Vestfold og verdensarven - FRED - KLIMABALANSE - INKLUDERING - HJEMFALL - LIKEVERD - KULTUR



































Paul Karlsen (93 år), veteran fra Milorg. og Sivorg. i Sandefjord var ikke helt frisk 9. april og kunne derfor ikke fortelle om motstandsarbeidet i Sandefjord.

Ingen Oslo-aviser og lokalaviser formidlet artikler om 9. april i 2018.

Krigsseilerne fra  1. september 1939 til 9. april 1940 og Norges Kommunistiske Partis sentralforleggning  fra 1943/1944 på Skreolægeret i Valdres
 
Innledning til samtale ved Knut Vidar Paulsen, leder av Nordahl Grieg Fredsfond, Sandefjord Bibliotek 9. april 2018 kl. 18.00.
 
Krigsseilere er sivile menn og kvinner som valgte sjøen for å tjene til det daglige brød.
 
Sjøfolk
 
Lik en by av jern på vandring går konvoien over havet,
langsomt flytter seg dens gater i den grå oktoberkveld,
inntil nattens ville mørke brusende begraver byen,
og hvert skip blir til en ensom, hudløs verden for seg selv.
 
Et steds forut skal en slagmark blodig veltes opp fra dypet –
De kan bare vente på den, fra sin våpenløse vakt, ‒
de som står mot styrhusets nakne fengselsgrå betongmur
eller jobber, innestengte, i maskinens dype sjakt.
 
Hvor det kjente føles spinkelt rundt om bordet i lugaren ‒
Skottets bilder, lampelyset er til låns en stakket stund.
En av frivakten har bikkjen stukket inn i redningsdrakten.
Alt det liv han ville verge, lever hos ham i en hund.
 
De har kjent til andre netter; ravet blinde av bensinsprøyt
Over dekk, hvor flammestormen suste glødende og vill.
Skipet brente, havet brente, mens de svømte under vannet.
Når de måtte opp og puste, tvang de hodet gjennom ild.
 
De har stivnet i en livbåt, ruggende mot Ishavs-føyket;
Akter, som en frossen vilje, grånet skipperen tilrors.
De som følte slutten komme, la seg stundom opp mot ripen,
Så de andre skulle klare å få liket utenbords.
 
De er ikke i vår krigsmakt. De er bare med i krigen.
Lenger enn vi andre har de ført sin harde bitre strid;
De har prøvd å stanse volden, før den stod i grinden hjemme.
Brødre av dem, norske sjøfolk, stupte navnløs ved Madrid.
 
                                               *
 
Som kolossen i konvoien går det norske kokeriet.
Tyve tusen tonn med olje er den frakten som det drar.
Tur på tur har det slept sammen, over havet, gjennom døden,
Det som trengs angrepsdagen, når soldaten overtar.
 
Der kom smellet. De ble truffet? Ikke de. Men skipet akter.
Så er ubåt-flokken på dem. Så er krigen der, med ett.
Lysgranater flerrer mørket. Dybdeminer sprengter sjøen.
Som en gaupe etter byttet jager langs dem en korvett.
 
Derombord vet de hva hat er. De har ikke lov å stanse,
de må bare gå til angrep, så en natt strøk de forbi
Kamerater som i sjøen lå og ropte deres navner;
Og i smerten fra det skriket hater de og dreper de.
 
Men i samme øyeblikket som de skimter ubåtskroget
Seilende i skum fra dypet, bombeflenget, sønderskutt,
Smeller det i kokeriet: firetanken, åttetanken; ‒
Røk og flammer slår fra dekket. Skipet krenger. Det er slutt.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
 
Nordahl Grieg - November 1943.
 
I første verdenskrig ble 50 % av den norske handelsflåten senket og 1 892 sjøfolk mistet livet mellom 1914 og 1918. «Kølafondet» var første verdenskrigs Nortrashipfond. Det ble beslaglagt av Stortinget.
 
Ingen støtteordninger ble opprettet for dem som under konvoifarten i første verdenskrig ikke hadde klart krigens påkjenninger.
 
Fra krigsutbruddet av den annen verdenskrig  1.  september 1939 til Norge kom med i krigen hadde man registrert 58 norske krigsforlis. 376 sjøfolk og 16 passasjerer mistet livet før Norge ble okkupert 9. april 1940. Denne perioden av norsk historie blir med rette betegnet som «Den glemte krigen».
 
Etter 9. april besluttet samtlige uteseilende skip og mannskaper å gå til alliert havn.
 
