall.
 
* Oppryddingsplaner for gamle fyllinger, forurenset grunn og farlige skipsvrak, samt miljø- og vernetiltak knyttet til opphugging av utrangerte skip i det fjerne Østen.
 
* Konvensjon og lover mot massedeponering til havs, i fjorder og på land nasjonalt og globalt.
 
* Lover mot utslipp av kloakk fra fritidsbåter nær land. Bygge ut landanlegg der fritidsbåtsflåten tømmer kloakk.
 
* «Urban Mining», eller urban gruvedrift, hvor metaller gjenvinnes i stedet for å bli brent eller forsøple naturen på andre måter.
 
Energieffektivisering og miljøinvesteringer i bygg
 
For å redusere utslipp av klimagasser og for å sikre fremtidig energiforsyning må landene i Arktis råd og OSSE i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse nytte energien mer effektivt. En tempernedgang til 0 °C i forhold til 1850 i 2100 er avhengig optimale energiløsninger i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard med organisk pustende materiale.

 

BRIAM, BIM, BREEAM og ECOBIM er ennå ufullkomne planleggingsverktøy, da planleggingsverktøyene ikke ennå har tatt høyde for en tempernedgang til 0 °C i forhold til 1850 i 2100 og optimale energiløsninger i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard med organisk pustende materiale i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. Å sikre energioverskudd løsninger i all arkitektur for nybygg og ved rehabilitering av bygningsmassen i landene i Arktis råd og OSSE skal være et mål før FNs klimatoppmøte i Marrakech. Nordiske bygg som står i dag for 40 % av klimautslippene, i følge Bellona.

 

Energiforbruket til husenes klimaskall for tak, vegg og gulv gjennom lokal og regional produksjon av materialer, gjenbruk og optimalisert energibruk skal i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse sikre at dagslys og leddstrips i belysningen holder 300 LUX i arbeidssoner.

 

Statlige, fylkeskommunale og kommunale tilskudd til implementering av energisparende tiltak i all bygningsmasse og byggetekniske krav kombinert med skattefradrag for klimainvesteringer fremmes for å oppnå energisparing i husholdninger på vei til nullutslipp av sot og klimagasser. +hus med 2000 års standard med organisk pustende materiale. Tiltakene i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal føre lokalsamfunn, regioner og land over i klimabalanse.

 

Et arktisk grønt klimafond og et i OSSE med låneopptak uten renter for virksomheter, kommuner, fylke og stat vil i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse være en støtteordning for forskning og utvikling innen energibruk. Det skal være lønnsomt for husholdningene å investere i energisparing og klimavennlige løsninger.

 

Nye bygninger skal planlegges med gode, energisparende og fleksible oppvarmingsløsninger med 500 års +hus standard i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. Framtidsrettede løsninger genererer mer energi enn de bruker. I aktuelle perioder skal produsert energioverskudd tilføres kraftnettet som overskuddsenergi fra eget hus og redusere kostnadene i husholdningenes energiforbruk. 

 

Verdens første gårdstank som bruker CO2 til å kjøle ned melka fra kuene i fjøset til Nina og Rune Ranøien i Orkdal er installert av Tine. Ved en eventuell lekkasje med dagens kjølemedium vil en kilo med R134a tilsvare et utslipp på 1340 kilo CO2. I dag har Tine cirka 10 000 gårdstanker ute på norske gårdsbruk. Testing av CO2 som kjølemedium på gårdstanker viser at CO2 genererer mye overskuddsvarme som kan brukes på gården. - Med en varmevekseler kan en gårdstank med CO2-kjøling produsere varmtvann. Kjøler du 1000 liter melk, gir det 500 liter vann på 85 grader. Vannet kan brukes til vask av melkeanlegget, oppvarmet drikkevann til kuene og oppvarming av gulv og ulike rom på gårdsbruket. Så langt er det installert fire nye gårdstanker i norske fjøs. Før sommeren 2016 er planen å ha totalt 27 tanker med CO2-kjøling med i pilotprosjektet for å forsikre at melken fortsatt har den ønskede kvalitet. Går alt etter planen vil det bli installert 200 tanker i året med CO2-kjøling.

 

Mikrokraftverk knyttet til kraftnettet og energibrønner i jorda er i dag nordiske balansereserver av energi tilpasset En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.
 
 
*Et nytt industrikraftregime basert på konkurransefortrinn til industrien i lokal produksjon og strøm til selvkost til boliger under 150 m som forutsetning for nye kraftkabler til utlandet og mølleparker for havvind på norsk sokkel.
 
* Skattefradrag for energisparende tiltak i egen bolig og næringsbygg med klimanøytral virksomhet til selvkost i +bygg med 2000 års standard med organisk pustende materiale.
 
* Utfasingsplaner for sot og CO2-utslipp fra fossil oppvarming som ikke har implementert komponenter for sot og CO2-fangst innen 2015.
 
* Støtteordninger og avskrivningsmuligheter for å ta ut energisparepotensialet i industri og i større utbyggingsprosjekter for å øke energioverskuddet i bygget.  
 
* Arktiske standarder for husholdninger og andre.
  
* Solidariske konsesjoner til kostpris ved etablering av små private anlegg for miljøvennlig energiproduksjon.
 
* 25 % statlig momsfradrag ved ny utbygging eller rehabilitering for bygg som produserer energioverskudd i boligbyggerlagleiligheter eller boliger.
 
* Fjernet omsetningsavgift for hus eller næringseiendom som produserer energioverskudd med en likningsverdi under ti millioner. Dokumentavgiften fjernes også for denne kategori eiendom.
 
* En nettoprodusentordning hvor små strømprodusenter motregner produksjon mot eget forbruk.
  
* Opprettet et tilbud om energisjekk for å produsere energioverskudd i boligbygg.
  
* Premier for huseiere, boligbyggerlag, etater, direktorater og næringsliv for innovative løsninger som produserer energioverskudd.
 
Industri
 
Industrien i landene i Norden, Arktis råd og OSSE er avheng av bærekraftig og fornybar energi i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse Nordiske metallurgiske og prosessindustrielle forskningsmiljøer er verdensledende. Et nordisk grønt klimafond med rentefrie lån og en nedbetalingstid på 50 år skal bidra til å etablere 1 million nye solidaritets og forurensningsfrie arbeidsplasser i Norden. De nordiske land skal fremme verdensledende kunnskapsmiljøer for utslippsfri industriproduksjon i samvirke med landene i Arktis råd, OSSE og FN i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

 

En målrettet nordisk klimapolitikk skal gjøre nordisk næringsliv mer miljøvennlig ved å vedta lover som forbyr alle miljøskadelige utslipp.

 

Et avtalebasert system for støtte til teknologiutvikling og tiltak mot sot og klimagasser, dioksin- og toksinutslipp i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal bidra til å omstille verdikjedene i Norden til ressurseffektive og klimavennlige solidaritetsprosesser uten miljøskadelige utslipp i samvirke med landene i Arktis råd og OSSE på veien inn i en global sosial og naturhumanistisk økonomi.

 

Utbygging og bedre utnytting av landene i Arktisk råd og OSSEs fornybare energi skal nyttes til industriutvikling og omstilling sammen med bygg som produserer overskuddsenergi. Landene i Norden, Arktis råd og OSSE skal i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse fordeler energiprisen til selvkost.

 

 IEn ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse må landene i Norden, Arktis råd og OSSE selge energi til selvkost til virksomheter og land som har avskaffet fattigdom innen 2018 og støtter FN målet om at temperaturstigningen på jorda skal ned til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100, har planer og pilotprosjekt i svært forurensende kommuner for at sot og CO2-utslipp i forhold til 1990 nivå reduseres med 60 % innen 2020, 80 % innen 2025 og 100 % innen 2030 på vei til en global sosial og naturhumanistisk økonomi.

 

Landene i Norden, Arktis råd, OSSE og CICA trer i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse enkeltvis eller samlet ut av CO2-kvoteregimet, da det ikke bidrar til å redusere klimagassutslippene nasjonalt eller globalt.

 

Et nordisk grønt klimafond skal sikre industrien resurser i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse til å utvikle klimavennlige produksjonsmetoder i klimanøytrale virksomheter til selvkost i +bygg med 500 års standard. For å måle framskrittene etableres det i hvert land registre for nullutslippssamfunn i Norden og globalt innen FNs klimamøte i Marrakech.

 

Norge i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse omstiller; 2 produksjonsanlegg for CO2-fangst og lagring, ett i industrien og ett på kullkraftverket på Svalbard som slipper ut rundt 60 000 tonn CO2 årlig, samt ett for dioksin - og toksinfangst ved kommunale forbrenningsanlegg og ett for å rense nærings- og industriforurensede sediment avleiringer i nordiske havner, fjorder, innsjøer, elver og bekker og slam fra kommunale kloakkanlegg. Rene masser tilbakeføres til naturen og benyttes som en ressurs for å stanse forurensing av fjorder og grunnvann.

 

Norge igangsetter i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse driftsmessig oppstart av et prosessanlegg for miljødestruksjon av giftig avfall, dioksiner, toksiner og andre farlige stoffer for mennesker og dyr fra næringsliv, industri, kommunale forbrenningsanlegg og renseanlegg.

 

* Vedtak i Arktis råd, i OSSE, nasjonalforsamlingene i de nordiske land, FNs Hovedforsamling og medlemslandenes nasjonalforsamlinger i 2016 skal fremme En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse ved å utarbeide planer for alle gift- og forurensningsdeponier slik at planene til destruksjonsanleggene er klare før FN-toppmøtet i 2018.

 

* Vedtak i Arktis råd, i OSSE,  nasjonalforsamlingene i de nordiske land og FNs Hovedforsamling og medlemslandenes nasjonalforsamlinger faser i 2016 i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse ut merkantile sot og CO2-forurensende patentrettigheter innen 2018.

