Vestfold og verdensarven - FRED  NEDRUSTNING, KLIMABALANSE, HISTORIE i DELE / GAVEØKONOMIEN
ÅPENT BREV TIL:


ÅPENT BREV TIL:  

Alle partier som stiller til Stortingsvalg                                                               Sandefjord den 3. september 2017

MILITÆRØVELSEN AURORA M.M. 

Vi stiller følgende spørsmål til partiene som stiller til stortingsvalg 11.september: 

  1. Mener partiet at militærøvelsen Aurora bidrar til avspenning, tillitsskapende samarbeid og fred? 
  2. Støtter partiet prinsippet om: felles likeverdig og udelelig sikkerhet? 
  3. Vertslandsavtalene til Norge, Sverige og Finland med USA legger forholdene til rette for at NATO avholder militærøvelser i Norge, Sverige og Finland. Støtter partiet denne politiske utvikling? 
  4. ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som innebærer samtrening mellom Finland, Norge og Sverige. Skal dette militære samarbeidet vektlegge de tidligere tillitsskapende militærøvelsene mellom Norge, Sverige, Finland og Russland i forhold til terrortrusler og sivil beredskap, samt styrke samarbeidet mellom naboland? 
  5. Skal Norge, Sverige og Finland avstå fra å delta i militærøvelser i det nordiske området de neste tre år i påvente av eventuelle imøtekommende tillitsskapende tiltak fra Russland og Hviterussland? 6. Støtter partiet en ny konferanse for Arktis og Nord-Europa etter Tromsø-konferansen i februar 2011, for å redusere det konflikteskalerende militære fotavtrykket i Nordområdene og igjen åpne for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule
  6. Skal Nordisk råd ta initiativ for å forhandle fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på Den nordlige halvkule innen 2025 ‒ knyttet til forpliktelsene i Ikkespredningsavtalen av atomvåpen, NPT for å innfri FNs 17 bærekraftsmål og delmål, for å fremme en verden i klimabalanse innen 2030?  

Vi håper at vår henvendelse vil bli tatt godt imot og ser fram til svar på spørsmålene.
 
Vennlig hilsen  
Nordahl Grieg Fredsfond
Äppelgården Luggerud
Stiftelsen Natur og Kultur
 
Knut Vidar Paulsen /s/
Leder av virksomhetene        

Fakta om Aurora-øvelsen:  

I September 2017 blir store deler av Sverige militær øvingsplass med 20 000 soldater fra USA, Finland, Frankrike, Estland, Danmark og Norge. Samlet kostnad for øvelsen er 583 millioner svenske kroner. Den svenske forsvarsmakten har ikke fått garantier fra USA om at de ikke vil ta med atomvåpen.  

Annen faktabakgrunn 

USAs fornying av atomvåpen er rettet mot Russland, Kina og medlemslandene i: Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (CSTO), Shanghai Cooperation (SCO, der atommaktene: Russland, Kina, India og Pakistan er medlemmer), samt Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA, der bl.a Sør-Korea er medlem.   NATOs rakattskjold er et brudd på INF-avtalen fra 1987, da våpensystemets utskytningsraketter kan omprogrameres ved krig.

Jeg viser førøvrig til følgende sammenhenger som omtales i dokumentet: Forandring - En endringsplan som ligger ute på www.fredsfond.info, www.norfm.org og www.leidin.info:  

"USA og Sovjetunionen ødela i alt 2692 missiler fra 1987 til 1991 etter samtaler i den hvite villaen Høfdi i Reykjavik 11. og 12. oktober 1986 og i Washington 8. desember 1987, da INF-avtalen ble signert. Det sovjetiske missilet SS-20 og de amerikanske Pershing-2 og Tomahawk ble fjernet som en følge av avtalen.  

Sovjet begynte å utplassere SS-20 i 1976 og NATO svarte i 1979 med dobbeltvedtaket, utplassering av Pershing-2 med mindre Sovjet trakk tilbake sine raketter.  

Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter INF-avtalen, til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.  

Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppa.  

Vi minner om at Barack Obamas første valgkamp i 2008 forpliktet han seg til visjonen om en verden uten atomvåpen. Han sa: «Jeg vil gjøre målet om å eliminere kjernevåpen til et sentralt element i USAs atomvåpenpolitikk. Hvis vi ønsker at verden skal legge mindre vekt på atomvåpnenes rolle, så må USA og Russland lede an ved å være gode eksempler».  

Obama foreslo da 14 tiltak for atomnedrustning:  

  1. Lede en internasjonal innsats for å redusere atomvåpnenes rolle rundt om i verden. 
  2. Styrke Ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT). 
  3. Låse inne usikrede atomvåpen som finnes der ute i verden akkurat nå. 
  4. Sikre alt kjernefysisk materiale i løpet av fire år. 
  5. Umiddelbart ta ut alle atomvåpnene som skal reduseres i henhold til Moskva-avtalen (SORT) og oppfordre Russland til å gjøre det samme. 
  6. Søke en avtale med Russland om å forlenge de viktige overvåknings- og verifiseringsbestemmelsene i START I-avtalen (Strategic Arms Reduction Treaty) før den utløper i desember 2009.
  7. Arbeide med Russland for å ta amerikanske og russiske atomraketter ut av høy beredskap. 
  8. Arbeide med de andre atommaktene for å redusere de globale lagrene av atomvåpen dramatisk innen slutten av presidentperioden.
  9. Stoppe utviklingen av nye typer atomvåpen. 
  10. Arbeide for dramatiske reduksjoner i amerikanske og russiske lagre av atomvåpen og kjernefysisk materiale. 
  11. Sette et mål om å utvide det amerikansk-russiske forbudet mot mellomdistanse-raketter, slik at avtalen blir global. 
  12. Bygge en tverrpolitisk konsensus for ratifikasjon av Prøvestansavtalen. 
  13. Kutte investeringer i rakettforsvarssystemer som man ikke har bevist at virker. 
  14. Ikke utplassere våpen i verdensrommet.  

Da Utenriksminister Børge Brende og utenriksminister Sergey Lavrov gjennomførte sine samtaler under den arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars, hvor president Vladimir Putin også var tilstede gjenopptok Norge og Russland kontakt på politisk nivå.  

To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt.

Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.  Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen.  

Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.   «Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen.  

‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017. 

*

Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det tillitsskapende militære samarbeidet.  

Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitskapende tiltak mulig.   Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide bør følge opp dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning. Men det er urovekkende at det er varslet at åtte radarstasjoner i kystradarkjeden i Nord-Norge legges ned. 

Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november 2016 den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes.

Gjennom å kutte i staber på land klarer nå Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.   Langtidsplanen i Norge skal styrke vårt eget tillitsskapende forsvar, og bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet og i Arktisk Råd.

Effekten av å ha folkesuverenitet og folkeretten som førstelinjeforsvar, et troverdig og godt militærtforsvar forebygger krig og forhindrer militære angrep på Norge. Et avstemt forsvar og tillitsskapende samarbeid skal sikre at Norge ikke blir angrepet, forsøkt presset, eller at vår suverenitet blir utfordret slik det skjer av EU gjennom EØS-avtalen og av NATO gjennom målet om 2 % økning av forsvarsbudsjettet i forhold til Brutto Nasjonal Produkt, BNP.  

I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.  

I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner.

En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i 2017.  

«Forholdet mellom NATO og Russland har i de siste tre årene vært inne i en negativ spiral, drevet fram av uforenlige virkelighetsoppfatninger og gjensidig mangel på tillit. Denne situasjonen stiller store krav til partenes ansvarlighet og evne til episodehåndtering og eskaleringskontroll. 

I løpet av de snart 20-årene som er gått siden inngåelsen av den såkalte Grunnakten («NATO-Russia Founding Act») våren 1997, har NATOs forhold til Russland gjennomgått en rekke oppturer og nedturer», skriver Kristian Åtland, sjefsforsker; Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).  

Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München 17.-19. februar, og innleggene som der ble holdt av blant annet USAs visepresident, Russlands utenriksminister og NATOs generalsekretær åpnet ikke for en politisk tilnærming mellom NATO og Russland.  

Større åpenhet og satsing på tillitsskapende og risikoreduserende tiltak, særlig på det militære område. I nordområdene har eksisterende avtaleverk for episodeforebygging og -håndtering, inludert den norsk-russiske «Incident at Sea»-avtalen fra 1990 utgjort et godt utgangspunkt.  

I det nåværende geopolitiske klimaet må de nordiske land fremme forslag for Østersjøen og Svartehavet om å forebygge hendelser som i verste fall kan eskalere til mellomstatlige konflikter. Det er i alle parters interesser å etterleve eksisterende avtaleverk vedrørende militær aktivitet.

Målet må være at antallet øvelser, alvorlighetsgraden og eskaleringspotensialet for uønskede hendelser minimeres.   Den negative utviklingen i forholdet mellom Russland og Vesten er i stor grad knyttet til at Vesten ikke legger press på Kiev for å følge Minsk II-avtalen og ikke folkeretslig godkjenner folkeavstemningene på Krim og i Folkerepublikkene Lugansk og Donets".  

Etter folkeavstemmingen på Krim i 2014 valgte folket der å søke medlemskap i Den russiske føderative republikk etter at myndighetene i Kiev forbød russiskundervisning i skolen.  

Opprøret i Øst-Ukraina av den russisktalende befolkningen var også en følge av denne språkpolitikken.  

På denne bakgrunn iverksatte USA og EU sanksjoner mot Russland. Norge sluttet seg til sanksjonspolitikken og Russland har svart med motsanksjoner.  

Under sanksjonspolitikken fortsatte de nordiske land dialogen og samarbeidet med Russland innen rammene av Arktisk råd, Barentsrådet og Østersjørådet. I dag er direkte bilateral kontakt gjenopptatt på politisk nivå mellom de respektive nordiske land og Russland.  

Nordisk råd ved generalsekretær Dagfinn Høybråten innleder samtaler med Den russiske føderative republikk om mulighetene av en tilbakeføring til Finland av landområder fra Vinterkrigen i 1939 basert på prinsippet om: Folkesuverenitet, felles likeverdig og udelelig sikkerhet.  

Nordisk råds generalsekretær innleder videre samtaler med De baltiske land med anmodning om at de oppfyller de politiske og sivile menneskerettighetene ved å gi den russisk språklige minoritetsbefolkningen statsborgerskap i de respektive land, stemmerett og fulle demokratiske rettigheter, samt garantere minoritetsbefolkningens sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.  

Nordisk råd vedtar å tilbakekalle forpliktelsen om å stille fly for å overvåke de baltiske lands luftterritorium om landene ikke sikrer den russisk språklige minoritetsbefolkningen politiske og sivile menneskerettigheter, samt sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettigheter.  

Nordisk råds generalsekretær rapporterer til Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland om innholdet i samtalene. Europarådets generalsekretær følger opp saken videre i forhold til De baltiske land.  

Nordisk råd tilbyr Irland, Skottland, England, Murmansk Oblast, Karelen, St. Petersburg, Hviterussland, Kaliningrad, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene og De alliansefrie Staters Bevegelse i likhet med De baltiske land observatørstatus i Nordisk råd, samt konsultasjons rett i forhold til ministrene i et utvidet Nordisk ministerråd.


ÅPENT BREV TIL:
 
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Utenriks- og forsvarskomiteen
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                             
                                                     Sandefjord den 28. mai 2017
 
Tillitsskapende nedrustning II

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.
 
På NATO-toppmøtet i Wales i 2016 satte alliansens medlemsland som mål å stanse kuttene i forsvarsutgiftene, snu denne trenden og søke å bevege seg mot å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar i 2024. Det ble også satt et mål om at over 20 prosent av forsvarsutgiftene skal brukes til investeringer.
 
Norge, Finland og Sverige arrangerer øvelsen Arctic Challenge Exercise fra 22. mai til 2. juni 2017 med tusen deltakere og over hundre militære fly. Scenarioet i øvelsen tilrettelegger samtrening for multinasjonale styrker, der de øver sammen på luftoperasjoners gjennomføring i krisesituasjoner. Øvelsesbasene er i Bodø, Luleå i Sverige og Rovaniemi i Finland, Norge, Finland, Sverige, Nederland, Belgia, Storbritannia, Canada, Frankrike, Tyskland, Sveits og USA deltar på ACE 17, so har foregått hvert annet år siden 2013. I år ledet av det finske luftforsvaret som har hovedansvaret for planleggingen, og at øvelsen spiller ut over de nordlige delene av vertslandene.
 
ACE er en del av Nordic Defence Cooperation (NORDGFCO) som er samtrening mellom Finland, Norge og Sverige.
 
Utenriksminister Børge Brende avholdt den 23. og 24. mai møte for sine nordiske kollegaer på Lysebu i Oslo. Det er ikke offentliggjort en pressemelding fra møtet.
 
Møtet er et av de over 20 nordiske ministermøtene som Norge arrangerer i løpet av 2017, under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet.
 
Norge har i 2017 formannskapet i Nordisk ministerråd og statsminister Erna Solberg er vertskap for sine nordiske statsministerkollegaer i Bergen 29. og 30. mai.
 
Dei nordiske statsministrene Bjarni Benediktsson, Stefan Löfven, Juha Sipilä, Lars Løkke Rasmussen og Erna Solberg skal diskutere mellom annet videreutviklinga av Norden som verdas mest integrerte region, kampen mot ekstremisme, Norden og FN. Omstilling, digitalisering og klima vil òg stå på dagsorden.
 
Det er knyttet forhåpninger til at de nordiske land i Bergen avgir et fellesmoratorium rettet til land med atomvåpen om ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NTP.
 
De nordiske land kan videre foreslå for landene i Arktis råd at de avstår fra å avholde militærøvelser i Arktis i 2017, samt igangsetter en prosess for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet innen rammene av Organisasjonen Den nordlige dimensjon eller et nytt fora. Et slikt løft vil være et skritt på veien, for å nå fram til en avtale om klimabalanse, fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NPT.
 
Det er tidligere foreslått at Norge tor initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».
 
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning, økning av forsvarsutgiftene i NATO til 2 % av medlemslandenes brutto nasjonalprodukt og dialog med Russland.
 
 
Vi anbefaler at de nordiske landenes toppmøte også igangsetter følgende tiltak:
 
  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på den nordlige halvkule. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  2. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler ved gradvis å redusere landenes i Organisasjonen Den nordlige dimensjon militære tilstedeværelse i Arktis og øvelseshyppighet i Nord-Europa.
  3. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremleggelse av ny all-arktisk og nord-europeisk strategi basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  4. Styrke dialogen med våre nordiske naboer ved å få på plass halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets.
 
Det åpne brevet ligger ute på:www.fredsfond.info, www.norfm.orgogwww.leidin.info
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


ÅPENT BREV TIL:
 
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Utenriks- og forsvarskomiteen
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                             
                                           Sandefjord den 21. mai 2017
 
Tillitsskapende nedrustning

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 tillitsskapende nedrustning i en FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Denne intensjonen følger Utenriksminister Børge Brende opp den 23. og 24. mai gjennom invitasjon av sine nordiske kolleger til nordisk utenriksministermøte på Lysebu i Oslo.

Den politiske utviklingen i Europa og brexit, forholdet til Russland og sikkerheten i våre nærområder samt Nordens forhold til andre regioner og internasjonale organisasjoner er noen av temaene for møtet.

Møtet er et av de over 20 nordiske ministermøtene som Norge arrangerer i løpet av 2017, under det norske formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet.

Det er knyttet forhåpninger til at de nordiske land i Oslo avgir et fellesmoratorium rettet til land med atomvåpen om ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NTP.

De nordiske land kan videre foreslå for landene i Arktis råd at de avstår fra å avholde militærøvelser i Arktis i 2017, samt igangsetter en prosess for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet innen rammene av Organisasjonen Den nordlige dimensjon eller et nytt fora. Et slikt løft vil være et skritt på veien, for å nå fram til en avtale om klimabalanse, fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020 og på den nordlige halvkule innen 2025 knyttet til forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NPT.

Det er tidligere foreslått at Norge tar initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel 25. mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette».

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning.

Norge har i 2017 formannskapet i Nordisk ministerråd og statsminister Erna Solberg er vertskap for sine nordiske statsministerkollegaer i Bergen 29. og 30. mai.

Dei nordiske statsministrene Bjarni Benediktsson, Stefan Löfven, Juha Sipilä, Lars Løkke Rasmussen og Erna Solberg skal diskutere mellom annet videreutviklinga av Norden som verdas mest integrerte region, kampen mot ekstremisme, Norden og FN. Omstilling, digitalisering og klima vil òg stå på dagsorden.

Vi anbefaler at de nordiske landenes toppmøte også igangsetter følgende tiltak:

  1. Starte et tillitsskapende militært samarbeid om nedrustning i Arktis og på den nordlige halvkule. Drøfte de nordiske lands langsiktige forhold til USA, EU og Russland. Utvikle et tillitsskapende forsvarspolitisk samarbeidet og en ny sikkerhetspolitisk dialog med Tyskland, Storbritannia, Nederland, Frankrike og Russland.
  2. Styrke nordisk sikkerhet og forsvarsevne gjennom avtaler ved gradvis å redusere landenes i Organisasjonen Den nordlige dimensjon militære tilstedeværelse i Arktis og øvelseshyppighet i Nord-Europa.
  3. Styrke forskningsinnsatsen i nord. Fremleggelse av ny all-arktisk og nord-europeisk strategi basert på felles likeverdig og udelelig sikkerhet.
  4. Styrke dialogen med våre nordiske naboer ved å få på plass halvårlige utenriks- og forsvarspolitiske ministermøter i nordisk krets.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


ÅPENT BREV TIL:
Statsminister Erna Solberg
Klima og miljøvernminister Vidar Helgesen
Energi og miljøkommiteen på Stortinget
Nordisk råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                                                             
                                           Sandefjord den 11. mai 2017

Klimameldingen

«Den globale oppvarmingen har fått permafrosten i Arktis til å begynne å smelte… viser en ny rapport fra Arktisk råd. Rapporten er utarbeidet av AMAP, en arbeidsgruppe for miljøovervåkning og utredning i Arktisk råd.
‒Smeltingen går enda raskere enn vi forutså i 2011, sier AMAP-sjef Lars Otto Reiersen. Arktisk råd består av de fem nordiske landene samt Canada, Russland og USA», melder NTB i Dagsavisen 26. april 2017.
 
Samme dag melder Aftenposten: «Etter to års pause skal Statoil igjen prøve å finne olje og gass i Barentshavet». Den tredje og fjerde konsesjonsrunde må avlyses, og de fossile resursene bli liggende i bakken. Venstres landsmøte har satt nei til 24. konsensjonsrunde. Klima- og miljødirektør Hildegunn T. Blindheim har vist til at produksjonen av olje- og gass i perioden fra 1990 til 2015 har økt med 70 %.
 
Den 29. april varsler Nationen at Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) vil legge fram en klimamelding for Stortinget i juni. Samtidig tar Olje- og klimaminister Terje Søviknes til orde for å legge områder i Barentshavet Nord til konsekvensutredning og senere oljeutvinning. Vi kan i en slik situasjon oppleve at Svalbardsokkelen defineres som en del av traktaten. Traktaten begrenser «eksportavgifter» og skatter i en grad som reelt fritar oljeselskaper fra skatt. Foreligger det ikke fra Utenriksdepartementets Rettsavdeling betenkninger knyttet til oljestatsrådens bombastiske uttalelser om norsk suverenitet over Svalbardsokkelen?
 
Klimameldingen i juni må fremme et lovforslag i Norge om å redusere klimagassutslippene med minst 80 prosent i 2025 sammenlignet med 1990. For 2030 skal målet være en reduksjon av de menneskeskapte klimagassutslippene med 100 prosent i forhold til 1990.
Når det gjelder karbondioksid må vi skjelne mellom to slags «utslipp». Det ene slaget er den naturlige utvekslingen av CO2 mellom planter, dyr og mennesker. Planter absorberer karbondioksid og frigjør oksygen (O2), dyr og mennesker puster inn dette oksygenet, bruker det til å forbrenne maten, og puster ut karbondioksyd.
 
Dette kretsløpet mellom dyr, mennesker og planter har funnet sted i hundretusener av år, og innholdet av CO2 i atmosfæren har holdt seg ganske stabilt rundt 0,03 prosent.
 
Den andre typen utslipp er knyttet til industrialiseringen av kloden og stammer fra planter og dyr som levde for millioner av år siden. Plantene, som for eksempel store trær, ble bare delvis nedbrutt: stammene ble tilbake og dannet etter hvert store kull-leier. Tilsvarende ble dyr brutt ned til karbonrike oljer. Det er denne forkullingsprosessen for millioner av år siden som har ført til at innholdet av CO2, i atmosfæren ble så lavt som nevnt ovenfor.
 
For drøyt et par hundre år siden oppfant James Watt damp-maskinen, drevet med kull. Senere ble både tog, båter, biler og fly, drevet med olje. Den fossile alder økte forbrenningen av CO2. Den største endringen har foregått de siste femti årene. Nå har atmosfærens innhold av karbondioksid økt til over 0,04 prosent ‒ en stor relativ økning.
 
For rundt 120 år siden studerte den svenske fysiker og kjemiker Svante Arrhenius (1859-1927) jordens atmosfære. Han fant at en eventuell økning i luftens innhold av CO2, ville medføre en tilsvarende økning i jordens middeltemperatur. La resten av oljen og gassen bli liggende i bakken eller på havbunnen.
 
Målet er å omstille Norge til et nullutslippssamfunn i 2030. I et slikt grønt skifte skal Norge og de nordiske landene fremme følgende felles lovtekst: «Loven skal fremme gjennomføringen av de nordiske lands klimamål som ledd i omstillingen til nullutslippssamfunn i klimabalanse».
Lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.
 
Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av all klimagassforurensning i alle sektorer innen 2025. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.
Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål i en verden der jordens befolkning er økt fra 2,5 til 7,3 milliarder i tidsrommet 1950-2016, nesten en tredobling på 66 år.
Norge skal ta et lederskap, da de norske utslippene av klimagasser etter 1990 har økt med 4,2 %. Verst er utslippsøkningene fra olje- og gassutvinning. Her er det en økning på 83,3 %. Fra 2014 til 2015 økte utslippene fra olje- og gassnæringen med 2,5 %. Fra 14,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter til 15,1 millioner tonn i 2015.
 
Den store utfordringen for Norge er at utslippsreduksjonene i gjennomsnitt pr. år skal øke til 26.0 millioner tonn CO2 (fra transport, jordbruk, bygg, olje- og gass) for å nå målet om 80 prosent reduksjoner i klimagass utslippet innen 2025. Hvis vi begynner lavere i 2017 må reduksjonene bli høyere mot slutten av perioden. Strategien er et kunnskapsgrunnlag for en klimapolitikk som Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har et ansvar for å gjennomføre, for å få den på plass i Klimameldingen, før høstens valg og neste budsjett.
 
Dette er i dag et ansvarlig alternativ etter at permafrosten i Arktis har begynt å smelte.
 
Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder

ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Nordisk råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                                                
                                                  Luggerud den 13. april 2017

Starter ny nedrustning i Arktis?

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 en strategisk viktig FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Utenriksminister Børge Brende avsluttet sitt foredrag den 29. mars på Arktisk råds konferanse i Arkhangelsk i Russland på følgende måte:

« Let's make sure the Arctic remains a global model for regional cooperation and sustainable development.

If we succeed, we can ensure the prosperity and well-being of millions of people who depend on Arctic resources for their livelihoods. And we will be making a contribution to a safer, more stable and more sustainable world».

Den russiske utenriksminister Sergey Lavrov og utenriksminister Børge Brende hadde samtaler om politiske spørsmål under konferansen i Arkhangelsk i Russland.

Den 11. mai er det ministermøte i Arktisk råd under amerikansk lederskap i Fairbanks, Alaska, USA som bør vedta å innkalle en ny parlamentarisk konferanse på et aktuelt sted i 2017 innen utgangen av det amerikanske lederskapet. I Fairbanks bør det videre innen landenes respektive geografiske forvaltningsområder under Arktis råd oppnås enighet om å ta atomvåpen ut av beredskap. USA og Russland avgir i Fairbanks et fellesmoratorium om ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe seg atomvåpen eller bruke atomvåpen mot land som har atomvåpen og overholder forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NTP. Landene i Arktis råd bør avstår fra å avholde militærøvelser i Arktis i 2017. Møtet i Fairbanks må avklare om det er grunnlag for å drøfte felles likeverdig og udelelig sikkerhet innen rammene av Arktisk råd. Et slikt perspektiv vil være et skritt på veien, for å nå fram til en avtale om å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020, og på den nordlige halvkule innen 2025. Dette vil være i tråd med forpliktelsene i Ikke-spredningsavtalen, NPT.

Det er tidligere foreslått at Norge tar initiativ til et moratorium i Russland/NATO-rådet i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel i mai «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette». 

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning.

I slutten av oktober 2016 ble det lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant ifølge en e-post melding fra avisa Frihetens Per-Lothar Lindtner. Magasinet Norges Forsvar har også meldt om russisk nedrustning.

NATO-landene bør derfor på denne bakgrunn ikke å overføre 2 prosent av Brutto Nasjonalprodukt til det militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landener opp til 2% av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.

Tillitsskapende dialog og tiltak vil være et løft for å avskaffe sult i 2017 og frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17. bærekraftsmål innen 2030.

Columbias president Juan Manuel Santos avsluttet Nobeltalen i 2016 med: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder

*

Hei

Klima- og miljødepartementet takker for ditt innspill som vi vil ta med oss videre i vårt arbeid.
Vennlig hilsen












ÅPENT BREV TIL:
Statsminister Erna Solberg
Klima og miljøvernminister Vidar Helgesen
Energi og miljøkommiteen på Stortinget
Nordisk råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                                                             
                                                   Luggerud den 12. april 2017

Nullutslippsamfunn i klimabalanse

Det var under COP22, FNs klimatoppmøte i Marrakech i uke 46 i 2016, at Climate Volnerable Forum la fram sitt mål om å kvitte seg helt med oljen til erstatning for fornybar energi.

Danmark satser nå på å bli fossiluavhengig innen 2050. Norge og de andre nordiske land må slutte seg til denne linjen og satse på å bli fossiluavhengig innen 2050.

I fjor høst ble 197 land enige om en avtale som skal redusere den globale bruken av de sterke HFK-klimagassene. Nå vil regjeringen at Norge – som et av de første land i verden – forplikter seg til å følge avtalen.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen deltok aktivt under forhandlingenes to siste dager i Kigali i Rwanda i fjor, sammen med regjeringsmedlemmer og forhandlere fra hele verden.

Klimagassene hydrofluorkarboner (HFK) brukes i luftkjølingsanlegg, frysebokser i butikker og større kjøleanlegg over hele verden. Noen HFK-gasser er flere tusen ganger sterkere enn klimagassen CO2 og bidrar til å øke tempoet på den globale oppvarmingen.

Avtalen om reduksjon av disse gassene, Kigali-endringene, ble vedtatt på et møte under Montrealprotokollen i Rwandas hovedstad i oktober i fjor. Vedtaket forutsetter at det enkelte land ratifiserer Kigali-endringene. At et land ratifiserer avtalen, betyr at landet forplikter seg folkerettslig til å overholde den.

Kongen i statsråd har den 5. april oversendt Stortinget et forslag om å samtykke til ratifikasjon av Kigali-endringene i Montrealprotokollen.
I teksten som inngår i budsjettforliket i Norge heter det at det skal legges fram et forslag til klimalov «der det skal settes et mål for lavutslippssamfunn i 2050 om at klimagassutslipp i Norge skal reduseres i størrelsen 80-95 % fra 1990-nivå».

Regjeringen vil lovfeste Norges klimamål for 2030 og 2050. I følge lovforslaget skal regjeringen rapportere årlig til Stortinget om blant annet utvikling i klimagassutslipp og utslippsfremskrivninger.
Kongen i statsråd har 31. mars oversendt forslaget til klimalov til Stortinget.

Lovforslaget er en nyskapning i norsk rett. Norge skal ifølge lovforslaget redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. For 2050 skal målet være en reduksjon av klimagassutslippene med 80 til 95 prosent i forhold til 1990.
Målet er imidlertid ikke å fremme omstilling av Norge til et nullutslippssamfunn i 2050. Utslippene skal tas i Norge og tallfestestet til 80 % i 2030 og 100 % fra 1990 nivå innen 2050. I et slikt grønt skifte må Norge og de nordiske landene fremme følgende felles lovtekst: «Loven skal fremme gjennomføringen av de nordiske lands klimamål som ledd i omstillingen til nullutslippsamfunn i klimabalanse».

Lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.

Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av all klimagassforurensning i alle sektorer innen 2030. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.
Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål.

Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder


ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Nordisk Ministerråd
                                                                                                                              Sandefjord den 24. mars 2017

Nedrustning for FNs 17. bærekraftsmål

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 en strategisk viktig FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

I pressen er det varslet at Utenriksminister Børge Brende og President Vladimir Putin vil være tilstede på en arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars. Brende og Putin bør benytte anledningen til å drøfte forutsetningene for å avvikle atomavskrekking, og for å fjerne atomvåpnene fra Arktis og Europa innen 2020. Oppnås det i Arkhangelsk enighet om å avvikle militære baser og redusere antallet militærøvelser i 2017 kan et moratorium i Russland/NATO-rådet vedtas i forkant av NATO-toppmøtet i Brussel i mai.
 
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning.

I slutten av oktober 2016 ble det lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant ifølge en e-post melding fra avisa Frihetens Per-Lothar Lindtner. Magasinet Norges Forsvar har også meldt om russisk nedrustning.

Vi henstiller NATO-landene om ikke å overføre 2 prosent av Brutto Nasjonalprodukt til det militær/industrielle kompleks. Ruster NATO-landener opp til 2% av BNP vil tallene fra SIPRI kunne dokumentere at forholdet mellom Russland og NATO-landene blir som 1:14.

Dialogen på den arktiske konferansen i Arkhangelsk i slutten av mars bør bl.a. legge forholdene til rette for å innkalle en ny parlamentarisk konferanse om felles likeverdig og udelelig sikkerhet innen rammene av Arktisk råd i Tromsø innen utgangen av 2017.

Det vil være et løft for å avskaffe sult i 2017 og frigjøre økonomiske midler til å gjennomføre FNs 17. bærekraftsmål innen 2030.

Lykke til med arbeidet.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Norges Forsvarsforening
Norges Fredsråd
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                                                                                           Sandefjord den 16. mars 2017

Atomnedrustning

Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

USA og Sovjetunionen ødela i alt 2692 missiler fra 1987 til 1991 etter samtaler i den hvite villaen Høfdi i Reykjavik 11. og 12. oktober 1986 og i Washington 8. desember 1987, da INF-avtalen ble signert. Det sovjetiske missilet SS-20 og de amerikanske Pershing-2 og Tomahawk ble fjernet som en følge av avtalen.

Sovjet begynte å utplassere SS-20 i 1976 og NATO svarte i 1979 med dobbeltvedtaket, utplassering av Pershing-2 med mindre Sovjet trakk tilbake sine raketter.

Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstander av et rakettskjold, da det bryter INF-avtalen, til at regjeringen Solberg har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar. Ekspertgruppen består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency. En konklusjon er ventet «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvarsdepartementet. Nedrustningseksperter fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Fredsforskningsinstituttet er ikke med i gruppa.

I pressen er det varslet at Utenriksminister Børge Brende og President Vladimir Putin vil være tilstede på en arktisk konferanse i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars. Norge gjenopptar da kontakt på politisk nivå. I april møter nærings-minister Monica Mæland Russlands naturresurs og miljøminister Sergej Donskoj i Moskva.

To nye forkortelser: 9M729 (russisk) og SSC-8 (vestlig) er betegnelsen på en ny russisk mellomdistanserakett, et mobilt system, fire utskytere med seks atomraketter på hver, 24 i alt. Rekevidde ca. 480-5500 km. Nå utplassert to steder i Russland.  Utplasseringen er et brudd på START II-avtalen.

Pressen har varslet at omkring 180 nyrenoverte B61-12 bomber er antatt klare til utplassering i Tyskland, Tyrkia, Belgia, Italia og Nederland i 2020. Moderniseringen vil forlenge levetiden med 30 år.

«Amerikanske nedrustningseksperter frykter at moderniseringen kan senke terskelen for bruk av slike våpen.

‒ Tankegangen synes å være at dersom atomvåpen er mer anvendelige, så avskrekker de også bedre. Det er en farlig logikk, fordi den vil resultere i nye strategier og scenarier for en eventuell bruk av atomvåpen. Ettersom USA allerede har meget effektive atomvåpen til avskrekkelse, så må de våpnene som nå forberedes være tiltenkt en annen rolle. Det gir grunn til å tro at atomterskelen kan bli senket», skriver Hans M. Kristensen i en e-post til Aftenposten den 28. februar 2017.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har tatt til orde for ny atomnedrustning.