Den 22. april er regjeringen Nygaardsvold samlet til statsråd på Stuguflåten i Romsdal. Regjeringen beslutter å overføre bruksretten over alle norske skip til den norske regjering. Skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen får vidtgående fullmakter til å sette den statlige rekvisisjonen i verk og disponere flåten. Han forlater Åndalsnes med en britisk krysser sammen med skipsfartsminister Arne Sunde.
 
I London etablerer de den 25. april 1940 det norske statsrederiet: The Norwegian Shipping and Trade Mission, som i dagligtale blir kjent under sin telegramadresse: NORTRASHIP
 
Verdens største rederi Nortraship med over 1000 skip og med en bemanning på rundt 35 000 sjøfolk.
 
Krigsseilerne hadde under denne tiden rett til en fridag for hver måned de seilte i konvoi. Det er 12 fridager i året. De andre 353 dagene levde de på en tidsinnstilt bombe.
 
Om lag 4600 norske sjøfolk, inkludert marinens folk, mistet livet i løpet av de fem krigsårene.
 
Krigsseilerne finansierte under den annen verdenskrig gjennom Nortraskipfondet 96 prosent av den norske regjering i London og sjøfolkene inntjening sørget for at Norge var gjeldsfritt i 1945.
 
Norge hadde den fjerde største flåten i verden. Bak Storbritannia, USA og Japan. Mange var nybygninger, som senket gjennomsnittsalderen på norske skip.
 
Flesteparten av de nye norske skipene var drevet av dieselmotorer, slik tonnasje omfattet ca. 62 % av flåten, mot 27 % i Japan og 25 % i Storbritannia. Rundt 42 % av flåten var moderne tankskip og utgjorde 18 % av verdens tanktonnasje.
 
Det var 247 skip på til sammen 1,8 millioner brt. Den norske tankskipflåten var for øvrig verdens mest moderne, da krigen brøt ut.
 
Norge var også en stormakt innenfor pelagisk hvalfangst, og rådde over 13 av verdens 40 hvalkokerier, og over 100 hvalbåter.  Da krigen brøt ut var 11 av kokeriene og 105 hvalbåter på vei hjem til Norge etter endt sesong. Det var om lag 6300 nordmenn som befant seg om bord på de norske og utenlandske kokeriene og hvalbåtene.
 
Krigsseilerne var utsatt for store nervepåkjenninger 24 timer i døgnet, for mange i mer enn fem år.
 
På 1071 skip i den norske handelsflåte omkom under annen verdenskrig 3670 nordmenn og  977 utlendinger.  I Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten tjenestegjorde 1798 skyttere. 
 
Antall «skytterdager», dager skyttere var i tjeneste om bord, var godt over en million. 1500 britiske skyttere tjenestegjorde også på norske skip.
 
Norges krigsdødsfall er i alt beregnet til 10 262, derav 883 kvinner.  Av de norske militære styrker falt 877 i Norge og 1123 i utlandet. Tyskerne henrettet i alt 363 menn og 3 kvinner;  38 menn og en kvinne ble pint i hjel; 43 tok sitt liv. Ca. 760 norske jøder ble deportert, bare 25 av dem overlevde oppholdet i Tyskland.  Av motstandsfolk og politiske fanger døde 658 hjemme, 1433 ute. I alt hadde 40 000 vært arrestert (Tallopplysningene kan variere noe i ulike kilder, ifølge Store Norske Leksikon).
 
Total sett estimeres det at andre verdenskrig krevde omtrent 72 millioner menneskeliv.  Sivile tap var på omtrent 47 millioner, inkludert  20 millioner på grunn av sult og sykdom:  Militære tap var på omlag 25 millioner, inkludert omtrent fem millioner døde i krigsfangenskap.  Sovjetiske tap estimeres til 27,1 millioner, av dem var det 10,7 millioner militære som døde og 16,4 millioner sivile dødsfall, dvs. totalt 16,8 % døde av befolkningen.  I Storbritannia var det 482 600 og i USA 516 800 døde militære.
 
I 1948 vedtok Stortinget  –  mot kommunistenes stemmer og stemmen til Høyre-representanten Claudia Olsen fra Vestfold  og tre andre fra Høyere – å opprette Nortraships sjømannsfond.  Fondet ble administrert av Handels- og skipsfartsdepartementet, som kunne dele ut midler til trengende krigsseilere og deres etterlatte.
 