 

*40-årsplanlegging i all offentlig, samvirkende og privat virksomhet for å ta vare på humusreservene i landene i Arktis råd og landene i OSSE. Krav om CO2-fangst og lagring (CCS) fra dag én ved nye konsesjoner til gasskraft- og kullkraftverk og all annen forurensende virksomhet effektuert gjennom nasjonale lovvedtak. Nye konsesjoner gis for å omstille all miljøskadelig privat og offentlig virksomhet til ren produksjon ved å gi støtte til tiltak og implementere teknologomstilling innen privat og offentlig sektor.

Olje og gass
 
Petroleumssektoren står for nesten 1/3-del av norske CO2-utslipp. Skal Norge og Norden medvirke til å redusere den globale temperaturstigningen og forebygge kols i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse, er det en forutsetning at utvinning og forbrenning av fossile ressurser rettes mot nullutslipp innen 2017. Aktiviteten i olje Norge trappes ned mot 2017 samtidig som Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) fases ut til fordel for arbeidsplasser i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) ved å styrke registerets nettolønnsordning på samme måte som i Danmark. Staten øker sin andel i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse ved å betale mer refusjon finansiert av en progressiv formue- og eiendomsskatt. Prinsippene innarbeides i OECD, CICA og WTO i samvirke med FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (Desa).

 

Norsk petroleumspolitikk i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal avvikle lete investeringene fra 223 milliarder kroner i 2012 til 50 milliarder i 2016 og 10 milliarder i 2017 for å vri investeringspolitikken over til bane og +bygg og +hus med rett til skattefradrag i selvangivelsen for slike investeringer på vei til bygg, virksomheter og samfunn i klimabalanse. Innfasingen av sot og CO2-fangst i norske olje- og gassressurser nyttes til å utvikle nye produkter innen petrokjemi, for å styrke prosessindustrien og de forurensningsfrie verdikjedene i Norden i samvirke med landene i Arktis råd og OSSE. Nord for Polarsirkelen skal det ikke settes i gang ny olje og gassvirksomhet.
*
 
Det er flertall på Stortinget for å kaste ut rene kullprodusenter av Statens Pensjonsfond Utland, SPU. Fondet har økt kullinvesteringene og SPU eier aksjer i 7 av verdens 10 største kullprodusenter. En Rapport skrevet av Greenpeace og Framtiden i våre hender i samarbeid med den tyske organisasjonen Urgewald, viser at SPU ved utgangen av 2013 hadde investert over 82 milliarder kroner i kullselskaper, og at disse investeringene er økt med nesten ti milliarder kroner de siste to årene.
 









  • Oljefondet har eierandeler i totalt 156 kullselskaper.


















  • Selskapene produserer totalt 3,2 milliarder tonn kull årlig, noe som utgjør over 40 prosent av verdens samlede kullproduksjon.


















  • Fondet eier aksjer i syv av verdens 10 største kullprodusenter.


















  • Fondet eier aksjer i 30 av de 40 selskapene i verden som sitter på de største kullreservene.









Med miljøorganisasjonenes utvidede definisjon av kullselskaper, har SPUs andelen falt fra 2,2 prosent i 2011 til bare 1,68 prosent ved årsskiftet 2014/2015. I kroner og øre har kullinvesteringene økt, som en følge av at fondet har økt, takket være børsgevinster og oljeinntekter fra sokkelen. Organisasjonenes gjennomgang viser at fondet de siste to årene har solgt seg ut av 66 kullselskaper. Men samtidig har det også gjort betydelige nyinvesteringer i samme bransje.
 
SPU solgte seg for eksempel ut av 39 kinesiske kullselskaper fra 2011 til 2013. Samtidig investerte det i åtte nye kullselskaper i landet, slik at de totale kullinvesteringene i Kina økte med 120 millioner kroner i perioden.
 
SPU har blant annet investert 1,3 milliarder kroner i det sør-afrikanske selskapet Sasol. Selskapet utvinner bensin fra kull i et anlegg som står for verdens største punktutslipp av CO2.
 
Storebrand har solgt seg ut av flere kullselskaper og i uke 47 2014 annonserte Kommunal Landspensjonskasse (KLP) at det vil dumpe kullaksjer verdt nesten en halv milliard kroner. Selskapet selger alle sine investeringer i kullselskaper og kraftprodusenter som har over halvparten av inntektene sine fra kull.
 
Statens Pensjonfond Utland forvaltere tar stor risiko med nordmenns pensjonsmidler når pengene i så stor grad er avhengig av utviklingen i verdien av fossile energikilder som kull, olje og gass.
 
Olje og gass er en råvareresurs som i En ny klimaøkonomi i naturhumanistisk klimabalanse må foredles, fordi den er for verdifull til å brennes opp.


En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse og utvikling av olje- og gassvirksomheten i Barentshavet skal ikke svis av. Lagerressursene i Arktis og OSSE kartlegges i sin helhet i samarbeid med landene i Arktis råd og OSSE etter 2030.

 

Stortinget i Norge behandler i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse en plan for en langvarig utvinning av gass og olje i samvirke med landene i Arktis Råd, OSSE og FNs avdeling for økonomisk og sosialutvikling (Desa).

 

De klimapolitiske hensyn i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal være bunnplanken i norsk petroleumspolitikk og i nordisk energi- og miljøpolitikk. 

 

Norge reduserer i påvente av nyskapning og produktutvikling prosessindustri og petrokjemi utvinning og bruk av fossil energi i samvirke med landene i Arktis Råd og OSSE i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

 

Norge etablerer permanent vern i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse av spesielt sårbare områder, inkludert Svalbard, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Møre-feltene og kystnære områder av Finnmark.

 

Norge utarbeider en samlet marin verneplan for Skagerrak og Nordsjøen, med tanke på å ta vare på naturressursene i et sterkt belastet område. Nordisk Råd og Østersjørådet bidrar til miljøsikringen av Østersjøen. Vestnordisk Råd, Barentsrådet, Arktis Råd og OSSE  bidrar til miljøsikringen av Det kaspiske hav, Svartehavet, Middelhavet, Nord-Atlanteren, Grønlandshavet, Norskehavet, Barentshavet, Polhavet og de andre havene i Arktis i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.
 
Fakta: Prosessindustri og TFO
 
Tildeling i forhåndsdefinerte områder på norsk sokkel i den årlige konsesjonsrunden for olje- og gassektoren innstilles for å nå FN-målet om nedgang i temperatur til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 i påvente av innovasjons prosjekter for nyskapning og produktutvikling innen petrokjemi i nordisk prosessindustri i samvirke med prosessindustrien i landene i Arktis Råd og FNs avdeling for økonomisk og sosialutvikling (Desa).
 
TFO avvikles da den ikke ivaretar miljøinteressene på en tilfredsstillende måte.
 
Petroleumsnæring og prosessindustri
 
Petroleumsnæringen er Norges største næring og en viktig premissleverandør. Norske bedrifter og kompetansemiljøer vil være verdensledende innen teknologiområdene i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

 

Petroleumsnæringen har hatt høy lønnsevne og rekrutteringsbehov. Det har ført til at mennesker har valgt utdanning og arbeid rettet mot næringen. Dette har hemmet utviklingen og en nødvendig fornying i prosessindustri og nordisk næringsliv.

 

I møtet mellom petroleumsnæring og fiskerinæring er oljen i «norsk» interesse satt opp mot langsiktige strategiske mål i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistiskbalanse. Innen 2018 bør gjennomføres omstillingen for Fair Trade byttehandel med et CO2 –regnskap knyttet til forvaltning og foredling av fiskeriressursene.

 

Norge skal i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse prioritere klima, miljø, helse og sikkerhet og verne de sårbare områdene utenfor Svalbard, Jan Mayen, Lofoten, Vesterålen og Senja, Skagerrak, Møre-feltene og kystnære områder av Finnmark i samvirke med landene i Arktis Råd og OSSE.
 
* 40-års planer i petroleumsnæring og prosessindustri med støtte til forandring og forurensningsfrie produkter fra Et nordisk grønt klimafond eller fra skatt og avgifter på stats- eller kommunebudsjettene.
 
* Støtte forvaltningsplan for Arktis med bedre samordning av lagerreserver på norsk sokkel knyttet til prosessindustriens lønnsomhet, utvinningsgrad på eksisterende og omkringliggende felt i drift.
 
*Nullutslipps indekseringsliste for felt i drift publiseres kvartalsvis.
 
* Arbeidet knyttet til forsknings- og utviklingsstøtte til bruk av CO som trykkstøtte ved oljeutvinning.
 
* En opptrappingsplan for en nordisk og arktisk oljevernberedskap i samvirke med kyststatene i Europa, Amerika, Asia og Arktis.
  
Lundbruk, bioenergi og beredskap
 
Bruk av husdyrgjødsel til biogass er et tiltak som fører til utslippsreduksjoner i jordbruket. 
 
To forskere fra Telemark Rune Bakke og Jon Hovland har løst et teknologisk problem som kan føre til klimarevolusjon i landbruket — over hele verden. Det tok dem 20 år å utvikle en biogassreaktor som enhver kjøtt- og melkebonde vil styrke bunnlinjen i næringene. Biogass består hovedsakelig av metan (CH) og karbondioksid (CO).
 
Møkk fra kjøtt- og melkeproduksjon er den største kilden til metanutslipp i Norge. I atmosfæren har hvert metan-molekyl  21  ganger så stor oppvarmingseffekt som CO.
8,7 prosent av Norges klimagassutslipp kommer direkte fra landbruket. I tillegg kommer ca. fire prosent fra transport i landbruket. Utslippene har vært stabile siden 1990. Miljødirektoratets «Klimakur 2020» mener utslippene kan kuttes med 1,11 millioner tonn de neste årene.
 
Innovasjon Norges bioenergiprogram stilte med penger og etter noen år knekket forskerne koden:
 









  • 95 prosent av møkka fra grisene er vann. Halvparten av de siste fem prosentene blir til gass. Bakke og Hovland utviklet en metode hvor de ikke kjører all møkka gjennom biogassreaktoren, kun den flytende. Dermed eliminerte de det store problemet med dyser og rør som stadig tettet seg.









Dette slammet sendes så inn i en reaktor hvor det allerede finnes en stamme med granuler — millimeterstore runde kuler bestående av flere milliarder mikroorganismer som «spises» møkkavannet, og produserer gass.
 