Vi ønsker dere lykke til.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder



ÅPENT BREV TIL:
 
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Ordførere for fred Thore Vestby, norsk koordinator
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                   Sandefjord 28. januar 2017

Felles likeverdig og udelelig sikkerhet

På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene doktrinen om atomvåpenavskrekking. I Warszawa-erklæringen heter det at: «først og fremst USAs a-våpen er viktigste garanti for de alliertes sikkerhet. Det krever planmessig ledelse ut i fra de kravene det 21. århundret stiller».

På Sørmarka ultimo januar 2017 programfester Arbeiderpartiet for første gang å forplikte Norge til å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt i tråd med NATOs mål med å styrke det politisk/budsjett/finansierte/ militærindustriellekompleks. Forslaget er foreslått til Aps landsmøte i slutten av april. NATOs krav til investeringer i militærmateriell i prosent (2016) var 20 prosent. Norge lå på annenplass i alliansen med 26 prosent i forhold til andelen av forsvarsutgifter som brukes til investeringer i militærmateriell.

USA avviklet ABM-avtalen i 2002. Mellomdistanserakettavtalen, INF fra 1987 og START II-avtalen av 1993 er avviklet som en følge av at det amerikanske rakettskjoldet under president Barack Obama ble en del av NATOs forsvarsplaner.

NATO-toppmøtet i Warszawa stadfestet at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Tyrkia og Polen, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.

Russland har utplasserte i enklaven Kaliningrad atomraketten: Iskader med en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober 2016 seilte til enklaven. Rakettene om bord på de to korvettene er av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene i Kaliningrad kan nå alle land i Europa, også Island.

«— Rent militært betyr det at man kan angripe mål over hele Norden, og at man har fått et svært kvalifisert våpen mot andre overflatefartøyer her oppe», uttalte den svenske forsvarseksperten Tomas Ries ifølge en NTB-melding i Nationen den 27. oktober 2016.
I slutten av 2016 og tidlig i 2017 vil Russland ha anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen.

I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen. USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette og de neste ti årene var det beregnet at atomvåpenmaktene ville brukes 5 500 milliarder dollar på atomvåpen. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å innfri FNs Tusenårsmål 25 ganger.

USAs president Donald Trump uttalte i uke 2 at han ønsker en atomnedrustningsavtale.

«Symmetriske kutt er totalt uakseptabelt, sa Putins pressetals- mann Dmitrij Peskov på russisk TV.

Russerne har allerede gjort det klart at dette vil kreve innrømmelser fra Trump om rakettskjold, kappløpet i verdensrommet og en rekke andre vanskelige saker», ifølge Aftenposten 28. januar 2017.
Regjeringen Solberg fremmet høsten 2016 en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Nordisk ministerråd bør etter samtalen mellom president Donald Trump og president Vladimir Putin innby sekretariatene til: Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak, ODKB og Natos parlamentariske forsamling til et fellesmøte i København for å drøfte dokumentet: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule.

NATO-landene må innlede en dialog med ODKB om felles likeverdig og udelelig sikkerhet på et lavere militært styrkenivå, da Traktaten om konvensjonelle styrker i Europa (CFE) er foreldet.

I dag vil 10 prosent av militærutgiftene dekke de behov FNs 193 medlemsstater vedtok den 28. september 2015 i dokumentet: «Transforming Our World. The 2030 Agenda for Sustainable Development».

Det globale militære forbruket var på 1 676 milliarder dollar i 2015, noe som er 2,3 % av verdens samlede BNP. Dette representerer en økning på omlag 1 % sammenlignet med 2014. Midler som burde vært anvendt til å avskaffe sult og fattigdom, og til nullutslipptiltak av CO nasjonalt og globalt.

I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom og i USA lever i underkant av 50 millioner mennesker i fattigdom.

En rapport fra den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam offentliggjort 18. januar 2016 viser at 62 personer nå har like stor formue som den halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i stor fart. I 2010 var det 388 personer og 80 personer i 2014 som eide like mye som halve verdens befolkning.

Forskjellene i inntekt har etter tusenårsskiftet økt nasjonalt og globalt. I Norge eier 1 % av de rikeste privathusholdningene 19 % av all formue.

De rike kan i henhold til hjemfallsinstituttet i en pågående grønn omstilling overføre beløp over 200 millioner av formuene til FN-landenes Grønne fond fram til 2030. Det trengs store økonomiske midler for en hurtig, permanent omstilling, omprioritering og omfordeling av ressurser for å fremme fred, samarbeid og vennskap i En ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse.

Lykkes det å få i gang forhandlinger om traktaten ‒ Felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule ‒ i mars og vedtak under FNs hovedforsamling i november eller desember 2017 vil den nye offensiven for balansert nedrustning styrke FNs 17. bærekraftsmål.

Væpnet suverenitet i tråd med norsk sikkerhetspolitiske historie fra 1814 til 1905, og en tillitsskapende nordisk balanse mellom Norge, alliansefrie land og naboland betinger at norske årskull til forsvaret i dag økes fra drøyt 7000 som gjennomfører førstegangstjeneste til at 20 000 møter til verneplikt i året. Årskullene består av ca. 65 000 ungdommer i Norge.

Utenriks- og forsvarskomiteen satte i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008 av 18 milliarder kroner som øvre ramme for anskaffelse av nye kampfly F-35. Ved å begrense anskaffelsen til 25 fly vil luftmakten hegne om væpnet suverenitet knyttet til forsvar av norsk territorium.

Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon redusert fra 160 000 soldater til 100 000. Ved tusenårsskiftet besto Hæren i fredstid av nærmere 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.

I 2017 etablerer hæren 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger). De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge
Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.

Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo var reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.

En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at dimmiterte soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimeværnet og i samvirke med Skyttervesenet.

Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer. Hæren reetablerer det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 6 timers mobilisering via SMS, e-post, radio og fjernsyn. Lokal rulleføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.
*
Respekt for Genève-konvensjonene, folkesuverenitet, folkeretten og menneskerettighetene skal være en del av førstelinjeforsvaret i Norge og de nordiske land. Alle folk og samfunn har rett til suverenitet og fredelig sameksistens.

Heimevernet i Norges settes til 45 000 soldater, Sjøheimevernet til 2000 for å sikre militære poster også på Sørlandet, Nord-Vestlandet og i Oslofjordområdet. Lokale styrker skal gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og er helt avgjørende i alle kriker og kroker av Norge med sin tilstedeværelse. De støtter også opp om andre aktører, den norske marine og det norske flyvåpen.

Norge må beholde kjernekompetanse i alle hær-system, verneplikt, industri -og samfunns-beredskap. Reserver i en styrkebrønn fra 18 til 60 år skal innkalles og aktiveres i en moderne forsvarsmakt, når krig truer vårt land.

Forsvars- og sikkerhetspolitikken skal alltid ta hensyn til at Norge er en småstat med store muligheter til å bygge tillit. Derfor skal vi ha en egen nasjonal forsvarsevne.

Vi er nabo til en stormakt, Russland. Norge har aldri diskriminert russisk talende innbyggere, slik som i Estland, Latvia og Ukraina eller ført krig mot det russiske folk. Under den annen verdenskrig var Norge alliert med Sovjet Unionen, Storbritannia og USA.
Norge løste grenseforhandlingene i Barentshavet på en fredelig måte med Russland og intet land har stilt territorielle krav mot Norge, Finland, De baltiske land, Polen eller Ukraina.

Norge bør i samvirke med USAs ledelse av Arktisk råd forberede å innkalle til en ny Parlamentariker-forsamling i Arktisk råd i Alaska eller i Tromsø i 2017.
*
Russlands president Vladimir Putin vil ruste opp landets militære atomprogram, slik at våpnene kan trenge igjennom hvilket som helst atomforsvar. «‒Vi må styrke det militære potensialet til våre strategiske atomvåpen, spesielt med missiler som kan være sikre på å trenge igjennom alle eksisterende og fremtidige systemer for atomforsvar.

‒ Vi må overvåke alle endringer i maktbalansen i den politisk-militære situasjonen i verden, spesielt langs Russlands grenser. Vi må raskt kunne lage planer for å nøytralisere trusler mot landet vårt», uttalte Putin ifølge russiske nyhetsbyråer melder NTB i Nationen 23. desember 2016.

Uttalelsen kommer etter at forsvarsminister Sergej Sjoigu framholdt at USA oppruster sitt atomprogram på en lignende måte, ifølge nyhetsbyrået Tass. I følge Sjoigu fikk det russiske militæret «testet 162 typer moderne oppgraderte våpen under operasjonen i Syria», inkludert Sukhoikrigsfly, MiG og Kamov-helikoptre.
*
Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november 2016 den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere.

‒Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes. Gjennom å kutte i staber på land klarer nå Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.

Denne operative styrken med tersting av radarsystemer skjer i forkant av at en analysegruppe bestående av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA) jobber med å sluttføre sine råd om hva Norge kan bidra med. Anbefalingen skal være ferdig før utgangen av 2017.

«Når det gjelder utredningen knyttet til missilforsvar så har regjeringen hatt en regelmessig diolog med Stortinget om utredningsarbeidet som gjøres. Arbeidet er også omtalt i langtidsplanen», skriver pressevakt i Forsvarsdepartementet Ann Kristin Salbuvik i en e-post offentliggjort i Klassekampen 12.januar 2017. Norsk tilslutning til NATOs missilforsvar kom under Stoltenbergregjeringen i 2010.

Norge skal ha et tillitsskapende balanseforsvar, som bidra til å styrke samarbeidet i Barentsrådet, i Arktisk Råd og OSSE.

Folkesuverenitet og folkerett skal være Norges førstelinjeforsvar, et troverdig og godt balanseforsvar for å forebygge krig og forhindrer militære angrep på landet. Et avstemt forsvar og tillitsskapende samarbeid skal sikre at Norge og våre naboland ikke blir angrepet, forsøkt presset, eller at norsk suverenitet blir utfordret slik det skjer av EU gjennom EØS-avtalen og av NATO gjennom målet om 2 % økning av forsvarsbudsjettet i forhold til Brutto Nasjonal Produkt, BNP.

I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016.

I slutten av oktober 2016 meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland varsler å redusere forsvarsbudsjettet med en fjerdedel før valget i år.

Nordisk råd og Nordisk Ministerråd må i 2017 i samvirke med Ordførere for fred i Norden innby til en konferanse med representanter fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, på et aktuelt sted.

Konferansen må ta høyde for at regjeringen Solbergs FN-resolusjon om atomnedrustning igangsetter en prosess for å forfatte vedtak av en traktat om: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule.

Vi minner om Columbias president Juan Manuel Santos ord i Nobeltalen: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
Fakta og visjon
Antall atomvåpen fordelt på land
Per januar 2016:
Land            Utplasserte                Andre
                    Stridshoder                 stridshoder                   Totalt
USA                     1930                         5070                7000
Russland               1790                         5500                7290
Storbritannia           120                            95                  215
Frankrike                280                            20                  300
Kina                   ukjent                          260                  260
India                  ukjent                    100-120            100-120
Pakistan             ukjent                    110-130            110-130
Israel                 ukjent                            80                    80
Nord-Korea         ukjent                            10                    10
TOTALT                4120                       11275               15395
 
Kilde: FN-sambandet
 
Bærekraftig FN-plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020:
                                 Antall utplasserte stridshoder
Atommakt År:           2017      2018    2019    2020
USA                        1930       483      150         0
Russland                  1790       447      150         0
Storbritannia              120        30        15         0
Frankrike                   280         70       35         0
Kina                         260         65       35          0
Israel                         80         20       10          0
Pakistan              100-130        25       12          0
India                  100-120         25       12          0
Nord-Korea                 10          5         5           0
 
På denne bakgrunn fremmer vi i høringsinnspillet: Forandring i en ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. En endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2017 til 2030 en atomnedrustningsskisse fram til 2020 i tråd med Ordførere for freds opprinnelige visjon gjennom planen for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020.

1.januar 2017 hadde Ordførere for fred tilslutning fra 7 205 medlemsbyer og kommuner i 162 land med 1,5 milliarder innbyggere, hvorav 114 hovedsteder. I alt 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 på Island. Av de nordiske lands hovedsteder for selvstyreområder og land er: Mariehavn på Åland, Reykjavik, København og Oslo med i Ordførere for fred. Men vi savner hovedstedene Helsinki, Stockholm, Torshavn på Færøyene og Nuuk på Grønland, samt tilslutning fra Sametingene i Norden og de kommunene der sametingene ligger i Norge, Sverige og Finland.  Politikerne fra alle partier på Stortinget med ordførere har sete i et koordinerende råd. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) — e-post: thvestby(a)gmail.com, fra Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA slutter seg til et globalt løft med et globalt mål om at 20 % av landenes militærutgifter konverteres til bærekraftige formål for å avskaffe slaveri, sult og nød og etablere klimabalanse i samfunn innen 2020.

Oppgaven er  innen 2025 å konvertere 40 % av militærutgiftene og innen 2030 60 % av disse utgiftene til bærekraftig utvikling gjennom nedrustningssamtaler — verdenssituasjonen trenger  ny avspenning ved å etablere prinsippet om felles likeverdig og udelelig sikkerhet mellom North Atlantic Treaty Organization, NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB).

Bevegelsen for Fredsdepartement i verdens stater må støtte et slikt perspektiv for å styrke den økonomiske gjennomføringsevnen knyttet til FNs 17. bærekraftsmål fram til 2030.
*
USA og Canada stanser nesten all leteboring etter olje og gass i arktiske farvann. President Barack Obama setter ned foten for leteboring i Tsjuktsjerhavet og Beauforthavet nord for Alaska, og Canadas statsminister Justin Trudeau sier samtidig nei til all leteboring i sine arktiske farvann de neste fem årene, melder NTB i Dagsavisen 22. desember 2016.

Statsminister Erna Solberg og Olje- og Energiminister Terje Søviknes må fase ut all leteboring og utlysning av olje- og gasskonsesjoner i områder som ligger innenfor arbeidsområdet til Arktis Råd, og henstille til Russland, USA og Danmark om å gjøre det samme.
*
FNs tidligere generalsekretær Ban Ki-Moon påpekte at 130 millioner mennesker har behov for livreddende hjelp og fortsatte i en kronikk i Dagsavisen 3. oktober 2016:

« Likevel er jeg, etter ti år i mitt embete, overbevist om at vi har makt til å ende krig, fattigdom og forfølgelse, minske kløften mellom fattig og rik, og virkeliggjøre folks rettigheter. Med de 17 bærekraftsmålene har vi et nytt manifest for en bedre framtid. Og med Paris-avtalen om klimaendringer takler vi den definerende utfordringen i vår tid».

De aller fleste av de 47 landene i Climate Vulnerable Forum har til felles at de kan bli hardt rammet av klimaendringene. De vil begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen og satser på 100 % bruk av fornybar energi senest mellom 2030 og 2050.

Blant de landene som vil fase ut fossil energi fullstendig finner: Etiopia, Afghanistan, Kenya, Marokko, Niger, Filippinene, Senegal, Sri Lanka, Tanzania, Sudan, Vietnam. Felles for mange av disse landene er at de etter sterk vekst i bruk av olje gjennom mange år, nå har klart å få til en utflating eller en nedgang i forbruket.

Det var under COP22, FNs klimatoppmøte i Marrakech i uke 46 i 2016, at Climate Volnerable Forum la fram sitt mål om å kvitte seg helt med oljen til erstatning for fornybar energi.

Danmark satser nå på å bli fossiluavhengig innen 2050. Norge og de andre nordiske land må slutte seg til denne linjen og satse på å bli fossiluavhengig innen 2050.

I teksten som inngår i budsjettforliket i Norge heter det at det skal legges fram et forslag til klimalov «der det skal settes et mål for lavutslippssamfunn i 2050 om at klimagassutslipp i Norge skal reduseres i størrelsen 80-95 % fra 1990-nivå». Dette må innebære at utslippene skal tas i Norge. Klimamålene skal bli progressivt strammere og tallfestestet til 80 % i 2030 og 100 % fra 1990 nivå innen 2050. I et slikt grønt skifte må Norge og de nordiske landene fremme følgende felles lovtekst: «Loven skal fremme gjennomføringen av de nordiske lands klimamål som ledd i omstillingen til nullutslippsamfunn i klimabalanse».

Lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.

Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av all klimagassforurensning i alle sektorer innen 2030. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.





ÅPENT BREV TIL:
 
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen
Ordførere for fred Thore Vestby, norsk koordinator
Sandefjord Bystyre
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                   Sandefjord den 16. desember 2016

Klimanøytral nedrustning

Regjeringen Solberg fremmet i høst en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Den 15. november 2016 ble langtidsplanen for Forsvaret «Kampkraft og bærekraft» vedtatt av Stortinget. Med det har regjeringen fått gjennomslag for en historisk satsing på Forsvaret. Aldri har en større andel av stortingsrepresentantene stemt for en Langtidsplan.

Da regjeringen tiltrådte i 2013, var sikkerhet og beredskap et prioritert område i regjeringsplattformen, som åpnet for videre utvikling av tillitsskapende samarbeid med Russland.

I dag ser vi et Moskva som henter retning fra sin egen historie, og fra tradisjonen om at Russland ‒ verdens største land med verdens lengste grenser ‒ bare er trygg bak en innflytelsessfære, spesielt mot et ekspanderende Vesten som ikke i alle sammenhenger aksepterer folkesuverenitet og har brutt folkeretten i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya, Syria m.fl.

Går vi tilbake til 2+4-forhandlingene som samlet Tyskland i 1990, ser vi at det russiske diplomati IKKE knesatte en innflytelsessfære mot Vesten. Den gang forhandlet verdenskrigens fire seiersmakter ‒ USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike ‒ med de to tyske statene. Anført av president Mikhail Gorbatsjov godtok Moskva da Helsinki-avtalens prinsipper, også om at enhver stat fritt skal kunne velge sin alliansetilknytning.

Da Russland (etter Sovjetunionens oppløsning i 1991) knyttet en relasjon til NATO i 1997, foreslo Moskva et «tak» på èn NATO-brigade (3000-6000 soldater) i hvert land ‒ eller fire-fem ganger mer enn det som nå er planlagt i de baltiske land. I dag har NATO forsterket de baltiske lands forsvar med en bataljon ( 300-1000 soldater) på rotasjon. Polen har i tillegg inngått en bilateral avtale med USA om en ekstra amerikansk brigade ‒også på rotasjon.

Det het den gang i avtalen mellom Russland og NATO at under «de nåværende og forutsigbare sikkerhetspolitiske omgivelser» … «ivaretar sitt kollektive forsvar og andre oppgaver ved hjelp av den nødvendige interoperabilitet, integrasjon og evne til forsterkning snarere enn ved varig stasjonering av substansielle kampstyrker».
Dette skapte en faktisk sone av land som var atomvåpen og alliansefrie ‒ en atomvåpenfri korridor i Europa i tråd med Palme-kommisjonens forslag fra 1980-årene.  Den militært uttynnede sonen mellom Russland og Vest-Europeiske land var en realitet før Øst-Europeiske land og tidligere republikker i Sovjetunionen ble opptatt i NATO.

De gjorde bruk av Helsinki-avtalens bestemmelser om rett til fritt allianse-valg.

Det store bruddet med Moskva kom på NATOs Bucuresti-toppmøte våren 2008, da NATO ‒ etter press fra USAs president Georg W. Bush ‒ åpnet døren for Ukraina og Georgia som NATO-medlemmer. Frankrike og Tyskland gikk sterkt imot et slikt skritt.

Et NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia ville bety: NATO ville nærme seg Moskva og strekke seg lenger mot øst. Alliansen ville gjøre Russlands eldste og store marinebase i Sevastpol på Krim-halvøya til en del av NATO-området. Mellom NATO og Moskva ville det ligge kun 500 kilometer med et flatt territorium ‒ uten militære hindringer. I dag har Russland utplassert 330 000 mann i militære styrker langs sin vestgrense.

NATO-land har avstått fra å gi effektiv militær støtte til Ukraina, men gitt moderne utstyr for å finne og fjerne landminer, ikke detornerte granater og minefeller. Ukraina får imidlertid en del finansiell støtte vestfra, på betingelse av å privatisere statseide virksomheter og offentlig sektor.

NATO og EU har hittil skritt for skritt innført økonomiske sanksjoner rettet mot banker, mot utvalgte sektorer som energi, og mot navngitte enkeltpersoner. Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-forståelsen.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har beregnet at effekten av sanksjonene utgjorde 1-1,5 prosent nedgang i den russiske økonomien (BNP) i 2015. Dette kom på toppen av en allerede pågående økonomisk nedtur, samlet har nedgangen vært 3,5-4 prosent.

Sanksjonene ‒ som er møtt med russiske mot-sanksjoner ‒ er politisk knyttet til gjennomføring av Minsk-forståelsen. En avstemning i EU-parlamentet 23. november var en sterk indikator hvor splittet Europa egentlig i synet på Russland. 304 stemte ja for en russisk kritisk resolusjon, 179 stemte mot og nei, mens over 200 avsto fra å stemme, ifølge Morgenbladet nr. 49-2016.

De nordiske land må sammen med Hellas, Kypros, Italia, Bulgaria, Slovakia, Ungarn, Luxembourg og Østerrike heve sanksjonene mot Russland fra 1. januar 2017, og kreve at Ukraina innfrir sin del av Minsk II-avtalen ved å reetablere det ukrainske banksystemet over hele landet. Folkerepublikkene Donetsk/Lugansk skal forbli atomvåpen- og alliansefrie, samt beholde sine forsvarsstyrker og benytte rubel som valuta i 2017 om Kiev ikke gjenåpner bankene i Øst-Ukraina.
*
Den nye langtidsplanen for forsvaret i Norge legger opp til en oppbygging av forsvaret over tre faser: - Først skal vi få det vi har til å fungere. Vi skal ta igjen etterslepet innenfor økonomi og vedlikehold, og vi skal fylle opp beredskapslagrene. - Deretter skal vi sørge for mer aktivitet: Soldatene våre skal trene mer, flyene skal fly mer, og fregattene skal seile mer. - Til slutt gjør vi investeringer i nye kapasiteter som gjør at vi er i stand til å møte morgendagens utfordringer.

Investeringene i etterretning, i Hæren, luftromsovervåking, ubåter, maritime overvåkingsfly, langtrekkende luftvernsystemer og kampfly er planlagt for en 20-årsperiode. Langtidsplanen har varslet at forsvarsrammen styrkes med 165 milliarder kroner. Budsjettnivået i 2020 skal være 7,2 milliarder kroner høyere enn da vi startet arbeidet. Budsjettforliket i Stortinget har økt disse rammene ytterligere.

Etter forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksens møte med sin russiske kollega Serrgej Sjoigu i Moskva den 13. februar i 2013, var det enighet om å fortsette å videreutvikle det militære samarbeidet. 

Den norsk/russiske enigheten om å utarbeide en gjensidig sikkerhetsavtale åpnet for å tillate utveksling av gradert informasjon, ga ingen plikt til å utveksle informasjon, men åpnet for å gjøre nye tillitskapende tiltak mulig.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide kan aktivt følge dette sporet etter at nye ressurser er bevilget til norsk etterretning.

Sjøforsvaret i Norge gjennomførte i slutten av november den største sjømilitære øvelsen de har hatt siden den kalde krigen i Nord-Norge. Den omfattet fire fregatter, fem korvetter i Skjold-klassen, i tillegg til ubåter, mineryddere, kystjegere og minedykkere. ‒Dette er en betydelig økning av vår operative styrke, uttalte sjef for Sjøforsvaret, kontreadmiral Lars Saunes. Gjennom å kutte i staber på land klarer nå Sjøforsvaret å seile fire fregatter og fem korvetter.
Forsvaret av Norge skjer i samsvar med våre allierte i NATO og i samvirke med Russland og NATO-rådet.

Norge er et Nato-land i nord som bygger på fredelig sameksistens og respekt for inngåtte grenseavtaler med naboland. Langtidsplanen skal styrke vårt eget tillitsskapende forsvar, og vår evne til å styrke samarbeidet i Barentsrådet og i Arktisk Råd.

*
Etter den gradvise avviklingen av mobiliseringsforsvaret på 1990-tallet ble Hærens freds- og krigsorganisasjon redusert fra 160 000 soldater til 100 000. Ved tusenårsskiftet besto Hæren i fredstid av nærmere 20 000 personer, med befal, mannskaper og sivilt ansatte.

I 2017 etablerer hæren 5. Divisjonskommandoer (DK) i henholdsvis Nord-Norge (DKN, Bodø), Trøndelag (DKT, Trondheim), Østlandet (DKØ, Rena) samt Sørlandet (DKS, Kristiansand) og Vestlandet (DKV, Stavanger). De nye divisjonskommandoene fører kommando over alle Hærens avdelinger i sine områder, og har ansvar for så vel operativ som forvaltningsmessig og styrkeproduserende virksomhet. Innen hvert område skal virksomheten til Brigade (3000 soldater), Bataljon (300 soldater) og Kompanier (50 soldater) organiseres i forsvarsdistrikter (FDI) med tilhørende infanteriregimenter (IR) i Sør-Norge, og med landforsvar (LF) i Nord-Norge
Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) opprettes i Stavanger med blant annet en egen landkommandør med faglig ansvar for Hæren.

Hæren reetablerer nye befalsskoler, skole- og øvingsavdelinger, samt flere spesialiserte fagskoler, herunder forvaltningsskole, hesteskole, jegerskole og ingeniørskole. I tillegg til Krigsskolen i Oslo var reetableres krigsskolen på Gimlemoen i Kristiansand.

En forutsetning for mobiliseringsforsvaret er at soldater og avdelinger gjennomfører repetisjonsøvelser som en del av den norske styrkebrønnen, sammen med Heimeværnet, Skyttervesenet og Norges Jeger og Fiskerforbund.

Hærens organisasjon – både freds- og krigsorganisasjonen – skal bestå av lokalvernkompanier, bataljoner, regimenter, brigader, distrikts- og divisjonskommandoer. Hæren reetablerer det organisatoriske hovedprinsipp som har ligget til grunn siden 1628: distriktvise regimenter med ansvar for å sette opp egne avdelinger i sitt område med 6 timers mobilisering via SMS, e-post, radio og fjernsyn. Lokal rulleføring av personell legges til Brigade/Bataljon/Kompani i samvirke med de fem Divisjonskommandoene.

Det er viktig for et lite land som Norge å ha bred enighet om veivalg i sikkerhetspolitikken. Effekten av å ha folkesuverenitet og folkeretten som førstelinjeforsvar, et troverdig og godt forsvar måles faktisk på at det forebygger krig og forhindrer militære angrep på Norge. Et avstemt forsvar og tillitsskapende samarbeid skal sikre at Norge ikke blir angrepet, forsøkt presset, eller at vår suverenitet blir utfordret slik det skjer av EU gjennom EØS-avtalen og av NATO gjennom målet om 2 % økning av forsvarsbudsjettet i forhold til Brutto Nasjonal Produkt, BNP.

I Russland økte forsvarsutgiftenes andel av BNP fra 3,6 % i år 2005 til 5,4 % i 2015, og ble prioritert før andre utgiftsposter i budsjettet i denne perioden ifølge Dagens Nyheter 9.12.2016. Slik skal det ikke være på Den nordlige halvkule.

I slutten av oktober meldte DONi News at det ble lagt fram et forslag fra Statsdumaen i Russland om at Militærbudsjettet kuttes med $15,7 milliarder (133 milliarder NOK) eller 30 % skrev Kommersant, ifølge en e-post den 2. desember fra avisa Frihetens medarbeider Per Lothar Lindtner. En e-postmelding fra Norges Forsvarsforening den 5.12.2016 bekrefter at Russland reduserer sitt forsvarsbudsjett med en fjerdedel før valget neste år.

På denne bakgrunn bør Nordisk råd og Nordisk Ministerråd i samvirke med Ordførere for fred innby til en konferanse med representanter fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, ODKB i krigsseilerbyen Sandefjord.

Regjeringen Solbergs FN-resolusjon om atomnedrustning bør åpne for vedtak av Sandefjord-erklæringen: Felles likeverdig og udelelig sikkerhet på Den nordlige halvkule.

De globale utfordringene krever en slik tilnærming for å frigjøre økonomiske ressurser til klimatiltak nasjonalt og internasjonalt.
Vi minner om Columbias president Juan Manuel Santos ord i Nobeltalen: «Nå gjelder det å avslutte alle kriger på Den nordlige halvkule».

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Klima- og miljøminister Vidar Helgensen
                                                                                                                    Sandefjord 13.12.2016

Klimaforlik og klimalov

De aller fleste av de 47 landene i Climate Vulnerable Forum har til felles at de kan bli hardt rammet av klimaendringene. De vil begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, i tråd med Parisavtalen og satser på 100 % bruk av fornybar energi senest mellom 2030 og 2050.

Blant de landene som vil fase ut fossil energi fullstendig finner: Etiopia, Afghanistan, Kenya, Marokko, Niger, Filippinene, Senegal, Sri Lanka, Tanzania, Sudan, Vietnam. Felles for mange av disse landene er at de etter sterk vekst i bruk av olje gjennom mange år, nå har klart å få til en utflating eller en nedgang i forbruket.

Det var under COP22, FNs klimatoppmøte i Marrakech i uke 46, at Climate Volnerable Forum la fram sitt mål om å kvitte seg helt med oljen til erstatning for fornybar energi.

Danmark satser nå på å bli fossiluavhengig innen 2050. Norge og de andre nordiske land må slutte seg til denne linjen og satse på å bli fossiluavhengig innen 2050.

I teksten som inngår i budsjettforliket i Norge heter det at det skal legges fram et forslag til klimalov «der det skal settes et mål for lavutslippssamfunn i 2050 om at klimagassutslipp i Norge skal reduseres i størrelsen 80-95 % fra 1990-nivå». Dette må innebære at utslippene skal tas i Norge. Klimamålene skal bli progressivt strammere og tallfestestet til 80 % i 2030 og 100 % fra 1990 nivå innen 2050. I et slikt grønt skifte må Norge og de nordiske landene fremme følgende felles lovtekst: «Loven skal fremme gjennomføringen av de nordiske lands klimamål som ledd i omstillingen til nullutslippsamfunn i klimabalanse».

Lovforslaget sendes til landene i Arktis råd, OSSE, OECD, CICA og FN.

Vi trenger 100 % fornybar energi verden over og 80 % kutt av all klimagassforurensning i alle sektorer innen 2030. Varer fra land som ikke slutter seg til lovtekstens mål pålegges 60 % klimaavgift.
Realistiske klimamål er fundert på klimabalanse og FNs 17. bærekraftsmål.

Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder



ÅPENT BREV TIL:
 
Hans Majestet Kong Harald
Sametingspresidenten Aili Kaskitalo
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen
Islands president Guđni Th. Jóhannesson
Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson
Sveriges statsminister Stefan Löfven
Finlands resident Sauli Niinistö
Finlands statsminister Juha Sipilä
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Freds- og forsvarsorganisasjoner i Norden
Forsvarssjef, Admiral Haakon Bruun-Hansen
 
                                                   Sandefjord den 10. november 2016

Fredsbyer for felles likeverdig og udelelig sikkerhet

1.november 2016 hadde Ordførere for fred tilslutning fra 7 164 medlemsbyer og kommuner i 162 land med 1,5 milliarder innbyggere, hvorav 113 hovedsteder. I alt 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 på Island. Politikerne fra alle partier på Stortinget med ordførere har sete i et koordinerende råd. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, sewww.mayorsforpeace.org

I vår vedtok Stortinget at: « det var enighet om at Norge skulle arbeide langsiktig for et rettslig bindende rammeverk for avskaffelse av atomvåpen der kjernevåpenstatene også er med».

Regjeringen Solberg fremmet så i høst en historisk FN resolusjon «om å sikre at internasjonale avtaler om kjernefysisk nedrustning faktisk blir fulgt opp av atommaktene, og at det skal være mulig å kontrollere dette. 177 land støttet resolusjonen, ingen land stemte mot, men sju avsto». (NTB) 29.10.2016.