Mange hadde ingen grav å gå til, da den kjære var omkommet på havet.  Noen fikk hjem en ødelagt mann, sønn eller far, noen måtte se slektninger og gode venner leve under uverdige forhold og gå til grunne. Ingen pårørende ble uberørt av krigens redsler eller den «kalde krig» Gerhardsen-epoken førte mot krigsseilerne,  kommunistene, andre patrioter og deres familier.
 
Krigsseilere som kom hjem etter opptil  6,5 års tjeneste i krigssoner måtte vise politiet (som hadde samvirket med tyskerne under krigen) attest for nasjonal holdning, når de skulle ha nytt pass!
 
Krigsseilerforbundet tok saken til Høyesterett. Men staten vant i Høyesterett i 1954, og Gerhardsen regjeringen ble frifunnet for kravet om direkte utbetaling av hyra.
 
Alliansen
 
I USA hadde president Franklin D. Roosevelt våren 1941 etter en hard politisk kamp sikret oppslutning om Låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som skulle omfatte våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner.  Roosevelt erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen.
 
«Den 9. juli instruerte han statssekretær Sumner Wells om å sørge for at en betydelig hjelp nådde Russland før 1. oktober», skrev historikeren Joan Beaumont i verket Comrades in Arms. «Han bekreftet løftene overfor den russiske ambassadør Oumansky dagen etter, og sa at jagerfly ville bli levert meget hurtig».
 
Krigens første store politiske konferanse fant sted i Placentia Bay på Newfoundland.























Atlanterhavsdeklarasjonen ble i august 1941 sendt ut av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland, og satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød — midt under de blodigste tysk-sovjetiske kampene på øst-fronten.
 
Ifølge Sir Winston Churchill var norske sjøfolk i handelsflåten i den annen verdenskrig verd mer enn en million soldater. Hans transportminister Sir Philip Noel-Baker sa det enda klarere: Norske sjøfolk var helt avgjørende for at de allierte vant krigen – «we couldn’t have sent our Spitfires into the sky». Flyene ville stått på bakken uten drivstoff fra norske tankskip som fraktet 40 % av brennstoffet til de allierte styrkene.  Norske sjøfolk var en forutsetning for at London ikke falt. Den britiske admiralen Charles Dickens sa følgende i en radiotale til det engelske folk via BBC i januar 1941: «Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne ha bedt Hitler om hans betingelser».
 
I desember samme år uttalte formannen for De forente staters Skipsfartsdirektorat — admiral Emery S. Land: «Jeg tror det var en britisk publikasjon som erklærte at den norske handelsflåten var verd like meget for den allierte sak som en million soldater. Vel, jeg ønsker å si at dette ikke er noen overdrivelse. Dere er verd mer enn en million mann
 
Den sovjetiske Generalfeltmarskalk Georgij Konstantinovitsj Zjukov skal i følge avisa Friheten 5. august 2014 ha uttalt at «uten den norske sjømann i konvoiene fra England ville Sovjet neppe ha klart seg». Det  ble fraktet 5000 tanks og 7000 fly fra de allierte til Sovjet Unionen.
 
Den britiske transportministeren Sir Noel Baker la også stor vekt på betydningen av den norske handelsflåten da han i 1942 sa følgende: «De norske tankskipene er i slaget om Atlanterhavet det samme som Spitfireflyene var det i slaget om Storbritannia».
 
*
Våren 1940 kunne norske sjøfolk få utbetalt et risikotillegg på opptil tre ganger mer enn grunnhyren, når de seilte i spesielt farlige farvann.  Etter forhandlinger med Nortraship i London 1940 gikk britene med på å innbetale hyredifferansen på en spesiell konto.  Sjøfolkene fikk et nedslag i hyrene til samme nivå som britene.  Det avtalefestede risikotillegget ble innbetalt til Nortraships hemmelige fond.  Ved krigens slutt sto 43,7 millioner kroner igjen i fondet,  som ikke ble utbetalt til krigsseilerne.
 
«British Ministry of Shipping» hadde innbetalt  141 millioner kroner til Nortrashipfondet.
 
Krigsseilerne fikk heller ingen erstatning, ettervern eller omsorg for det helvete de hadde vært igjennom.
*
 
«Kølafondet» fra første verdenskrig tok Stortinget,  men da det første møtet i Norsk Sjømannsforbund etter krigen ble holdt i Fredrikstad med hovedtaler Einar Gerhardsen, sa Gerhardsen «at denne gangen skal ikke sjøfolkene bli glemt. Men vi ble glemt, og siden sa ikke Gerhardsen noe mer om den saken, eller nortrashipspengene. Det var bittert for oss å oppleve dette», sier krigsseiler Ingvald Wahl i boka: Fra krigsseiler til Aktiv Fredsreiser.
 