Gassen granuler og mikroorganismene produserer, er mentan, altså det samme som naturgass fra norsk sokkel. Denne sendes så videre til en forbrenningsovn hvor den kan brukes til å varme opp vann som så igjen varmer opp grisehuset. Energien kan like gjerne brukes til kjøling, i land hvor det trengs.
 
Å bruke gassen som drivstoff i kjøretøy, vil gi størst klimaeffekt, men teknologi for dette er foreløpig ikke tilgjengelig i så liten skala som på en gård. Når metan brennes blir den omgjort til CO2 — som altså gjør langt mindre klimaskade.
 
Forskernes biogassreaktor koster 500 000 — 600 000 kroner. Teknologien har redusert investeringskostnadene med 70 prosent og vil i en overgangsfase med noe støtte fra staten til investeringer og drift legge grunnlaget for å få i gang industriell serieproduksjon.  Ikke minst i Rogaland hvor mange store husdyrbønder sliter med stort overskudd av dyremøkk, men også landbruksinstitusjoner i Sverige og Danmark har meldt sin interesse.
 
Grisebonde Sondre Skoglund varmet tidligere opp grisehusene med strøm: « I løpet av året vil halvparten av gårdens varmebehov dekkes av fra grisemøkk.
 
« — Håpet er at jeg en dag kan fylle gass direkte fra reaktoren på traktorene», sier Skoglund til Aftenposten 8. april 2015.
 
« — Det blir bedre kvalitet på gjødselen jeg sprer på jordene, og det lukter betraktelig mindre enn det gjorde før», avsluttet Skoglund intervjuet i Aftenposten.
 
Landene i Arktis råd og OSSE må i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse støtte produksjon av biogass og fremme bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall i hogstmoden skog hentet fram med hest eller lette skogsmaskiner. 100 % av husdyrgjødsel benyttet i biogassproduksjon i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse skal finne sted innen 2020. Alle nybygg og eksisterende bygg for storfe og svinehold skal innen 2020 ha biogassproduksjon. CO2 i biogassproduksjon nyttes i energisammenheng. En ny generasjon biler og traktorer med nullutslippsmotorer fases inn fra 2018 og omsetning av bensin- og dieselbiler fases ut fra 2017 i Norden i samvirke med landene i Arktis råd og OSSE.
 
For å styrke beredskapen inngår bønder med traktor i et nordisk beredskapssystem ved brann- og naturkatastrofer.
 
Norge står nå uten lagre av matkorn og forkórn. Fram til 1989 hadde Norge matkornlager for tolv måneders forbruk, og fórkorn for ni måneder. Norge, de nordiske land og landene i Arktisk råd skal ha lagre av korn. Selvforsyningsgraden i Norge, de nordiske land og landene i Arktisk råd skal økes gjennom en omlegging til naturhumanistisk drift. I Norge skal nasjonal andel av fór økes til 70 prosent innen 2020 i tråd med buen vivir ― den gjensidige avhengigheten mellom menneskene og alt levende i naturens anerkjennes som forutsetningen for all økonomisk aktivitet.

Bioenergi er en CO2-basert energikilde og en energiressurs på den nordlige og sørlige halvkule som i større grad kan tas i bruk fram mot 2030. En ny generasjon biler og traktorer med nullutslippsmotorer og andre bærekraftige energiformer vil i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse bidra til å avvikle en sot og CO2-forurensende svart økonomi.

Utslippene fra landbruket henger sammen med hva som produseres. Produksjon av kjøtt og animalske produkter medfører større CO2-utslipp enn produksjon av korn, grønnsaker og frukt.
 
* Investeringsstøtte til bygging av biogassanlegg, både industrielle anlegg og gårdsanlegg må i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse støttes av Et norsk grønt klimafond, Et nordisk grønt klimafond eller Et arktisk grønt klimafond.
  
* Incentiver for at nordisk og arktisk skogbruk drives slik at vi får en optimal binding av CO2.
 
* Øker andelen biologisk gammel skog. Skog hogges når den har nådd klima optimal alder.
 
* Tilskudd til drenering i regionale miljøprogrammer i Norden.
 
* Stanset all nydyrking i myr i områder der denne biotopen er truet.  
 
* Skogfondsordninger i de nordiske land i samvirke med landene i Arktis råd.
 
*Bønder med traktor får et årlig beredskapsbidrag på kr. 10 000,-. Det øremerkes 480 millioner til formålet på budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet.

Samferdsel

Et nordisk grønt klimafond i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse uten rente er et strategisk virkemiddel for å få på plass en statlig, fylkeskommunal og kommunal infrastruktur med en miljøvennlig transportsektor fram mot 2024.

Fremtidig trafikkvekst i og rundt de store byene tas av jernbane, forstadsbanenett, kollektivtransport, sykkel og gange.
 
Godstransport overføres fra vei til sjø og bane. Bruk av fossilt drivstoff baserer seg på sot- og CO2-fangst fra de mobile transportenhetene i påvente av innfasing av nullutslippsmotorer og hydrogen som energibærer for transport med bil i Norden. 
 
Ved midlertidig kjøretillatelse ved tollstasjonene for trailertransport skal det utstedes og betales for en bompengebrikke, foretas kontroll om ryddige arbeidsvilkår, sikkerhetsopplæring, glattkjøring og kontroll som legges inn i et register for/over sjåfør og kjøretøy. Ulovlig kjøring skal slås ned på sammen med kabotasje. Kabotasje er når utenlandske transportører kjører mellom forskjellige steder i Norge. Det er ikke tillatt. Transportører fra EØS-land får i dag utstedt en midlertidig tillatelse som varer én uke og gjelder for tre turer i landet. Dette strammes inn for å forhindre kabotasje.
 
I dag tilegner mange useriøse aktører seg betydelige konkurransefordeler ved ikke å betale sine bøter eller bompengeregninger. I dag har Samferdselsdepartementet lagt opp til at det er Statens vegvesen og politiet som skal kontrollere når de obligatoriske bompengebrikkene er i bruk. Hovedkontroll foretas ved Tollstasjonene som utsteder bompengebrikker for de utenlandske vogntogene, der bøter, veiavgifter, parkerings- og fergeutgifter med mer trekkes av.  Tollstasjonene i samvirke med Datatilsynet står for driften av databasen i samarbeid med utrykningspolitiet, Biltilsynet og Arbeidstilsynet. Den store vekst av trailervirksomhet på norske veier og kontrollen av kjøretøyenes standard, sjåfører og sikkerheten på veiene forutsetter at antallet kontroller økes for all godstrafikk i Norden foretas inntil påbudet som trer i kraft i 2018 om at vareleveranse til bestemmelsesstedet i Norden foretas med jernbane og skip til omlastningsstedene og derfra betjenes av transportfirmaer innen de nordiske land.

 

Tettsteder og byer bygges i En ny klimaøkonomi i naturhumanistisk klimabalanse omkring kollektivknutepunkter. En ny generasjons nullutslippsmotorer er et klimavennlig transportmiddel.
 
* 40-års planlegging ― Vestfoldmodellen ― i all offentlig, kooperasjoner og privat virksomhet.Offentlig eie og full finansiering av offentlig vei, jernbane og lokalbane.
 
* Standardbetaling for bykommuner i Norden for offentlige transportmidler på 150 kroner for et månedskort innen en radius på 20 kilometer.
 
* Standardbetaling for jernbanen i Norden for offentlige transportmidler med en beløp på 300 kroner for en reise på 500 kilometer.
  
* Avgifts- og momsfritak for el- og nullutslippsmotorer i mobile transportobjekter. En nordisk landsdekkende verdikjede for levering av CO2-fangere etableres i tilknytning til bensinstasjoner.
 
* Utbygging av en nordisk infrastruktur for fornybare drivstoff.
 
* Nullutslippsmotorer, CO2-fangst og hydrogen som energibærer.
 
* Økt engangsavgift for biler som benytter fossilt brensel sammen med vekt og effekt.
 
* All nordisk konsesjonspolitikk i forhold til kollektivtransport planlegger og implementerer nullutslippsmotorer i mobile transportobjekter.
  
* I En ny klimaøkonomi i økologisk balanse anbefaler at nordisk konsesjonspolitikk knyttet til ferge- og hurtigbåttransport implementerer CO-fangst eller nullutslippsmotorer.
 
* Nordisk skipsfart implementerer nullutslippsmotorer og havnevesenet legger forholdene til rette for strømforsyning fra land i havner.
 
* Planer om å bygge ut gass- og oljeledninger på land og til havs stanses. Utbygging av infrastruktur for drift med LNG (naturgass) av skip med nullutslippsmotorer støttes i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse for å etablere en verdikjede med forbrenning også av CO2 med sluttproduktet hydrogen. Hydrogen nyttes som energibærer.
 
Nordisk luftfart stiller krav til selskapene som bygger fly om å utvikle nullutslippsmotorer for sot og CO-utslipp på eksisterende flypark og i alle nye fly.
 
Transport og kommunikasjon
 
De nordiske lands transportpolitikk i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistiske balanse går for gode kollektivløsninger for å sikre framkommelighet. All trafikkvekst i og rundt de store byene må tas av jernbane, forstadsbane, trikk, sykkel, gange og annen kollektiv transport. 100 % statlig finansiering av forstadsbaner i storbyene og boligbygging rundt kollektivknutepunktene med en gangavstand på 500 meter for at 70 % av befolkningen i Norge kan bo i landkommuner eller i landlige omgivelser.  Ikke mer enn 30 % av befolkningen bør bo i byenes sentrumsområder.

 

Norden skal i en sosial og naturhumanistisk økonomi fortsatt være grisgrendt med god framkommelighet, da blir bil mange steder eneste raske transport alternativ. De nordiske land skal i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse innen 2023 hente igjen etterslepet i vei vedlikehold og prioritere sikkerhet og hensiktsmessig infrastruktur, for å styrke bygdenes næringsliv og næringsutvikling. Stamveinettet finansieres 100 % av staten som et av flere tiltak for å stimulere en utvikling der 70 % av befolkningen bor i land kommuner eller landlig.