Vi har den 7.11.2016 i høringsinnspillet: Forandring med Ansvar og Muligheter i en ny klimaøkonomi i sosial og naturhumanistisk balanse. En endringsplan med tillitsskapende tiltak fra 2016 til 2030 fremmet følgende atomnedrustningsskisse:
Plan for reduksjon av operative atomvåpenstridshoder fram til 2020:
                                 Antall utplasserte stridshoder
Atommakt År:      2016  2017   2018    2019      2020
USA                    1930    965     483     150           0
Russland             1790    895     447     150           0
Storbritannia         120     60       30      15            0
Frankrike              280   140       70       35           0
Kina                     260   130       65       35           0
Israel                    80     40       20       10           0
Pakistan         100-130     50       25       12           0
India             100-120     50       25       12           0
Nord-Korea           10      10        5         5           0
 
Høringsinnspillet følger vedlagt og er et bidrag til å konkretisere FNs 17. Bærekraftsmål og ligger ute påwww.norfm.org, www.fredsfond.infoogwww.leidin.info

Det norske og de andre nordiske lands koordineringsråd i Ordførere for fred bør avholde en Inernasjonal fredskonferanse 8.— 9. mai 2017 gjerne lagt til krigsseilerbyen Sandefjord.

Et samvirke med Nordisk råd og Nordisk Ministerråd vil kunne åpne for innbydelse til konferansen av representanter fra: NATOs parlamentariske forsamling og parlamentarikere i Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak, ODKB, samt fra Ordførere for fred i NATO- og ODKB-landene.

Ordførere for fred i Norge bør innen 9. april 2017 i samarbeid med Nordisk Ministerråd uarbeide utkast til dokumentet: Fredsbyer for felles likeverdig og udelelig sikkerhet i Europa i samarbeid med sekretariatene til NATO og ODKB.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
Faktabakgrunn

På NATO-toppmøtet i Warszawa den 8. — 9. juli 2016 stadfestet stats- og regjeringssjefene i de 28 medlemslandene at rakettforsvarsystemet Aegis er installerte på landjorden i Deveselu, Romania, planlagt i Polen og Tyrkia, og at systemet er montert på 4 av USAs marinens støttepunkt Rota i Spania.

Russland har svart med å utplassere atomraketten: Iskader i enklaven Kaliningrad. Den har en rekkevidde på 500 kilometer. Dette skjedde få uker før to korvetter 25. oktober seilte til enklaven med raketter av typen Kalibr, som kan nå mål 2 600 kilometer unna. Ifølge russiske pressemelding skal fem lignende fartøy stasjoneres i Kaliningrad, ifølge Dagens Nyheter 28.10.2016. Det vil si at rakettsystemene kan nå alle land i Europa, også Island.

I tillegg vil Russland i  slutten av 2016 og tidlig i utplassere anti-rakett-forsvar av typen S-500. Det vil sperre russisk luftrom mot fiendtlige ballistiske raketter med atomvåpen. Trolig en russisk reaksjon på Aegfis systemet er utplassert i Romania og Spania, og planlegges i Polen og Tyrkia.

Konferansen Norden og Russland finner sted på Voksenåsen i Oslo den 30. november til 1. desember 2016. Sewww.leidin.info



ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Forsvars- og Utenrikskomiteen på Stortinget
Norges Forsvarsforening
Folk og Forsvar
Norges Fredsråd
                                                   Sandefjord 11. oktober 2016
Væpnet suverenitet

Innen rammen av norsk NATO-medlemskap må det i tråd med vår sikkerhetspolitiske historie fra 1814 til 1905 åpnes for væpnet suverenitet med en tillitsskapende nordisk balanse mellom NATO-landet Norge, alliansefrie land og naboland.

Norges militære prioriteringer under forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har åpnet for dialog på militært nivå etter et amerikansk utspill om å ta i mot 300 amerikanske marine-soldater ved Værnes garnison i Trøndelag. Det dreier seg om en ren kampavdeling fra USAs marinekorps. Styrken skal være en del av en rotasjon inn og ut av landet, med for eksempel 6 måneders mellomrom.

Norsk lavspenningspolitikk under den kalde krigen var å ikke ha militære øvelser i områder som grenser mot Russland, forby utplassering av kjernefysiske våpen og avstå fra å ha utenlandske baser.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet motsetter seg permanent stasjonerte amerikanske styrker på norsk jord, som vil være et brudd på `base-erklæringen fra 1949`. Den slår fast at det ikke skal åpnes for utenlandske baser på norsk jord. Saken har ikke vært lagt fram for Stortinget, men leder i forsvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt (AP), er positiv til amerikanske baser i Norge i følge Klassekampen, 11. oktober 2016.
«— Amerikanerne har ofte et annet syn på Russland enn oss. Vi må være varsomme med å adoptere deres syn. Vi har aldri vært i krig med Russland. Vi må ikke glemme rollen de spilte under 2. verdenskrig eller at 30 000 krysser grensa i Finnmark hver dag. Det er viktig å unngå noe som skaper unødig konflikt», sa Christian Tybring-Gjedde, Frps representant i Forsvarskomiteen til Klassekampen samme dag.

Senterpartiets forsvarspolitiske kvinne Liv Signe Navarsete: «… viser til at forsvarssjefen tilbake i tid har slått fast at hvis Norge ikke får styrket og opprettholdt en sterk hær på norsk jord, kan vi bli avhengig av stående styrker fra andre land.Navarsete lurer derfor på om det er en kobling mellom prioriteringene i regjeringens langtidsplan og amerikanske kampstyrker på Værnes», melder NTB i Nationen 11. oktober 2016.

Nordahl Grieg Fredsfond ønsker bl.a. å sikre følgende tiltak: Basene på Andøya og Sortland i Vesterålen. Dell-helikoptrene deles mellom Bardufoss og Rygge. Styrke Hæren ved å etablere en ny brigade på Rena.

Vi trenger et forsvar som er innrettet slik at det forebygger krig og ikke deltar i folkeretts-stridige krigshandlinger med drap av sivile, er i stand til å avvise angrep på norsk suverenitet og kan takle hybridkrig.

Langtidsplanen for forsvaret må åpne for en slik tilnærming og utvikling og må derfor utsettes i påvente av behandling av forslagene til tiltak for Hæren og Heimevernet. Respekt for Genéve-konvensjonene, folkeretten og menneskerettighetene er en del av førstelinjen i forsvaret av innbyggerne i Norge, de nordiske land og alle andre land. Alle har rett til suverenitet og fredelig sameksistens.
Heimevernet økes til 50 000 soldater, Sjøheimevernet til 5000 for å sikre militære poster også på Sørlandet, Nord-Vestlandet og i Oslofjordområdet. Lokale styrker skal gi trygghet, vokte nøkkelpunkter og er helt avgjørende i alle kriker og kroker av Norge med sin tilstedeværelse. De støtter også opp om andre aktører, den norske marine og det norske flyvåpen.  Kystjeger-kommandoen opprettholdes.

Norge må beholde kjernekompetanse i alle hær-system, verneplikt, industri -og samfunns-beredskap. Dimmiterte reserver i en styrkebrønn fra 18 til 60 år skal innkalles og aktiveres i en moderne forsvarsmakt, når krig truer vårt land. 

Kongen sa Nei i 1940. Vi sier nei til amerikanske baser på norsk jord i 2016. Vi er verdiforankret i Vår nordlige dimensjon og det tidligere løfterike samarbeidet i Organisasjonen Den nordlige dimensjon.

Norge må innkalle til en ny Parlamentariker-forsamling i Arktisk råd i Tromsø i 2017. Se ogsåwww.fredsfond.info

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder

 
ÅPENT BREV TIL:

Hans Majestet Kong Harald
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Utenriks- og forsvarskomiteen
Partier som stilte liste ved siste Stortingsvalg
Oslosenteret for fred- og menneskerettigheter
Norges Forsvarsforening
Atlanterhavskomiteen
Folk og Forsvar
Norges Fredsråd
Nei til Atomvåpen
Norge for Fred
LO
NHO
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd                                                                                                                                   
                                 Sandefjord den 8. april 2016.

Verdivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken

Nordahl Grieg Fredsfond viser til våre Åpne brev av 22. februar, 7. mars og fremmer ytterligere vurderinger knyttet til Langtidsplanen for forsvaret og utredningen om Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken som skal pågå i ett år og behandles av Stortinget våren 2017.

Norge motarbeidet det folkelige, antiføydale og sekulære styre i Afghanistan på slutten av 1970-tallet etter FNs vedtak om de industrialiserte lands bistand på 0,7 prosent av BNP til utviklingshjelp, vedtakene på Helsingfors-konferansen i 1975, Vietnam-krigens slutt i 1975 og FNs Brandt-kommisjon om En ny økonomisk verdensorden på slutten av 1970-tallet.

Bistandsstøtten fra Norge gikk den gang til Mujahedin-kontrollerte områder i Afghanistan.

Norge deltok i den USA-ledede og folkerettsstridige intervensjonen i Afghanistan, som startet den 7. oktober 2001, i kjølvannet etter 11. september 2001 angrepene i USA.  Senere har Norge medvirket til å holde ved makten et regime som baserer seg på Sharia-lovgivning. Solberg-regjeringen med dekning i Stortingsflertallet sender i dag flyktninger tilbake til Sharia-regimet i Afghanistan!

Under markeringen av NATOs50-års jubileum i 1999 vedtok alliansen et nytt strategisk konsept på et toppmøte i Washington. Siden den gang er NATOutvidet fra 19 til 28 medlemmer.  Aftenpostens tidligere utenriksredaktør Kjell Dragenes hevder i Aftenposten den 3. april at «.. det er historieforfalskning» at Vesten lovet at NATO ikke skulle bli utvidet, da Mikhail Gorbatsjov i 1989-90 oppga den sovjetiske kontrollen over Øst-Europa. Avtalen om Tysklands gjenforening 12. september 1990 fastslo imidlertid at NATO-styrker ikke skulle ha adgang til tidligere østtysk territorium. NATOs generalsekretær Manfred Wörner sa i en tale 17. mai 1990: «Det faktum at vi ikke har til hensikt å utplassere NATO-styrker bortenfor territoriet til Vest-Tyskland gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier».

Norge bisto etter vedtaket av NATOs strategiske konsept i Washington i 1999 alliansen i den folkerettsstridige krigen mot Jugoslavia i 1999.NATOs angrep mot Serbia utartet till ren terrorbombning av sivile, motivert med at serberne forkastet «fredsavtalen» som ble lagt fram i Rambouillet i Frankrike i februar 2000. Avtalens faktiske innhold ble aldri offentliggjort, men førte til omfattende privatisering av offentlig eiendom i de nye landene i det tidligere Jugoslavia.

Norge deltok ikke i den folkerettsstridige regimeskiftepolitikken mot det autoritære men sekulære styret til Saddam Husein i Irak, men bisto med etterretning fra bl.a. Vardø-radaren og leverte våpen til den USA-ledede koalisjonen «av villige».

Libya: FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 ble vedtatt den 17. mars 2011 for å beskytte sivile, fremme våpenhvile, fredsmegling og en politisk løsning i Libya. NATO ble tildelt ansvaret for flyforbundssonen.

NATO tolket resolusjon 1973 slik at alliansen gikk til krig mot Libya. Norges F-16 kampfly slapp 567 bomber over landet. I NATO-diskusjonene om tolkingen av FNs flyforbudsmandat valgte Norge ikke å delta. Men Norge tok lista med mål som skulle bombes.

I NRKs Brennpunkt om Norges krigføring i Libya i mars 2013 fortalte to av de norske pilotene som deltok i bombingen om hvordan de jobbet. 25 prosent av de norske bombetoktene var planlagt med utvalgte mål på forhånd. De resterende bombemålene ble valgt av pilotene selv, som fra 40 000 fot besluttet at bygninger, veier og mennesker de selv observerte ble bombemål i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 og FN-paktens artikkel 2.

«—Vi kunne få beskjed om å fly inn i et kjempestort område på størrelse med Sør-Norge, med oppdrag om å lete etter mål for bombing selv», sa oberstløytnant Bård Reidar Solheim.

« – Vi var vant med å få en klarering fra noen på bakken. Det fikk vi ikke nå», sa en annen pilot til NRK.

NATO og ukontrollert norske bombeaktivitet i Libya har Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité ferdigbehandlet i møte 18. mars 2014, og besluttet at Nordahl Griegs Fredsfonds henvendelse av 24. september 2013 ikke skal legges fram for Stortinget. Det Åpne brevet: Rettslige følger av krigsforbrytelser datert 19. mars 2013 er oversendt Stortingets presidentskap og medlemmene av Forsvars- og utenrikskomiteen i budstikka: FRED&MILJØ nr. 2 – 2013.

Norge har ratifisert artikkel 48 i 1. tilleggsprotokoll i Genèvekonvensjonene som slår fast kravet om beskyttelse av sivile i krig. Stortinget skal nedsette en kommisjon som i samvirke med libyske myndigheter beregner hva Norge skal betale i krigserstatning til landet etter at norske F-16 kampfly slapp 567 bomber over Libya i 2011. Regjeringen og NATOs nåværende regimeskiftepolitikk med støtte til islamsk-facisme skal opphøre øyeblikkelig.

Ukraina: Det som faktisk skjer i Ukraina er ikke på noe tidspunkt vanskelig å se. Det var et kupp som tvang president Janukovitsj til å flykte for livet, 22. februar 2014. Dette er den ubehagelige sannheten om nazistenes rolle i Ukraina, som hovedstrøms-medier prøver å skjule for det norske folk. Regimet til oligarken og president Petro Porosjenko tok over i Ukraina etter statskuppet, 22. februar 2014, og er basert på nazi-storm-tropper, når de driver sin blodige krig mot etniske russere og forbyr Ukrainas Kommunistiske Parti.

Janukovitsj ble fjernet som nasjonens leder med tiltak som bryter med landets forfatning. Det minner om tilsvarende US-dirigerte kupp i Iran, Guatemala, Haiti, Honduras, etc.

Solbergregjeringen og Stortinget har støttet kuppet og legitimert ny-nazistene som var anførere i kuppet og i det sittende oligark-regimet til president Petro Porosjenko. 

Ukrainas grunnlov, som andre forfatninger i Europarådets medlemsland, ser landet som udelelig og tillater ikke lokalt organisert folkeavstemning om løsrivelse fra Ukraina. Det går særlig fram av grunnlovens paragraf: 1,2, 73 og 157. Disse bestemmelsene, kombinert med grunnlovens kapittel X i viser at forbudet også gjelder den autonome Krim-republikken og grunnloven for Krim tillater ikke det øverste råd på Krim å avholde en slik folkeavstemning. Bare rådgivende avstemning om økt autonomi kan tillates ut fra Ukrainas grunnlov.

Forholdene på Krim førte til at folkeavstemningen 17. mars 2014 ikke kunne avholdes i tråd med europeiske demokratiske standarder.

Klokken 19.00 norsk tid stengte valglokalene på Krim. En og en halv million mennesker hadde da hatt mulighet til å delta i avstemmingen om Krims videre fremtid.

Som ventet ble det klart flertall for at Krim bør bli en del av Russland. Når halvparten av stemmene er talt opp viste den at 95,5 prosent av velgerne stemt for å bli en del av Russland. Valgdeltakelsen var på 80 prosent.

Spørsmålene det ble tatt stilling til i folkeavstemmingen var: «Støtter du at Krim gjenforenes med Russland og blir en del av Den russiske føderasjonen?» og «Støtter du at grunnloven fra 1992 gjeninnføres og Krims status som en del av Ukraina?».

Spørsmål nummer to høres ut som et spørsmål om Krim bør forbli ukrainsk. Men faktum er at grunnloven fra 1992, som det vises til, raskt ble forkastet. Den innebar nemlig at Krim i praksis ble en uavhengig region i Ukraina, med vide fullmakter til å velge sin egen vei og sine egne forbindelser.

Etter at Ukrainas parlament vedtok å forby russisk brøt det ut opprør i de russisktalende områdene øst i Ukraina og Folkerepublikkene Luhansk/Donetsk ble organisert.

Enhver folkeavstemning om status for et territorium bør være resultat av seriøse forhandlinger mellom alle berørte parter. Slike forhandlinger fant ikke sted for Krim, men er tatt høyde for i Minsk-avtalen.

Verdensbanken og IMF ga etter kuppet Ukraina store lån til landet. De er brukt til å finansiere krigen mot opprørerne i Luhansk/Donetsk. Betingelsene for lånene fra Verdensbanken og IMF var at den ukrainske stat privatiserer offentlig eiendom!

«Om vedtaket i tatt av det øverste folkevalgte organ i den autonome republikk av Krim i Ukrina for å organisere folkeavstemning om å bli del av Den russiske føderasjon eller reetablere Krim’s 1992 konstitusjon er kompatible med konstitusjonelle prinsipper».  98th Plenary Session of the Venice Commission (Venice) (98. plenumsmøte i Venezia-kommisjonen, 21/3-22/3-14. Europeisk kommisjon for demokrati via lovgiving (Veneziakommisjon = rådgivende organ under Europarådet.

Syria: Etter trusselen om å fase ut bistanden til opposisjons og opprørsgrupper i Syria kom Genève-forhandlingene i gang. Norge skal arbeide for å heve sanksjonene mot Syria til beste for sivilbefolkningen.

Nordahl Grieg Fredsfonds råd til Statsminister Erna Solberg er at Norge utvider samarbeidet med kurderne i Nord-Irak til også å omfatte kurderne i Tyrkia og Nord-Syria.

Norge bør medvirke til overvåkning av våpenhvileavtalen i Syria på anmodning fra en fredssøkende opposisjon og Den syriske regjeringen. Det bør etableres en samlingsregjering i løpet av tre måneder, og avholdes demokratiske valg i Syria innen sommeren 2017.

Når fredsavtalen med demokratiske valg er på plass bør Norge tilby seg å være tilrettelegger for fredsforhandlinger med IS/FSA/ALNUSRA/ISIS/DAESH.

Lykkes ikke dette må den fredssøkende opposisjonen, regjeringen i Syria, Russland, Iran, Irak, Jordan, Palestina, Israel, Saudi-Arabia, Egypt, USA og EU søke en bred politisk løsning for å etablere fred i Midtøsten, slik at alle flyktninger kan vende tilbake til Syria, Irak, Palestina og Israel.

Veien videre

Vi viser til Anniken Huitfeldt, Utenriks- og forsvarskomiteens leder (Arbeiderpartiet), når hun i Stortinget i følge et oversendt referat fra hennes pressetjeneste har uttalt: «Overfor Russland må vi makte å kombinere og balansere på den ene sida forutsigbarhet, fasthet og tydelighet og på den andre sida åpenhet, konstruktiv dialog og praktisk samarbeid».

Tillitsskapende tiltak fremmes i dag ved at atomvåpenmaktenes militærdoktriner om atomvåpenavskrekking avvikles, avvikling av den nye kalde krigen og opprustning til fordel for nedrustning, for å avskaffe fattigdom og etablere nullutslippssamfunn i klimaballanse nasjonalt, regionalt, kontinentalt og globalt.

Den atomvåpenpolitiske situasjonen er i dag skjørere enn under Den kalde krigen etter at USA har avviklet ABM-avtalen. START II-avtalen (undertegnet i 1993 mellom USA og Sovjet Unionen) som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder) brøt sammen, da Russland foretok en modernisering av dette atomvåpensystemet etter avviklingen av ABM-avtalen.

Sverre Loggård, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk Institutt og styreleder i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter skriver i Dagsavisen 5. april: «Bewgrenseningene på det som gjøres er likevel store. Under lupen er den sivile utnyttelsen av kjernefysisk energi, hvor 17 prosent av totalen befinner seg. De øvrige 83 prosent er i militær sektor, og den holdes utenfor. I denne sektoren er det full fart. Russerne startet store moderniseringsprogrammer i 2006-2008, så snart den økonomiske oppgangen gjorde det mulig. I 2014 debatterte den amerikanske administrasjonen bevilgninger til ikke-spredning versus nye våpen, våpnene vant. Nye våpensystemer planlegges nå over en lav sko. Mange kan være klare for innfasing om 10—15 år, og med en levetid på 30—40 år peker det fram mot 2070. Så mye for målsettingen om en atomvåpenfri verden».

For å forhindre denne utvikling anbefaler Nordahl Grieg Fredsfond at regjering og Storting slutter seg til det gamle målet til Ordførere for fred om å avvikle alle atomvåpen innen 2020, og at Norge fremmer dette forslaget på NATO-toppmøtet toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016.

Det amerikanske anti-rakett-systemet eller mellomdistanserakettsystemet er nå utplassert i Romania og innebærer et sammenbrudd for INF-avtalen fra 1987.

Det er få positive endringer, men Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser. USA har inngått Atomavtale med Iran, og USA og Russland samarbeider nå om fredsprosessen i Syria.

Før årsmøtet i Sandefjord Forsvarsforening torsdag 10. mars 2016 på Kong Carl i Sandefjord fremmet Knut Vidar Paulsen et forslag om at regjeringen skriver inn følgende tekst i: Langtidsplanen for forsvaret og fremmer forslaget i forbindelse med vedtaket av dokumentet fra NATO-toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016. Forslaget var:

«Nato arbeider for en verden fri for kjernevåpen. Et skritt på denne veien slo NATO fast på Toppmøtet i Chicago i 2012 ved at alliansen vedtok at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.

Nato utvider nå sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser».

Forslaget ble sendt for sent for sent inn, men Paulsen fikk anledning til å lese forslaget på årsmøtet og ble valgt inn i styret i Sandefjord Forsvarsforening.

På Facebook fikk han dagen før møtet i den lokale forsvarsforening den 9. mars kl. 17.37 følgende hyggelige oppmuntring fra Ragnar Aamot etter at innspillet var spredd på forskjellige nettsteder i Sandefjord.

Ragnar Aamot skrev: «God dag, Jeg viser til meldingen om støtte til ikke-spredning av kjernefysiske våpen. Jeg støtter også denne uttalelsen. Jeg har som bakgrunn at jeg var nestformann i Oslo Forsvarsforening, styremedlem i Folk og Forsvar og foreleser for nye rekrutter i opplæring av Etterretnings- og sikkerhetstjeneste på Akershus Festning. Jeg har også bakgrunn som ansvarlig for forsvarsstoff i Morgenbladet og har forfattet boken "Forsvaret - reform eller konfrontasjon. En bok om soldaten i Forsvaret" som ble utgitt på Elingaard Forlag. Som ung mann var jeg med i en liten gruppe som etablerte HV-Ungdommen i HV-12 under ledelse av fenrik Nilsen i Trondheim. Med i gruppen var også senere justisminister Odd Einar Dørum. Vi hadde Trondheim og Røros som tjenersteo0mråder. vi spilte også 8inn instruksjonsfilmer for ungdommen i forsvaret. Siden jeg nå har passert 70 år begynner det å bli en liten stund siden, men meningene er de samme. Lykke til».

Den 10. mars 2016 lå Vestfold i front i atomvåpenspørsmålet i Norge: «UTTALELSE FRA LARVIK NEI TIL ATOMVÅPEN PÅ ÅRSMØTET 10. mars 2016.

Til de politiske partiene på Stortinget.

Regjeringen har nå startet en utredning om Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. 

Denne utredningen skal pågå i ett år og behandles i Stortinget våren 2017. Vi i Larvik Nei til atomvåpen vil komme med et innspill i denne sammenheng.

Atomvåpen er de mest ødeleggende våpen menneskeheten har frambrakt, og vi vil minne om hvor viktig det er med videre arbeid for nedrustning og med mål om å avskaffe disse våpnene.

Siden år 2000 har faktisk kjernevåpenstatene halvert antall stridshoder, men likevel er det anslagsvis 16000 slike stridshoder igjen. De landene som har slike våpen er USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, Israel, Pakistan, India og Nord-Korea.  Utredningen om sikkerhetspolitikk må vise vei for nedrustningsplaner, slik at vi snart kan leve i en verden fri for atomvåpen. Vi ber regjering og Storting medvirke til å uttrykke slike intensjoner i alle aktuelle sammenhenger, ikke minst når NATOs strategier diskuteres, og at det nedfelles i Langtidsplan for forsvaret, som snart skal behandles.

I stedet bør de folkevalgte arbeide for felles tillitsskapende tiltak i vår del av verden, slik at en balansert nedrustning kan bli gjennomført. En nedrustning i alle kjernevåpen-land vil frigjøre økonomiske og andre ressurser slik at vår tids nød og konflikt krigshandlinger kan avhjelpes. Ingen er tjent med atomvåpen!»

I Aftenposten onsdag den 30. mars har Statsminister Erna Solberg artikkelen: Norge arbeider aktivt mot atomvåpen. Den 31. mars var 52 statsledere samlet i Washington DC til et toppmøte for å styrke samarbeidet om kjernefysisk sikkerhet. Før møtet oppfordret Nordahl Grieg Fredsfond Statsminister Erna Solberg å ta med seg innspillene fra Vestfold, for å støtte Ordførere for freds gamle mål om å avskaffe alle atomvåpen innen 2020.

Anniken Huitfeldt sa videre i Stortingskommentaren i følge pressetjenesten: « I nedrustningspolitikken legger NATO-medlemskapet åpenbare begrensninger på hvilken rolle Norge kan spille, men mulighetsrommet er større enn det dagens regjering bruker. På den kjernefysiske nedrustningsagendaen var vi ikke nødt til å forlate vår posisjon i det humanitære initiativet, og vi var heller ikke nødt til å la Østerrike løpe alene med dette».

Nordahl Grieg Fredsfond deler ikke lederen av Utenriks- og forsvarskomiteens vurdering, j.fr. ovennevnte forslaget reist i Sandefjord Forsvarsforening og perspektivet i uttalelsen fra Nei til Atomvåpen i Larvik. Norge er en suveren stat, men ikke alle partier hegner om suvereniteten i atomspørsmålet og flertallet på Stortinget avviste å skrive Norges atomvåpenfrihet inn i Grunnloven i 2014.

I følge pressetjenesten til Anniken Huitfeldt uttalte hun videre i Stortinget: «Vårt viktigste strategiske satsingsområde er nordområdene. I en tid der vi opplever økte spenninger i Europa, har vi enda større interesse av å videreutvikle vårt konkrete samarbeid med landene i Arktis generelt og med Russland spesielt. Jeg håper at utenriksministerens prosjekt for å forankre utenrikspolitikken bedre resulterer i flere konkrete framskritt i nordområdesamarbeidet. Dette må videreutvikles og styrkes».

Anniken Huitfeldt reiste i debatten ikke krav om at Norge hever sanksjonene mot Russland eller fremmet ønske om at Norge gjenopptar den tillitsskapende militærpolitiske dialogen med Russland.

Vi minner derfor om vårt Åpne brev av 30. september 2015 om Langtidsplanen for forsvaret der vi anbefalte at Norge i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland innledet de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler».  

Generalløytnant og sjef for etterretningstjenesten Morten Haga Lundes foredrag «Etterretningstjenestens fokus 2016» i Oslo Militære Samfund 14. mars 2016 var en nøktern fagmilitær gjennomgang av situasjonen regionalt, kontinentalt og globalt.

Til orientering for Stortingsrepresentantene minner vi om at Politisk høyre-orienterte ukrainske militære styrker tok makten i 22. februar-kuppet, 2014, se: http://www.theguardian.com/world/2014/mar/05/ukraine-bugged-call-catherine-ashton-urmas-paet

Grunnleggende politiske uttalelse:

  • «Alle folk har rett til selvbestemmelse. I kraft av den retten kan de fritt bestemme egen politiske status og fritt strebe etter sin økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling».

  • «Selv om krav om kulturell autonomi lettere anerkjennes av stater, mens krav om uavhengighet oftere avvises, er ikke desto mindre sjølråderetten anerkjent i internasjonal lov som rett til prosessen (ikke resultatet) som tilhører folkene, ikke stater eller regjeringer».

Organisasjon for ikke representerte folk og nasjoner.
___________________________________

De folkevalgte på Stortinget må ta det ovennevnte innover seg, da ny nedrustning og frigjøring av økonomiske ressurser er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 27 millioner er slaver; 30 millioner er klimaflyktninger; 32 millioner er flyktninger fra krig; over 100 millioner lever i fattigdom i Kina; om lag 50 millioner i USA og over 21 millioner lever i fattigdom i Russland. Støtt nullutslippssamfunn i klimabalanse.

Nordahl Grieg Fredsfond ønsker regjeringen og Stortinget lykke til med forberedelsene av Langtidsmeldingen for fortsvaret, vedtaket av dokumentet fra NATO-toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016 og Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken som skal behandles av Stortinget våren 2017.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


Bakgrunn

Russisk framstilling av hvorfor Russland trekker seg gradvis ut av Syria:

Det spekuleres mye i grunnene til russisk tilbaketrekning fra Syria. Som vanlig får ikke vi vanlige medie-konsumenter direkte tilgang til den russiske versjonen, som kan gjøre det mulig å gjøre seg opp en mening på egen hånd. På forhånd avgjør andre hva vi skal tro og det som serveres må slukes av oss `frie innbyggere`. Derfor har vi her noen autentiske russiske forklaringer:

Russisk UD: Det ble avholdt arbeidsmøtemellom president Vladimir Putin, utenriksminister Sergej Lavrov og forsvarsminister Sergej Sjojgu, 14/3-16, i Moskva. De drøftet innsatsen i Syria. Putin beordret tilbaketrekning av de fleste militærenhetene fra Syria, fra og med 15/3-16. Han ba samtidig utenriksministeren om å innsatsen russisk side i organisering av en freds-prosess for å løse Syria-problemet.

Vladimier Putin: Kjære kolleger, jeg har invitert derefor enda en gang å drøfte hvordan vi kan ordne opp i Syria. Jeg ber forsvarsministeren starte sin vurdering av situasjonen.
        
Sergej Sjojgu: Kjære president Putin, etter ordren du ga 30/9-15 om operasjonen i Syria har vi gjennomført over 9000 flytokt. Det ble fløyet massive angrep over en avstand på over 1500 km med raketter fra fly -og marinefartøy. Dette har i løpet av samme periode begrenset og på noen områder stanset terroristenes tilførsler via oljetransport. Vi sperret de viktigste rutene for oljel til Tyrkia og hoved-rutene for levering av våpen og ammunisjon til ekstremistene.

Terroristene er drevet ut av Latakia, kontakten med Aleppo er tilbake og Palmyra er blokkert. Kamphandlinger for å befri landet for illegale væpnete grupper varer ved. Det meste av Hama og Homs-provinsene er gjenforent, støttepunktet Kuweyres, blokkert i 3 år, er tilgjengelig og kontroll med olje -og gassfelt ved Palmyra gjenopprettet. 3 felt er nå i daglig drift.

I Syria er over 2000 ekstremister, opprinnelig fra Russland, deriblant 17 feltkommandører er eliminert. Ved hjelp av russiske fly ble 209 objekter for produksjon, bearbeidelse og transport av olje eliminert sammen med 2912 midler til oljetransport. 400 landsbyer og områder på over 10 000 km2 er frigjort. Dette er et betydelig vendepunkt i kampen mot terror.

42 organisasjoner og over 40 lokale enheter, som var med i utvikling av forhandlinger og har sluttet seg til våpenhvile-avtalen. De er nå igang med å implementere den. Det gir kontroll på at våpenhvilen følges opp. Over 70 droner, radio-elektroniske over-våking og satellitt-grupper er med der. Jeg kunne ha gitt flere detaljer, Putin, men tror dette er det viktigste resultatet av arbeidet så langt.     

Vladimir Putin: Takk. Herr Lavrov, hvordan går prosessen med fredelige løsninger? 

Sergej Lavrov: Kjære president, russiske operasjoner fra luft -og verdensrom ved siden av resultater av umiddelbar kamp mot terrorister på bakken har gitt de nødvendige betingelsene for en politisk prosess. Vi støttet en intern-syrisk dialog, utfra vedtak som ble gjort allerede i 2012. Forslagene våre har støtt på manglende ønsker hos motparter i prosessen. Men i og med starten av militær-innsats fra russiske krefter, endret det seg.

Kontinerlig ble det tatt skritt først etter samtalene du hadde med US-president Obama, som innledet en russisk-amerikansk kontakt. De var i stand til å forberede en breiere prosess med å sørge for ytre betingelser for mellom-syriske forhandlinger. Det ble opprettet en gruppe som skulle støtte Syria. Der deltok de viktigste aktørene, også regionale makter. Arbeidet i disse gruppene skapte mål for en politisk prosess i Syria, som så ble støttet av 2 resolusjoner i FNs sikkerhetsråd. De sa ja til 3 elementer; Innstilling av kamphandlinger, Åpning av humanitær hjelp til områder som var blokkert og start på intern-syriske forhandlinger.

Vedtakene, deriblant siste avtale med president Obama, ble så ført videre i forhandlingene i  Genéve, mellom Syrias regjeringsdelegasjon og delegasjoner fra flere opposisjons-grupper. Arbeidet er ikke enkelt. Vi må leve oss inn i hvordan disse gruppene kan samles rundt et bord. Til nå arbeider FN-representantene individuelt med hver gruppe, men prosessen er i gang og det er i våre felles interesser å gjøre den stabil og irreversibel.   