I Danmark hvor krigsseilerne også hadde fått redusert hyrene ble det ingen konflikt. De danske sjøfolkene fikk etterbetalt hyrereduksjonen ved krigsslutt.
 
Familiene til 3670 nordmenn og  977 utlendinger som var krigsseilere og omkom under krigen, fikk bare utbetalt hyre for de dagene Krigsseilerne hadde seilt.  Slik var det merkantile bokholderiet i etterkrigsårene,  men trakasseringene var ikke slutt med det.
 
Krigsseilerne ble satt sist i boligkøen, fordi de hadde vært så lenge utenlands!
 
Enkene etter omkomne krigsseilere og barna ble påført mange lidelser av myndighetene. Helt fram til 1956 måtte enkene etter omkomne krigsseilere søke Rikstrygdeverket om tillatelse til å ta ut sine egne penger av banken.
 
70-årsjubileet for frigjøringen i 1945 fant sted uten at Krigsseilerne, Marinens folk og de alliertes krigsinnsats under Den annen verdenskrig ble viet tilstrekkelig oppmerksomhet.

I Sandefjord står krigsseiler monument foran Sandefjord kirke. Minnetavlene med innskriften — De satte livet inn — i våpenhuset i Sandar Kirke med over 222 sandaringer ble avduket 17. mai 1947, og de 100 navn i våpenhuset i Sandefjord kirke ble avduket 29. juli 1947. Det er minne steder ved Andebud Herredshus, Monumentet over de falne i Stokke, de alliertes graver og sjøfolkenes minnegrav på Ekeberg gravlund, og Minnehallen i Stavern er minnesteder i søndre Vestfold..
 
Nordahl Grieg Fredsfond har krevd at krigsseilernes pensjon følger barn og barnebarn, når krigsseileren og hans hustru er falt fra. Vi har anbefalt regjeringen Solberg å utbetale en erstatning på 3,8 milliarder kroner fra overskuddet til Statens Pensjonsfond Utland i 2016 til Krigsseilere og deres etterlatte.
 
Nordahl Grieg Fredsfond har bedt regjeringen Solberg om å avsetter 100 millioner kroner i et fond, for Internasjonalt senter for etterkommere av krigsseilere på Nedre Gokstad. Det er i dag 150 000 etterkommere etter krigsseilere i Norge.
 
Monopolselskapet Jotun med hovedkontor i Sandefjord skal også avsette 100 millioner kroner til fondet etter at firmaet produserte skipsmaling til marinen i nazi-tyskland under krigen. Jotun produsert skipsmaling beskyttet tyske ubåter, som senket norske og allierte skip. Sjøfolk ble drept eller omkom på havet etter torpederingene.
 
Fondet skal være en pådriver for å realisere fredens mål i Atlanterhavsdeklarasjonen fra august 1941 — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød. Fondet skal benyttes til å funksjonsendre, pusse opp og rehabilitere Nedre Gokstad i Sandefjord, og til å reetablere en kopi av Sciringsahl (Kaupangen i Heimdal).
 
Internasjonalt senter for etterkommere av krigsseilere, besøkende til Gokstadhaugen og utstillingene på Nedre Gokstad skal realiseres i Sandefjord kommunes planperiode 2018‒2022.

Stiftelsen Natur og Kultur spilte inn forslagene til kommuneplanen i et brev 17. april til rådmannen i Sandefjord Kommune, Statsminister Erna Solberg og Kulturminister Trine Skei Grande.
 
*
 
Ved avdukingen av krigsseilermonumentet i Risør den 5. august 2013 ba tidligere Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen ba på vegne av den norske stat krigsseilerne om unnskyldning for den behandlingen de ble utsatt for etter krigen.
 
Den rød/grønne regjeringen valgte imidlertid ikke å utbetale krigsseilerne opptjent hyre fra Nortrashipfondet. 150 000 pårørende er berørt av det. Forslagsstiller var Nordahl Grieg Fredsfond.

Regjeringen Solberg har så langt ikke kommet de pårørende i møte.
 
Nordahl Grieg Fredsfond fulgt opp kravet og ba Regjeringen Solberg å betale ut tilbakeholdt hyre til etterlatte familiemedlemmene.