Kommunalkomiteen på Stortinget vedtok 9. juni å utvide ordningen med fergeavløsningspenger for fylkesveiene til 40 år. Ordninga betyr i praksis at fylkeskommunene kan finansiere veiprosjekt på opptil 600 millioner kroner. Enkelt sagt får fylkeskommunen holde på de pengene det koster å drive et fergesamband i 40 år om de erstatter ferge med veisamband.
 
En satsing i på et oppgradert jernbanenett i Norden rundt og mellom de store byene må på plass fram til 2023. Dobbeltspor rundt storbyene, og oppgraderte linjer mellom storbyene og de nordiske landsdelene.
 
Helhetlige transportløsninger for godstransport innenlands og ut av Norden, slik at vei, sjø og bane kombineres på mest mulig kostnads- energi- og miljøvennlig måte.
 

Nye transportløsninger i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Russland i The New Climate Economy skal åpne for jernbanetransport til Vladivostok og på sikt over Sentral-Asia og Afghanistan til India innen rammen av Den nordlige dimensjons transportsamarbeid.

Kollektivtransport
 
For at flest mulig skal kunne reise kollektivt, må kommuner, fylker, myndigheter, næringsliv, faglige organisasjoner og publikum spille på lag. Nye boligområder, butikker og arbeidsplasser plasseres i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse nær kollektivknutepunkt og stasjoner.


Effektene av kollektivsatsing er størst der dette kombineres med ulike trafikkreduserende tiltak. Økte statlige avgifter på bruk av fossilt drivstoff. Lavere priser på drivstoff til nullutslippsmotorer er et virkemiddel.
 
Bykommuner og landkommuner fremmer gjennom konsesjoner kommunal eller private løsninger knyttet til kollektivtransport.
 
* Planleggingen og transportsatsing til å gjelde alle byer og landkommuner fram til 2024.
 
* Trafikkregulerende virkemidler fastsatt av kommunene.
 
* Incentiv til å tilrettelegge løsninger for innfartsparkering fastsatt av kommunene.
 
* Framkommelighet for kollektivtransport ved å bygge flere kollektivfelt og sykkelveier.
 
Jernbane
 
De nordiske land og landene innen OSSE oppgraderer i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse dagens jernbane med tryggere traseer. Jernbanen skal være det beste alternativ i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk.

Flere avgangene, regularitet og kortere reisetid mellom storbyene og trafikknutepunkt samordnes med lokaltrafikk. Utbygging i form av dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter fra Oslo til Halden, Tønsberg og Lillehammer (Inter city triangelet) og dobbeltspor rundt de største byene er første etappe i et oppgradert jernbanenett mellom landsdelene.
 
En ny jernbanetunnel gjennom Oslo er en forutsetning for at utbyggingen av Inter City triangelet. Oppgradering av Ringeriksbanen, moderne fjernstyringsanlegg, kryssingsspor, nye godsterminaler og elektrifisering av strekningen Hamar ‒ Elverum ‒ Kongsvinger,  gjenåpning av Numedals- og Valdresbanen, strekningen fra Bengtsfors til Åmotfors i Värmland med mer. Dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Göteborg og København.

 

Ny tømmerterminal på Hauerseter med gjenåpning av Numedals- og Valdresbanen også knyttet til Norske Skog Saugbruks og Borregårds sine ønsker om å kjøre tømmer fra Rommerike og Hadeland på tog i stedet for på bil til Østfold.

 

Norges Skogeierforbund mener «godspakken» vil bidra til en årlig økning av verdiskapningen i skog- og trenæringen i Hedemark og Oppland med 2-300 millioner kroner. Baneinvesteringenene vil kunne utløse en dobling av antallet godstog fra Nordland.

 

Økt handel med de de baltiske landene og Polen har bidratt til at biltransporten har styrket seg på bekostning av bane de siste årene. Ved å styrke togforbindelsene i denne retningen, vil det kunne være mulig å snu denne trenden.

 

For å få mer av godset over på jernbane, må man få det over på tog lenger sør og øst slik at godset kommer på tog til Norge. Løsningen ligger altså i å få godset over på tog en én gang det kommer til havn i Sverige.
 
Byer og tettsteder i Norden er gjerne utviklet i tilknytning til stasjoner eller en havn. Kommunene i Norden forplikter seg til en klima- og jernbanevennlig arealpolitikk som tar hensyn til tilgjengelighet for persontransport, og næringsliv. Øke kapasitet for godstransport på jernbane ved at oppgraderte traseer bygges for kombinert trafikk.
 
* 40-års planlegging og statlig finansiering av offentlig eid jernbane med støtte til forandring fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stat, fylke og kommunebudsjettene.
 
* Et norsk grønt klimafond skal sikre jernbanen 500 milliarder kroner til investeringer fram til 2024 sammen med overføringer fra statsbudsjettene.
 
* Jernbanenett med dobbeltspor tilrettelagt for høye hastigheter (minst 250 km/t) og en god frekvens på togavgangene i Inter City triangelet (Lillehammer, Halden, Skien).
 

*Oppgraderte linjer til Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Ofotbanen, Stockholm og København og planlegging av ny linje Bodø, Narvik, Tromsø og Kirkenes innen 2024.

 

* Oppdaterte signalanlegg og styresystem for all togtrafikk i Norden og i landene i Arktis råd og OSSE.

 

* Vedlikeholdt og fornyet eksisterende jernbanenettet mellom sentrale transportknutepunkter i Norden og landene i Arktis råd og OSSE.

 
 *Trønderbanen og Meråkerbanen elektrifiseres.
 
*Ny jernbane fra Tromsø til Kirkenes med finsk tilknytning i Lakselv og russisk tilknytning fra Nikkel innen 2024.
 
*Kultur jernbane etableres på den gamle banen fra Tønsberg til Skien, Numedals- og Valdresbanen som gjenåpnes, Neslaugvatnet til Kragerød og fra Kongsvinger til Røros.
 
* Et miljøvennlig statlig transportsystem for personal og godstransport på jernbane.
 

* En rask omlastning i Norden og landene i Arktis råd og OSSE fra sjø til godstransport på jernbane gjennom effektive godsterminaler, krysningsspor og andre tiltak i de sentrale havnene i fylkene for å få mer godstransport over på bane.

 

Jernbanen i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse er et felles nordisk, arktisk og OSSE strategisk satsningsområde til selvkost etter overføringer fra statene i Arktisk råd og OSSE.
 
Syklister og fotgjengere
 
At flere sykler og går, styrker folkehelsen. Hver eneste spasertur og sykkeltur, uansett om den skjer i en storby eller i spredt bygde områder, gir en gevinst tilbake til samfunnet i form av reduserte helsekostnader, økt verdiskaping og bedre livskvalitet.
 
Veksten i persontrafikken i storbyområdene tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Dette krever en bred satsing på sykkel som transportmiddel. Bedre tilrettelegging for gående og syklende i Norden er et helsefremmende tiltak.
 
* 40-års planer og statlig finansiering av kommunale sykkelstier og gangveier.
 
* Fullfinansiert utbygging av gang og sykkelveinett, der kommunale planer utløser statlige midler.
 
* Firedoblet de statlige bevilgningene til bygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett langs riksveier.
 
*Gratis sykler til utlån.
 
* Tilrettelagt for bedre sykkelparkering ved kollektivknutepunkter.
 
Veibygging og trafikksikkerhet
 
I de nordiske landene bygger stat, fylke og kommune veier som er viktig for trygg og god fremkommelighet. Godt stamveinettet er en forutsetning for framkommelighet, verdiskaping og kort reisetid.
 
De fleste ulykker skyldes rus, høy fart, trøtthet og dårlige trafikkferdigheter. Det er viktig å påvirke bilisters holdninger slik at kunnskap og forståelse om risikofylt kjøring. Det er nødvendig å innrette transportsystemet slik at det fremmer trafikksikker adferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring.
 
Økt satsing på tiltak som forhindrer ras, møteulykker, utforkjøringer og ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister.
 
Transport- og klimaforskningsprosjektet TEMPO presenterte sine konklusjoner i Oslo 17. juni 2015. Utslippene fra 2,5 millioner personbiler kan reduseres med inntil 18 % de neste fem årene, og 90 % fram til 2050. Dette merkantile målet undergraver En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse, da transportsektoren står for om lag en firedel av de samlede utslippene av klimagasser i Norge. Utslippene var på 13,8 millioner tonn CO-ekvivalenter i 2012. Ca. 60 prosent av utslippene fra sektoren skyldes persontransport, mens resten skyldes godstransport.

 

IEn ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse går enkelte land foran med reduksjoner på 60 % fram til 2020 og de resterende 100 % fram til 2030. Bilkjøring kan bli en vesentlig mer klimavennlig aktivitet om noen år. Engangsavgiften må seksdobles ut i fra modellenes vekt, motoreffekt og hvor mange gram CO2 som slippes ut per kilometer. Engangsavgiften har bidratt til å redusere CO2-utslippene fra nye biler med nesten 40 prosent siden 2006. Elbiler og hydrogenbiler er fritatt fra engangsavgiften.

 

Avgiften pr. gram CO2 varierer i dag fra 779 og 2938 kroner går det fram av Lovdata. En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse øker avgiften til 4674 kroner og 17 628 kroner fra 2017 for å nå 0-utslippsmålet innen 2030 sammenlignet med utslippene i 2013, samt fase ut de forurensende CO2-kildene.

 

 I En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse vil en årlig innstramning på 450 kroner per gram CO2 innebære at CO2-komponenten i engangsavgiften økes tilstrekkelig til å fase ut biler med høye utslipp. En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse fremmer et utslippskutt på 80 %, da alle biler solgt etter 2018 skal være utstyrt med nullutslippsmotorer. De stigende utslipp avgiftene vil forsere bytte av utslippsmotorer til 0-utslippsmotorer. En fullelektrifisering av den norske bilparken på 2,5 millioner personbiler vil utgjøre 6 % av Norges vannkraftproduksjon. I 2015 hadde Norge ca. 30 000 elbiler og plugg-in hybrider. Følgelig er det så langt bare 1,2 % av bilparken som har null-utslipp motorer. Til tross for den omfattende bilkjøringen er klimafotavtrykket fra flyreiser omtrent like stort, når man inkluderer alle utenlandsreiser.
 