Vladimir Putin:Med kort tidsfrist klarte Russland å få til en meget effektiv enhet av ulike krefter og utstyr. Der inngikk bl.a. e-tjeneste via verdensrom, droner, kampfly og landbaserte fly. Det gjelder også sjømilitær innsasts som brukte de mest moderne våpen fra 2 sjøområder; Middelhavet og Det Kaspiske Hav. Overflate-skip og ubåter var med på å skape et slagkraftig luftforsvarssystem, deriblant det mest moderne S-400-systemet.

Et effektivt arbeid fra våre militære skaffet betingelser for å starte fredsprosessen. Jeg tror vi har løst oppgavene som forsvarsminister og Russlands militære fikk i Den Syriske Arabiske Republikk, i sin helhet.

Under deltakelse av de russiske enhetene har syriske tropper og patrioter i Syria klart å endre betingelsene for kamp mot internasjonal terror og vunnet initiativet i nesten alle retninger og skapt betingelser, som jeg sa, for start på fredsprosessen. 

Her opptrådte våre soldater og offiserer profesjonelt i koordinerte handlinger og organisert kamparbeid, langt fra eget territorium og uten felles grense til krigsskueplass. Vi opererte effektivt i nesten 6 måneder da nødvendige forsyninger og ledelse av kamphandlingene ble organisert. Jeg mener oppgavene som ble stilt til forsvarsministeriet og kampstyrkene ble oppfylt i sin helhet. Derfor beordrer jeg forsvarsministeren om å starte tilbaketrekking av de fleste av våre militære enheter fra Syira. Jeg ber utenriksministeren intensivere innsatsen til Den Russiske Føderasjonen i organisering av fredsprosessen for å løse problemet i Syria. Vi må sørge for at støttepunktene våre, marinebasen i Tartus og flybasen i Hmeimin vil kunne fungere videre som før. De må være sikre på å være beskyttet fra bakke, sjø og luft.

Den delen av våre militær-enheter befant seg i Syria tradisjonelt tidligere. Idag må vi oppfylle en svært viktig funkjson med å kontrollere våpenhvilen og fylle oppgavene med å sørge for betingelsene for en fredsprosess. Jeg håper dagens beslutning er et godt signal til alle parter i konflikten og håper det tydelig vil øke tillitsnivået i forsoningsprosessen i Syria og fremmer prosessen for å løse Syria-spørsmålet med fredelige midler.

Oversatt, Per Lothar Lindtner, 5/4-2016. Kilde: President Putins offisielle side, uz/dkp, 14/3-16. 


ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Partier som stilte til Stortingsvalg
Norges Forsvarsforening
Atlanterhavskomiteen i Norge
Folk og Forsvar
LO
NHO
Hardanger Akademiet for Fred — Miljø — Utvikling
Bike for Peace
Aktive Fredsreiser
Nei til Atomvåpen
ICAN Norge
Norges Fredsråd
Norge for fred
                                                     Sandefjord den 7. mars 2016

Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken

8. februar inviterte utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til et åpent møte for lansering av en utredning under tittelen Veivalg i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Utredningen skal pågå i ett år og resultere i behandling i Stortinget våren 2017.
Bakgrunn for atomvåpnene
 
Atomvåpenmaktenes militærdoktrine bygger på atomvåpenavskrekking. Den atomvåpenpolitiske situasjonen etter den kalde krigen er i dag mer skjør etter at USA har avviklet ABM-avtalen. START II-avtalen (undertegnet i 1993 mellom USA og Sovjet Unionen) som forbyr raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder) er også brutt sammen etter at Russland har foretatt en modernisering av dette atomvåpensystemet. Det amerikanske anti-rakett-systemet eller mellomdistanserakettsystemet i Romania er nå på plass, og representerer et sammenbrudd for INF-avtalen fra 1987.
 
Men det er også noen positive endringer. Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser. USA har inngått Atomavtale med Iran.
 
Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for de nordiske land, de baltiske land, Hvitrussland, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Moldova, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia. Denne atomvåpenfriheten kan forankres ved at de ovennevnte landene slutter seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen. Iran og landene Midt-Østen bør inviteres til å gjøre det samme.
 
Lokallaget i Nei til atomvåpen i Larvik sendte ut under The NPT 2015 Review Conference i form av et brev til UN Headquarters in New York fra 27. april til 22. mai og til USAs delegasjon ved NPT-konferansen i New York, Russlands delegasjon og Norges delegasjon. Brevet sluttet seg til målet for Ordførere for fred med framleggelsen av en
plan for reduksjon av atomvåpen fram til 2020:
 
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:      2015  2016   2017   2018    2020
USA                    5113  1500     750     300          0
Russland             4650   1500     750     300          0
Storbritannia         185    170     100       50          0
Frankrike              300    250     150       75          0
Kina                     180    160     100       50          0
Israel                    80      30        0         0          0
Pakistan          <70–90      50       25       15          0
India                60–80      50       25       15          0
Nord-Korea          <10        5        0         0          0
 
Dette forslaget kan åpne opp for en START IV-prosess mellom atommaktene og endemålet for disse samtalene bør være en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale med forbud mot å militarisere verdensrommet.
 
Pr. 1. mars 2016 har Ordførere for fred 6 996 medlemsbyer i 161 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org
Utenriksminister Børge Brende skrev i Dagsavisen 6. november 2015 en artikkel omNorsk nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk der han viste til at toppmøtet i Chicago i 2012 hvor NATO slo fast at atomvåpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.

Det er positivt at kjernevåpenstatene faktisk har halvert sine arsenaler siden 2000. Likevel finnes det fortsatt over 16 000 slike stridshoder i verden».

Ordskiftet om politiske og juridiske tiltak for en atomvåpenfri verden pågår nå før behandlingen av Langtidsplanen for forsvaret i Stortinget til våren og NATO-toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli.

Nordahl Grieg Fredsfond ber regjeringen skrive inn følgende tekst i Langtidsplanen for forsvaret og fremme forslaget i forbindelse av vedtaket av dokumentet fra NATO-toppmøte i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli:

 «Nato arbeider for en verden fri for kjernevåpen. Et skritt på denne veien slo NATO fast på Toppmøtet i Chicago i 2012 ved at alliansen vedtok at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.

Nato utvider nå sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser».

Norge vil avvikle forutsetningene for kjernefysisk avskrekkingen ved å skrinlegge NATOs plan om rakettskjold. Et moratorium skal fjerne alle taktiske atomvåpnene fra Europa og Arktis innen 2017 og legge forholdene til rette for et alleuropeisk, allatlantisk, allarktisk og allamerikansk tillitskapende tiltak uten atomvåpen og for tillitsskapende ballansert konvensjonell nedrustning for felles og kollektiv sikkerhet på den nordlige halvkule fra 2016.

Nedrustning og frigjøring av økonomiske ressurser er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 27 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


ÅPENT BREV TIL:
 
HM Kong Harald VII
Sametingspresident Ailo Keskitalo
Stortingspresident Olemic Tommessen
Statsminister Erna Solberg
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie
Riksantikvaren i Norge
Vestfold fylkeskommune
Sandefjord Bystyre
Truls Lystad A/S
                                                                                                                                                                                                                                                   

                                    Sandefjord den 1. februar 2016
Krigsseilerne
 
Vi vises til vårt brev av 28.10.2013 og svar fra Det kongelige Arbeidsdepartementet ved statsråd Robert Eriksson den 29.11.2013, ref. 13/3383.
 
Krigsseilere er sivile menn og kvinner som valgte sjøen for å tjene til det daglige brød.
 
Krigsseillas
 
Fra Sjøfolk
 
Lik en by av jern på vandring går konvoien over havet,
langsomt flytter seg dens gater i den grå oktoberkveld,
inntil nattens ville mørke brusende begraver byen,
og hvert skip blir til en ensom, hudløs verden for seg selv.
 
Et steds forut skal en slagmark blodig veltes opp fra dypet –
de kan bare vente på den, fra sin våpenløse vakt, -
de som står mot styrhusets nakne fengselsgrå betongmur
eller jobber, innestengte, i maskinens dype sjakt.
 
Nordahl Grieg, ufullendt dikt skrevet i november 1943.
 
I første verdenskrig ble 50 % av den norske handelsflåten senket og 1 892 sjøfolk mistet livet mellom 1914 og 1918. «Kølafondet» var første verdenskrigs Nortrashipfond. Det ble beslaglagt av Stortinget. Ingen støtteordninger ble opprettet for dem som den gang ikke hadde klart krigens påkjenninger.
 
Fra krigsutbruddet av den annen verdenskrig 1. september 1939 til Norge kom med i krigen hadde man registrert 58 norske krigsforlis. 376 sjøfolk og 16 passasjerer mistet livet før Norge ble okkupert 9. april 1940. Denne perioden av norsk historie blir med rette betegnet som «Den glemte krigen».
 
Etter 9. april besluttet samtlige uteseilende skip og mannskaper å gå til alliert havn.
 
Den 22. april er regjeringen Nygaardsvold samlet til statsråd på Stuguflåten i Romsdal. Regjeringen beslutter å overføre bruksretten over alle norske skip til den norske regjering. Skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen får vidtgående fullmakter til å sette den statlige rekvisisjonen i verk og disponere flåten. Han forlater Åndalsnes med en britisk krysser sammen med skipsfartsminister Arne Sunde.
 
I London etablerer de den 25. april 1940 det norske statsrederiet: The Norwegian Shipping and Trade Mission, som i dagligtale blir kjent under sin telegramadresse: NORTRASHIP
 
Verdens største rederi Nortraship med over 1000 skip og med en bemanning på rundt 38 000 sjøfolk.
Krigsseilerne hadde under denne tiden rett til en fridag for hver måned de seilte i konvoi. Det er 12 fridager i året. De andre 353 dagene levde de på en tidsinnstilt bombe.
 
Om lag 4600 norske sjøfolk, inkludert marinens folk, mistet livet i løpet av de fem krigsårene. Krigsseilerne finansierte under den annen verdenskrig gjennom Nortraskipfondet 96 prosent av den norske regjering i London og sjøfolkene inntjening sørget for at Norge var gjeldsfritt i 1945.
 
Norge hadde den fjerde største flåten i verden. Bak Storbritannia, USA og Japan. Mange var nybygninger, som senket gjennomsnittsalderen på norske skip.
 
Flesteparten av de nye norske skipene var drevet av dieselmotorer, slik tonnasje omfattet ca 62 av flåten, mot 27 % i Japan og 25 % i Storbritannia. Rundt 42 % av flåten var moderne tankskip og utgjorde 18 % av verdens tanktonnasje.
 
Det var 247 skip på til sammen 1,8 millioner brt. Den norske tankskipflåten var for øvrig verdens mest moderne, takket være at norske skipsredere var oppfinnsomme og risikovillige ved å kontrahere nye skip under den store depresjonen i 1930-årene. Derfor var også de norske skipene i godt hold da krigen brøt ut.
 
Norge var også en stormakt innenfor pelagisk hvalfangst, og rådde over 13 av verdens 40 hvalkokerier, og over 100 hvalbåter. Da krigen brøt ut var 11 av kokeriene og 105 hvalbåter på vei hjem til Norge etter endt sesong. Det var om lag 6300 nordmenn som befant seg om bord på de norske og utenlandske kokeriene og hvalbåtene. De aller fleste av kokeriene ble dirigert til Halifax, der det ble opprettet en treningsleir — Camp Norway — for de norske sjøfolkene. Dermed ble hvalfangerne også en del av den norske «sjøstyrken» under krigen.
 
Krigsseilerne var utsatt for store nervepåkjenninger 24 timer i døgnet, for mange i mer enn fem år. På 1071 skip i den norske handelsflåte omkom under annen verdenskrig 3670 nordmenn og 977 utlendinger. I Sjøforsvarets Skytteravdeling for Handelsflåten tjenestegjorde 1798 skyttere. Antall «skytterdager», dager skyttere var i tjeneste om bord, var godt over en million. 1500 britiske skyttere tjenestegjorde også på norske skip.
 
Norges krigsdødsfall er i alt beregnet til 10 262, derav 883 kvinner. Av de norske militære styrker falt 877 i Norge og 1123 i utlandet. Tyskerne henrettet i alt 363 menn og 3 kvinner; 38 menn og en kvinne ble pint i hjel; 43 tok sitt liv. Ca. 760 norske jøder ble deportert, bare 25 av dem overlevde oppholdet i Tyskland. Av motstandsfolk og politiske fanger døde 658 hjemme, 1433 ute. I alt hadde 40 000 vært arrestert (Tallopplysningene kan variere noe i ulike kilder, ifølge Store Norske Leksikon).
 
Status er at de feste av etterkrigsårenes politikere ikke evnet å vise takknemlighet overfor krigsseilerne.
 
Total sett estimeres det at andre verdenskrig krevde omtrent 72 millioner menneskeliv. Sivile tap var på omtrent 47 millioner, inkludert 20 millioner på grunn av sult og sykdom: Militære tap var på omlag 25 millioner, inkludert omtrent fem millioner døde i krigsfangenskap. Sovjetiske tap estimeres til 27,1 millioner, av dem var det 10,7 millioner militære som døde og 16,4 millioner sivile dødsfall, dvs. totalt 16,8 % døde av befolkningen. I Storbritannia var det 482 600 og i USA 516 800 døde militære.
 
I 1948 vedtok Stortinget – mot kommunistenes stemmer og stemmen til Høyre-representanten Claudia Olsen fra Vestfold – å opprette Nortraships sjømannsfond. Fondet ble administrert av Handels- og skipsfartsdepartementet, som kunne dele ut midler til trengende krigsseilere og deres etterlatte.
 
Mange hadde ingen grav å gå til, da den kjære var omkommet på havet.  Noen fikk hjem en ødelagt mann, sønn eller far, noen måtte se slektninger og gode venner leve under uverdige forhold og gå til grunne. Ingen pårørende ble uberørt av krigens redsler eller den «kalde krig» Gerhardsen-epoken førte mot krigsseilerne, andre patrioter og deres familier.
 
Krigsseilere som kom hjem etter opptil 6,5 års tjeneste i krigssoner måtte vise politiet (som hadde samvirket med tyskerne under krigen) attest for nasjonal holdning, når de skulle ha nytt pass!
 
Krigsseilerforbundet tok saken til Høyesterett. Men staten vant i Høyesterett i 1954, og Gerhardsen regjeringen ble frifunnet for kravet om direkte utbetaling av hyra.
 
*
I USA hadde president Franklin D. Roosevelt våren 1941 etter en hard politisk kamp sikret oppslutning om Låne/leieavtalene, et massivt hjelpeprogram som skulle omfatte våpen og utstyr for mer enn 50 milliarder kroner. Roosevelt erklærte i slutten av juni 1941 støtte til alle som bekjempet Hitler, inkludert Sovjetunionen.
 
«Den 9. juli instruerte han statssekretær Sumner Wells om å sørge for at en betydelig hjelp nådde Russland før 1. oktober», skrev historikeren Joan Beaumont i verket Comrades in Arms. «Han bekreftet løftene overfor den russiske ambassadør Oumansky dagen etter, og sa at jagerfly ville bli levert meget hurtig».
 
Straks Churchill hørte om den amerikanske velviljen, ble skiftet i britisk strategi fullført. Churchill ville ikke sitte på sidelinjen om amerikanerne åpnet arsenalene, men betraktet fortsatt de sovjetiske sjansene til å overleve som små.
 
Churchill var i dialog med Stalin få dager før møtet med Roosevelt til krigens første store politiske konferanse i Placentia Bay på Newfoundland.
 
Atlanterhavsdeklarasjonen ble i august 1941 ble sendt ut av Franklin D. Roosevelt og Winston Churchill fra dekket på en krysser utenfor Newfoundland, og satte opp fredens mål — demokrati, menneskerettigheter og frihet fra nød — midt under de blodigste tysk-sovjetiske kampene på øst-fronten.
 
Ifølge Sir Winston Churchill var norske sjøfolk i handelsflåten i den annen verdenskrig verd mer enn en million soldater. Hans transportminister Sir Philip Noel-Baker sa det enda klarere: Norske sjøfolk var helt avgjørende for at de allierte vant krigen – «we couldn’t have sent our Spitfires into the sky». Flyene ville stått på bakken uten drivstoff fra norske tankskip som fraktet 40 % av brennstoffet til de allierte styrkene. Norske sjøfolk var en forutsetning for at London ikke falt. Den britiske admiralen Charles Dickens sa følgende i en radiotale til det engelske folk via BBC i januar 1941: «Hvis det ikke hadde vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne ha bedt Hitler om hans betingelser».
 
I desember samme år uttalte formannen for De forente staters Skipsfartsdirektorat — admiral Emery S. Land: «Jeg tror det var en britisk publikasjon som erklærte at den norske handelsflåten var verd like meget for den allierte sak som en million soldater. Vel, jeg ønsker å si at dette ikke er noen overdrivelse. Dere er verd mer enn en million mann!»
 
Den sovjetiske Generalfeltmarskalk Georgij Konstantinovitsj Zjukov skal i følge avisa Friheten 5. august 2014 ha uttalt at «uten den norske sjømann i konvoiene fra England ville Sovjet neppe ha klart seg». Det fraktet 5000 tanks og 7000 fly fra de allierte til Sovjet Unionen.
 
Den britiske transportministeren Sir Noel Baker la også stor vekt på betydningen av den norske handelsflåten da han i 1942 sa følgende: «De norske tankskipene er i slaget om Atlanterhavet det samme som Spitfireflyene var det i slaget om Storbritannia».
*
Våren 1940 kunne norske sjøfolk få utbetalt et risikotillegg på opptil tre ganger mer enn grunnhyren, når de seilte i spesielt farlige farvann. Etter forhandlinger med Nortraship i London 1940 gikk britene med på å innbetale hyredifferansen på en spesiell konto. Sjøfolkene fikk et nedslag i hyrene til samme nivå som britene. Det avtalefestede risikotillegget ble innbetalt til Nortraships hemmelige fond. Ved krigens slutt sto 43,7 millioner kroner igjen i fondet, som ikke ble utbetalt til krigsseilerne.
 
De fikk heller ingen erstatning for det helvete de hadde vært igjennom.
 
«British Ministry of Shipping» hadde innbetalt 141 millioner kroner til Nortrashipfondet.
 
«Kølafondet» fra første verdenskrig tok Stortinget, men da det første møtet i Norsk Sjømannsforbund etter krigen ble holdt i Fredrikstad med hovedtaler Einar Gerhardsen, sa Gerhardsen «at denne gangen skal ikke sjøfolkene bli glemt. Men vi ble glemt, og siden sa ikke Gerhardsen noe mer om den saken, eller nortrashipspengene. Det var bittert for oss å oppleve dette», sier krigsseiler Ingvald Wahl i boka: Fra krigsseiler til Aktiv Fredsreiser.
 
I Danmark hvor krigsseilerne også hadde fått redusert hyrene ble det ingen konflikt, og de danske sjøfolkene fikk etterbetalt hyrereduksjonen ved krigsslutt.
 
*
Danmark startet i 1951 analyser om sykdomsforhold og ettertidsproblemer for 1300 konsentrasjonsleirfanger. I Norge startet en legekommisjon med et tilsvarende prosjekt først 12 år etter krigen.
 
Det gikk flere tiår før krigsseilerne ble tatt på alvor av legene. De kom med redusert livskvalitet, hvor angst, depresjoner, kraftløshet, søvnforstyrrelser, og et ustabilt følelsesliv var blant ingrediensene hver eneste dag. Legene Adam Egede Nissen og Leo Eitinger forsto tidlig krigsseilernes uholdbare situasjon. Men det skulle gå 25 år før de følte at de fikk aksept for at de var påført skader og lidelser i den tjenesten de utførte under krigen. «Krigsseiler-syndrom» satte ord på sykdomsbildet hos krigsseilerne.
 
*
Admiral Thore Horve stilte seg på slutten av 1960-tallet i spissen for en kampanje for å få gjenopptatt saken om Nortraships hemmelige fond. Saken gjaldt å gi sjøfolkene en takk og anerkjennelse for innsatsen under krigen.
 
Inntil 1. januar 1968 var det, av Nortraship-flåtens ca. 38 000 krigsseilere, bare noen få hundre som hadde fått krigspensjon. Den borgerlige regjeringen fremmet i 1968 Tilleggsloven og innføringen førte i årene etter til at tusener av krigsseilere fikk krigspensjon. Men fortsatt finnes det barn av krigsseilere som har opplevd at deres foreldre ikke har fått utbetalt krigspensjon.
 
Krigsseilerne og deres etterlatte har ikke fått utbetalt noen erstatning for det helvete de hadde vært igjennom. Familiene til 3670 nordmenn og 977 utlendinger som omkom under krigen, fikk bare utbetalt hyre for de dagene Krigsseilerne hadde seilt. Slik var det merkantile bokholderiet i etterkrigsårene, men trakasseringene var ikke slutt med det.
  • Krigsseilerne ble satt sist i boligkøen, fordi de hadde vært så lenge utenlands!
  • Enkene etter omkomne krigsseilere og barna ble påført mange lidelser av myndighetene.
Helt fram til 1956 måtte enkene etter omkomne krigsseilere søke Rikstrygdeverket om tillatelse til å ta ut sine egne penger av banken.
*
 
Riksarkivet forlangte i 1997 overfor Norges Krigsseilerforbund som ville gi arkivet til Riksarkivet at forbundet måtte betale utgiftene ved flyttingen selv. Etter Riksarkivets beregninger beløp utgiftene til en «kvalifisert ordningsmedarbeider» seg til kr. 31 127 kroner og 66 øre pr måned. Krigsseilerforbundets arkiv er 25 hyllemeter, og totale utgifter blir kr. 93 382 kroner og 98 øre!»
 
Eivind Abrahamsen som var formannen i Norges Krigsseilerforbund, måtte personlig garantere for et beløp på 90 000 kroner for at Riksarkivet skulle motta det verdifulle arkivet uten kostnader. Slik var bokholderiet i en merkantil norsk oljestat.
 
Krigsinvalideforbundet og Krigsseilerforbundet sendte en søknad til Kulturdepartementet ved Kulturminister Åse Kleveland (Ap) 6. februar 1996. Med søknaden fulgte også to anbefalinger: En fra Guri Hjeltnes, for fatter av bokverket «Handelsflåten i krig 1939-1945», og en fra forfatteren og tidligere krigsfange Kristian Ottosen.
 
Ett år senere mottok Abrahamsen svar på søknaden: Kulturdepartementet ser seg ikke i stand til å støtte prosjektet.
 
På årsdagen for søknaden purret lederen av Stortingets forsvarskomité, Hans J. Røsjordet (FrP), på saken i et brev til daværende kulturminister Turid Birkeland (Ap).
 
Over to måneder senere hadde Birkeland fortsatt ikke besvart Røsjordes brev.
 
«— Jeg er skuffet og irritert over den behandling to kulturministre i rekke har gitt ved ikke å besvare henvendelser», bemerket Røsjordet. Informasjonssjef Berit Gribenov i Kulturdepartementet måtte si seg enig i at saken hadde tatt lang tid.
 
Det hører med til arkivsaken at staten ved Riksarkivet tok imot og ordnet de norske nazistenes privatarkiver gratis, mens det ble forlangt betaling av Krigsseilerforbundet.
 
Dårlig behandling av Krigsseilerne har fortsatt helt opp i disse dager og ble på ny bekreftet da Stortingets justis-komité i oktober 2006 nektet å betale ut erstatning til de «glemte» krigsseilerne som satt i afrikansk fangenskap under krigen. Begrunnelsen var at de ikke hadde søkt erstatning i de landene de satt i fangenskap!
 
Stiftelsen Arkivet i Kristiansand og gode bidrag fra foreninger, lag og enkeltpersoner har gjort Krigsseilernes innsats kjent.
 
Statsminister Per Borten sørget for at det i 1969 ble oppnevnt et utvalg som skulle se på saken om Nortraship-fondet. På bakgrunn av dette utvalgets innstilling, vedtok Stortinget å bevilge 155 millioner kroner, over statsbudsjettet, direkte til krigsseilerne og deres etterlatte. Dette var ikke penger fra fondet, men en såkalt ex gratia-utbetaling, en æreslønn. Hver sjømann som hadde seilt i Nortraship-flåten fikk utbetalt 180 kroner for hver måneds fartstid under krigen. Utbetalingene var skattefrie.
 
Den avgåtte rødgrønne regjeringen varslet at den vil utbetale erstatninger til ofrene for én fascists voldshandlinger den 22. juli 2011, og det er nå foretatt av Regjeringen Solberg.
 
Vi har tidligere bedt Arbeidernes Ungdomsfylking om å kreve at Stortingets tidligere misligheter i forhold til utbetaling av krigsseilernes hyre blir løst i forbindelse med Utøya-generasjonens erstatning. Vi har ikke fått noe svar fra AUF..
 
Riksrevisjonen har vært taus i forhold til Stortingets beslagleggelse av krigsseilernes hyrer i Køllafondet og Nortrashipsfondet. Den tid må det norske samfunn nå legge bak seg.
 
Et krav i dag er at krigsseilernes pensjon følger barn og barnebarn, når krigsseileren og hans hustru er falt fra.
 
Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler at regjeringen Solberg utbetaler en erstatning på 3,8 milliarder kroner fra overskuddet til Statens Pensjonsfond Utland i 2016 til Krigsseilere eller deres etterlatte og at 100 millioner avsettes til et fond for et Senter for barn av krigsseilere på Nedre Gokstad gård i Sandefjord.
 
I forbindelse med 70-årsjubileet for frigjøringen i 1945 fikk ikke Krigsseilerne og de alliertes krigsinnsats under den annen verdenskrig den nødvendige oppmerksomhet.
 
I krigsseilerbyen Sandefjord står krigsseiler monument foran Sandefjord kirke. Minnetavlene med innskriften — De satte livet inn — i våpenhuset i Sandar Kirke med over 222 sandaringer ble avduket 17. mai 1947, og de 100 navn i våpenhuset i Sandefjord kirke ble avduket 29. juli 1947. De alliertes graver, Sjøfolkenes minnegrav på Ekeberg gravlund og Minnehallen i Stavern er en del av våre minnesteder i søndre Vestfold..
 
Et nasjonalt senter for de 150 000 etterkommere av krigsseilere  kan nå realiseres innenfor planområdet til verneverdige eiendommer i Sandefjord. Det gjelder Hovedhuset på Nedre Gokstad vei 48 oppført på slutten av 1600 tallet. Våningshuset på Nedre Gokstadvei 50 er fra omtrent 1770, og har en nordgående fløy fra 1875. Tunet har to uthus som opprinnelig er fra slutten av 1800-tallet, og et stort fjøs fra 1930-tallet. Fylkeskommunen mener at Nedre Gokstadvei, 48, gårdstunet og hagen i Nedre Gokstad gård med dens gamle trær må legges inn som hensynssone kulturmiljø i planen.
 
Nedre Gokstad gard var en sentralgård trolig med oppkomst i slutten av bronsealder og knyttet til det gamle Sciringheal med fri siktelinje til veten (vardefjellene) på Vitafjell (Hølåsen) innerst i Lahellefjorden og Kamfjordvarden på Østerøya innerst i Medfjorden.
 
En fullskala kopi av Heimdalkaupangen fra år 700 til 1100 i et friluftsmuseum kan anlegges av en stiftelse i samarbeid med Riksantikvaren.
 
Senteret for barn av krigsseilere på Nedre Gokstad gård kan samvirke med eierinteressene bak Truls Lystads Formidlingssenter med planer om1.500 kvadratmeter bygningsmasse, for å sikre gode digitale løsninger for så vel; sjøfolkenes første føderasjon i rundt år 1000 f.Kr. i bronsealderen, til
Vikingetid, norsk motstandskamp og de alliertes innsats under Den annen verdenskrig i kampen mot nazismen og facismen.
 
Låven på gården kan settes i stand for å romme den to tusen store samlingen av gjenstander fra Pukkestadlåven som midlertidig er oppbevart i magasinene i Hinderveien. Gårdbruker Leif Hunskaar sto i spissen for innsamlingen av gjenstander som hvis prosjektet lykkes kan vises fram på «på hans låve» og fortelle sine historier.
 
Ny vei langs gartneriets på Gokstads sørside utredes av Rådmannen, for å få på plass en endelig trase knyttet til avslutning av Ringveien i Sandefjord.
 
*
 
Avgåtte Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen ba på vegne av den norske stat krigsseilerne om unnskyldning for den behandlingen de ble utsatt for etter krigen ved avdukingen av krigsseilermonumentet i Risør den 5. august 2013. Men den rød/grønne regjeringen valgte ikke å utbetale krigsseilerne opptjent hyre fra Nortrashipfondet.
 
150 000 pårørende er berørt av det.
 
Norge skal være en rettsstat. Krigsseilerne fra første og annen verdenskrig skal ha utbetalt hyrene i nåtidens verdi av midlene fra Køllafondet og Nortrashipfondet.
 
Vi ber Regjeringen Solberg sørge for at tilbakeholdt hyre utbetales til etterlatte familiemedlemmene, og at gjenlevende krigsseileres anmodning om å bevilge midler til to stillinger i Stiftelsen Arkivet i Kristiansand følges opp, for å få sluttført registret over alle krigsseilere på norske skip under Den første og annen verdenskrig.
 
Nedre Gokstad gård i Sandefjord organiseres som en stiftelse for å etablere et nasjonalt og internasjonalt senter for barn av krigsseilere i det gamle Sciringsheal.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
Tiltrådt av barn av krigsseilere:
 
Håkon Jan Johnsen, Sola
Karin Marie Nornes, Skudeneshavn, Karmøy
Trine Navjord, Melbu, Hadsel kommune
Asbjørn Larsen, Risør
Oddvar Schjølberg, Svelvik
Eva Nyhus, Brevik
Knut Vidar Paulsen, Sandefjord
Marwell Sandvold, Nøtterøy
Turid Gjellebæk, Drammen
Steinar Lund, Sandøya, Tvedestrand
Augon Johnsen, Bergen
Terje Lundsholt, Brevik
Brit Astrid Bonaa, Herøy kommune, Møre og Romsdal
Roar Venås,
Ole Martin Simonsen, Stavanger
Rigmor Margaret Eide, Kopervik, Karmøy
Aud Irene Midtun, Skudesneshavn, Karmøy
Harriet Volden Pedersen, Svelvik
Morten Richardsen, Gamle Fredrikstad
Magne Davidsen, Åkrehamn, Karmøy
Jostein Meinich Nesse, Kristiansand/Haugesund
Jan Henrik H. Mørkved, Tønsberg
Marit Hernes
Roar Venås, Re
Ole Martin Simonsen, Stavanger
Anita Sporsem Blomvågnes, Aukra
Anne Gro Brekke, Bærums Verk
Nils-Arne Færø, Hovedbygda, Ørstad kommune
Per Arne Andersen, Bømlo
Arne Sunde, Håvik, Karmøy
Kari Nenseter, Langesund
Jan I. Sørensen, Røyken
Artur Iversen, Bergen
Signe Marie T. Høie, Bergen
 

ÅPENT BREV TIL:
 
Hans Majestet Kong Harald
Sametingspresident Aili Keskitalo
Stortingspresident Olemic Thommesen
Statsminister Erna Solberg
Finansminister Siv Jensen
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Klima og miljøminister Trine Sundtoft
Næringsminister Monica Mæland
Fiskeriminister Elisabeth Aspakere
Utenriks- og forsvarskomitéen
Næringskomitéen
Energi- og miljøkomitéen
Finanskomitéen
Nordisk Ministerråd
Nordisk Råd
Barentsrådet
Østersjørådet
Arktis Råd
Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen
Norges Forsvarsforening
Folk og Forsvar
Den norske Atlanterhavskomité
Foreningen Norden
Fritt Norden Norge
FN-sambandet
Nei til Atomvåpen
Norges Fredsråd
Norge for Fred
LO
NHO
                                                                                  Sandefjord den 4. desember 2015

Fra avskrekking til felles og kollektiv sikkerhet

I følge Aftenposten den 20. mars har NATO 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland 845 000.

Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Øvelsen ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S-400 med rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Nordflåtens base ligger i Murmansk, 150 km fra norskegrensen.

Porsangermoen er i Langtidsplanen for forsvaret foreslått som en militær terskel i Finnmark!

Etter flyvåpenets bruk av hvitt fosfor i Porsanger kommune ønsker forsvaret å forlenge rullebanen på Banak lufthavn! De nordiske land henstiller til Russland om å avstå fra en stor landsetting i regi av tropper og last fra det russiske flyvåpenet planlagt i Nordpolen-området i Arktis i første halvdel av 2016. Norge faser ut alle allierte flyøvelser i Halkavarre skytefelt i samvirke med Finland, Sverige og øvelser fra 2016 innen Partnerskap for Fred. Dersom russerne gjør alvor av planene om en militærøvelse, blir dette den første øvelsen av sitt slag i Nordpolenområdet.
 