Vi har også bedt den rød/grønne og regjeringen Solberg om å utbetale krigsskade erstatning til motstandskjemperne i den kommunistisk ledede del av den norske motstandsbevegelsen, til partisanene og til etterlatte russiske, serbiske og polske slavearbeidere som på slavevilkåra til NSB bygde norsk infrastruktur under krigen.
 
Vi har støttet gjenlevende norske krigsseileres anmodning om at staten bevilger midler til to stillinger i Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, for å få sluttført registret over alle krigsseilere på norske skip under Den første og annen verdenskrig.
 
Denne anmodningen har regjeringen Solberg imøtekommet.
 
*
Kravene knyttet til tilbakeholdt hyre og et Internasjonalt senter på Nedre Gokstad i Sandefjord var tiltrådt av følgende barn av krigsseilere:
 
Håkon Jan Johnsen, Sola
Karin Marie Nornes, Skudeneshavn, Karmøy
Trine Navjord, Melbu, Hadsel kommune
Asbjørn Larsen, Risør
Oddvar Schjølberg, Svelvik
Eva Nyhus, Brevik
Knut Vidar Paulsen, Sandefjord
Marwell Sandvold, Nøtterøy
Turid Gjellebæk, Drammen
Steinar Lund, Sandøya, Tvedestrand
Augon Johnsen, Bergen
Terje Lundsholt, Brevik
Brit Astrid Bonaa, Herøy kommune, Møre og Romsdal
Roar Venås,
Ole Martin Simonsen, Stavanger
Rigmor Margaret Eide, Kopervik, Karmøy
Aud Irene Midtun, Skudesneshavn, Karmøy
Harriet Volden Pedersen, Svelvik
Morten Richardsen, Gamle Fredrikstad
Magne Davidsen, Åkrehamn, Karmøy
Jostein Meinich Nesse, Kristiansand/Haugesund
Jan Henrik H. Mørkved, Tønsberg
Marit Hernes
Roar Venås, Re
Ole Martin Simonsen, Stavanger
Anita Sporsem Blomvågnes, Aukra
Anne Gro Brekke, Bærums Verk
Nils-Arne Færø, Hovedbygda, Ørstad kommune
Per Arne Andersen, Bømlo
Kari Nenseter, Langesund
Jan I. Sørensen, Røyken
Artur Iversen, Bergen
Signe Marie T. Høie, Bergen
Arne Sunde, Håvik Karmøy
Harald Bendiksen, Filippinene
Rolf Bringaker, Andebu
Michael Holmboe
Bente Mjelde. Østerøy kommune
Inger Hammergren Steingrimsen, Andebu
Gro-Anita Steingrimsen, Svelvik
Anne Grete Hegerland Naley, Skudeneshavn
Jeanette Nilsen, Tromsø
Berit Grete Høines, Skudeneshavn
Kari Nenseter
Gunnar Lundsholt
Siri Christin Lundsholt, Brevik
Svein Erik Olsen
Anne Gunn Hundhammer, Risør
Liv Berg, Haugesund
Wigdis Elisabeth Victorsdatter Ødeby, Fetsund
Tor Andreas Fagerland, Haugesund
 

 
Tusenårsvarden for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule ble reist den 14. august  1999 av Nettverk for en atomvåpenfri nordlig halvkule, nedrustning og konvertering med utvikling og velferd for alle på det 1113 moh. høye Skreolægerknatten i Valdres i Norge.



















Skreolægeret med Svarthammeren i bakgrunn.
 
Den 8. september 2002 ble 12 motstandskjempere fra krigen hedret under en festmiddag på Valdres Høyfjellshotell.
 















Dagen etter ble minneplaten om denne del av motstandsfronten festet  til  en bergflate rett nord for Skreolegeret under motstandsveteranenes nærvær.
 



















Flere av motstandsveteranene bodde i krigsårene  på Skreolægeret, der Norges Kommunistiske Parti hadde sin sentralforlegging i krigsårene 1943 -44.
 
Veteranens innsats er gjort kjent gjennom en dokumentarfilm finansiert av Forsvaret og vist på NRK og de har gitt ansikter til denne del av Den nasjonale motstandsfronten i Norge.
 
*
 
Etter avdukingen av minneplaten på Skreolægeret den  9.  september  2002 sendte  veteranene i denne delen av motstandsbevegelsen derfra  ut
 
Skriulægerappellen 2002:

For global fred, frihet og rettferd.