* 40-års planer og statlig finansiert offentlig veibygging med støtte til forandring fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stat, fylke eller kommunebudsjettene.
 
* I Norge omfatter prioritert stamveinett fergefri E39 Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim og tilgrensende veinett fram til 2024.  
 
* Utbedret gjenværende flaskehalser og dårlige partier på E6 Trondheim - Fauske - Alta – Kirkenes med mer fram til 2024.
 
* Planlagt årlig vedlikehold av veinettet i Norden i Budsjett 2014 - 2024.
 
* Brukt midtrekkverk på aktuelle to og trefeltsveier.
 
*Rassikring ved veidrift og utbygging.
 
* Bedre samsvar mellom trafikkskilt og kjøretøy. Årskontroll og skanning av bilens hastighetsboks.
 
* Utarbeidet en felles nordisk portal for trafikkskoler for å sikre seriøse aktører i bransjen.
 
Luft og sjøfart
 
Internasjonal fly- og skipstrafikk står hver for mellom 2 — 2,5 prosent av verdens CO2 utslipp.

 

Luftfarten spiller en viktig rolle for en balansert bosetting og næringsutvikling i Norden, Arktis og OSSE, ikke minst i Nord-Norge, på Vestlandet, Nord-Sverige, Nord-Finland, Færøyene, Island og Grønland.

 

I Sverige sendte SAS av gårde det første biofuel-maskin den 4. november fra Stockholm til Østersund, noen dager før det samme skjer i Norge 11. november 2015. Norwegian skal fly fra Bergen til Oslo, mens SAS skal fly fra Trondheim til Oslo. 
 
I Norge er det Avinor som står bak prosjektet sammen med miljøstiftelsen Zero. Kvalitetssikringen og selve flygningen er SAS og Norwegians ansvar.  I driftstofftankene er det denne gangen ikke rent flydrivstoff, men drivstoff innblandet 45 % gammel matolje. Dette vil redusere miljøskadelige utslipp fra flyene dramatisk i forhold til bruk av vanlig drivstoff. Den delen som er biodrivstoff reduserer CO2–utslippene med 80 prosent. Motorene i de moderne jetflyene som SAS og Norwegian benytter er produsert slik at de kan tåle 50 % innblanding av biodisel.
 









  • De to vanlige drivstofftypene på norske flyplasser er Jet A1, som er parafinlignende og som brukes i jetmotorer og turbinmotorer.


















  • Bruk av fossilt drivstoff i transportsektoren står for rundt 15 % av verdens totale CO2-utslipp, derfor arbeides det med å bytte ut fossilt drivstoff med klimavennlig alternativer så raskt som mulig.


















  • Biodrivstoff er drivstoff som blir produsert av fornybart materiale, slik som planteoljer, sukker eller avfall.


















  • Biodrivstoff er framstilt av biologisk materiale, biodiesel blir for eksempel laget av olje fra soyaplanten eller raps. Det er mat!
  • Målet om å holde temperaturstigningen på 1 °C fra landene i Arktis råd krever 80 prosent kutt i CO2-utslipp innen 2025 og nullutslipp innen luft- og skipsfart innen 2030.








I Norge er det de siste årene i regi av miljøstiftelsen Zero etablert et nettverk med industrielle aktører for biodrivstoffproduksjon for luftfarten basert på norsk skogvirke i en vinn vinn-situasjon for både luftfarten og tradisjonsrik landbasert industri i Norge.
 
En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse planlegge for at mer trafikk overføres fra luft til sjø og bane innen 2023. I dag betaler luftfarten etter vekt og ikke etter utslipp. Per fly har «fuel burn» gått ned med 70 prosent de siste 20 åra. Det er en nedgang mot 0-utslippsmotorer.

 

En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse stiller krav om at luftfarten tar i bruk tilgjengelig teknologi for å redusere og fange CO2-utslipp eller implementere nullutslippsmotorer i fly.

 

En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse planlegge for å 10-doble mengden gods som transporteres på sjø og bane i Norden ved å stille krav om at båter, ferger og skip tar i bruk tilgjengelig teknologi for tilsvarende omlegging og fange sot og CO2-utslipp eller benytte nullutslippsmotorer i sjøfarten.

 

*40-års planer og statlig finansiering av alle offentlige flyplasser med støtte til omstilling fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stats- og kommunebudsjettene.

 

* Stille krav om biodrivstoff for å redusere CO2–utslippene med 90 prosent fra motorer i de moderne jetflyene slik at de kan tåle 70 % innblanding av biodisel i nullutslippsmotorer, for alle fly som ønsker å benytte Nordens flyplasser fram til 2018 i samvirke med landene i Arktis Råd, OSSE og FN.

 

* Implementert biodrivstoff for å redusere CO2–utslippene med 90 prosent fra motorene i skipsfarten, slik at de kan tåle 70 % innblanding av biodisel i nullutslippsmotorer, for alle båter, ferger og skip som ønsker å benytte Nordens havner i samvirke med landene i Arktis Råd, OSSE, CICA, OECD og FN.

 

 * En god overvåkning og mottak av kloakk fra sjøtransport i de nordiske land ved å etablere trygge sjøfarts korridorer, økte bevilgninger for å effektivisere havner og bygge Stadt skipstunnel innen utgangen av 2017.

 

* Flyplassavgiftene i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse knyttes til framleggelse av planer for implementering av nullutslippsmotorer med fjerning av sot og CO2-utslipp eller el-motorer for benyttelse av nordiske flyplasser fra 2016 i samvirke med landene i Arktis Råd og OSSE.

 

* Havneavgiftene i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse knyttes til framleggelse av planer for implementering av nullutslippsmotorer med fjerning av sot og CO2-utslipp og for benyttelse av nordiske havner fra 2014 i samvirke med landene i Arktis Råd, OSSE, CICA, OECD og FN.

 

* Krav om ferjer med nullutslipp ut fjorder i nye ferjekonsesjoner fra 2017.

 

* Terminaler prosjekteres i 2016 for effektiv omlasting mellom skip og jernbane.
 
* Kortbanenettet i Norden gjennomgås for å øke rutefrekvens og sikre flyruter.
 
* Strøm i havner sikres der det er stor trafikk med transport- og cruiseskip. 
 
Næringspolitikk
 

Et mangfoldig og nyskapende næringsliv i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse med gode etiske standarder er avgjørende for å styrke velferd og omsorg, Fair Trade og sosiale og naturhumanistrisk funderte varebytte.

  

Kjernen i landene i Arktis og i OSSEs næringspolitikk i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse er rammevilkår som forebygger forurensning. Miljøet i bedrifter bedres med videreutdanning, forskning og nyskaping i etablerte kompetanseklynger.

 

De nordiske lands næringsliv består av mange selvstendig næringsdrivende i et mangfold av små bedrifter og miljøer som gjennom grønne tilskudd og avgiftspolitikk skal stimuleres til omlegging og omfordeling i en sosial og naturhumanistisk økonomi.

 

En framtidsrettet næringspolitikk handler om et mer trygt arbeidsliv for de ansatte og gode produkter. Lønnspolitikk og skattesystem i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse fremmer retten til arbeid for alle og likelønn, investere i gode ideer og en klimanøytral, ren utvikling i kommuner og land.

 

Den nordiske, arktiske og OSSE-landenes skoger verdsettes i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse, da de tar opp mye CO2 gjennom fotosyntesen. Mange landkommuner har derfor etter 1850 vært i klimabalanse.

 

Framsynte politikere og industriledere etablerte på begynnelsen av 1900-tallet gjennom instituttet om 60-års hjemfall ved kraftkonsesjoner og etablering av industrisamfunn — sosial og naturhumanistisk aksept for samfunn i energibalanse.

 

En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk  balanse legger forholdene til rette for å føre gården, landbruket, fiskeriene, industrisamfunn og byene inn i sosial og naturhumanistisk energibalanse og harmoni. Mange forskere erkjente nødvendigheten av det på FN-konferansen i 1982.
 
Innovasjon i stat, kommuner og bedrifter
 
Lån uten rente i Et nordisk grønt klimafond, Et Arktisk grønt klimafond ogfond i OSSE eller fra skatt og avgifter fra stat eller kommunebudsjetter vil i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse være finansielle resursbrønner for kommunene, når de inngår klimaavtaler med lokale, regionale, nasjonale eller internasjonale bedrifter. 

 

*Industribedrifter og næringsvirksomhet i krise i Norden og i landene i Arktis råd og OSSE tilføres nødvendig fylkeskommunal veiledning og kapital.

 

* Kommunale ansettelser fremmes ved å ta i bruk offentlige personell resurser og gi private virksomheter sikkerhet gjennom rammeavtaler.

 

* Den nordiske investeringsbanken  vil i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse ha en selvstendig enhet for sot og CO2-utslippsfri nyskapning i samvirke med Et nordisk grønt klimafond og landene i Arktis råd og OSSE.

 

* Entreprenørskap og styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer, næringsliv og skole innen landene i Arktis råd og OSSE.

Telekommunikasjon, data og satelitt
 
Landene i Arktis råd er blant verdens ledende nasjoner på telekommunikasjon. Nordiske telemiljøer er i forandring og er komplette i bredden av tjenester, produkter og ekspertise. Kompetanse og samspill mellom stat, kommune, televerk, utstyrsprodusenter og tjeneste ytere er næringens fortrinn med synergi mot næringer innen data og satelitt.
 
*Teleselskapet Telenor, der den norske stat eier 54 % og alle andre teleselskaper i Norden tas av børs. Salg av teletjenester skal skje til selvkost i samvirke med landene i Arktis råd.
 
Landene i Arktis råd og OSSEs fortrinn innen telekommunikasjon, data og satellitt skal overvåkningsdata benyttes til fred, åpenhet og samhold, for sosial, energi, klimabalanse og harmoni.
 