Russisk Nordflåte ble som en følge av øvelsen Joint Viking i mars satt i høyeste beredskap, og en militærøvelse med 40 000 mann i russisk sektors arktiske strøk fant sted i følge nyhetsbyrået RIA. Både fallskjermstyrker og den russisk Nordflåten med en kapasitet, som inkluderte 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre deltok.

NATO-øvelsen Trident Juncture med 36 000 personer, 140 fly og 60 skip fant sted i Italia, Spania og Portugal fra 21. oktober til 6. november.
 
NATOs hurtigreaksjonsstyrke, ledet av Norge, Tyskland og Nederland, ble vedtatt på NATOs toppmøte i Wales i 2014. Den gjennomførte i uke 25 sin første fellesøvelse i Polen med 2100 soldater fra 9 land.

«- Opprettelsen av hurtigreaksjonsstyrken er et viktig første skritt som må følges opp med tilsvarende kapasiteter i lufta og til sjøs og en styrket evne til å stå i operasjoner over tid», var forsvarsminister Ine Eriksen Søreides kommentar.

«Norge er en drømmepartner og en av de to viktigste partnere for USA når det gjelder teknisk etterretning», skrev det amerikanske National Security Agency (NSA) i et dokument i 2013.
 
Teksten ble gjort offentlig av varsleren Edward Snowden. Den militære etterretningstjenesten har hatt et nært samarbeid mede NSA og CIA i mer enn 60 år. Men det er problematisk at etterretningen og samarbeidet med USA får leve sitt eget liv i tiår etter tiår. Dette er ikke i Norges interesse at Vardø-radaren følger satellitter over Midtøsten og Afrika, og at Norge i gitte situasjoner kan bidra til at amerikanerne skyter dem ned.
 
Under oppbyggingen betalte USA for alle installasjoner og bygninger, og lønna til 700 av de rundt 1000 som fikk jobbe i systemet.
 
Tirsdag 23. juni kunngjorde USAs forsvarsminister Ashton Carter om USAs forhåndslagring av tungt militært utstyr i Baltikum, samt Bulgaria, Romania og Polen. Forhåndslagring av 250 stridsvogner, artilleri og annet militært utstyr skal berolige landene om at NATOs sikkerhets-garanti også gjelder medlemmer i øst. De baltiske statene har beskjedne styrker og ingen tanks eller flyvåpen.

«Dilemmaet er at det som fortoner seg som defensive tiltak for den ene siden, kan oppfattes som aggressive tiltak for den andre siden», skrev Sverre Strandhagen, kommentator i Dagens Næringsliv, den 26. juni.

Det var en rekke nestenulykker i baltisk luftrom mellom russiske og amerikanske fly i juni, og generalstabene både på NATOs og russisk side er bekymret. Den 24. november skjøt Tyrkia ned et russisk militærfly over Syria! De to flyverne ble skutt ut fra flyet i fallskjerm. Turkmenske opprørere i Syria skjøt den ene piloten i stedet for å sette han i krigsfangenskap!

NATOs øverstkommanderende i Europa (Saceur), Philip Breedlove og hans russiske kollegaer har fått satt opp en «red hotline», ifølge avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung og initiativet skal ha kommet fra Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier.
*
Antall stridsvogner i Europa er redusert fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antallet kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode. NATO disponerer i følge Admiral og eks-NATO-topp James Stavridis i Aftenposten 16. november: «..over 25 000 fly, 800 store krigsskip og 50 store overvåkningsfly av typen AWACS».
Under den store militærparaden i Moskva 9. mai viste Russland fram sin nye stridsvogn Armata T-14 som i følge russiske medier skal være utstyrt med radar som kan fange opp alle innkomne missiler og som deretter vil bli nedkjempet av avanserte motmidler. Dette er den første stridsvogn på 40 år i Russland og etter planene skal det produseres 2 300 enheter av den nye standardvognen.

I januar 2014 tegnet Finland kontrakt om å kjøpe 100 Leopard 2 A6 stridsvogner, som ble modernisert rundt 2005. Finland vil om kort tid ha over 200 Leopard 2 stridsvogner.

Norge skal modernisere sine 38 Leopard 2 vogner. Pris 2,4 milliarder kroner.
*
I mars ble EU-sanksjonene knyttet direkte til full gjennomføring av Minsk-avtalen.

Mandag 22. juni forlenget EU de økonomiske sanksjonene mot Russland med 6 måneder, fram til 31. januar 2016. Russland svarte umiddelbart med å forlenge sine mot-sanksjoner, deriblant importforbud på mat fra Vesten.

Etter kuppet i Ukraina 22. februar 2014 har Europarådet suspendert Russland etter at landet respekterte resultatet av folkeavstemningen på Krim og befolkningens ønske om igjen å bli en del av Den russiske føderative republikk. Da kuppregjeringen i Ukraina forbød russisktalende i Øst-Ukraina å benytte sitt morsmål — russisk — svarte folket i øst med opprør og etablerte folkerepublikkene Luhansk og Donets.

Sanksjonene og suspensjonen skader norske, nordiske, alleuropeiske og allarktiske interesser og løsninger.

Stortinget vedtar å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av fossil produksjon og meddeler land og institusjoner om at SPU trekker ut pengeplasseringer i land som ikke gjeldssanerer lån til Hellas, Italia, Portugal, Spania, Irland og Island eller utarbeider planer for å avskaffe fattigdom i Europa innen 2017.

SPU midler fra uttrekk tilbys Ukraina avkastningsfritt i form av investeringer fram til 2030 med rett til hjemfall fra 2050, for å stabilisere landet og erstatte IMF og EUs uheldige føringer i lånebetingelsene som krever privatisering av offentlig eiendom i Ukraina.

EFTA-konvensjonen undertegnet i Vaduz, Liechtenstein i 2001 endres for å styrke EFTAs funksjon knyttet til de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene for å avskaffe fattigdom og etablere klimabalanse. Stortinget suspenderer EØS-avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet undertegnet i Oporto, Portugal i 1992 under FNs klimakonferanse i Paris.

Norge tilbyr EFTA-medlemskap til Ukraina, Russland og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA. De utsatte samtaler på politisk nivå som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014 bør finne sted under Klimakonferansen i Paris.
*
Tyskland og Russland restartet i høst St. Petersburg dialogen.
Norge og de nordiske land må be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.
 
NATO og CSTO (Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet)må bli enige om å avstå fra avskrekkende konvensjonelle grensenære militærøvelser og redusere størrelsen og hyppigheten av øvelser, samt trekke tilbake forhåndslagring av militærmateriell i allierte stater.
 
Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillitsskapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland er en del av Vår nordlige dimensjon og skal styrke den felles og kollektive sikkerheten i vårt og det alleuropeiske, allarktiske og allamerikanske grenseområde.
 
Europa, Arktis, Russland og Amerika har fortsatt uenigheter knyttet til grenser mellom land og ikke alle folk i Europa eller Amerika har rett til autonomi slik det er nedfelt i Den russiske føderative republikk, De Forente Stater av Amerika, USA eller under dobbeltmonarkiet og unionen mellom Norge og Sverige fra 1814 til 1905.
 
En diskusjon om å justere tidligere statsgrenser basert på folkesuverenitetsprinsippet, autonomi og forsoning i Europa, Arktis, Russland og Amerika under Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSEs møtet i Beograd den 2. — 4. desember og stadfestes under en ny Helsinki-konferanse i 2016. Med sine 57 deltagerstater i Europa og Eurasia er OSSE verdens største regionale sikkerhetsorganisasjon og en viktig plattform for dialog og styrker alleuropeiske, allarktiske og allamerikanske verdier og interesser.

Nordahl Grieg Fredsfond har for øvrig følgende tilnærming knyttet til Langtidsplanen for forsvaret og tillitsskapende alleuropeisk, allarktisk og allamerikansk felles og kollektiv sikkerhet:

Vernepliktige skal spille en langt større rolle og dominere Telemark bataljon.

Norge utfyller den tysk/russiske St. Petersburg dialogen og gjennomfører i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014.

Utenriksminister Børge Brendes artikkel: Stø kurs i norsk nedrustningspolitikk i Dagsavisen 6. november er et klart signal og må føre til at økningen fra 43,5 milliarder kroner i år på 10 % til 49 milliarder kroner fryses i påvente av utsatte militærpolitiske samtalene med Russland.

De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:
  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler».  

Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og Kystvaktens evne til å forflytte seg og operere over tid, er evne konsentrert til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.

Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy og det er dobbelt sett med mannskap til kystvaktfartøy som driver oppsyn langs kysten. I tillegg disponerer Kystvakten maritime helikoptre og​ innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten og et samvirke og erfaringsutveksling er nå utviklet til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA.

Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen, men bør i likhet med i Finland i fredstid overføres til Kyst- og fiskeridepartementet. Fra Sortland skal hovedtyngden av fartøyer ha hjemmebase i samvirke med en tilsvarende organisering i landene i Arktisk råd. Det registreres med tilfredshet at Nordahl Grieg Fredsråds forslag har ført til opprettelsen av et Kystvaktforum for landene med grenser i Arktis.

  • Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.

Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og samarbeider blant annet med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Fellesnevneren for mange av Kystvaktens oppdrag er knyttet til fiskerioppsyn, og en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir også en viktig støtte til norsk forskning — et naturlig mål også for kystvakten til landene i Arktisk råd.

Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreutvikles. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.
 
Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.
Kystvaktfartøyene i Norge skal ved krise understøttes av Haakonsvern- og Ramsund orlogsstasjon.

Sjøforsvarets baser på Sortland, Trondenes og avdelingen med Kystjegerkommandoen (KJK) beholdes. Det maritime overvåkningsflyet Orion, med Andøya flystasjon som base videreføres og innleder et tillitsskapende samarbeid med russiske maritime overvåkningsmyndigheter og de andre landene i Arktisk råd knyttet til aktivitet i Nordområdene. Antallet ubåter økes til åtte.
 
Førstegangstjeneste settes til 12 måneder. Grensevaktens styrke beholdes og Heimevernet økes til 100 000 personer, inkludert Sjøheimevernet som i dag teller 1700 personer. Sjøheimevernet økes til 25 000 personer.
 
Etter tillitsskapende samtaler med den russiske forsvarssjefen avstemmes brigaden i Nord-Norge og det foretas en ny vurdering om behovet for å modernisere nye CV90-kampvogner, stridsvogner, artilleri og kampluftvern. Halvparten av Panserbataljonen i Indre Troms lokaliseres til Setermoen. Den øvrige del til Rena.
 
Vår felles og kollektive sikkerhet er tjent med en fagmilitær dialog med Russland om nye tillitsskapende tiltak med mål om å fremme alleuropeisk, allarktisk og allamerikansk nedrustning.

I Sjøforsvaret er det et etterslep på vedlikehold på omlag en halv milliard, og det mangler reservedeler for rundt 900 millioner. Dette etterslepet har ikke regjeringen innfridd i det framlagte forsvarsbudsjett!

Sjøforsvaret har bemannet om lag halvparten av Marinens fartøyer: tre av fem fregatter, fire av seks korvetter og tre av seks undervannsbåter. Dette er ikke tidligere politisk vært omtalt som et tillitsskapende tiltak! Dette tillitsskapende tiltaket oppgraderes i 2016 med dobbelt sett med mannskap for fregatter, ubåter og MTB-våpen innen rammen av Den nordiske balansen.

Norwegian Task Group (NorTG) foreslår å fjerne 200 stillinger fra den nasjonale landorganisasjonen underlagt Forsvarssjefen, for å flytte bortimot 70 av dem om bord i Norges bidrag til NATOs sjømilitære styrkebrønn. En tilsvarende avvikling av nasjonal norsk kommando fant sted for noen år siden knyttet til Norges bidrag til NATOs flyvåpenet. Konsekvensene av denne linje førte til at norske F16-fly bombet Libya i 2011.

Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen «kan komme til å kutte 800 administrative stillinger — selv med en milliardøkning av Forsvarets budsjetter», meldte avisen Klassekampen den 29. september.

Det norske forsvaret trenger imidlertid minst 1000 stillinger for å styrke nasjonale norske kommando ledd for alleuropeiske, allarktiske og allamerikanske tillitsskapende tiltak, felles og kollektiv sikkerhet.
Stortinget skal verne om nasjonal suverenitet knyttet til landets militærmakt. Norge er en suveren stat med egne sikkerhetspolitiske interesser i NATO bygd på godt og troverdig naboskap med alle.

Nordahl Grieg Fredsfond er en del av den sivile dialog som er innledet gjennom seminaret: Naboskap — Russland og de nordiske land — Fortid, nåtid og framtid, som ble avholdt på Lysebu og Voksenåsen den 26. — 27. oktober.
 
I påvente av den russiske militærdelegasjons besøk til Norge er det innledes diplomatisk kontakt fra Forsvarsdepartementet med militærattache ved ambassaden til Den føderative russiske republikk i Oslo før Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvaret i 2016.
 
Flyvåpenet
 
Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.
 
Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.
 
Den politiske situasjon i vårt område er ikke kritisk, selv om Russland og NATO har utviklet større strategisk mobilitet.
 
Dialog skal føre til ny avspenning og nedrustning for å avskaffe fattigdom i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse.
 
Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Vårt råd er: Begrens antallet til 1 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Innsparte midler benyttes av fagmilitære grunner på Heimevernet og Hæren.

Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner var satt som øvre ramme for anskaffelse til flyvåpenet i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008.

Norge må i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Tyskland, Nederland, Ukraina og Georgia løfte inn det tillitsskapende og defensive perspektivet i Vår nordlige dimensjon.
 
Atomvåpnene
Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser. USA og Nato trenger ikke lenger Rakettskjold etter inngåelse av atomavtalen med Iran.
 
Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for de nordiske land, de baltiske land, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia.
 
Atomvåpenfriheten forankres ved at de ovennevnte landene slutter seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen.  Norge og de nordiske land anmoder Iran og landene Midt-Østen om å gjøre det samme.
 
Landene i den sentral asiatiske atomvåpen frie sonen bør i samarbeid med de øvrige traktatfestede atomvåpenfrie sonene slutte seg til skissen for atomvåpen nedrustning som lokallaget i Nei til atomvåpen i Larvik sendte ut under The NPT 2015 Review Conference i form av et brev til UN Headquarters in New York fra 27. april til 22. mai og til USAs delegasjon ved NPT-konferansen i New York, Russlands delegasjon og Norges delegasjon. Brevet sluttet seg til målet for Ordførere for fred med framleggelsen av en
 
plan for reduksjon av atomvåpen fram til 2020:
 
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:     2015  2016   2017   2018    2020
USA                    5113  1500     750     300          0
Russland             4650  1500     750     300          0
Storbritannia        185    170     100       50           0
Frankrike             300    250     150       75           0
Kina                   180    160      100       50           0
Israel                   80     30         0         0           0
Pakistan         <70–90     50        25       15           0
India               60–80     50        25       15           0
Nord-Korea         <10       5         0         0           0
 
En START IV-prosess må ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe alle atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale mot Romvåpen med forbud mot å militarisere verdensrommet.
 
Pr. 1. desember 2015 har Ordførere for fred 6 940 medlemsbyer i 161 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org
*
I 1993 undertegnet USA og Russland START II-avtalen som forbyr raketter med flere strids-hoder (MIRV-stridshoder). Slike stridshoder er nå utplassert i Russland. Det følger av at USA har avviklet ABM-avtalen, og at det amerikanske rakettskjoldet er blitt en del av NATOs forsvarsplaner. 

Norge avholder militærøvelser sammen med Finland og Sverige fram til 2020 og gjenåpner det tillitsskapende militære samarbeidet med Russland.

I følge Aftenposten den 6. november diskuterte NATOs forsvarsministre under torsdagens møte den 5. november i NATO-hovedkvarteret i Brussel ikke forsvarets resursbruk.

I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom, i USA lever 46,5 millioner mennesker i fattigdom og i de øvrige europeiske NATO-landene lever ytterligere millioner arbeidsløse i fattigdom.

NATO er en politisk allianse. Gjennom nedrustning skal NATO bidra til å løse fattigdom-  og klimaspørsmål. Tiltak for å redusere og eliminere atomvåpen i henhold til NPT-avtalen skal ha høy prioritet så lenge alliansen benytter slike våpen i militærplanleggingen. Norge trekker seg i 2016 i forbindelse med behandlingen av Langtidsplanen for forsvaret i Stortinget ut av Natos planleggingsgruppe for atomvåpen.

Alle land er forpliktet til å bidra til å sikre kjernefysisk nedrustning. 159 av FNs 191 medlemsland vedtok i april å forby kjernefysiske våpen på bakgrunn av deres katastrofale humanitære konsekvenser. Norge og NATO-landene støttet ikke forslaget.

I Norge var opposisjonen en pådriver for atomvåpenforbud, og det er flertall i utenrikskomiteens merknader om dette:

—     «Det å følge opp det humanitære initiativet er nettopp å jobbe for et atomvåpenforbud. Stortinget har i dag sagt tydelig fra at dette fordrer en aktiv pådriverrolle fra Norges side om et internasjonalt folkerettslig forbud».

Etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i april uttalte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at dette ikke handlet om ensidig nedrustning i NATO og dermed ikke var i strid med allianseforpliktelsene.

Utenriksminister Børge Brende har i tråd med det parlamentariske flertallet på Stortinget uttalt at han vil støtte det arbeidet for atomnedrustning som ble startet av den forrige regjeringen. Han skriver i Dagsavisen 6. november bl.a.:

«Norsk nedrustnings- og ikke-spredningspolitikk har alltid søkt å finne likevekten mellom visjonen om en verden uten kjernevåpen, et realistisk spor for å nå et slikt mål, og å ivareta våre Nato-forpliktelser. Nato vil ha en verden fri for kjernevåpen, men så lenge slike våpen finnes vil alliansen beholde kapasiteten til kjernefysiske avskrekking. Toppmøtet i Chicago i 2012 slo fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser. Regjeringen stiller seg fullt ut bak denne politikken som også er forankret i Natos strategiske konsept fra 2010

Det er også positivt at kjernevåpenstatene faktisk har halvert sine arsenaler siden 2000. Likevel finnes det fortsatt over 16 000 slike stridshoder i verden».

I sin rapport om Felles Sikkerhet fra 1981, sa den Internasjonale Kommisjonen for Nedrustning og Sikkerhetspolitiske Spørsmål (Palme-kommisjonen) at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan oppnå ved ensidige tiltak. Å tro at den siste militære anskaffelsen vil bringe varig fordel var narraktig da og er det nå. Nedrustning må betraktes som et vinn-vinn anliggende. Da først kan atommaktene komme til samme bord i den seriøse hensikt å ruste ned.

Dette er bakgrunn for at Nordahl Grieg Fredsfond fremmer følgende forslag under OSSE-konferansen i Beograd, Den internasjonale klimakonferansen i Paris, og til vedtak på NATO-toppmøtet i Warszawa i Polen den 8. og 9. juli 2016:

 «Nato vil ha en verden fri for kjernevåpen, og slo derfor fast på Toppmøtet i Chicago i 2012 at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som ikke har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.

Nato utvider sine forpliktelser ved å slå fast at slike våpen ikke skal brukes mot land som er med i Ikke-spredningsavtalen (NPT), som har kjernevåpen, og som overholder sine forpliktelser.
Natos mål er fram til 2020 å avvikle forutsetningene for den kjernefysiske avskrekkingen ved å skrinlegge planene om rakettskjoldet og gjennom et moratorium legge forholdene til rette for å fjerne alle taktiske atomvåpnene fra Europa og Arktis innen 2017.

Nato fører dialog med CSTO, Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet. Et fellesmøte i 2016 med ODKB, Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak og Natos parlamentariske forsamling vedtar dokumentet: Felles og kollektiv sikkerhet i Europa, Arktis og Amerika For konvensjonell militær nedrustning og godt naboskap uten kjernefysisk avskrekking.

Landene i Nato og CSTO garanterer alliansefrihet, atomvåpenfrihet og suverenitet for Ukraina, samt utvidet autonomi for folkerepublikkene Donetsk og Luhansk med egne forsvarsstyrker og grensekontroll for vern av de språklige og kulturelle menneskerettighetene.

Nato vil i samarbeid med CSTO og CICA, Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asiaarbeide for å fjerne de strategiske atomvåpnene globalt innen 2020.

Natos strategiske konsept er globalt og et alleuropeisk, allarktisk og allamerikansk tillitsskapende tiltak for felles og kollektiv sikkerhet på den nordlige halvkule fra 2016».

Alle stormaktene må med og USA og Russland må redusere sine arsenaler. Det amerikanske vitenskapsakademiets analyse fra 1990-tallet – ikke mer enn 1000 utstasjonerte våpen på hver side, og et mindre antall i reserve på lager, for så å fases ut innen 2020. Iverksettes slike reduksjoner innen 2017 er det mulig at Kina, Frankrike og Storbritannia tar plass ved bordet. India og Pakistan også. For Israel og Nord-Korea kan regionale løsninger være bedre.
Stormaktene har mye å vinne ved å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser. Tillitsskapende samarbeid om felles og kollektiv sikkerhet med nedrustning er framtidens tankegang, og frigjør økonomiske midler til nødvendige humanitære og klimamessige tiltak.

Dette er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 27 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.

Klima og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) skal benytte FNs klimakonferanse i Paris til å løfte inn dette politiske perspektivet i The New Climate Economy, for å avskaffe krig, sult, slaveri, arbeidsløshet og fattigdom innen 2017; fremme 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030.
Norge skal støtte en politikk for nullutslipp innen 2050, der klimabalanse skal åpne for en planlagt temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100 og en politikk, for å fremme de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.
*
Komplekse politiske problemer løses sjelden ved én enkelt tilnærmingsmåte. Som regel trengs flere innfallsvinkler og mange ulike grep. Rustningskontroll, trinnvise reduksjoner, doktrine-endringer, frigjøring av ressurser for utviklingsformål, normer om måtehold, samarbeid og respekt for folkesuverenitet, internasjonal rett og humanitære tilnærminger som peker ut over kjernefysisk avskrekking.  Alle disse avstemningene er viktige bidrag til utviklingen av En ny klimaøkonomi i økologisk balanse.
Dette er ikke et alternativ, men en kompletterende vei til nedrustning, frigjøring av økonomiske midler for å avskaffe sult og fattigdom, samt fremme nullutslipp i en verden i klimaballanse.

Vi minner om at «Sult er ett av verdens største løsbare problemer», som Utenriksminister Børge Brende (H) skrev i Aftenposten 12. juni, når han fremmet seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses:

  1. Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
  2. Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes.
  3. Bedre kvinners mulighet til å produsere mat.
  4. Klimasmart landbruk.
  5. Redusere mattap.
  6. Motvirke den raske veksten i overvekt.
*
«Skabe muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda. Her er det meget nødvendigt at de kan få uddannelse, men skal der skabes respekt om uddannelse så er det vigtigt at der kan skabes lys i aftentimerne hvor de ældre skal på skolebænken.

Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes. Enig at verden kan handle med hinanden er fredsskabende i sig selv.

Bedre kvinners mulighet til å produsere mat. Enig for at det kan ske er det vigtigt at de kommer på skolebænken og lærer af hinandens erfaringer.

Klimasmart landbruk. Helt rigtigt det har de igen muligheden for hvis landbrukerne kommer på skolebænken.

Redusere mattap. De har ikke de store supermarkeder som vi har i vesten det skulle gøre det muligt at styre forbruget og skabe forståelse for balancen.

Motvirke den raske veksten i overvekt. Ja her skal vi tænke på klodens ressourcer som genbrugs ressourcer», skrev Ove Vagn Christensen (Socialdemokratene), tidligere medlem av det danske folketinget og Nordisk Råd, medlem av Nordahl Grieg Fredsråd i en e-post den 30. juni.

Vi ønsker Regjeringen og Stortinget lykke til med oppgavene under OSSEs møte i Beograd 3. — 4. desember og Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
Fakta om F35:

Forsvarssjefen tilrådning innebar ikke en ny vurdering av anskaffelse av F-35.

En ny militærrapport etter luftkampøvelser mellom det gamle F16-flyet og det nye F35 bekrefter det f.eks. Pierre Sprey (medkonstruktør til F16) har uttalt lenge. Flyet er for tregt til å kunne treffe et fiendtlig fly og for langsomt til å ikke bli truffet av fiendtlig ildgivning.

De konstruerte luftkampene som foregikk over Stillehavet i januar i år, var for å teste F 35 evne til luftkamp på kloss hold i 3000 og 10 000 meters høyde. F 35 piloten skulle prøve å skyte ned det langt eldre F16-flyet, mens F16 piloten skulle prøve unngå å bli truffet og deretter prøve å angripe F35.

Prøveflygernes 5 siders rapport slo fast at til tross for at F16 hadde økt vekt gjennom to ekstra drivstofftanker og F 35 ikke hadde våpen, var F35 tydelig underlegen i hvert eneste forsøk.

I en datasimulert luftkamp mellom F35 og det russiske SU35 tapte F35 også. Les mer her:
 

Opprinnelig ble det bestilt 2400 slike fly av USA og et dusin allierte land. Men etter hvert som utviklingen av flyet skred frem, viste det seg at det ble et meget dyrt fly.

Utviklingskostnadene på flyet er i dag estimert til omlag 1 billion dollar. 

Egenskapene til flyet viser seg å ligge langt under det man har forventet. Disse fakta har resultert i at bestillingene på flyet begynner å gå nedover.

Multiformålsflyet
Da USA begynte arbeidet med det nye flyet så skulle det erstatte de fly som Luftforsvaret, Marinen og The US-marines hadde. De hadde forskjellige spesifikasjoner. Derfor ble det allerede fra starten av konstruert slik at det dekket deres forskjellige behov. Det skulle kunne brukes til luftkamper, avskjæringer, bakkestøtte, angrepsbombefly, osv. Videre var det på moten med Stelth-egenskaper. (flyet skulle være usynlig for motstanderens radarer). Dermed ble hele konstruksjonen et kjempekompromiss.

Stelth egenskapene
På 90-tallet hadde USA to forskjellige Stelth fly. Det var angrepsflyet F 117 og bombeflyet B 2. Begge disse ble brukt som nattbombere i Irak krigen og F117 ble brukt til nattbombing i Jugoslavia. Men i Jugoslavia ble et av F 117 flyene skutt ned. Man trodde at det skyldtes en «vild»- granat. Langt senere viste det seg at det var noe annet. Jugoslavia hadde eldre sovjetiske lavfrekvente langbølge radarer som man her i vest forlengst hadde sluttet å produsere. På disse radarbildene så de stelthflyet. Flere av de tidligere Warszawapakt- landene hadde ikke sluttet å bruke disse, selv om nye og kraftigere radarer var tatt i bruk. Så det viser seg at Stelth konstuksjonen ikke lenger var usynlig. Så den egenskapen eksisterer ikke lengre.

«Kalkunen»
Den amerikanske marinens spesifikasjon gikk på at de ønsket et fly som kunne ta av og lande vertikalt. For å ta av og lande måtte det utstyres med en vendbar dyse bak på jetmotoren som kunne vendes nedover. Bak cockpiten måtte det plasseres ei brei og kraftig vifte som blåste nedover. Sammen med to bomberom ble kroppen klumpete og brei. Dette gjør at luftmotstanden blir stor og farten tapes fort. Så for at flyet ikke skulle bli enda feitere og tyngre satte de på vinger som er tynne og lette. Dette gir flyet lite løft og gir dårligere manøvreringsegenskaper i kamp. På toppen så fører den «feite» kroppen i luftkamper til at farten tapes fort under manøvrering. For å overvinne luftmotstanden gir det flyet et høyt brenselsforbruk og lav rekkevidde.

Luftstøtte til bakkestyrkene
For å beskytte bakkestyrkene må et fly greie å fly lavt i sakte fart for å oppdage fiendtlige mål. Det må også manøvrere raskt i sakte fart. Det bør også ligge å observere i området over lengre tid. Men på grunn av den feite kroppen, brenselsforbruket og de tynne vingene er flyet en middelmådighet og dårligere enn dagens fly.

Angrepsbombeflyet
Konseptet til flyet var at det skulle være usynlig for en eventuell motstanders radar. Derfor ble det gitt stelth egenskaper. Flyet skulle angripe som lyn i fra klar himmel. Derfor måtte bombelasten plasseres inne i flyet. Dette er en av årsakene til den feite kroppen. Men i forhold til å ha vingelast så begrenser det hva flyet kan ta med av bomber. To store bomber eller fire mindre er alt det kan ta med.  På toppen av alt viser det seg at det ikke er usynlig. Dette er ikke imponerende.

F 35
Dette flyet skal erstatte en rekke eksisterende fly med sine spesialiserte egenskaper. Dette er ikke tilfelle, og F35 skal være operativt i mange tiår framover. Flyet kan nok bli bedre. Men det koster og air policing med 30 JAS-Gripen er både smartere og rimeligere i en avspenningsatmosfære preget av nedrustning, alleuropeisk og global felles og kollektiv sikkerhet.



ÅPENT BREV TIL:
 
Hans Majestet Kong Harald VII
Sametingspresidenten Aili Keskitalo
Stortingspresident Olemic Thommesen
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen
Islands president Ólafur Ragnar Grímsson
Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson
Sveriges statsminister Stefan Löfven
Finlands president Sauli Niinistö
Finlands statsminister Juha Sipilä
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen
                                                                                              Sandefjord den 1. desember 2015

Autonome våpen: Stopp utviklingen nå

Norges Fredslaget arrangerte et seminar om drapsroboter på Fredshuset i Oslo den 13. oktober 2015 kl. 16:30. Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International, snakket om problemstillinger relatert til menneskerettigheter og internasjonal humanitærrett. Erik Reichborn-Kjennerud, forsker ved NUPI, tok for seg hvordan autonomisering av våpen påvirker statenes syn på krig. Og Anders Kofod-Petersen, visedirektør ved Alexandra Instituttet i København, diskuterte tekniske aspekter og begrensinger ved autonome systemer.

Autonome våpen, også kalt drapsroboter av Norges Fredslag, har fått mye oppmerksomhet i media etter at flere av verdens ledende eksperter på kunstig intelligens og robotikk i et åpent brev advarte mot utvikling av denne typen våpen. De pekte blant annet på at autonome våpen vil senke terskelen for å gå til krig. På bakgrunn av terroraksjonen i Paris og Klimatoppmøtet trenger ikke verden et nytt globalt våpenkappløp men ressurser brukt for å fremme nullutslipp og klimabalanse og avskaffe fattigdom.

Autonome våpensystemer har blitt diskutert i FNs konvensjon for inhumane våpen ved to anledninger i løpet av de siste to årene. I november i år skal konvensjonens parter, inkludert Norge møtes i Genève for å avgjøre hvordan verden skal forholde seg til disse våpnene.

Nordahl Grieg Fredsfond støtter et internasjonalt forbud mot utvikling og bruk av autonome våpensystemer.

Vi støtter arbeidet for et internasjonal forbud mot utvikling og bruk av autonome våpensystemer. Samtidig er det viktig å huske på at autonomisering av våpen er en prosess som har pågått over lengre tid og som har resultert i økende grad av autonomi i en rekke våpen, inkluderer rakettskjoldet og droneteknologi.

Forbudet mot våpen med full autonomi vil ikke svekke folkesuverenitet og folkerett. Stater skal ikke overlate beslutninger om krigføring til autonome våpensystemer

Nordahl Grieg Fredsfonds fire anbefalinger
 
  1. Arbeide for et omfattende internasjonalt forbud mot utvikling, produksjon og bruk av fullt autonome våpensystemer, både gjennom CCW, men også andre internasjonale fora som FNs menneskerettighetsråd
  2. Norge og de nordiske land tar en ledende rolle for å jobbe fram et internasjonal t forbud, slik Norge gjorde under arbeidet med forbudet mot klasevåpe
  3. Norge og de nordiske land bør gå foran som foregangsland og innføre nasjonale forbud mot autonome våpensystemer.
  4. Sivilsamfunnet ber nasjonale myndigheter om at de tar en ledende rol le i arbeidet med et forbud mot autonome våpensystemer

Lykke til med arbeidet.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
leder

Bakgrunns informasjon:

Autonome våpen

Utviklingen av autonome våpensystemer, ligger i følge forskere på kunstig intelligens noen få år fram i tid. Under et møte om kunstig intelligens i Buenos Aires i juli i 2015, advarte flere tusen av verdens ledende eksperter på robotikk og kunstig intelligens mot et nytt våpenkappløp mellom stater som vil utvikle autonome våpen. De oppfordret til et internasjonalt forbud mot denne typen våpen.
 