Vi, norske veteraner i den anti-fascistiske motstandskampen henvender oss fra den norske fjellheimen under Tusenårsvarden for en atomvåpenfri nordlig og sørlig halvkule, nedrustning og konvertering med utvikling og velferd for alle til jordens folk, verdens statsledere,  FNs generalsekretær og  FNs generalforsamling.
 
Under den annen verdenskrig nedkjempet  Norge sammen med våre allierte – deriblant USA og Sovjet-Unionen – fascismen. Gjennom felles anstrengelser og oppofrelser i en kamp der altfor mange døde ble freden vunnet i maidagene 1945. Fredsvåren i 1945 la grunnlaget for at nye land i hele etterkrigstiden fram mot milleniumskiftet vant sin frihet og selvstendighet –  enten fredelig eller gjennom  frigjøringskamper og påfølgende fredsavtaler.
 
Men ennå er det, ifølge rapporten «The Reality of Aid 2000», 1,5 milliarder mennesker som ikke daglig kan spise seg mette. En milliard mennesker er, ifølge ILO, delvis eller helt arbeidsløse, og verdens politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle problemer er ikke løst.
 
USA – en alliert fra den annen verdenskrig – har for neste år foreslått et militærbudsjett på astronomiske 393 milliarder dollar, mens en annen alliert fra den annen verdenskrig – Russland  – i sommer har gått forbi USA og nå er blitt verdens største eksportør av militært materiell omregnet i dollar.
 
Det var ikke en slik «fred og frihet» vi kjempet for fra 1940–1945 i et kampfellesskap med våre allierte, blant annet i Den Røde Armé og de amerikanske militære styrkene, eller en slik «fred og frihet» som vi støtter i år 2002.
 
Den pågående militære opprustningen båndlegger enorme  økonomiske  ressurser som for framtiden bør brukes til å fremme menneskerettighetene og folkerettslig innsats for global rettferd i kampen for Fred og Frihet.
 
Vi krever at de bundne militærindustrielle og militærpolitiske ressursene – gjennom nedrustning og konvertering – skal frigjøres til fordel for en rettferdig frihandel, et bedre miljø og en sosial og bærekraftig sivil utvikling med velferd for alle i verdenssamfunnet.
 
Det globaliserte verdenssamfunnet trenger perspektivene i  Vår nordlige dimensjon  og en ny enhetsfront:  For global fred, frihet og rettferd med krav om at FNs medlemsland vedtar en handlingsplan for:
 
  • 20 % reduksjon i den militære handel innen år 2005.
  • En global reduksjon av de militært relaterte utgiftene på 25 % innen år 2007.
  • En global reduksjon av de militært relaterte utgiftene på 40 % innen år 2010.
  • Å forsvare de politiske, sivile, sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene, samt folkeretten,  og å øke innsatsen for oppslutning om Den internasjonale straffedomstolen,  ICC.
  • Å bekjempe terrorisme og avskaffe den strukturelle volden og nøden  – som gjør at 1,5 milliarder mennesker daglig ikke kan spise seg mette  – innen år 2005.
  • Å avskaffe den globale arbeidsløsheten med en milliard delvis eller helt arbeidsløse, og avskaffe fattigdommen innen år 2015.
  • Å videreføre Kyoto-prosessen, gjenstående fredsprosesser og å avskaffe alle atomvåpen innen år 2015 og dermed medvirke til å legge  grunnlag for å innstille alle krigshandlinger på den nordlige og sørlige halvkule.
 
FNs  generalforsamling må innkalle FNs 4. Spesialsesjon for nedrustning og konvertering med utvikling og velferd for alle.
 
For et demokratisk verdifellesskap mellom alle jordens folk og nasjoner.

For global fred, frihet og rettferd i pakt med natur og kultur.
 
Skriulægeret i Norge, den 9. september 2002.
 
Roald Halvorsen
Eli Aanjesen
Tore Osvald Langeland
Brede Larsen
Leif Kjemperud
Per Borg
Åse Gjærdingen
Egil Hansen
Arvid Gjærdingen
Oddvar Bjørge
Harald Olsen
Finn Pettersen
 





































Sverd i berg. Et nasjonalt minnesmerke om Hafrsfjordslaget
for å samle Norge (i 872) ifølge Are Frode.
Monumentet er laget av skulptøren Fritz Røed fra Bryne
og avduket av Kong Olav i 1983.

Website Builder drives av  Vistaprint