Maritime næringer
 
De nordiske land er blant verdens ledende maritime nasjoner. Utvikling av maritim sektor i en sosial og naturhumanistisk økonomi i Fair Trade varebytte er at skip også kan eies og drives av sjøfolkenes føderasjon med nullutslipps motorer og at det å innføre likelønn mellom nordiske sjøfolk og sjøfolk fra andre deler av verden. 
 
Land i Arktis og OSSE ser positivt på at bedrifter innen maritim sektor etablerer næringsklynger med et slikt potensial. Det vil på sikt være et viktig bidrag til likestilling og teknologiutvikling på mange ulike områder innen for det maritime næringslivet.

 

Offshorenæringen er internasjonal og teknisk avansert. G7-landene har antydet at de vil fase ut fosilt brensel om 85 år. Dette vil føre til store omstillinger og ny etterspørsel etter mer fagutdannet arbeidskraft. Utdanningssektoren må fange opp denne utviklingen, etablere utdanningsplasser og utvikle innhold og kvalitet i opplæringen.

* Styrket forskningen på navigasjon, kommunikasjon og maritim sikkerhet spesielt rettet inn mot ferdsel i Nordområdene.
 
*Globale HMS-regler etableres i samvirke med ILO for sikker opphogging av utrangert tonnasje med løsninger som forhindrer utslipp av miljøgifter.
 
Grendeskole, kolonial med post og tjenestebaserte næringer

Statlig finansiering skal sikre grendeskoler i bygder, post og kolonial med fritak for moms med et kundegrunnlag på under 50 husstander. Lokale virksomheter er nødvendige for å opprettholde bosettingen i bygdene og kystdistrikter. Tjenestebaserte bedrifter i utkantstrøk spiller en viktig rolle for verdiskapningen i Norden og landene i Arktis råd og OSSE.
 
Mange nordiske teknologiske suksesser er kjøpt opp i bølger rettet inn mot nordisk næringsliv. Det samme skjer i andre land innen Arktis råd og OSSE. Et nødvendig partnerskap med fylkeskommunal eller statlig kapital er en av flere løsninger. I Norge har Norges Handelshøyskole i Bergen fulgt oppkjøpsbølgen og har opprettet Senter for tjeneste innovasjon.
 
IKT i Norden er en stor næring målt i omsetning. Den har vært en raskt voksende sektor og står for en høy andel av nyetablerte bedrifter og arbeidsplasser i nordisk næringsliv. I kjølvannet er et større byråkrati og større lønnsforskjeller innen andre næringer og i offentlig sektorer vokst fram.
 
* Momsfritak for kolonialer i bygder og kystdistrikt med et befolkningsgrunnlag på under 50 husstander.
 
*Den norske Merkurordningen som gir offentlig støtte til butikker i distriktene økes til 85 prosent i forbindelse med investeringer og ordningen implementeres i Norden og i landene i Arktis råd og OSSE.

*Etablert gode stipendordninger og finansiert videre utdanning for ansatte som skaper realverdier.
 
* Tildelt etablererstipend for et større spekter av virksomheter som kommer inn under tjenestebegrepet skapere av realverdier.
 
* Avviklet såkornfond for IKT byråkratisering.
 
* Offentlig finansiert infrastruktur som sikrer gratis tilgang til offentlige data, inkludert data fra Kartverket.
 
Reiseliv
 
Landene i Arktis råd er spennende reisemål. Norge som destinasjon har flere ganger blitt kåret til verdens beste reisemål. Reiseliv er en næring i Norge, Norden og Arktis.
 
Mange gode kultur og naturminner for den enkelte følge av gode møter. Næring og kommuner legger forhold til rette, for turistinformasjon, fellesgode turister nyter lokalbefolkning godt av.
 
* Styrket nasjonal og internasjonal markedsføring.
 
* Tilbudt kommunal turistinformasjon og tilrettelegge for nettverksbygging.
 
* Støttet opp om en infrastruktur som styrker tilgjengeligheten til våre største attraksjoner og aktiviteter, også ved bruk av kollektivtransport.
 
* Sørget for at reiselivet blir tatt med som høringspart i nasjonale utbyggingssaker der grunnlaget for reiselivet kan være truet.
 
* Sikret fritt fiske med stang og snøre for alle turister.
 
* Sikret at nordiske turbussoperatører har like konkurransevilkår.  
 
Mineralutvinning
 
Malm, mineraler, pukk, grus og naturstein er geologiske naturressurser på linje med olje, gass og vannressurser.
 

I Arktis råd og OSSE må man prioritere sosiale og naturhumanistiske løsninger for næringsutvikling. Mineralressurser i Norden, Arktis og OSSE tilhører fellesskapet og konsesjoner skal sikre kommunen mer enn 70 % av grunnrenten ved ressursutnyttelse.

 

Gruvedrift er en gammel og viktig kulturbærer i Norge med uttak av grønnstein fra jegersteinalder på Bømlo på Vestlandet. Industrielle bergverksdrift medfører miljøulempe for lokalsamfunn, som må kompenseres med 70 % av grunnrente til allmenning, bygd og kommune, Sameting etter stat.

 

Europa bruker i dag 20 prosent av alle mineraler som hentes opp i den globale gruveindustrien. 4 prosent av de globale mineralforekomstene hentes opp fra Europeiske gruver.

 

I Norge er det i underkant av 900 bedrifter som arbeider innenfor samlebetegnelsen bergindustri. I 2013 var det 6 300 årsverk i industrien som omsatte for 13 milliarder. En utvinning gjort av det statlige organet Norges Geologiske undersøkelser viser at det ligger anslagsvis 2 500 milliarder kroner i utvinnbare mineralressurser i Norge. En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse tildeler etter 2017 ikke nye konsesjoner for å ta ut mineraler. Verdiene fredes som lagerreserver fram til 2100.

 

I landene i Norden, Arktisk råd og OSSE reforhandler staten innen 2018 alle konsesjoner for å  sikre at nødvendige midler i driftsselskapet avsettes til fond som finansierer opprydding underveis og når gruvedrift avsluttes på veien til en sosial og naturhumanistisk klimaøkonomi.

  

* Nasjonale oversikter over geologiske mineralressurser.

 

* Nasjonale regelverk som sikrer at mineralutvinning skjer på en ikke forurensende, sosial og naturhumanistisk måte. Vedtorett til befolkningen i bygda eller urfolket.

 

* Prinsippet om grunnrente til allmenning, bygd, kommune, Sameting og stat legges til grunn for reforhandlingene av inngåtte konsesjoner. Gruveselskaper setter av nødvendige midler på et miljøfond, for fortløpende opprydding.

 

* Avfallsmengden fra gruver beregnes. Miljøfaglige aksepterte løsninger der masser tilbakeføres i dagbrudd, nedlagte gruver skal forhindre avrenning fra landdeponi og forurensning av lokalsamfunnet.
 
* Forbud mot land, fjord- og havdeponi.


Fosfor

Alle bønder trenger tilgang på gjødsel med fosfor. Fosfor er livsnødvendig for både planter og dyr. Mange land har gjort seg avhengig av import av fosfor til kunstgjødsel. Fosfor blir utvunnet av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.  I Vest-Sahara og Kina er gruvene på vei til å bli tomme. Dette kan få store konsekvenser for den globale matvareproduksjonen om landbruket ikke utnytter det én finner i avfall fra husdyrhold, fiskeoppdrett og andre deler av matvaresystemet.

 

Den 13. september var det offisiell åpning av Grenland og Vestfold Biogass AS (Greve Biogass) ved Statsminister Erna Solberg. 

Selskapet ble stiftet 21. oktober 2013, og er et kommunalt eid selskap Vesar AS, grunnlagt av Vestfoldkommunene Horten, Holmestrand, Hof, Andebu, Tønsberg renseanlegg IKS og Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien, Kragerø, Siljan og Bamble.Selskapet skal bl.a. sikre lokal gjenvinning av matavfallet og slammet til eierkommunene i Den Magiske Fabrikken.


Sandefjord, Stokke, Larvik og Lardal er ikke med i prosjektet, men skal nå orientere seg bort fra gruvedriftplanene til det engelske selskapet Kodal Minerals PLC. Dette selskapet har søkt Larvik og Andebu kommuner om tillatelse til å starte gruvedrift på fosfatreservene i Andersbotn. Kodal Mining (UK) LTD eier to norske aksjeselskap, Kodal Phosphat AS og Kodal Mining AS, begge med adresse i Sandefjord og en aksjekapital på kr. 30 000. Kodal Phosphate AS har søkt Mineraldirektoratet om utvinningsrett. Den retten har de fått og det er tinglyst! Men det er Kodal Minerals som søker kommunene om å få startegruvedrift for å ødelegge et vakkert naturområde i Vestfold.


Biogjødselen erstatter bruk av kunstgjødsel. Landbruket i Vestfold tar i mot biogjødselen som produseres og det vil derfor i framtiden ikke lenger være behov på gruvedrift på fosfor nasjonalt eller globalt.

Biogassanlegget i Vestfold er nå satt i gang, etter flere års samarbeid og planlegging fra kommunene i Vestfold og Grenland, regionale myndigheter og landbruket i Vestfold. Biogassprosjektet ble i 2008 startet i Vestfold av engasjerte og miljøbevisste ordførere med hensikt om å oppnå ambisiøse klimamål, og i 2011 kom også Grenlandskommunene med. Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen har også vært sentrale bidragsytere i dette prosjektet.I Sandefjord er det avsatt midler til biorenseanlegg på Enga. Larvik kommune må også med.

Nå er det biogass i rørene, og renovasjonsbilene i Vesar-området kjører på matavfallet fra innbyggerne. Fra juni i år går også store deler av bussflåten i Vestfold over på biogass som drivstoff.


Ved å bruke husdyrgjødsel og matavfall i Den Magiske Fabrikken, bidrar vi til reduksjon i klimautslipp i landbruket, samt at det i tillegg til klimavennlig biogass produseres verdifull biogjødsel fjernet for gift og tungmetaller til produksjon av ny mat. Samarbeidet med landbruket er unikt. Det har gitt anlegget status og støtte som nasjonal biogasspilot. Landbruks- og Matminister Listhaug kom i november 2015 på besøk for å studere dette nærmere. Anlegget har status som nasjonalt pilotanlegg, nettopp pga denne integreringen med landbruket. I Vestfold vil Den Magiske Fabrikken allerede i 2016 nå regjeringens målsetting om at 30 % av all husdyrgjødsel skal brukes til biogassproduksjon innen 2020. Målet for 2020 bør for Vestfold settes til 60 % ved også å inkludere Sandefjord og Larvik.