Autonomiseringen av våpen er kommet langt. Det ubemannede flyet X-47B, produsert av våpenselskapet Northrop Grumman, tok i 2013 av og landet autonomt på et hangarskip. Dette er en av de vanskeligste operasjonene et fly kan utføre. Det amerikanske flyvåpenet bruker luft-til-bakke missiler med autonome navigasjonssystemer. Det sørkoreanske kanontårnet Super aEgis 2 kan identifisere og beskyte mål autonomt. Den israelske dronen Harpy kan sirkulere over et antatt mål i flere timer og angripe missiler når de avfyres. Våpenprodusenten BAEs drone Taranis kan velge ut mål og angripe dem på egen hånd.
 
Forskere ved Harvard har utviklet Kilobot, en autonom sverm av miniroboter som kan utføre enkle oppgaver som gruppe. Og i Norge utvikler forsvaret og Kongsberg Defence & Aerospace Joint Strike Missile, et missil med autonome trekk.
 
I forbindelse med diskusjonen om våpen eksisterer det ingen allment akseptert definisjon av autonomi. Generelt sett har alle systemer med evne til å sanse, ta avgjørelser eller handle uten menneskelig innblanding, en grad av autonomi. Når det gjelder våpen strekker spekteret seg fra miner som eksploderer ved press, men ikke avgjør plassering eller hvem som skal angripes; via mer sofistikerte missilsystemer som styres mot et mål ved hjelp av GPS eller andre styringssystemer, men ikke tar avgjørelser om mål eller angrep selv; til våpen med full autonomi som velger ut og avgjør å angripe mål uten menneskelig innblanding.

Som nevnt har autonomiseringen av våpen pågått lenge, en utvikling som må reverseres. Autonome våpensystemer kan designes til å brukes offensivt eller defensivt, og dødelig eller ikke-dødelig. Men så vidt vi vet har ingen våpen med full autonomi blitt benyttet offensivt i en konflikt- eller krigssituasjon. Ennå. Den ekstremt raske utviklingen innen teknologi viser at det bare er et tidsspørsmål før dette kan bli reelt.
 
Når man snakker om at et våpen har full autonomi, mener mange at våpenet er utenfor, eller har meget begrenset menneskelig kontroll. I stedet for at et menneske avgjør et mål og om man skal angripe, eller at et menneske på forhånd programmerer dette inn i våpenet, vil våpenet ha programmerte algoritmer som tar disse avgjørelsene uten menneskelig intervensjon.
 
Christof Heynes, FNs spesialrapportør for utenomrettslige, summariske eller vilkårlige henrettelser, definerer et autonomt våpen som et våpen som etter aktivering kan velge ut og angripe mål uten videre menneskelig intervensjon.
 
 Autonomt våpenkappløp?
I motsetning til atomvåpen krever ikke autonome våpensystemer kostbare råvarematerialer som er vanskelig å få tak i. Når et fåtall land utvikler eller besitter ny våpenteknologi med en strategisk militær fordel, vil andre land også ha et ønske om eller føle seg tvunget til å anskaffe denne teknologien for å holde følge, for å opprettholde egen forsvarsevne og nasjonal sikkerhet.
 
Materialene for å utvikle autonome våpensystemer er relativt billige og enkle å få tak i, vil slike våpen kunne produseres raskt i et stort antall og et våpenkappløp kan være uunngåelig om en ikke avtaler felles og kollektiv sikkerhet.
 
Våpenteknologien krever en høy grad av kunnskap og ferdigheter, består autonome våpensystemer av små og billige deler som vil være mer enkle å bruke og kopiere. Det må forhindres at slike våpen blir kommersielt tilgjengelige. Våpnene kan lett spres videre til det illegale markedet.
 
Et internasjonalt forbud som hindrer utvikling, testing og produksjon av autonome våpensystemer skal hindre en massespredning av disse
våpnene.
 
En ny internasjonal lov vil ikke kunne kontrollere autonome våpen i
tilstrekkelig grad, derfor må de nordiske land gå inn for et internasjonalt forbud.
 
Lavere terskel for krigføring
 
Ved å bruke autonome våpen og redusere menneskelige militære styrker i konfliktsoner, øker sannsynligheten for krigshandlinger. Når det er roboter som sendes ut på slagmarken kan stater ta beslutninger om bruk av voldelig makt uten å måtte gå gjennom de konsultasjonsprosedyrene som kreves når menneskelige styrker sendes ut.
 
Teknologiske fremskritt har økt avstanden mellom soldater, fra bruken av armbrøst og kanoner, til utviklingen av militære fly og droner. Noe av hovedformålet med slik teknologi er at risikoen flyttes vekk fra statens egne soldater. Enhver militær styrke har en etisk forpliktelse til å minske risikoen for skade på egne styrker, men å distansere militære handlinger langt vekk fra soldaten som utfører handlingen senker samtidig avskrekkingsterskelen.
 
Forfatter og ekspert på informasjonsteknologi,Daniel Suarez har uttalt, at autonome våpen kan risikere å omstrukturere makten i samfunnet på veldig få hender, muligens reversere den fem århundrer lange trenden mot demokrati. Verktøyene vi bruker i krigføring endrer det sosiale landskapet. Autonome robotvåpen er slike verktøy.
 
Det er meget usikkert at overlade beslutninger til teknikken, og derfor bør det ikke være tillatt å benytte autonome systemer i det militære.
 
Fra Hellen Caldecott’s bok «His er størst?» Om våbenkapløp & atomkrig. På side 33 - 37 beskriver Hellen Caldicotte bl.a. at i en periode på 18 måneder fra januar 1979 til juni 1980 var der 3.703 alamer, hvorav de fleste ble vurdert og avvist rutinemessig, men 152 av dem var alvorlige nok til at mulighet for angrep var tilstede. På nær 3 av de 152 alarmer skyldtes feilen fra radar eller satelitter. På et tidspunkt var der ved en feil puttet et compjuterspil i systemet, så spillet viste at der var et angrep på vei. USA har været i høyeste alarmberedskap og alt klar til at lette / blive avfyrt.
 
En russisk u-båtkaptein nektet å tro på den alarm han hadde mottatt, så heldigvis unnlot han at sende sine atomraketter avsted.
 
Kan hende er det mulig å hacke sig inn til disse programmene.
 
I Ukraina er det Oligarker som har sine egne hærer. Det er ca. 14 forskjellige hærer i vest Ukraine. Dette skaper noen store demokratiske problemer. Dette problem ville vært ennå større hvis disse rikfolkene besatt autonome militære roboter. 
 
Demokratiet er i fare hvis man går over til autonome militære roboter.
 
Soldater kan nekte å skyte, hvis det bliver for vanvittig, det kan ikke roboter.
 
Der skal kun en til at styre autonome militære robotene. Det skal mange til å operere med en hær.
 
Forestil deg at Pinochet hadde hatt den viten som det er om hver enkelt borger i en rekke computersystemer i dag og med mulighet for at styre en stor hær med autonome draps roboter.
 
Hvis der ikke kommer et forbud mod autonome våpen, vil det bety en ny stor opprustning, et nyt stort våpenkappløp, hvor militæret igjen vil få store midler overført fra statens budsjett til velferd. De rikeste vil formentlig bli friholdt, da de har stor innflytelse på politikkene.

Dermed vil ulikheten økes og alminnelige mennesker vil bli fattigere.
 
Så hvis vi skal verne om livet, likhet om demokratiet, skal det etableres et forbud mod produksjon av militære roboter.
 
Bryter med internasjonal humanitærrett og menneskerettighetene
 
Distinksjonsprinsippet, forpliktelsen til å til enhver tid skille mellom stridende og sivile, er et av de grunnleggende prinsippene innen internasjonal humanitærrett. Autonome systemer kan utstyres med sansesystemer som gjør dem i stand til å identifisere og skille mellom objekter og skapninger, samt identifisere ansikter på bakgrunn av et begrenset utvalg. Disse sansesystemene er derimot ikke i stand til å skille mellom en stridende og en sivil, en soldat som har overgitt seg og en som fortsatt deltar i kampene, eller mellom en væpnet soldat og en jeger bevæpnet med en jaktrifle.
 
Et autonomt våpensystem bryter med retten til liv, selve grunnpilaren i internasjonale menneskerettslovgivning.
 
Forutsigbarhet og stabilitet
Den teknologiske utvikl ingen innen robotikk og autonomi er under utvikling på flere samfunnsområder. Mange av disse systemene vil kunne overta ubehagelige og farlige oppgaver som mennesker ikke er villige til eller bør utsettes for, og teknologien har derfor stor samfunnsmessig nytteverdi.
 
Men grensen går her ved autonome våpensystemer.

Dersom et system reagerer på en antatt trussel, og et antagonistisk system anser denne reaksjonen som en potensiell trussel og iverksetter motreaksjoner, kan en menneskelig beslutningstager ikke rekker å gripe inn, og åpen krig kan være et faktum, uten at noe menneske har vært involvert i beslutningen om dette.
 
Tidligere oberst-løyntnant i den amerikanske hæren T. K. Adams uttalte allerede i 2001 at automatiserte systemer handler for raskt, og at de teknologiske delene involvert er for komplekse til at mennesket kan forstå dem og beholde noe mer enn symbolsk kontroll.
 
Hacking og cyberangrep
 
Som alle andre datasystemer, vil autonome våpensystemer være sårbare for ekstern påvirkning. Et autonomt våpensystem kan utøve vold på måter som ikke er planlagt av våpenets eiere, som resultat av teknisk feil eller menneskelige motstrategier.
 
Hackere kan få tilgang til datasystemene som styrer våpnene, og omprogrammere disse til andre formål. Et autonomt våpensystem vil kunne gjøre stor skade, for eksempel i en storby, dersom det skulle havne under en terroristgruppes kontroll. Hackere vil også kunne legge inn virus eller programmeringsfeil som kan brukes til spionasje eller bidra til svikt i våpensystemet.
 
Cyberangrep fra en stat kan også målrettes mot en annen stats autonome våpensystemer, og medføre fiendtlig kontroll over våpen stasjonert på en stats territorium. Får en stat kontroll over en fiendtlig stats autonome våpensystemer vil disse kunne brukes mot en motparts regulære styrker.
 
Amerikanske forskere har, ved hjelp av billig utstyr, klart å ta kontroll over droner ved å hacke GPS-systemet som benyttes for å styre dronetrafikken, og har advart om at enhver med visse tekniske kunnskaper kan gjøre det samme.

«Den 27. oktober 2015 gjorde en Tupolev 142 (russisk rekognoseringsfly, overs.) en rekke tilnærminger til hangarskipet USS Ronald Reagan som deltok i en manøver sammen med USAs 7. flåte og den Sør-Koreanske flåten øst for den Koreanske halvøyen.
Siden april 2014 har det russiske flyvåpenet hatt en rekke operasjoner som har hatt til hensikt å teste systemet deres som kan lamme NATOs kommunikasjons- og kommandosystemer.
Denne gangen sendte US Navy flere av flyene sine før den russiske Tupoleven lammet kommunikasjons- og kommandolinjene, slik at de likevel var i stand til jage inntrengeren bort. imidlertid kom Tupolev-flyet så nært hangarskipet som 150 meter uten at det eller den 7. flåten var i stand til å reagere, noe som viser at Russland nå er i stand til å ødelegge et flaggskip i NATOs flåte.
Det russiske systemet for å lamme (scramble) NATOs kommunikasjons- og kommandosystemer testes nå i en krigssituasjon i Syriakrigen, hvor det har en rekkevidde på 300 kilometer rundt Lattakia - en sone som nå er usynlig for den Atlantiske Alliansens (NATO, overs.) overvåkningsteknologi. Det russiske systemet er også utplassert for å dekke deler av Svartehavet og i Kaliningrad», skriver Thierry Meyssan. Artikkelen er oversatt av Knut Lindtner og ligger ute på www.derimot.no

Veien videre
I november 2015 møtes partene til FNs konvensjon om inhumane våpen (CCW) i Genève for å diskutere veien videre for autonome våpen. Både sivilsamfunnsorganisasjoner og flere stater kjemper for et internasjonal t forbud mot denne typen våpen.
 
CCWer basert på konsensus mellom partene.Tidligere protokoller som har kommet gjennom konvensjonen, for eksempel om landminer og klasevåpen, gikk ikke så langt som mange hadde håpet, og det kan også bli tilfellet for autonome våpen. Konvensjonens konsensus kan enkelt utnyttes til å hale ut prosessen av land som vil utvikle autuonome våpen.
 
Artikkel 36 i Genèvekonvensjonens tilleggsprotokoll 1 pålegger alle parter å foreta vurderinger ved utvikling, anskaffelse eller bruk av nye våpentyper. Men partene er ikke pålagt å publisere slike vurderinger, og manglende transparens blir derfor et problem. I tillegg har, som nevnt, autonomiseringen av våpen pågått lenge.
 
Når det gjelder Norgen og Norges posisjon i forhold til et eventuelt forbud, slo proposisjonen Et forsvar for vår tid, fra Forsvarsdepartementet i 2012, fast at ubemannede plattformer var under utvikling ialle forsvarsgrener, og forsvarsminister Ine Marie Søreiede Eriksen uttalte i slutten av 2014 atdet ikke vil være hensiktsmessig å arbeide for et forbud mot autonome våpen.
 
Denne posisjonen må snus innen Klimakonferansen i Paris, Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvaret og NATOs toppmøte i Warszawa i juni til neste år som skal åpne for felles og kollektiv sikkerhet i En ny klimaøkonomi i økologisk balanse uten fattigdom.
 
Norge og de nordiske land må ta en aktiv rolle i arbeidet for et slikt forbud. Diskusjoner rundt tematikken skal imidlertid ikke begrenses til kun CCW, da autonome våpensystemer vil ha vidtrekkende konsekvenser. FNs menneskerettighetsråd vil i så måte være et relevant alternativ, da autonome våpensystemer ikke vil operere i henhold til internasjonal menneskerettslovgivning.


ÅPENT BREV TIL:

Sandefjord bystyre
Andebu kommune
Stokke kommune
                                             Sandefjord den 6. november 2015

Ordførere for fred

Nordahl Grieg Fredsfond fremmer følgende forslag til vedtak i Sandefjord bystyre:

"Krigsseilerbyen Sandefjord er en fredsby og for å understreke dette slutter Sandefjord kommune seg til "Mayors for Peace".»

Initiativtaker til Mayors for Peace er ordføreren i Hiroshima. Hans fredsinitiativ har til nå samlet 6 893 kommuner og byer fra 161 land. I Norge har så langt 100 kommuner sluttet seg til.

Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, swww.mayorsforpeace.org

Ordførernettverket har som fokus blant annet å avskaffe atomvåpen og arbeide for å avskaffe fattigdom, sult og brudd på menneskerettigheter.

Andebu og Larvik har sluttet seg til Ordførere for fred.

Sandefjord er en internasjonalt orientert by og et fredelig fellesskap.
I vårt opplysningsarbeidet for fred benytter vi bl.a. www.fredsfond.info

Lykke til med behandlingen av forslaget.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder




ÅPENT BREV TIL:

Hans Majestet Kong Harald
Statsminister Erna Solberg
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Utenriks- og forsvarskomiteen
Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen
Norges Forsvarsforening
Norges Fredsråd
                                                                                            
                                    Sandefjord den 30. september 2015.

Langtidsplanen for forsvaret

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) forelå 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe la fram sin rapport på Nobelinstituttet den 28. april 2015.

I morgen presenterer Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen sine fagmilitære råd til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. I følge lekkasjene skisserer Bruun-Hansen opp to alternative planer.

Nordahl Grieg Fredsfond har følgende tilnærming knyttet til Langtidsplanen for forsvaret:

Norge innleder i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler».  

Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og Kystvaktens evne til å forflytte seg og operere over tid, er evne konsentrert til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.

Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy.  I tillegg disponerer Kystvakten maritime helikoptre og​ innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten og dette samarbeidet må utvikles til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA innen rammen av samarbeidet i Arktisk råd.

Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen, men bør i likhet med i Finland i fredstid overføres til Kyst- og fiskeridepartementet. Fra Sortland bør hovedtyngden av fartøyer ha hjemmebase i samvirke med en tilsvarende organisering i landene i Arktisk råd.

  • Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.

Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og samarbeider blant annet med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Fellesnevneren for mange av Kystvaktens oppdrag er knyttet til fiskerioppsyn, og en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir også en viktig støtte til norsk forskning — et mål også for kystvakten til landene i Arktisk råd?

Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreutvikles. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone ) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.

Kystvaktfartøyene i Norge bør ved krise understøttes av Haakonsvern- og Ramsund orlogsstasjon.

I Sjøforsvaret er det et etterslep på vedlikehold på omlag en halv milliard, og det mangler reservedeler for rundt 900 millioner.

Sjøforsvaret har bemannet om lag halvparten av Marinens fartøyer: tre av fem fregatter, fire av seks korvetter og tre av seks undervannsbåter. Dette har politisk ikke vært omtalt som et tillitsskapende tiltak!

Norwegian Task Group (NorTG) foreslår å fjerne 200 stillinger fra den nasjonale landorganisasjonen underlagt Forsvarssjefen, for å flytte bortimot 70 av dem om bord i Norges bidrag til NATOs sjømilitære styrkebrønn. En tilsvarende avvikling av nasjonal norsk kommando fant sted for noen år siden knyttet til Norges bidrag til NATOs flyvåpenet. Konsekvensene av denne linje førte til at norske F16-fly bombet Libya i 2011.

Forsvarssjef og Admiral Haakon Bruun-Hansen «kan komme til å kutte 800 administrative stillinger — selv med en milliardøkning av Forsvarets budsjetter», melder avisen Klassekampen den 29. september.

Skal 800 stillinger i det norske forsvaret bort for ytterligere å avvikle nasjonale norske kommando ledd?

Stortinget skal verne om nasjonal suverenitet knyttet til landets militærmakt. Fredsnasjonen Norge skal ikke være underordnet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Vernepliktige skal spille en langt større rolle og dominere Telemark bataljon.

Nordahl Grieg Fredsfond har tidligere anmodet Utenriks- og forsvarskomiteen og Regjeringen om i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Tyskland innlede de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.  

Vi er ikke sikker på at det i påvente av den russiske militærdelegasjon til Norge har vært diplomatisk kontakt fra Forsvarsdepartementet med militærattache ved ambassaden til Den føderative russiske republikk i Oslo! Dette bør imidlertid finne sted før Stortingets behandling av Langtidsplanen for forsvaret i 2016.

Tillitsskapende samarbeid og konvensjonell nedrusting

Porsangermoen er tidligere foreslått som en militær terskel i Finnmark. Den samme terskel utvikling skjer i Finland, De baltiske land, Polen og Ukraina. Men det er andre veier.

Norge og de nordiske land bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.

NATO og Russland bør bli enige om å avstå fra avskrekkende grensenære militærøvelser.

Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillitsskapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland er en del av Vår nordlige dimensjon og skal styrke den felles og kollektive sikkerheten i våre og det alleuropeiske grenseområde.

Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget. Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.

Et lite lands forsvar som det norske er så lenge vi er med i NATO knyttet til allierte forsterkninger. Den politiske situasjon i vårt område er ikke kritisk, selv om Russland og NATO har utviklet større strategisk mobilitet.

Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Vårt råd før samtalene med den russiske hærsjefen er: Begrens antallet til 6 fly. Anskaff 30 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Norge bør i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Russland løfte inn det tillitsskapende og defensive perspektivet i Vår nordlige dimensjon.

De utsatte samtaler på politisk nivå som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014 bør finne sted før Stortinget behandler Langtidsmeldingen for forsvaret.

I The New Climate Economy i økologisk balanse må resurser frigjøres til klimabalanse og avskaffelse av sult og fattigdom.

Sjøforsvarets baser på Sortland, Trondenes og avdelingen med Kystjegerkommandoen (KJK) beholdes. Det maritime overvåkningsflyet Orion, med Andøya flystasjon som base videreføres og innleder et tillitsskapende samarbeid med russiske maritime overvåkningsmyndigheter og de andre landene i Arktisk råd knyttet til aktivitet i Nordområdene. Antallet ubåter beholdes.

Førstegangstjeneste settes til 12 måneder. Grensevaktens styrke beholdes og Heimevernet økes til 55 000 personer, inkludert Sjøheimevernet som i dag teller 1700 personer. Sjøheimeværnet økes til 5000 personer.

Etter tillitsskapende samtaler med den russiske forsvarssjefen avstemmes brigaden i Nord-Norge og det foretas en ny vurdering om behovet for å modernisere nye CV90-kampvogner, stridsvogner, artilleri og kampluftvern. Halvparten av Panserbataljonen i Indre Troms lokaliseres til Setermoen. Den øvrige del til Rena.

Vår felles og kollektive sikkerhet er tjent med en fagmilitær dialog med Russland om nye tillitsskapende tiltak med mål om å fremme nedrustning også blant landene i NATO.

I følge Aftenposten den 20. mars har NATO 3,4 millioner soldater i aktiv tjeneste. Russland 845 000.

Europa har fortsatt konflikter knyttet til grenser mellom land og ikke alle folk i Europa har rett til autonomi slik det er nedfelt i Den russiske føderative republikk.

En ny Helsingsforskonferanse bør finne sted i 2016, for eventuelt å justere tidligere statsgrenser basert på folkesuverenitetsprinsippet, autonomi og forsoning i Europa.

Atomvåpnene

Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser og USA har ikke lenger bruk for Romvåpen etter inngåelse av Atomavtalen med Iran.

Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa er fortsatt relevant for de nordiske land, de baltiske land, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia. Atomvåpenfriheten forankres ved at de ovennevnte landene slutter seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen. Iran og landene Midt-Østen bør inviteres til å gjøre det samme, slik at Den sentral asiatiske atomvåpen frie sonen i samarbeid med de øvrige traktatfestede atomvåpenfrie sonene kan slutte seg til skissen for atomvåpen nedrustning som lokallaget i Nei til atomvåpen i Larvik sendte ut under The NPT 2015 Review Conference i form av et brev til UN Headquarters in New York fra 27. april til 22. mai og til USAs delegasjon ved NPT-konferansen i New York, Russlands delegasjon og Norges delegasjon. Brevet sluttet seg til målet for Ordførere for fred med framleggelsen av en

plan for reduksjon av atomvåpen fram til 2020:

                                 Antall stridshoder

Atommakt      År: 2015    2016     2017    2018     2020
USA                    5113    1500      750      300          0
Russland              4650    1500      750      300          0
Storbritannia         185      170      100       50           0
Frankrike              300      250      150       75           0
Kina                    180       160     100        50           0
Israel                    80        30        0         0           0
Pakistan          <70–90        50       25       15           0
India                60–80        50       25       15           0
Nord-Korea          <10        5         0         0           0

En START IV-prosess må ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale med forbud mot å militarisere verdensrommet.

Pr. 1. september 2015 har Ordførere for fred 6 820 medlemsbyer i 161 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

Flyvåpenet

Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen.

Nordahl Grieg Fredsfonds råd er: Begrens antallet til 1 fly. Anskaff 25 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og islansk luftterritorium.

Vi minner Utenriks- og forsvarskomiteen om at 18 milliarder kroner var satt som øvre ramme for anskaffelse til flyvåpenet i tråd med den rød/grønne regjeringens anbefaling i 2008.

Norge løfter i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Russland inn dette tillitsskapende og defensive perspektivet i Vår nordlige dimensjon.

Lykke til med forberedelsene av Langtidsmeldingen for fortsvaret.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


Fakta om F35:

Forsvarssjefen tilrådning må innebærer en ny vurdering av anskaffelse av F-35.

En ny militærrapport etter luftkampøvelser mellom det gamle F16-flyet og det nye F35 bekrefter det f.eks. Pierre Sprey (medkonstruktør til F16) har uttalt lenge. Flyet er for tregt til å kunne treffe et fiendtlig fly og for langsomt til å ikke bli truffet av fiendtlig ildgiving.

De konstruerte luftkampene som foregikk over Stillehavet i januar i år, var for å teste F 35 evne til luftkamp på kloss hold i 3000 og 10000 meters høyde. F 35 piloten skulle prøve å skyte ned det langt eldre F16-flyet, mens F16 piloten skulle prøve unngå å bli truffet og deretter prøve å angripe F35.

Prøveflygernes 5 siders rapport slo fast at til tross for at F16 hadde økt vekt gjennom to ekstra drivstofftanker og F 35 ikke hadde våpen, var F35 tydelig underlegen i hvert eneste forsøk.

I en datasimulert luftkamp mellom F35 og det russiske SU35 tapte F35 også. Les mer her:



Opprinnelig ble det bestilt 2400 slike fly av USA og et dusin allierte land. Men etterhvert som utviklingen av flyet skred frem, viste det seg at det ble et meget dyrt fly.

Utviklingskostnadene på flyet er i dag estimert til omlag 1 billion dollar. 

Egenskapene til flyet viser seg å ligge langt under det man har forventet. Disse fakta har resultert i at bestillingene på flyet begynner å gå nedover.

Multiformålsflyet

Da USA begynte arbeidet med det nye flyet så skulle det erstatte de fly som Luftforsvaret, Marinen og The US-marines hadde. De hadde forskjellige spesifikasjoner. Derfor ble det allerede fra starten av konstruert slik at det dekket deres forskjellige behov. Det skulle kunne brukes til luftkamper, avskjæringer, bakkestøtte, angrepsbombefly, osv. Videre var det på moten med Stelth-egenskaper. (flyet skulle være usynlig for motstanderens radarer). Dermed ble hele konstruksjonen et kjempekompromiss.

Stelth egenskapene

På 90-tallet hadde USA to forskjellige Stelth fly. Det var angrepsflyet F 117 og bombeflyet B 2. Begge disse ble brukt som nattbombere i Irak krigen og F117 ble brukt til nattbombing i Jugoslavia. Men i Jugoslavia ble et av F 117 flyene skutt ned. Man trodde at det skyldtes en «vild»- granat. Langt senere viste det seg at det var noe annet. Jugoslavia hadde eldre sovjetiske lavfrekvente langbølge radarer som man her i vest forlengst hadde sluttet å produsere. På disse radarbildene så de stelthflyet. Flere av de tidligere Warszawapakt- landene hadde ikke sluttet å bruke disse, selv om nye og kraftigere radarer var tatt i bruk. Så det viser seg at Stelth konstuksjonen ikke lenger var usynlig. Så den egenskapen eksisterer ikke lengre.

«Den feite kua»

Den amerikanske marinens spesifikasjon gikk på at de ønsket et fly som kunne ta av og lande vertikalt. For å ta av og lande måtte det utstyres med en vendbar dyse bak på jetmotoren som kunne vendes nedover. Bak cockpiten måtte det plasseres ei brei og kraftig vifte som blåste nedover. Sammen med to bomberom ble kroppen klumpete og brei. Dette gjør at luftmotstanden blir stor og farten tapes fort. Så for at flyet ikke skulle bli enda feitere og tyngre satte de på vinger som er tynne og lette. Dette gir flyet lite løft og gir dårligere manøvreringsegenskaper i kamp. På toppen så fører den «feite» kroppen i luftkamper til at farten tapes fort under manøvrering. For å overvinne luftmotstanden gir det flyet et høyt brenselsforbruk og lav rekkevidde.

Luftstøtte til bakkestyrkene

For å beskytte bakkestyrkene må et fly greie å fly lavt i sakte fart for å oppdage fientlige mål. Det må også manøvrere raskt i sakte fart. Det bør også ligge å observere i området over lengre tid. Men på grunn av den feite kroppen, brenselsforbruket og de tynne vingene er flyet en middelmådighet og dårligere enn dagens fly.

Angrepsbombeflyet

Konseptet til flyet var at det skulle være usynlig for en eventuell motstanders radar. Derfor ble det gitt stelth egenskaper. Flyet skulle angripe som lyn i fra klar himmel. Derfor måtte bombelasten plasseres inne i flyet. Dette er en av årsakene til den feite kroppen. Men i forhold til å ha vingelast så begrenser det hva flyet kan ta med av bomber. To store bomber eller fire mindre er alt det kan ta med.  På toppen av alt viser det seg at det ikke er usynlig. Dette er ikke imponerende.

F 35

Dette flyet skal erstatte en rekke eksisterende fly med sine spesialiserte egenskaper. Dette er ikke tilfelle, og F35 skal være operativt i mange tiår framover. Flyet kan nok bli bedre. Men det koster.

 
ÅPENT BREV TIL:
 
Hans Majestet Kong Harald
Sametingspresidenten Aili Kaskitalo
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen
Islands president Ólafur Ragnar Grímsson
Islands statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson
Sveriges statsminister Stefan Löfven
Finlands resident Sauli Niinistö
Finlands statsminister Juha Sipilä
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Forsvarssjef, Admiral Haakon Bruun-Hansen
                                                                                 
                                 Sandefjord den 25. september 2015
 
Foran nordisk statsministermøte
 
Den 2. — 3. oktober dagen etter Forsvarssjefens innspill den 1. oktober arrangeres et uformelt Nordisk Statsministermøte i Danmark
 
Det vil sannsynligvis behandle at den 22. juni forlenget EU de økonomiske sanksjonene mot Russland med 6 måneder, fram til 31. januar 2016.
 
I en periode hvor USA har forhandlet fram en avtale med Iran knyttet til landets atomkraftinstallasjoner, er den politiske begrunnelsen til NATO for å utplassere et rakettskjold smuldret bort. Det skal ikke føre til ny opprustning fra det politisk/finansiell/militær/industrielle/kompleks, men vilje til innovasjon og omstilling.
 
USAs sanksjoner mot Cuba er også i ferd med å avvikles, og vi kan stå på terskelen til en ny avspenningsperiode før FNs klimatoppmøte i Paris. En ny klimaøkonomi i økologisk balanse er under utvikling.
 
Våpenhvileavtalen i Ukraina fra februar i Minsk er forsøkt brutt av høyresektor i Ukraina ved å føre fram tunge våpen i strid med Minsk-avtalen. OSSE-observatørene sa at «de i løpet av de siste ukene har registrert tyngre våpen i de områdene som kontrolleres av Kiev». Alexander Hug, nest sjef for OSSE-misjonen sa det slik, 7/8-2015: «Det er et brudd på avtalene».

I Minsk-avtalens andre punkt heter det:«Tilbaketrekking av alle tunge våpen like langt fra begge sider med sikte på etablering av en sikkerhetssone på minimum 50 kilometer fra hverandre for artilleri 100mm kaliber eller mer, og en sikkerhetssone på 70 km for MLRS og 140 kilometer til MLRS Tornado -S, Uragan, Smerch og taktiske rakettsystemer Tochka U».

Men tre uker med våpenhvile i Ukraina i september, nye Syria-samtaler mellom Russland og USA og Putins tur til FN er en del av bakgrunnen for at NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg under besøket i Kiev i denne uke uttalte at: « For første gang på halvannet år er det enkelte lyspunkter i forholdet mellom Vesten og Russland», i følge Aftenposten 23. september.

I denne sammenheng bør Stortinget fatte vedtak om:

  1. At de nordiske land benytter representasjonen i IMF til å legge fram et forslag om at pengeoverføringene til Kiev ikke skal kobles til å privatisere Ukrainas blandingsøkonomi..
  2. At de nordiske land kontakter EU og presenterer et forslag om at EU pengeoverføringene til Kiev ikke skal kobles til å privatisere Ukrainas blandingsøkonomi..
  3. At de nordiske land fremmer forslag overfor Europarådet om å heve Russlands suspensjon fra Europarådet og at regjeringen i Kiev slutter å bryte menneskerettighetene, herunder forbudet mot Ukrainas Kommunistiske Parti.
  4. At de nordiske land anerkjenner folkerepublikkene Donetsk og Lugansk.
  5. At de nordiske land tar opp med EU å heve handelsblokaden av Russland innen 1. november.
 
*
Russland har ved de siste konvensjonelle militærøvelsene på eget territorium som et tillitsskapende tiltak i en sanksjonstid avstått fra å øve med taktiske atomvåpen.
 
Etter kuppet i Ukraina 22. februar 2014 har Europarådet suspendert Russland etter at landet respekterte resultatet av folkeavstemningen på Krim og befolkningens ønske om igjen å bli en del av Den russiske føderative republikk. Da kuppregjeringen i Ukraina forbød russisktalende i Øst-Ukraina å benytte sitt morsmål svarte folket i øst med opprør og etablerte folkerepublikkene Lugansk og Donets
*
 
Vi sendte den 28. juli et Åpent brev til Forsvarssjefen og Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Vårt råd var:
 
« at Norge i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Nederland innleder de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler».  