Den helhetlige kretsløpstankegangen gir muligheter for grønn vekst, med arbeidsplasser og innovasjon. Her er det sirkulær økonomi i praksis, med stor klimagevinst for alle parter. Det jobbes også med et kunnskaps- og opplevelsessenter i tilknytning til fabrikken, med mål om et integrert opplæringsprogram for elever fra barne-, ungdoms- og videregående skole.

Samarbeidet med landbruket og bøndene har vært svært viktig, og har bidratt til at Den Magiske Fabrikken har en svært god klimagevinst. Landbruket har vært med tidlig i prosessen, og har også tatt en aktiv rolle i prosjektet. Bøndene har nylig organisert et
interessentlag som kalles Biogjødselforum Vestfold, bl.a. med et formål om å få en felles møteplass for å diskutere, dele kunnskap og erfaringer.

Sluttefekten av prosjektet skal være at Kodal Minerals PLC søknad til Larvik og Andebu kommuner om tillatelse til å starte gruvedrift i Andersbotnen avvises på grunn av at selskapet ikke er hjemmelshaver til tinglyst rettigheter.

Utstedt tillatelse fra Mineraldirektoratet erstattes med kr 30 000 til Kodal Phosphate AS og fosfatreservene i Andersbotten blir liggende som lager reserver i Moder Jord.


I Norge er det til sammen 28 000 tonn fosfor i avfall. Dette omtales av fagfolk som sekundærfosfor. Av det er:

·         12 000 tonn fosfor i husdyrgjødsel,

·         9000 tonn fosfor i fiskeslam fra oppdrettsnæringen,

·         2600 tonn fosfor i matavfall og

·         1900 tonn fosfor i kloakkslam.

Kilde: Stipendiat Eva Brod i en doktorgrad ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Nationen onsdag 18. mai 2016.

Til sammenligning går det med 8 400 tonn fosfor i kunstgjødsel. Gjødslingseffekten av avfall med fosfor varierer stort fra produkt til produkt og er avhengig av pH-verdien i svært forskjellige avfallsprodukt: fiskeslam, kjøttbeinmjøl, treaske, kompost og rester av avfall fra mat, samt husdyrgjødsel fra høns og storfe. Lav pH gir bedre gjødslingseffekt enn høyere pH. I kjøttbeinmel er gjødslingseffekten lav, fordi fosforet er bundet fast til kalsium.

Slik situasjonen er i dag har bonden lov til å tilføre 3,5 kilo fosfor med husdyrgjødsel per dekar i året, i tillegg til kunstgjødsel. Dette er ofte mer en plantene har behov for.

Regjering og Storting skal gjennom lån og gode rammevilkår sikre at alle produsenter av gjødsel og avfall kan ta lærdom av Den Magiske Fabrikken knyttet til resirkulering av fosfor i avfall ved å invitere til partnerskap for å etablere nødvendige anlegg lokalt. Lokal utnyttelse av fosfor fra avfall er en god kortreist løsning og skal åpne for en ny gjenbruksnæring.

Staten  skal på denne bakgrunn avvise en eventuell konsesjonssøknad om gruvedrift på Moder Jords fosfatreserver i Andebu.
 
Vanntilførsel er et kommunalt ansvar
 
Verdens behov for ferskvann er raskt økende, dels på grunn av befolkningsvekst og dels på grunn av økt levestandard i utviklingsland og land i sosial og naturhumanistisk endring.
 
Prognoser tyder på at det globale vannbehovet vil stige med 40 % de neste 20 årene. Vann representerer et fellesgode i landene i Norden, Arktisk råd og OSSE tilrettelagt av kommunale vannverk med forsyninger til husholdninger, landbruk, prosessindustri og andre næringer til kostpris.

Statens Petroleumsfond Utland, SPU skal i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse ikke delta i privatiseringer av fellesgoder. SPUsjef Yngve Slyngstad og sentralbanksjef Øystein Olsen skal sørge for at fondets eiermakt ikke støtter privatiseringer av vannresurser med mer eller skyhøye lønninger til sjefer. Amerikanske Citybank bl.a. ved Jean-Ludovic Hartmann har mott stemmeråd fra ISS, Institutional Shareholders Serviced som ligger i den amerikanske småbyen Rockville, i nærheten av Wahington, DC. ISS skisserer hvilke prinsipper det skal stemmes etter basert på en ufullstendig manual fra SPU. SPUs eiermakt øvet i 2015 innflytelse på  1,3 prosent av verdens aksjekapital.
 
* 40-års planer i all kommunal og statelig vannforvaltning med støtte fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra skatt og avgifter på stat, fylke eller kommunebudsjettene.

* Lagt til rette for å styrke kompetansen i den kommunale vannsektoren ved interkommunalt samarbeid som f.eks. gjennom Vestfold Interkommunale Vannverk. 

Landene i Norden, Arktis råd og OSSE må arbeide for at kommunene videreutvikler eller reetablere kommunale vannverk med godt vann til selvkost. 

Finansnæringen og børsen

Statsbanker, sparebanker, samvirkebanker, privatbanker, statlige, kommunale og private pensjonsfond, forsikringsselskaper eid av staten, kommuner, gjensidige eller private utgjør finansnæringen i landene i Norden, Arktis råd og OSSE.

Denne næringen reguleres av Statsbankene, der Norges Banks divisjon for nasjonale investeringer i grønn omstilling skal hente hjem 1000 milliard kroner fra Statens Pensjonsfond Utland som stilles til disposisjon for statlig, fylkeskommunale og kommunale partnerskap med næringslivet for å styrke dets evne til omstilling for å arbeide mot flere nullutslippsløsninger i alle virksomheter lokalt og nasjonalt fra 2016 til 2030.


I En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse er det ikke rom for skattelettelser til milliardær.  Finanspolitikken skal legge til rette for økt satsing på forskning, utdanning, velferd, klimaballanse og en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100, full sysselsetting, avskaffelse av sult og fattigdom.


I 2015 var 37 prosent av aksjene på Oslo Børs eid av utenlandske eiere. Det direkte utenlandske eierskapet i Norge er mer enn tidoblet siden begynnelsen av 1990-tallet.


En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal sikre at utenlandske investeringer fra selskaper og land som ikke har virksomhetsplaner tilpasset mål om temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 overføres som sak til det statelige kontoret som forvalter Hjemfallsinstituttet.


I Norge er det foreslått at eierskap i virksomhetene hentes tilbake gjennom Norges Banks divisjon for nasjonale investeringer i grønn omstilling for å bedre effektiviteten og lette flyten i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. 


En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal legge til grunn at finansselskapet DNB, der den norske stat eier 34 % og alle andre finansselskaper i Norden, i landene i Arktis råd og OSSE tas av børs.


Klimalover og reforhandling av konsesjoner skal pålegge bankene å stille utlånsbetingelser om nullutslipp av klimagasser og en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 ved utstedelse av lån til boliger, næringsvirksomhet mm.  


Landene i Arktis råd og OSSE omstrukturerer finansnæringen til selvkostprinsippet til fordel for borgere og investeringer av realkapital i et forurensningsfritt næringsliv. 

Samfunn og lokal miljøforvaltning

En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse åpner for at landene i Norden, Arktis råd og OSSE eliminerer utslipp av sot og klimagasser. I enkelte kommuner er det mulig å kutte CO2-utslipp med 60 % i 2020, 80 % i 2025 og 100 % i 2030.
 
Avfall er et av verdens største mijøproblemer.  Årlig blir utfattelig store mengder avfall enten deponert eller brent, med påfølgende utslipp av enorme mengder klimagasser.

Ved det kommunale forbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo er det nå oppnådd fangst av 90 prosent CO2-utslippene viser testforsøkene. En slik fangst tilsvarer så mye som om lag 270.000 tonn CO2 årlig, nærmere en femdel av Oslos samlede utslipp av klimagasser. Det betales en karbonavgift ved levering av avfall. Et fullskala renseanlegg på Klemetsrud kan bli begynnelsen på et norsk industrieventyr med globale muligheter. Både Aker Solution og andre aktører har gode forretningsmuligeter for dette.

Alle disse tonnene med fanget CO2 kan bli fraktet til Ormsundkaia, enten med lastebil eller via rørledning. Fra Ormsundkaia kan de store mengdene med CO2 bli fraktet videre med skip ut i Nordsjøen og bli lagret i egnede deponier nede i havbunnen.

Det samme testanlegget som nå er plassert ved Klemetsrudanlegget, har tidligere vært i bruk blant annet ved sementfabrikken Norcem Brevik i Telemark.

Det finnes om lag 450 forbrenningsanlegg i Europa og rundt 700 i hele verden.

Samarbeid, kompetente og dedikerte miljøstillinger er en del av lokalsamfunnets ressursgrunnlag i forvaltningen av fellesgodet vann.

En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse  skal sikre at lokalsamfunn  i landene i Norden, Arktis råd og OSSE ikke lenger har hjemmel til å innføre lavutslippssoner og øke lokal forurensning.

* 40-års planer for all offentlig, samvirkende og privat miljøforvaltning med støtte til forandring fra Et nordisk grønt klimafond uten renter eller fra avgifter på stats- eller kommunebudsjettene.

* Nok boliger, dvs. 50 000 nye boliger og 9000 studentboliger/hybler i året i Norge harmonisert med behovet i Norden, Arktisk råd og OSSE fram til 2023.
 
* Kommunalt forbud mot høstpløying i erosjonsutsatte områder.
 
* Kommuner og fylkeskommuner påbyr implementering av CO-fangst eller hydrogen drift ved nye taxi- og transportkonsesjoner.
 
* Kommunene avgjør selv om de vil innføre lokale miljøgebyr.
 
* Kommunene fastsetter selv minimumspris på parkering for kommersielle parkeringsplasser i byer og tettsteder.
 