Norge skal etter at Russland har avstått fra å øve med taktiske atomvåpen under konvensjonelle militærøvelser løfte fram Palmekommisjonens forslag om en atomvåpenfri korridor i Europa i første omgang bestående av de nordiske land, de baltiske land, Polen, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Ukraina, Romania, Bulgaria og Georgia og forankre atomvåpenfriheten ved å slutte seg til Den sentral asiatiske atomvåpenfrie sonen i de tidligere sovjet-republikkene og invitere Iran og landene Midt-Østen til å gjøre det samme.
 
Landene i Arktisk råd må følge Finlands eksempel og legge Kystvakten til justisdepartementet.  Canada og USA, Russland og USA må sluttføre grenseforhandlingene til havs i Arktis. Det er nå avklart at Danmark og Russland overlater til FN å bestemme hvilket land som skal ha juridiksjon av Polpunktet. Denne positive utviklingen legger forholdene til rette for å redusere det militære nærværet i nord og opprette en atomvåpenfri sone i Arktis koblet til en atomvåpenfri sone i Europa, Sentral-Asia og Midt-Østen som kan bli søstre- og brødreland med den atomvåpenfrie familien av land i Afrika.
 
Slike tillitsskapende avklaringer og prosesser åpner for en vellykket START IV-avtale mellom atomvåpenmaktene for å oppfylle vedtaket fra 2009 i FNs Sikkerhetsråd om å avskaffe atomvåpnene. En START IV-prosess må ha som mandat for samtalene at endemålet er en avtale som slutter seg til Ordførere for freds mål om å avskaffe atomvåpnene innen 2020, samt etablere en verifiserbar tilleggsavtale med forbud mot å militarisere verdensrommet.
 
Under sanksjonene fortsetter samvirket mellom Norge og Russland innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen og kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten fortsetter. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.
 
Norges internasjonale forpliktelser er knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ (An exclusive economic zone) om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.
 
Russland har bruk for Vestens teknologi, investeringer og praktiske erfaringer. Samarbeide innen Arktis råd er i dagens situasjon en viktig og stabiliserende berøringsflate i internasjonal politikk. Vi vil ha fred i Arktis og vi vil ikke ha ufred fra Ukraina til Arktis. Hverken vi eller russerne har en interesse i dette. Vår felles interesse i Arktis Råd er å unngå konflikter i det arktiske område. Russland har vist at de er interessert i en slik utvikling ved delelinje forhandlingene og ved at de aksepterer at det er FN som behandler det danske krav på nordpolen. En behandling som etter ekspertenes utsagn kan ta mange år. Derfor er det ytterligere grunn til at holde samarbeidet gående med nye initiativer om det arktiske område i Arktisk Råd knyttet til den atomvåpenfrie sonen i Sentral-Asia og Europa, samt i FN».
 
*
Vi går ut fra at det i påvente av den russiske militærdelegasjon til Norge har vært diplomatisk kontakt med militærtjenestemannen ved ambassaden til Den føderative russiske republikk i Oslo og Utenriksdepartementet i Norge.
 
Stormaktene er tjent med å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser. Felles sikkerhet, tillitsskapende tiltak og fortsatt nedrustning er framtidens tankegang for å frigjøre økonomiske midler til nødvendige humanitære og klimamessige tiltak. Dette er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hvert år; 27 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.
 
Komplekse politiske problemer løses sjelden ved én enkelt tilnærmingsmåte. Som regel trengs flere innfallsvinkler og mange ulike grep. Rustningskontroll, trinnvise reduksjoner, doktrine-endringer, frigjøring av ressurser for utviklingsformål, normer om måtehold, samarbeid og respekt for folkesuverenitet, internasjonal rett og humanitære tilnærminger som peker ut over kjernefysisk avskrekking. Avstemningene i Den nye klima økonomien må anerkjennes, ikke som alternativ, men som kompletterende veier til nedrustning, frigjøring av økonomiske midler for å avskaffe sult, fattigdom og fremme en økonomi i klima- og økologisk balanse. Og det må gjøres gjennom dialog og verifiserbare avtaler.
 
Den 31. juli mottok Nordahl Grieg Fredsfond ved Knut Vidar Paulsen et svar fra Haakon Bruun-Hansen, Admiral, Forsvarssjef på vårt åpne brev til Forsvarsjefen og Utenriks og forsvarskomiteen av 29.juli 2015 hvor det bl.a. heter: «at dokumentene som det refereres til i Aftenposten og på aldrimer.no kun er saksgrunnlag og arbeidsutkast. Grunnlaget er fortsatt under behandling frem mot 1. oktober da jeg skal levere min militærfaglige anbefaling om innretning og struktur på fremtidens Forsvar til Forsvarsministeren.
 
Mitt råd vil være basert på militærfaglige vurderinger sett i et helhetlig perspektiv, herunder sikkerhetspolitiske forhold, teknologisk utvikling og økonomiske rammer.
 
Mitt råd, er et av flere innspill til Forsvarsdepartementet og Regjeringen i utarbeidelsen av en ny langtidsplan (LTP) for Forsvaret. Det er opp til Stortinget å bestemme hvilken innretning Forsvaret skal ha i fremtiden.
 
Videre vil jeg informere deg om at samarbeidet med russiske militære styrker er i tråd med de politiske retningslinjer som er gitt til forsvaret. Blant annet Incident at Sea avtalen og kystvaktsamarbeidet for å ivareta sikkerheten i Nordområdene, arbeidsfelt hvor Forsvaret har blitt bedt om, og faktisk opprettholder samarbeidet med russiske relevante institusjoner.
 
Øvrig militært samarbeid med Russland vil være basert på de til enhver tid gjeldene politiske retningslinjene.
 
For øvrig takker jeg for utvist interesse og deres innspill til innretning på Forsvaret».
 
Det nordiske statsministermøte i Danmark bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Georgia.
 
NATOs avtale med Russland om ikke å anlegge militærbaser i nabolandene må også omfatte å avstå fra avskrekkende grensenære militærøvelser og redusere eller fjerne forhåndslagre.
 
Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillitsskapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland skal benyttes til å styrke den felles og kollektive sikkerheten i våre og det alleuropeiske grenseområde.
 
Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.
 
F-35’s kapasiteter i luftkamp, når det gjelder evne til å trenge gjennom andre staters luftvern og angripe mål på bakken, skal ikke være en del av norsk eller nordisk forsvarspolitikk i fredstid eller vår bistand i defensive internasjonale operasjoner i fredstid.
 
Å anskaffe ekstremt kostbare og avanserte klampfly optimalisert for krig er et galt svar på verdenssamfunnet samlede politiske utfordringer nasjonalt og globalt. Forsvarets primæroppgave i Norden er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver globalt, så lenge dette lykkes, skal være en fredstidsoppgave.
 
Militærteoretisk lærdom er at luftmakt i krig har som formål å støtte bakkestyrker og sjøstridskrefter. Det er derfor ikke fornuftig at Norge anskaffer et av verdens mest avanserte og dyreste kampfly eller at de nordiske land øker militærutgiftene i en fredssituasjon.
 
Et lite lands forsvar som det norske er så lenge vi er med i NATO knyttet til allierte forsterkninger ved krise eller krig. Den politiske situasjon i Norden er ikke kritisk, selv om Russland og NATO har utviklet større strategisk mobilitet.
 
Europa har fortsatt konflikter knyttet til grenser mellom land og ikke alle folk i Europa har rett til autonomi slik det er nedfelt i Den russiske føderative republikk.
 
En ny Helsingsforskonferanse bør derfor finne sted i 2016, for eventuelt å justere tidligere statsgrenser basert på folkesuverenitetsprinsippet, autonomi og forsoning i Europa.
 
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) forelå 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe la fram sin rapport på Nobelinstituttet den 28. april 2015.
 
Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen.
 
Vårt råd før samtalene med den russiske hærsjefen er: Begrens antallet til 6 fly. Anskaff 20 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og islansk luftterritorium. Norge løfter i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Russland inn dette tillitsskapende og defensive perspektivet i Vår nordlige dimensjon.
 
Stortinget vedtar å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av fossil produksjon og meddeler land og institusjoner om at SPU trekker ut pengeplasseringer i land som ikke gjeldssanerer lån til Hellas, Italia, Portugal, Spania, Irland og Island eller utarbeider planer for å avskaffe fattigdom i Europa innen 2017.
 
SPU midler fra uttrekk tilbys Ukraina avkastningsfritt i form av investeringer fram til 2030 med rett til hjemfall fra 2050, for å stabilisere landet og erstatte IMF og EUs uheldige økonomiske føringer i lånebetingelsene.
 
EFTA-konvensjonen undertegnet i Vaduz, Liechtenstein i 2001 endres for å styrke EFTAs funksjon knyttet til de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene for ved utvikling og handel å avskaffe fattigdom. Stortinget suspenderer avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet undertegnet i Oporto, Portugal i 1992 før FNs klimakonferanse i Paris.
 
Norge tilbyr Ukraina, Russland og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA EFTA-medlemskap. De utsatte samtaler på politisk nivå som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014 bør finne sted før FNs klimatoppmøte i Paris.
 
Lykke til.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder



ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Statsminister Lars Løkke Rasmussen
Utenriksminister Kristin Jensen
Forsvarsminister og minister for nordisk samarbejde
Islands president Ólafur Ragnar Grímsson
Statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson
Utenriksminister Gunnar Bragi Sveinsson
                                                                                      
                                          Luggerud den 10. september 2015

Situasjonen i Midt-Østen

I følge nyhetene har Tyrkia brutt våpenhvilen med de kurdiske styrkene i Nord-Irak og bombet kurdiske selvforsvarsstyrker som kjemper mot ISIL i Syria.

På denne bakgrunn ber vi Norge, Danmark og Island på de neste møtene i NATO fremme følgende forslag:

  1. Utenriksministrene i NATO suspenderer Tyrkia fra det politiske samarbeidet i NATO med øyeblikkelig virkning.
  2. Forsvarsministrene i NATO suspenderer Tyrkia fra det militære samarbeidet i NATO med øyeblikkelig virkning.
  3. Den parlamentariske forsamlingen i NATO bekrefter denne fredsopprettende politiske linjen.

Den parlamentariske forsamlingen i NATO må vedta å sondere et politisk og militært samarbeid med Russland, Iran, regjeringen og opposisjonen i Syria for å få etablert våpenhviler og stabilisert situasjonen i Syria.

Den parlamentariske forsamling i NATO drøfter situasjonen i Midt-Østen og vedtar å anerkjenne Den palestinske staten innen våpenhvilegrensen av 1967 innen utgangen av 2015

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder










ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen
Utenriksminister Børge Brende
                                                                                           
                                                      Jondal den 31. juli 2015

Kystvakten til landene i Arktis råd
Kystvakten i Norge skal dekke et stort område og Kystvaktens evne til å forflytte seg og operere over tid, er evne konsentrert til innsatsen der det er behov. Dette gjør at den kan være raskt tilstede for å løse oppdrag og yte bistand.

Kystvakten disponerer i dag 15 fartøy.  I tillegg disponerer Kystvakten maritime helikoptre og​ innleide sivile fly. Orion, Luftforsvarets maritime overvåkningsfly, bidrar også med flyvninger for kystvakten og dette samarbeidet må utvikles til å omfatte Russland, Island, Danmark, Canada og USA innen rammen av samarbeidet innen Arktisk råd.

Kystvaktens ledelse er i dag underlagt Forsvaret og samlet på Sortland i Vesterålen, men bør overføres til Kyst- og fiskeridepartementet. Herfra bør en framtidig forvaltning lede fartøyenes operasjoner, der en del av fartøyene har Sortland som hjemmebase i samvirke med lignende organisering i landene i Arktisk råd. Kystvaktfartøyene i Norge kan ved krise understøttes av Haakonsvern- og Ramsund orlogsstasjon.

Oppgaver
Kystvaktens sentrale oppgaver er fiskerioppsyn, miljøvern, søk og redning og tolloppsyn.

Kystvaktloven gir Kystvakten hjemmel til å utøve kontroll for en rekke statlige etater, og samarbeider blant annet med politiet og Tollvesenet, Kystverket og Sjøfartsdirektoratet. Fellesnevneren for de fleste av Kystvaktens oppdrag er å bidra til å trygge miljøet i en sårbar sone.

Kystvakten har en viktig rolle i den nasjonale miljøberedskapen langs kysten og på havet. Kystvakten gir også en viktig støtte til norsk forskning og det må også være et av målene for kystvakten i landene i Arktisk råd.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsråd

Knut Vidar Paulsen
Leder​






ÅPENT BREV TIL:

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen
Forsvars og utenrikskomiteen på Stortinget
                                                                                 
                                                       Jondal den 29. juli 2015
Forsvaret i Vår nordlige dimensjon
I et lekket dokument til nettstedet aldrimer.no skisserer Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hansen og hans stab morgendagens forsvar, kommentert i Aftensposten 18. juli 2015.

  • Halvering av Garden
  • Vekk med basene Sortland (Kystvakten) Vesterålen og Skjold (Hæren) Målselv kommune i Troms.
  • Mindre flyvning og seiling for kampfly og krigsskip.
  • Vekk med overvåkningsfly.

Forsvarssjefen og hans generalstab foreslår at vernepliktige skal spille en langt større rolle og dominere Telemark bataljon.

Forslaget er tilpasset budsjettmessige realiteter, men innebærer ikke en ny vurdering av anskaffelse av F-35.

Det fagmilitære råd ble behandlet i generalstaben i uken med 22. og 23. juni.

Nordahl Grieg Fredsfonds råd er at Norge i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina og Tyskland innleder de utsatte samtaler som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter var bl.a.:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.  
 
Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreutvikles. Samarbeidet skal ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord, samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Norges internasjonale forpliktelser er også knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.

Porsangermoen er foreslått som en militær terskel i Finnmark. Den samme terskel utvikling skjer i Finland, De baltiske land, Polen og Ukraina. Men det er andre veier.

Norge og de nordiske land bør be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen og Ukraina.

NATO og Russland bør bli enige om å avstå fra avskrekkende grensenære militærøvelser.

Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillitsskapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland er en del av Vår nordlige dimensjon og skal styrke den felles og kollektive sikkerheten i våre og det alleuropeiske grenseområde.

Norge har benyttet F-16 til air policing i fredstid langs vår langstrakte grense, hvor det nettopp er avskjæring og manøvre på kloss hold, for å vise seg fram, som er poenget.

F-35’s overlegne kapasiteter i luftkamp, og når det gjelder evne til å trenge gjennom fiendtlig luftvern å angripe mål på bakken bør ikke være en del av norsk forsvarspolitikk knyttet til Vår nordlige dimensjon eller bistand i defensive internasjonale operasjoner i fredstid i The New Climate Economy.

Å anskaffe ekstremt kostbare og avanserte klampfly optimalisert for krig er et galt svar på verdenssamfunnet samlede politiske utfordringer nasjonalt og globalt. Forsvarets primæroppgave er å forhindre krig, og Forsvarets hovedoppgaver, så lenge dette lykkes, er en fredstidsoppgave.

Militærteoretisk lærdom er at luftmakt i krig har som formål å støtte bakkestyrker og sjøstridskrefter. Det er derfor ikke fornuftig å anskaffe et av verdens mest avanserte og dyreste kampfly eller øke militærutgiftene i en fredssituasjon.

Et lite lands forsvar som det norske er så lenge vi er med i NATO knyttet til allierte forsterkninger. Den politiske situasjon i vårt område er ikke kritisk, selv om Russland og NATO har utviklet større strategisk mobilitet.

Stortinget har fattet en beslutning om å anskaffe F-35, seks og seks fly ad gangen. Vårt råd før samtalene med den russiske hærsjefen er: Begrens antallet til 6 fly. Anskaff 20 JAS Gripen til å patruljere norsk, baltisk og Islands luftterritorium. Norge bør i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Russland løfte inn det tillitsskapende og defensive perspektivet i Vår nordlige dimensjon.

De utsatte samtaler på politisk nivå som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014 bør finne sted før Forsvarssjefens tilrådning.

Vår nordlige dimensjon anbefaler å avstå fra avskrekkende grensenære militærøvelser i The New Climate Economy til fordel for å frigjøre resurser til klimabalanse og avskaffelse av sult og fattigdom.

Sjøforsvarets baser på Sortland, Trondenes og avdelingen med Kystjegerkommandoen (KJK) beholdes. Det maritime overvåkningsflyet Orion, med Andøya flystasjon som base videreføres og innleder et tillitsskapende samarbeid med russiske maritime overvåkningsmyndigheter knyttet til aktivitet i Nordområdene. Antallet ubåter beholdes.

Førstegangstjeneste settes til 12 måneder. Grensevaktens styrke beholdes sammen med Heimevernet på 42 000 personer, inkludert Sjøheimevernet som i dag teller 1700 personer.

Etter tillitsskapende samtaler med den russiske forsvarssjefen avstemmes brigaden i Nord-Norge og det foretas en ny vurdering om behovet for å modernisere nye CV90-kampvogner, stridsvogner, artilleri og kampluftvern. Halvparten av Panserbataljonen i Indre Troms bør være lokalisert til Setermoen. Den øvrige del til Rena.

Vår nordlige dimensjon, Den nordiske balansen og vår felles og kollektive sikkerhet vil være tjent med å gjenoppta den fagmilitære dialog med Russland om nye tillitsskapende tiltak, for ikke å øke det norske forsvarsbudsjettet med 0,5 prosent og fremme nedrustning i Russland og blant landene i NATO.

Lykke til med arbeidet.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
 
Knut Vidar Paulsen
Leder



ÅPENT BREV TIL:

HM Kong Harald VII
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Klima og miljøminister Trine Sundtoft
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
Europautvalget på Stortinget
Energi- og miljøkomiteen på Stortinge                                                                                             Luggerud, den 2. juli 2015

Sikkerhet i Europa, klima, avskaffelse av sult og fattigdom
 
Mandag 22. juni forlenget EU de økonomiske sanksjonene mot Russland med 6 måneder, fram til 31. januar 2016. Russland svarte umiddelbart med å forlenge sine mot-sanksjoner, deriblant importforbud på mat fra Vesten.

Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Øvelsen ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S-400 med rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Nordflåtens base ligger i Murmansk, 150 km fra norskegrensen.

Russisk Nordflåte ble som en følge av øvelsen Joint Viking i mars satt i høyeste beredskap.  I en militærøvelse med 40 000 mann i russisk sektors arktiske strøk deltok i følge nyhetsbyrået RIA både fallskjermstyrker og den russisk Nordflåten, med en kapasitet, som inkluderte 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.
I mars ble EU-sanksjonene knyttet direkte til full gjennomføring av Minsk-avtalen.

Tirsdag 23. juni kunngjorde USAs forsvarsminister Ashton Carter om USAs forhåndslagring av tungt militært utstyr i Baltikum, samt Bulgaria, Romania og Polen. Forhåndslagring av 250 stridsvogner, artilleri og annet militært utstyr skal berolige landene om at NATOs sikkerhets-garanti også gjelder medlemmer i øst. De baltiske statene har beskjedne styrker og ingen tanks eller flyvåpen.

«Dilemmaet er at det som fortoner seg som defensive tiltak for den ene siden, kan oppfattes som aggressive tiltak for den andre siden», skrev Sverre Strandhagen, kommentator i Dagens Næringsliv, den 26. juni.

«- Opprettelsen av hurtigreaksjonsstyrken er et viktig første skritt som må følges opp med tilsvarende kapasiteter i lufta og til sjøs og en styrket evne til å stå i operasjoner over tid», var forsvarsminister Ine Eriksen Søreides kommentar.

Hurtigreaksjonsstyrken, nå ledet av Norge, Tyskland og Nederland, ble vedtatt på NATOs toppmøte i Wales i 2014 og gjennomførte i uke 25 sin første fellesøvelse i Polen med 2100 soldater fra 9 land.

Onsdag den 25. juni og torsdag 26. juni var NATOs forsvarsministre samlet i Brussel. Men temaet var ikke at i Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom, i USA lever 46,5 millioner mennesker i fattigdom og i de øvrige europeiske NATO-landene ytterligere millioner som er arbeidsløse eller lever i fattigdom. NATO er en politisk allianse som ikke så langt diskuterer tiltak for å redusere og eliminere atomvåpen i henhold til NPT-avtalen. Skal alliansen være troverdig må den avvikle avskrekking med atomvåpen og betrakte dem som illegale.

Alle land er forpliktet til å bidra til å sikre kjernefysisk nedrustning. 159 av FNs 191 medlemsland vedtok i april å forby kjernefysiske våpen på bakgrunn av deres katastrofale humanitære konsekvenser. NATO-landene støttet ikke forslaget. I Norge var hele opposisjonen klare på at Norge må være en pådriver for atomvåpenforbud, og det er flertall i utenrikskomiteens merknader om dette.

—     Det å følge opp det humanitære initiativet er nettopp å jobbe for et atomvåpenforbud. Stortinget har i dag sagt tydelig fra at dette fordrer en aktiv pådriverrolle fra Norges side om et internasjonalt folkerettslig forbud.

Etter Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i april uttalte også NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg at dette ikke handlet om ensidig nedrustning i NATO og dermed ikke var i strid med allianseforpliktelsene.

Utenriksminister Børge Brende har i tråd med det parlamentariske flertallet på Stortinget nå  uttalte at han vil støtte det arbeidet som ble startet av den forrige regjeringen.

Nordahl Grieg Fredsfond minner om at The International Court of Justice (ICJ) — den juridiske del av FN-systemet og verdenssamfunnets høyeste og mest autorativ rett fra 1996.
 
Pr. 1. juli 2015 har Ordførere for fred 6733 medlemsbyer i 160 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge: Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

Lokallaget i Nei til atomvåpen i Larvik ved lederen Tore Vassdal har under The NPT 2015 Review Conference sendt et brev til UN Headquarters in New York fra 27. april til 22. mai og til USAs delegasjon ved NPT-konferansen i New York, Russlands delegasjon og Norges delegasjon. Brevet sluttet seg til målet for Ordførere for fred med framleggelsen av en
plan for reduksjon av atomvåpen fram til 2020:
 
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:      2015  2016   2017   2018    2020
USA                    5113  1500     750     300          0
Russland             4650   1500     750     300          0
Storbritannia         185    170     100       50          0
Frankrike              300    250     150       75          0
Kina                     180    160     100       50          0
Israel                     80     30        0         0          0
Pakistan           <70–90     50       25       15          0
India                 60–80     50       25       15          0
Nord-Korea           <10       5        0         0          0
 
Norge bør oversende skissen sammen med utkast til et historisk alleuropeisk vedtak om å avstå fra avskrekkende militærøvelser til fordel for tillitsskapende militært samarbeid. Nedrustning skal fremme klimaballanse nasjonalt og globalt og for å avskaffe fattigdom.
Det har vært en rekke nestenulykker i baltisk luftrom mellom russiske og amerikanske fly i den siste tiden, og generalstabene både på NATOs og russisk side er bekymret.

NATOs øverstkommanderende i Europa (Saceur), Philip Breedlove og hans russiske kollegaer har fått satt opp en «red hotline», ifølge avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung og initiativet skal ha kommet fra Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier.

I 1993 undertegnet USA og Russland START II-avtalen som forbyr raketter med flere strids-hoder (MIRV-stridshoder). Slike stridshoder er nå utplassert i Russland som følge av at USAs avvikling av ABM-avtalen. Det amerikanske rakettskjoldet er nå blitt en del av NATOs forsvarsplaner. 

Russiske atomvåpen vekker bekymring i NATO. Alliansen møter utfordringen med å etablere kommandosentre i Baltikum og jevnlig ha soldater i landene, samtidig som USA planlegger både forhåndslagring av tungt militært utstyr og etter hvert et rakettforsvar.
Antall stridsvogner i Europa er redusert fra 25 000 til 8 000 de siste 20 årene, mens antallet kampfly er redusert fra 5 400 til 2 400 i samme periode.

Under den store militærparaden i Moskva 9. mai viste Russland fram sin nye stridsvogn Armata T-14 som i følge russiske medier skal være utstyrt med radar som kan fange opp alle innkomne missiler og som deretter vil bli nedkjempet av avanserte motmidler. Dette er den første stridsvogn på 40 år i Russland og etter planene skal det produseres 2 300 enheter av den nye standardvognen.

I januar 2014 tegnet Finland kontrakt om å kjøpe 100 Leopard 2 A6 stridsvogner, som ble modernisert rundt 2005. Finland vil om kort tid ha over 200 Leopard 2 stridsvogner.

Norge skal nå modernisere sine 38 Leopard 2 vogner. Pris 2,4 milliarder kroner.

I sin rapport om Felles Sikkerhet fra 1981, sa den Internasjonale Kommisjonen for Nedrustning og Sikkerhetspolitiske Spørsmål (Palme-kommisjonen) at i den kjernefysiske tidsalder er sikkerhet noe vi må bygge sammen med våre motparter. Det er ikke noe vi kan oppnå ved ensidige tiltak. Å tro at den siste militære anskaffelsen vil bringe varig fordel var narraktig da og er det nå. Nedrustning må betraktes som et vinn-vinn anliggende. Da først kan atommaktene komme til samme bord i den seriøse hensikt å ruste ned.

For å få alle stormaktene med må USA og Russland redusere sine arsenaler. Det amerikanske vitenskapsakademiets analyse fra 1990-tallet – ikke mer enn 1000 utstasjonerte våpen på hver side, og et mindre antall i reserve på lager. Iverksettes slike reduksjoner er det mulig at Kina, Frankrike og Storbritannia tar plass ved bordet. India og Pakistan også. For Israel og Nord-Korea kan regionale løsninger være bedre.

Det vanskeligste er imidlertid å få stormaktene til å vise tilbakeholdenhet og respektere hverandres vitale interesser, nok til å gjøre felles sikkerhet, tillitsskapende tiltak og fortsatt nedrustning til framtidens tankegang for å frigjøre økonomiske midler til nødvendige humanitære og klimamessige tiltak.

Dette er nødvendig i en verden der millioner mennesker dør av underernæring hver dag; 27 millioner er slaver, 30 millioner er klimaflyktninger og 32 millioner er flyktninger fra krig.

Europa skal i prosessen fram mot FNs klimakonferanse i Paris legge det politiske grunnlaget for The New Climate Economy ved å avskaffe krig, sult, slaveri, arbeidsløshet og fattigdom innen i 2017; fremme 60 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2020, 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2030 og Klima og miljøvernminister Trine Sundtoft (Høyre) arbeider nå for at Norges utkastet til forhandlingsteksten skal få gjennomslag for:

  • At landene forplikter seg til langsiktige mål.
  • At avtalen kan bli sterkere med tida.

Når Norge støtter en politikk for nullutslipp innen 2050, skal klimabalanse åpne for en planlagt temperatur nedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100 og en politikk, for å fremme de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene.

Alle land ble enige om en forhandlingstekst på 90 sider og 224 paragrafer, som er en samling av alle lands forhandlingsposisjoner og krav. Arbeidet med å rydde opp i hva som faktisk skal stå i en endelig klimaavtale startet 1, juni, da alle verdens klimaforhandlere møttes i Bonn for den tredje siste forhandlingen, men dette arbeidet fortsetter fram til FNs klimatoppmøte i Paris.

På denne bakgrunn skal nedrustning diskuteres som et spørsmål om ensidige fordeler og nasjonal oppofrelse for å nå klimamål og avskaffelse av sult og fattigdom. Atommaktene må over-bevises om at nedrustning skal inngå i The New Climate Economy og at det er i deres interesse.

Komplekse politiske problemer løses sjelden ved én enkelt tilnærmingsmåte. Som regel trengs flere innfallsvinkler og mange ulike grep. Rustningskontroll, trinnvise reduksjoner, doktrine-endringer, frigjøring av ressurser for utviklingsformål, normer om måtehold, samarbeid og respekt for folkesuverenitet, internasjonal rett og humanitære tilnærminger som peker ut over kjernefysisk avskrekking – alle disse avstemningene er viktige bidrag til The New Climate Economy. Dette må anerkjennes, ikke som alternativ, men som kompletterende veier til nedrustning, frigjøring av økonomiske midler for å avskaffe sult og fattigdom, samt fremme klimaballanse. Det må gjøres gjennom dialog.

Norge skal derfor i samråd med Sverige, Finland, De baltiske land, Polen, Ukraina, Tyskland og Russland løfte inn dette perspektiv, og innlede de utsatte samtaler på politisk nivå som skulle ha funnet sted i samarbeid med Russland høsten 2014. De planlagte 15 besøk og aktiviteter, for eksempel:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.  
 
Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, kontakten mellom Det norske forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten må videre-utvikles. Samarbeidet må ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Norges internasjonale forpliktelser er også knyttet til FNs 3. havrettskonvensjon til å husholde med ressursene i EEZ om våre forpliktelser på kontinentalsokkelen, forpliktelser Norge har som medlem av FN.

Enkelte foretrekker en sterkere militær terskel i Finnmark. Men det er andre veier. Norge kan be Russland redusere bemanningen i sine garnisonsforlegninger på Kolahalvøya og langs grensene til Finland, De baltiske land, Polen og Ukraina. NATO og Russland kan bli enige om å avstå fra avskrekkende militærøvelser til fordel for å frigjøre resurser til klimabalanse og avskaffelse av sult og fattigdom.

Den kjennskap, kunnskap og forståelse som Norge, Sverige og Finland har samlet i de tillits-skapende militærøvelsene og samarbeidet med Russland er i samsvar med norske, finske, svenske og russiske interesser og styrker den felles og kollektive sikkerheten i våre og det alleuropeiske grenseområde.

Vi minner om at «Sult er ett av verdens største løsbare problemer», som Utenriksminister Børge Brende (H) skrev, når han fremmet seks forslag til hvordan sultproblemet kan løses i Aftenposten 12. juni:
  1. Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
  2. Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes.
  3. Bedre kvinners mulighet til å produsere mat.
  4. Klimasmart landbruk.
  5. Redusere mattap.
  6. Motvirke den raske veksten i overvekt.

«Skape muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda. Her er det meget nødvendigt at de kan få uddannelse, men skal der skabes respekt om uddannelse så er det vigtigt at der kan skabes lys i aftentimerne hvor de ældre skal på skolebænken.
Arbeide for at Doha-forhandlingene i WTO (Verdens handelsorganisasjon) lykkes. Enig at verden kan handle med hinanden er fredsskabende i sig selv.
Bedre kvinners mulighet til å produsere mat. Enig for at det kan ske er det vigtigt at de kommer på skolebænken og lærer af hinandens erfaringer.
Klimasmart landbruk. Helt rigtigt det har de igen muligheden for hvis landbrukerne kommer på skolebænken.
Redusere mattap. De har ikke de store supermarkeder som vi har i vesten det skulle gøre det muligt at styre forbruget og skabe forståelse for balancen.
Motvirke den raske veksten i overvekt. Ja her skal vi tænke på klodens ressourcer som genbrugs ressourcer», skriver Ove Vagn Christensen (Socialdemokratene), tidligere medlem av det danske folketinget og Nordisk Råd i en e-post den 30. juni.

Vi ønsker Regjeringen og Stortinget lykke til med utfordringene før Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015.

Med vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder

ÅPENT BREV TIL:
 
Gunnar Bragi Sveinsson, Islands utenriksminister
Børge Brende, Norges utenriksminister
Ine Eriksen Søreide, Norges forsvarsminister
Holger Nielsen, Danmarks utenriksminister
Nicolai Wammen, Danmarks forsvarsminister
Erkki Tuomioja, Finlands utenriksminister
Carl Haglund, Finlands forsvarsminister
Margot Wallström, Sveriges utenriksminister
Peter Hultqvist, Sveriges forsvarsminister
                                                                                    Sandefjord den 21. april 2015
 
Vår nordiske dimensjon, felles og kollektiv sikkerhet
Islands utenriksminister og de nordiske forsvarsministrene avslutter en felles artikkel i Aftenposten 10. april med et løfterikt perspektiv: «Vår felles ambisjon er å øke forutsigbarheten, bidra til en fredelig utvikling og til å unngå militære hendelser og konflikter».
 
De nordiske land har på denne bakgrunn støttet våpenhvileavtalen i Minsk mellom Ukraina, folkerepublikkene Lugarsk/Donesk og Russland og bør understreke dette ved å  følge Frankrike, Italia og Spanias linje. De nordiske land bør arbeide for en vellykket framdrift i våpenhvileavtalen og oppfordre EU og Russland å heve sanksjonene når de utløper i juni. Det eksisterer i dag ikke noe konfliktstoff  mellom Norge, de nordiske og baltiske land og Russland som har potensial for å bli omsatt i væpnet konflikt. Norge og Russland har aldri vært i krig, men har historisk gjerne vært allierte når det var krig i vår del av verden. Dette geopolitiske perspektiv er gyldig også i vår tid. Vi skal derfor ivareta de arktiske land suverenitet, territorielle integritet, støtte nedrustning, tillitskapende samarbeid, felles og kollektiv sikkerhet.
 