* Kommunene etablerer ENØK tilskudd finansiert av kommunale fond. 
 
Bygd, kystdistrikter, kommuner, byer og fylker hånd i hånd

Landene i Norden, Arktis råd og OSSE må styrke de små forvaltningsenhetene gjennom formueskatt og nedrustning for å frigjøre økonomiske midler for å slette gjeld i i kommunesektoren. En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse for at landene blir foregangsland i en sosial og naturhumanistiskøkonomi med velferd og omsorg for alle i solidaritet med land- og kystkommunenes matprodusenter nasjonalt og globalt.
 
Internasjonalt miljøarbeid

En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse åpner for at landene i Norden, Arktis råd og OSSE  synliggjøre de kommunene som er i klimabalanse innen FNs klimatoppmøte i Marrakech.

 

I En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse skal det ryddes opp i radioaktivt avfall. Landene i Arktis råd og OSSE medvirker til å stanse gjenåpningen av THORP anlegget på Sellafield.

 

Norden har i mange år samarbeidet med Russland om å rydde opp i det russiske atomavfallet.

  

* Fjernet utslipp fra forurensende næringer i Norden, samarbeide med Russland og land i OSSE om det samme, inkludert radioaktive kilder. 
 
* Et forpliktende internasjonalt samarbeid på den nordlige og sørlige halvkule for å sikre de små samfunn og kommunal forvaltning av vannressursene til kostpris i Norden, Europa, Amerika Asia, Afrika og Australia.
 
* Internasjonalt samarbeid på den nordlige halvkule for bevaring av biologisk mangfold og støtte til utviklingsland.
 
Finansiering, strategisk satsing og endring
 
En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse kan også fremmes gjennom Et nordisk grønt klimafond på 12 000 milliarder kroner uten rente, der statlige skatteinntekter sikrer gjennomføring av statlige og kommunale infrastrukturprogrammene med velferd og omsorg for alle, nullutslipp og samfunn i klimabalanse fra 2016 til 2030.

 

En forutsigbar finansiering og prioritert utbygging av lengre vei og jernbanestrekninger sikrer ønsket effekt for investert krone. Økonomiske besparelser, god fremdrift og fullføring innen tidsrammer og prosjektbudsjett følger av satsningen i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse for å nå målet om temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.
 
Statlig prosjektorganisasjon og private utbyggingsselskap og offentlige etater med helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av store infrastrukturprosjekter fremmer nordisk kompetanse og gjennomføringsevne i samvirke med landene i Arktis råd.
 
* Benyttet statlige prosjektresurser for gjennomføring av Inter City-prosjektet. Bygge ut høyhastighetsbaner som kan knytte sammen de store byene i Norden.
 
* Sikret statlige jernbaneselskap og lokalbaner finansiering med lån uten rente i Et nordisk grønt klimafond og årlige statsbevilgninger til driftsbudsjett og investeringsbudsjett.
 
* Sikret at NSB og andre nordiske statlig eide jernbaneselskaper samvirker med private og kommunalt eide lokalbaneselskap for at denne sektoren bidrar til målet om temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.
 
 *Kompetanse, eiendommer, bygningsmasse, linje- og baneanlegg og samkjøring av transportkapasitet skal nytte synergieffektene til kostnadseffektiv drift med et bedre transporttilbud og regularitet. Lokal- og kulturjernbane og høyhastighets tog skal tilby de reisende god service og transportkomfort til oppgitte priser i de nordiske lands langtidsplaner fram til 2064.


I Norge eide staten tidligere som deleier i åtte børsnoterte selskaper en tredel av verdiene på Oslo Børs til en markedsverdi på 590 milliarder kroner. Denne eierandelen økes i en omleggingsfase fra 2016 til 2030 til en halvpart av verdiene på Oslo Børs eller til 885 milliarder kroner med midler fra Statens pensjonsfond utland, SPU, for å fremme temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100.
 
Inntektene fra nedsalg av statlig eierskap skal av Statens Pensjonsfond Utland, SPU, sammen med 50 prosent av fondets midler benyttes til klimanøytrale investeringer og kjøp av statlige obligasjoner øremerket klimavennlige investeringer i landene i Arktis råd og OSSE. Størrelsen på eierskapet i Norge, Norden og landene i Arktis Råd og OSSE har betydning for hvor stor kontroll staten har over at selskapene drives til kostpris.

 










  • Over 2/3-del av aksjene: Sikrer staten full kontroll over beslutninger som krever to tredjedels flertall på generalforsamlinger. Eksempler er endringer av selskapets vedtekter, beslutninger om oppkjøp, sammenslåinger, inkludert ny kapital, flytting av hovedkontor etc.



















  • Over ½-del av aksjene: Sikrer staten full kontroll med beslutninger som krever alminnelig flertall. Eksempler er godkjenning av årsregnskap, avståelse fra utbytte og valg av styremedlemmer.



















  • Over 1/3-del av aksjene: Sikrer staten begrenset kontroll. Det betyr at den kan motsette seg vesentlige endringer som flytting av hovedkontor, innskudd av ny kapital, oppkjøp, sammenslåinger etc.



















  • Under 1/3-del av aksjene: De andre eierne kan sammen vedta å flytte hovedkontoret, dele opp selskapet eller gjøre andre vesentlige endringer som ikke er i innbyggerne, samfunnet eller statens interesse.










 

Av Statoils 20 største eiere er det bare to vi faktisk vet hvem er, nemlig Olje- og energidepartementet og Folketrygdfondet. Totalt var verdipapirer til nærmere 570 milliarder kroner ved årsskriftet 2014/2015 registrert på utenlandske aktører vi ikke vet hvem er, ifølge opplysninger Verdipapirsentralen har gitt til NRK.
 
Hvis norske statsborgere vil kjøpe norske verdipapirer, må de registrere seg med fullt navn i Verdipapirsentralen, Utenlandske aksjeeiere, derimot, kan handle via såkalte forvalterkonti, og slik skjule seg bak for eksempel en sveitsisk bankkonto. Omtrent halve totalverdien av alle utenlandskeide aksjer er registrert gjennom skjult eierskap. Finanstilsynet og politiet har innsynsrett i hvem som er reelle eiere av et selskap, men det finnes ikke en oversikt for den som ønsker å få et bilde av samlede eierskapsstrukturer.
 
Ifølge nettverket Publish What You Pay har ti av verdens største utvinningsselskap til sammen 6000 datterselskaper. Når en stadig større del av verdenshandelen foregår mellom selskaper med de samme eierne, øker sannsynligheten for konkurransesvikt. Det har mange ganger blitt påvist at prisingen som benyttes når beslektede selskaper handler med hverandre, er helt annerledes enn de ville vært dersom selskapene var uavhengige. Dette fører til  store tap i skatteinntekter, som en konsekvens av at overskuddet som kommer til ved hjelp av intern handel, flyttes til lavskatteland.
 
Finanskrisen på 2000-tallet avdekket at flere banker hadde opprettet komplekse selskapsstrukturer, blant annet motivert av muligheten for regelverksomgåelse, og den viste samtidig hvilke alvorlige konsekvenser en uthulet regulering kan ha for realøkonomien.
 
Skal kampen mot korrupsjon, hvitvasking og annen økonomisk kriminalitet vinnes, må eierne fram i lyset.
 
I desember lanserte Financial Action Task Force (FATF) en rapport med en gjennomgang av Norges evne til å motarbeide hvitvasking og finansiering av terrorisme. Her måles det norske systemet opp mot en rekke kriterier og anbefalinger, og skjult eierskap utpekes som et problemområde.
 
Arbeiderpartiet og kristelig Folkeparti ønsker å opprette et offentlig digitalt søkbart eierregister, og fremmet forslag om dette sammen på Stortinget.
 
Sammen med et slikt register må samtidig etableres et system for verifisering av oppgitte opplysninger, og kontroller og sanksjonsmuligheter dersom ikke registerkravene etterleves.
 
Fred og internasjonal solidaritet
 
En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse  og Internasjonal solidaritet har mange fokus i dette Høringsinnspillet og gjennom FNs 17. bærekraftsmål.

Særlig urovekkende er at det i dag er 60 millioner slaver i verdenssamfunnet ifølge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). Det er flere en noen gang tidligere i historien. Mange av dem er fanget i uoffisiell sektorer — prostitusjon, tvangsgifte og andre former for seksuell utnytting.

Den andre delen av slaver er med andre ord i offisielle yrke i stor grad primær og sekundærnæringer — jordbruk, industri, tekstilforedling, gruvedrift, men også som leverandører av tjenester i store deler av verden. Disse slavene arbeider for øyeblikket for deg og meg i følge nettstedet  www.madeinafreeworld.com .  
 
En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse vil avvikle slaveriet  gjennom et internasjonalt samarbeid gjennom ILO, WHO, Unicef, Unesco, Desa, landene i FN og en Internasjonal Arbeidsrettsdomstol underlagt ILO med sete i Oslo.

UN Green Climate Fund til rentefrie lån til samvirkende virksomheter eller kooperasjoner som sikrer overgangen til åtti prosent fornybardel av energi innen 2030. En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse vil skape en milliard nye jobber bare i energisektoren og spare verden for mange billion dollar i helseutgifter. Helsespørsmål er nå den sentrale faktor for at Kina nå legger ned alle kullkraftverkene rundt Beijing. Undersøkelser viser at kinesere lever fem år kortere i snitt, på grunn av luftforurensning.

Mennesker i utviklingsland og industrialiserte land skal i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse garanteres Retten til fred og tilbys arbeid der de bor i samvirke mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Et godt og harmonisk liv i lokalsamfunnet og hjemlandet med velferd og omsorg for alle.

 Slettheim, Sandefjord den 19. september 2017

Nordahl Grieg Fredsfond
Äppelgården Luggerud
Stiftelsen Natur og Kultur
 


Sverd i berg. Et nasjonalt minnesmerke om Hafrsfjordslaget
for å samle Norge (i 872) ifølge Are Frode.
Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne
og avduket av Kong Olav i 1983.
Website Builder drives av  Vistaprint