Vår nordiske dimensjon skal være retningsgivende ovenfor NATO, Collective Security Treaty Organisation, CSTO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) før Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York 27. april til 22. mai 2015. Et internasjonalt møte med 189 land som diskuterer ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjerneteknologi. De nordiske og baltiske land bør i tråd med målet for Ordførere for fred  foreslå følgende 5 punkter til Sluttdokumentet på NPT-konferansen:
 
1.    Reduksjonsplan for atomvåpen fram til  2020.                            
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:   2015  2016   2017   2018    2020
USA                  5113  1500     750     300          0
Russland            4650  1500     750     300          0
Storbritannia        185   170     100       50           0
Frankrike             300   250     150       75           0
Kina                    180   160     100       50           0
Israel                    80     30        0        0            0
Pakistan         <70–90     50       25       15            0
India                60–80     50       25       15            0
Nord-Korea          <10      5         0        0             0
 
Forslag til skisse støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton hadde USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også :http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html
 
2. Alle land med atomvåpen vedtar innen den 22. mai ikke å anvende atomvåpen mot land som har undertegnet avtalen om Ikke spredning av atomvåpen.
 
3. Avståelse av øvelser med atomvåpen, atomvåpnene tas ut av beredskap og modernisering av arsenalene fryses fra 01.07.2015 — 2020.
 
4. Atomvåpenmaktene trekker tilbake sine atomvåpen fra alle andre lands territorium og avvikler rakettskjoldet innen 2016.
 
5. Alle atommakter deltar i Den internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen og atomkrig. På den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014 deltok 146 land.
 
6. Midler fra atomnedrustning øremerkes grønn omstilling og avskaffelse av fattigdom.
 
De seks punktene er i samsvar med nordiske, baltiske og norske interesser, da Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ba Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) innen 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe skal ha sin rapport klar innen 1. mai 2015.

Den nye langtidsplan for det norske Forsvaret skal legges fram for Stortinget i 2016.  Disse seks punktene er fremmet før NPT-konferansen og Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015. I en Tilleggsavtale på Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen bør de nordiske og baltiske land anbefale følgende punkter:

  1. Frys av alle avskrekkende militærøvelser.
  2. Tillitskapende militærøvelser mellom NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia mot terrorisme, for beredskap og redning av sivile.
  3. I 2015 til 2020 å frigjøre tilstrekkelig med militært bundne budsjett midler til:
  • 60 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2030.
  • en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100
  • å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.

Lykkes det ikke de nordiske lands regjeringer å få atomvåpenmaktene på NPT-konferansen i 2015 med på en avtale om å fjerne alle atomvåpnene innen 2020, anbefaler vi at de legger fram følgende skisse til det neste NPT-møtet i 2020:
 
 
Reduksjonsplan for atomvåpen fram til 2025.                            
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:      2015  2017   2020   2022    2025
USA                   5113  1500     750     300          0
Russland             4650  1500     750     300          0
Storbritannia         185   170     100       50           0
Frankrike              300   250     150       75           0
Kina                     180   160     100       50           0
Israel                     80    30        0         0            0
Pakistan          <70–90     50      25       15            0
India                60–80     50       25       15            0
Nord-Korea         <10       5         0        0             0
 
Pr. 1. april 2015 har Ordførere for fred 6649 medlemsbyer i 160 land. 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge; 26 i Sverige; 13 i Danmark; 3 i Finland og 3 i Island. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York og Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris— skal være viktige bidrag til sikkerhet og fred på den nordlige og sørlige halvkule. Sagt med andre ord hovedmålet med norsk, nordisk, baltisk og arktisk sikkerhets- og klimapolitikk skal være å fremme tillitskapende samarbeid, felles og kollektiv sikkerhet, nedrustning, avskaffe fattigdom, sikre en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og forhindre krig på den nordlige og sørlige halvkule.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» er vårt bidrag for å styrke denne utviklingen. Lykke til med arbeidet.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder

Fakta og vurderinger
I begynnelsen av september 2014 pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner var med.  I januar 2015 deltok Norge nok en gang i en av EUs innsatsstyrker The Nordic Battlegroup (NBG), en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper.

I november 2014 lå den franske fregatten «La Motte-Picquet» og trente antiubåtkrigføring utenfor Finnmarkskysten. En russisk flåtestyrke seilte inn i Den engelske kanal for å øve og en avdeling fra den russiske Nordflåten under ledelse av jageren «Severomorsk» passerte Doverstredet og lå utenfor utløpet av Seinen på den franske kysten i påvente av bedre vær, meldte RIA Novosti i følge Aftenposten 29. november 2014.

Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Den ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S―400 med en rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Den russiske Nordflåten ble i mars satt i full beredskap som ledd i en militærøvelse med 40 000 mann innen russisk sektors arktiske strøk. I følge nyhetsbyrået RIA ble både fallskjermstyrker og den russiske Nordflåten stilt i høyeste beredskap. En kapasitets demonstrasjon som inkluderer 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.



Noen av Norges Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens vurdringer:

Varslingstid for Norge på bare noen dager
- Særlig legger jeg vekt på den modernisering vi har sett innenfor det russiske Forsvaret det siste tiåret. Langs Ukrainas grense ble store militære styrker flyttet over store avstander på overraskende kort tid.

- Denne militære evnen viser at vi ikke lenger kan basere oss på varslingstider på uker og måneder, men snarere dager. Russland utgjør ikke en direkte trussel mot Norge. Vi må likevel erkjenne at vi har gjøre med et annet og mer selvhevdende Russland og dette må vi ta høyde for i vår planlegging. 

- Asias utvikling mot et økonomisk og etter hvert også sikkerhetspolitisk tyngdepunkt gjør det til et svært viktig område, ikke minst vår viktigste allierte, USA. Da må den europeiske delen av NATO være forberedt på å håndtere en større andel av europeiske sikkerhetsutfordringer på egen hånd. Kilde: www.ap.no



ÅPENT BREV TIL:
 
Gunnar Bragi Sveinsson, Islands utenriksminister
Børge Brende, Norges utenriksminister
Ine Eriksen Søreide, Norges forsvarsminister
Holger Nielsen, Danmarks utenriksminister
Nicolai Wammen, Danmarks forsvarsminister
Erkki Tuomioja, Finlands utenriksminister
Carl Haglund, Finlands forsvarsminister
Margot Wallström, Sveriges utenriksminister
Peter Hultqvist, Sveriges forsvarsminister
                                                                                    Sandefjord den 13. april 2015
 
Vår nordiske dimensjon, felles og kollektiv sikkerhet

Islands utenriksminister og de nordiske forsvarsministrene avslutter en felles artikkel i Aftenposten 10. april med et løfterikt perspektiv: «Vår felles ambisjon er å øke forutsigbarheten, bidra til en fredelig utvikling og til å unngå militære hendelser og konflikter».
 
De nordiske land har på denne bakgrunn støttet fredsavtalen i Minsk mellom Ukraina, folkerepublikkene Lugarsk/Donesk og Russland. Vi bør ved sanksjonenes utløp ikke forlenge dem og oppfordre EU og Russland til å gjøre det samme. Det eksisterer i dag ikke noe konfliktstoff  mellom Norge, de nordiske og baltiske land og Russland som har potensial for å bli omsatt i væpnet konflikt. Norge og Russland har aldri vært i krig, men har historisk gjerne vært allierte når det var krig i vår del av verden. Dette geopolitiske perspektiv er gyldig også i vår tid. Vi skal derfor ivareta de arktiske land suverenitet, territorielle integritet, støtte nedrustning, tillitskapende samarbeid, felles og kollektiv sikkerhet.
 
Dette er kjernen i vår nordiske dimensjon og må tas opp ovenfor NATO, Collective Security Treaty Organisation, CSTO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) før Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York 27. april til 22. mai 2015. Et internasjonalt møte med 189 land som diskuterer ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjerneteknologi. De nordiske og baltiske land bør foreslå følgende 5 punkter til Sluttdokumentet på NPT-konferansen:
 
1.    Reduksjonsplan for atomvåpen fram til  2020.                            
                                 Antall stridshoder
Atommakt År: 2015  2016   2017   2018    2020
USA                5113  1500     750     300          0
Russland          4650  1500     750     300          0
Storbritannia      185   170     100       50           0
Frankrike           300   250     150       75           0
Kina                  180   160     100       50           0
Israel                  80    30         0        0           0
Pakistan       <70–90     50      25       15            0
India               60–80    50      25       15            0
Nord-Korea        <10      5        0        0             0
 
Forslag til skisse støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton hadde USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også :http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html
 
2. Alle land med atomvåpen vedtar innen den 22. mai ikke å anvende atomvåpen mot land som har undertegnet avtalen om Ikke spredning av atomvåpen.
 
3. Avståelse av øvelser med atomvåpen, atomvåpnene tas ut av beredskap og modernisering av arsenalene fryses fra 01.07.2015 — 2020.
 
4. Atomvåpenmaktene trekker tilbake sine atomvåpen fra alle andre lands territorium og avvikler rakettskjoldet innen 2016.
 
5. Alle atommakter deltar i Den internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen og atomkrig. På den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014 deltok 146 land.
 
6. Midler fra atomnedrustning øremerkes grønn omstilling og avskaffelse av fattigdom.

De seks punktene er i samsvar med nordiske, baltiske og norske interesser, da Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide ba Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) innen 1. juli — og en uavhengig ekspertgruppe skal ha sin rapport klar innen 1. mai 2015.

Den nye langtidsplan for det norske Forsvaret skal legges fram for Stortinget i 2016.  Disse seks punktene er fremmet før NPT-konferansen og Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — den 30. november til 11. desember 2015. I en Tilleggsavtale på Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen bør de nordiske og baltiske land anbefale følgende punkter:

  1. Frys av alle avskrekkende militærøvelser.
  2. Tillitskapende militærøvelser mellom NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia mot terrorisme, for beredskap og redning av sivile.
  3. I 2015 til 2020 å frigjøre tilstrekkelig med militært bundne budsjett midler til:
  • 60 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO kutt fra 1990 nivå innen 2030.
  • en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100
  • å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.

Pr. 1. mars 2015 har Ordførere for fred 6585 medlemsbyer i 160 land, og 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org

Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, i New York og Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris—  skal være viktige bidrag til sikkerhet og fred på den nordlige og sørlige halvkule. Sagt med andre ord hovedmålet med norsk, nordisk, baltisk og arktisk sikkerhets- og klimapolitikk skal være å fremme tillitskapende samarbeid, felles og kollektiv sikkerhet, nedrustning, avskaffe fattigdom, sikre en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og forhindre krig på den nordlige og sørlige halvkule.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» er vårt bidrag for å styrke denne utviklingen. Lykke til med arbeidet.

Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder

Fakta og vurderinger
I begynnelsen av september 2014 pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner var med.  I januar 2015 deltok Norge nok en gang i en av EUs innsatsstyrker The Nordic Battlegroup (NBG), en flernasjonal bataljonsstridsgruppe bestående av militære styrker fra Sverige, Finland, Norge, Irland og Estland. NBG utgjør en av Den europeiske unions 15 bataljonsstridsgrupper.

I november 2014 lå den franske fregatten «La Motte-Picquet» og trente antiubåtkrigføring utenfor Finnmarkskysten. En russisk flåtestyrke seilte inn i Den engelske kanal for å øve og en avdeling fra den russiske Nordflåten under ledelse av jageren «Severomorsk» passerte Doverstredet og lå utenfor utløpet av Seinen på den franske kysten i påvente av bedre vær, meldte RIA Novosti i følge Aftenposten 29. november 2014.

Norges NATO-øvelse Joint Viking fant i mars 2015 sted øst for 24 °Øst i Finnmark. Den ført til at Russland utplasserte kanskje verdens beste luftvern, S―400 med en rekkevidde på 400 km, i Murmanskområdet. Den russiske Nordflåten ble i mars satt i full beredskap som ledd i en militærøvelse med 40 000 mann innen russisk sektors arktiske strøk. I følge nyhetsbyrået RIA ble både fallskjermstyrker og den russiske Nordflåten stilt i høyeste beredskap. En kapasitets demonstrasjon som inkluderer 41 krigsskip, 15 ubåter og mer enn 10 fly og helikoptre.

Noen av Norges Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssens vurdringer:
Varslingstid for Norge på bare noen dager

- Særlig legger jeg vekt på den modernisering vi har sett innenfor det russiske Forsvaret det siste tiåret. Langs Ukrainas grense ble store militære styrker flyttet over store avstander på overraskende kort tid.

- Denne militære evnen viser at vi ikke lenger kan basere oss på varslingstider på uker og måneder, men snarere dager. Russland utgjør ikke en direkte trussel mot Norge. Vi må likevel erkjenne at vi har gjøre med et annet og mer selvhevdende Russland og dette må vi ta høyde for i vår planlegging. 

- Asias utvikling mot et økonomisk og etter hvert også sikkerhetspolitisk tyngdepunkt gjør det til et svært viktig område, ikke minst vår viktigste allierte, USA. Da må den europeiske delen av NATO være forberedt på å håndtere en større andel av europeiske sikkerhetsutfordringer på egen hånd. Kilde: www.ap.no


ÅPENT BREV TIL:
Islands president Ólafur Ragnar Grimsson
Statsminister Erna Solberg, Norge
Statsminister Stefan Löfven, Sverige
Statsminister Helle Thorning-Schmidt, Danmark
Statsminister Cai-Göran Alexander Stubb, Finland
Utenriksminister Børge Brende, Norge
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, Norge
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft, Norge
Talmann Ålands lagting, Brit Lundberg
Lagtingsformand Jógvan á Lakjuni, Færøyene
Formand for Naalakkersuisut Kim Kielsen, Grønland
Sametingspresident Aili Keskitalo, Norge
Ordføreren i Sametinget Stefan Mikaelsson, Sverige
Sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi, Finland
President Áile Jávo, Saami Council
Chief Michael Stickman, Artic Athabaskan Council
Aleut International Association
Chairperson Joe Linklater, Gwich’in Council International
President Okalik Eegeesiak, Inuit Circumpolar Council
President Grigoriy Ledkov, Russian Association og Indigenous People of the North
President Barack Hussein Obama, USA
President Vladimir Putin, Den russiske føderative republikk
Prime Minister of Canada Stephen Harper
Nordisk ministerråd
Nordisk råd
Kontaktperson for Ordførere for fred i Norge Thore Vestby, (H) Frogn kommune
Partier som stiller til Stortingsvalg og Sametingsvalg
                                                                                  Sandefjord den 30. mars 2015
 
Innspill før Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen i New York
Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, 2015 finner sted fra 27. april til 22. mai i New York. Konferansen er et internasjonalt møte med 189 land som diskuterer ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjerneteknologi. I den anledning foreslår vi følgende 5 punkter til Sluttdokumentet.
 
1.    Reduksjonsplan for atomvåpen fram til  2020.                             
                                 Antall stridshoder
Atommakt År:   2015  2016   2017   2018    2020
USA                  5113  1500     750     300          0
Russland            4650  1500     750     300          0
Storbritannia        185    170        0      50           0
Frankrike             300    250     150      75           0
Kina                    180   160      100      50           0
Israel                    80    30          0       0           0
Pakistan          <70–90    50        25      15          0
India                60–80    50        25      15           0
Nord-Korea          <10      5          0       0           0
 
Forslag til skisse støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton hadde USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også :http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html
 
2. Alle land med atomvåpen vedtar innen den 22. mai ikke å anvende atomvåpen mot land som har undertegnet avtalen om Ikke spredning av atomvåpen.
 
3. Avståelse av øvelser med atomvåpen, atomvåpnene tas ut av beredskap og modernisering av arsenalene fryses fra 01.07.2015 — 2020.
 
4. Atomvåpenmaktene trekker tilbake sine atomvåpen fra alle andre lands territorium og avvikler rakettskjoldet innen 2016.
 
5. Alle atommakter deltar i Den internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen og atomkrig. På den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014 deltok 146 land.
 
6. Midler fra atomnedrustning øremerkes grønn omstilling og avskaffelse av fattigdom.
 
Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — finner sted fra den 30. november til 11. desember 2015. I en Tilleggsavtale på Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen anbefaler vi følgende punkter:
 
  1. Frys av alle avskrekkende militærøvelser.
  2. Tillitskapende militærøvelser mellom NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia mot terrorisme, beredskap og redning av sivile.
  3. I 2015 til 2020 å frigjøre tilstrekkelig med militært bundne budsjett midler til:
  • 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2020 og 80 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030
  • en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100
  • å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.
 
Pr. 1. mars 2015 har Ordførere for fred 6585 medlemsbyer i 160 land og 100 medlemsbyer, kommuner og fylkeskommuner i Norge. Politikerne fra alle partier med ordførere i Norge og globalt vil avskaffe atomvåpen innen 2020. Kontaktperson i Ordførere for fred i Norge Thore Vestby (Høyre) Frogn kommune er en av vicepresidentene i Mayors for Peace, se www.mayorsforpeace.org
 
Se også www.fredsfond.info

Lykke til med arbeidet.
 
Med vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder



ÅPENT BREV TIL:
Islands president Ólafur Ragnar Grimsson
Statsminister Erna Solberg, Norge
Statsminister Stefan Löfven, Sverige
Statsminister Helle Thorning-Schmidt, Danmark
Statsminister Cai-Göran Alexander Stubb, Finland
Utenriksminister Børge Brende, Norge
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, Norge
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft, Norge
Talmann Ålands lagting, Brit Lundberg
Lagtingsformand Jógvan á Lakjuni, Færøyene
Formand for Naalakkersuisut Kim Kielsen, Grønland
Sametingspresident Aili Keskitalo, Norge
Ordføreren i Sametinget Stefan Mikaelsson, Sverige
Sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi, Finland
President Áile Jávo, Saami Council
Chief Michael Stickman, Artic Athabaskan Council
Aleut International Association
Chairperson Joe Linklater, Gwich’in Council International
President Okalik Eegeesiak, Inuit Circumpolar Council
President Grigoriy Ledkov, Russian Association og Indigenous People of the North
President Barack Hussein Obama, USA
President Vladimir Putin, Den russiske føderative republikk
Prime Minister of Canada Stephen Harper
Nordisk ministerråd
Nordisk råd
Partier som stiller til Stortingsvalg
                                                                                  Sandefjord den 16. mars 2015
 
Foran Tilsynskonferansen i New York og Klimakonferansen i Paris
 
Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen, NPT, 2015 finner sted fra 27. april til 22. mai i New York. Den er et internasjonalt møte med 189 land som diskuterer ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av kjerneteknologi.
 
START II-avtalen undertegnet av USA og Russland i 1993 tok sikte på å forby raketter med flere stridshoder (MIRV-stridshoder). Nå blir slike stridshoder utplassert i Russland som følge av at Det amerikanske rakettskjoldet er blitt en del av NATOs forsvarsplaner. Konflikten i Ukraina har ført til at samarbeidet NATO-Russland er blitt erstattet av gjensidige sanksjoner som svekker fredsavtalen i Minsk og så langt har hindret en nødvendig dialog.
 
Norge bør derfor i mars/april i forkant av Tilsynskonferansen for Ikkespredning av atomvåpen ta initiativ for samtaler på politisk nivå og at de planlagte 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014 nå finner sted sammen med Russland. For eksempel:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.  

Norge bør før Tilsynskonferansen åpne disse dørene for å få til et frys av avskrekkende militærøvelser og nedrustning, samtidig som samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, og kontakten  mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten ivaretar alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.
 
USA, Russland, Frankrike, England, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea må i «The New Climate Economy» ensidig eller i samvirke vedta en avviklingsplan for:

  • atomvåpene fram til 2020.
  • ikke-førstebruk av atomvåpen og å ta atomvåpnene ut av beredskap i 2015.

Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler regjeringen Solberg å drøfte disse spørsmålene med sine russiske kolleger i samvirke med NATO-landene for å undersøke mulighetene for avskaffe alle operative, taktiske og strategiske atomvåpen og deres leveringsmidler innen 2020. Det vil være i tråd med NPTs artikkel VI, der partene plikter å arbeide for forhandlinger om kjernevåpennedrustning og på sikt en avtale om fullstendig nedrustning. Vi anbefaler følgende skisse:
 
                                  Antall stridshoder
Atommakt År:  2015  2016    2017   2018     2020
USA                 5113   1500     750     300          0
Russland           4650   1500     750     300          0
Storbritannia       185    170      100      50          0
Frankrike            300    250      150      75          0
Kina                   180    160      100      50          0
Israel                   80     30         0        0          0
Pakistan        <70–90      50       25       15          0
India               60–80      50       25       15          0
Nord-Korea         <10       5         0        0           0
 
Skissen støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton hadde USA da 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også:
http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html
 
Norge arrangerte i 2013 en internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen, med deltakelse fra 127 land. I februar 2014 fulgte Mexico opp, og 146 land deltok. Østerrike arrangerer den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember 2014, hvor Storbritannia og USA deltok.
 
Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler regjeringen Solberg til å fremme et nedrustningspolitisk løft fram mot Den internasjonale klimakonferansen (UNPCCC) — COP 21 i Le Bourget utenfor Paris — fra den 30. november til 11. desember 2015 ved å frigjøre tilstrekkelig med militære midler til:

  • 60 % CO2 kutt fra 1990 nivå innen 2030
  • en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100
  • å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byer og land i klimabalanse innen 2030.

Lykke til med arbeidet.
 
Med vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder



ÅPENT BREV TIL:
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Nordisk Råd
Nordisk Ministerråd
                                                                                              Sandefjord den 24. februar 2015

Tillitskapende militært og økonomisk samarbeid
Norge og de nordiske land bør ovenfor Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, OSSE og ledelsen i OSSE presentere en skisse der NATO og Collective Security Treaty Organisation, CSTO fryser hyppighet, omfang av innsatsstyrker og avskrekkende militærøvelser.

Norge og de nordiske land samarbeider med De alliansefrie land i Europa, der Statsminister Erna Solberg og Utenriksminister Børge Brende innleder nedrustningssamtaler innen NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) for å legge politiske fellesskapsføringer knyttet bl.a. til arbeidet i Arktis Råd for å etablere Ikkeangrepsavtale, felles- og kollektiv sikkerhet i Arktis og på den nordlige halvkule.

Samarbeidet mellom EFTA, EU og Den eurasiske union må reaktivere Organisasjonen Den nordlige dimensjon.
 Landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA bør også holdes orientert før et nytt europeisk Oslo eller Helsingfors-toppmøte i 2015 — 40 år etter Helsingforstoppmøtet i 1975.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har ut i fra sitt ståsted bedt Forsvarssjefen om et fagmilitært råd innen 1. oktober — et sikkerhetsfaglig råd fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NMS) 1. juli — en uavhengig ekspertgruppe skal ha sin rapport klar innen 1. mai 2015. «Ekspertgruppen» kan i henhold til manglende kompetanse i gruppen trolig anbefale økte nye politisk/finansierte/militærindustrielle bevilgninger eller ny opprustning. Den nye langtidsplan for Forsvaret legges fram for Stortinget i 2016.

Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» anbefaler atommaktene og militæralliansene å avvikle doktrinen om atomavskrekking.  Ved å inngå Ikkeangrepsavtaler, felles- og kollektiv sikkerhet før FNs Klimatoppmøte i Paris til høsten kan budsjettmidler frigjøres til å nå målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 nivå innen 2100 og avskaffe fattigdom innen 2017.

«EU må avvise TTIP-avtalen med USA og heller gå inn for partnerskap med den nye eurasiske økonomiske union», uttalte Russlands EU-ambassadør, Vladimir Sjisjov, i intervju med EU Observer første helg i uke 1 2015. Han bygger på uttalelser fra kansler Merkel, som «tar opp temaet». «Sunn fornuft tilsier muligheter til å skape et felles økonomisk område i Eurasia, inklusivt nøkkel-land i det østlige EU-land, som knytter tettere bånd til Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina. Vi tenker oss en frihandelssone mellom alle interesserte i Eurasia», fortsetter Sjisov.

Avtalen om eurasisk union trådte i kraft den 1, januar 2015. Den omfatter Armenia, Hviterussland, Kasakhstan og Russland. Kirgisistan tiltrer i mai. Formell struktur for ny sone har noenlunde samme form som EUs økonomiske samarbeid. En eksekutiv-kommisjon er etablert i Moskva; Eurasisk økonomi-kommisjon og politisk ledelse; Øverste eurasiske økonomi-råd. Vedtak som binder medlemslandene må være enstemmige.

Landene i eurasia er rikere på råstoffer enn økonomien i USA, der etterspørselen er på retur som følge av mer fattigdom i befolkningen. Fattigdom er også et stort problem for dem det gjelder i Norge, de nordiske land, i EU og innen den eurasiske union.

I juli 2013 begynte forhandlingene mellom EU og USA om Transatlantic trade and investment partnership (TTIP).  Den planlagte investor-stat-tvisteløsningsmekanismen (ISDS) vil som alt annet i avtalen flytte makt vekk fra folkevalgte politikere og over til store internasjonale selskaper. ISDS gir selskaper mulighet til å kreve kompensasjon for tapt inntekt, dersom endringer i nasjonal lovgivning kan komme til å skade selskapets mulighet til framtidig profitt i landet. Å frata borgerne makt over egne lover og regler for å gi denne makten til selskaper er et langt skritt bort fra demokrati og er et nytt skritt på veien mot å avvikle velferdsstaten om storselskapene i USA lykkes i sin strategi.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
 

Fakta
15 % av befolkningen og 46,5 millioner av amerikanere levde i fattigdom i 2013. Fattigdomsgrensen for en familie på fire var 22 314 dollar eller 126 300 i året. Kilde: NTB 18.09.2013.
 
14,9 % av befolkningen i Russland, i alt 21,1 million lever i fattigdom.  Fattigdomsgrensen i 2011 var satt til en inntekt på 6 505 rubler i måneden eller rundt 1 180 kroner. Kilde: NTB 29.09.2011.
Land               Andel fattige barn i Europa
Bulgaria          52,3 prosent
Romania         52,2 prosent
Ungarn            40,9 prosent
Latvia              40,0 prosent
Hellas              35,4 prosent
Irland              34,1 prosent
Italia               33,8 prosent
Kroatia            33,8 prosent
Spania             33,8 prosent
Litauen            31,9 prosent
Storbritannia  31,2 prosent
Malta              29,7 prosent
Polen               29,3 prosent
Portugal          27,8 prosent
Kypros             27,5 prosent
Slovakia          26,6 prosent
Luxembourg   24,6 prosent
Belgia             23,4 prosent
Frankrike        23,2 prosent
Estland            22,4 prosent
Østerrike        20,9 prosent
Sverige            19,4 prosent
Sveits              18,8 prosent
Tsjekkia           18,8 prosent
Tyskland          18,4 prosent
Nederland       16,9 prosent
Slovenia          16,4 prosent
Island              16,0 prosent
Danmark         15,3 prosent
Finland            14,9 prosent
Norge              11,9 prosent
Kilde.: NRK Verden 14.04.2014.

 

ÅPENT BREV TIL:
Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget
                                                                                  Sandefjord 24. februar 2015
 
Aktuelle kriterier for våpeneksport
Den 18. februar begynte Stortingets utenriks- og forsvarskomité behandlingen av den norske våpeneksportmeldingen. Politikerne vil gi sin innstilling 18. mars med endelig debatt i Stortinget i midten av april. Norge er rangert som den 19. største våpeneksportøren i verden, med to store og delstatlige aktører: Kongsberg Gruppen og Nammo. I 2013 eksporterte Norge våpen og militært utstyr for 3,3 milliarder kroner.

De nordiske lands engasjement for fred skal være knyttet til nedrustning og vilje til å redusere og avskaffe fattigdom. 

Våpeneksport er et blindspor. Det er ikke vanskelig å avskaffe fattigdom, men da må de folkevalgte omfordele de milliardene som benyttes på avskrekking og krig eller skattelette for de som har mer enn nok til dette viktige sosiale anliggende. Norge og de nordiske land skal ha planer for å avskaffe fattigdom innen 2016 og avskaffe den i de nordiske land i 2016.
 
Nordahl Grieg Fredsfond ønsker følgende kriterier for våpeneksport:

  1. Norge og de nordiske land skal bygge på fredelig sameksistens, folkerett og folkesuverenitet
  2. Norge og de nordiske land skal kreve at alle atomvåpen tas ut av beredskap, støtte FNs sikkerhetsråds vedtak om å fjerne atomvåpen og sørge for at det skjer innen 2020.
  3. Norge og de nordiske land må stoppe å selge militærutstyr til autoritære regimer.
  4. Norge og de nordiske land må gjeninnta kontrollen over USA og NATOs rett til videresalg av våpen til land i krig.
  5. Landet skal kreve at alle atomvåpen tas ut av beredskap, støtte FNs sikkerhetsråds vedtak om å fjerne atomvåpen og sørge for at det skjer innen 2020.
  6. Norge og de nordiske land skal ha klimalover med en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 i 2100.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
 

Fakta

Land som bruker mest på militæret

2013   2012                Land                               Utgifter i         Endring     Utgifter som
                                                                              milliarder        2004 -       andel av
                                                                              kroner              2013         BNP i 2013
                                                                              (2013)
1          1               USA                          3820             +12 %         3,8
2          2               Kina                         1074*          +170 %*       2,0*           
3          3              Russland                     524*          +108 %*       4,1*          
4          7           Saudi Arabia                   400            +118 %         9,3       
5          4             Frankrike                      365               -6,4 %       2,2
6          6          Storbritannia                    345               -2,5 %       2,3
7          9             Tyskland                       291              +3,8 %       1,4
8          5               Japan                         290               -0,2 %       1,0
9          8               India                          283             +45 %         2,5            
10                          Korea                        202             +42 %         2,8
11       11               Italia                         195              -26 %         1,6
12       10               Brasil                        188              +48 %         1,4
13       13             Australia                      143             +19 %         1,6
14       16               Tyrkia                       114             +13 %          2,3
15       15    Forente Arabiske Emirater      113*            +85 %          4,7

Kilde: SIPRI
*= SIPRI-anslag



ÅPENT BREV TIL:
Statsminister Erna Solberg
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
                                                                                                                         Sandefjord den 10. februar 2015
 
Tillitskapende dialog og samarbeid
 
I år planlegger det russiske forsvaret å avholde 4000 øvelser, 1000 fler enn i fjor. «NATO har som mål å øve mer de neste årene for å holde samarbeidet og erfaringene fra en langvarig operasjon i Afghanistan ved like. Alliansen ønsker også å vise muskler i en ny og krevende sikkerhetssituasjon i Europa og planlegger storøvelser hvert tredje år.
 
Spania, Portugal og Italia holder en lignende øvelse i år. Der deltar anslagsvis 25 000 soldater, og ifølge forsvarsministeren er det naturlig å se for seg en lignende deltakelse i Norge.
― Vi ønsker geografisk balanse for gjennomføring av slike øvelser, og det er derfor både i Norges og NATOs interesse at øvelsen i 2018 blir gjennomført i den nordlige delen av NATOs område», uttalte Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) ifølge Dagsavisen 5. februar.

De store militærøvelsene til Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) og NATO er en uønsket utvikling.
*
Det russiske nyhetsbyrået RIA meldte tidlig i september 2014 at Russland gjennomførte en større militærøvelse med over 4 000 soldater og om lag 400 tekniske enheter for styrker som har ansvar for Russlands langtrekkende atomraketter. Øvelsen ble kunngjort dagen før NATO startet sitt toppmøte i Wales 4. til 5. september. I følge det russiske forsvarsdepartementet fant øvelsen finne sted i Altaj, som ligger sør i Russland ved grensen til Mongolia og Kasakhstan.

Den nye russiske militærpolitiske doktrinen skal i følge Putin møte «en oppbygging av NATOs militære potensial koblet til selvbemyndiget global funksjon gjennomført i strid med folkeretten og utbygging av NATOs militære infrastruktur ved Russlands grense».

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) bryter nå med de norske selvpålagte begrensningene og legger i mars måned for første gang på neste 50 år en militærøvelse til Finnmark.

I mai-juni skal Norge, Nederland og Tyskland teste hvor raskt de kan rykke ut for NATO. Regjeringen Solberg underlegger norske styrker tysk kommando. Dette skjer uten at forbundsrepublikken Tyskland har betalt krigserstatning til Norge etter Den annen verdenskrig blant annet for brenningen av Nord-Troms og Finnmark!

I februar i fjor tilbød Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) NATO at Norge skulle være vertskap for en såkalt høy profiløvelse for 25 000 soldater, skip og fly i Norge i 2018. Den 4. februar kunngjorde Søreide og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg avgjørelsen i Brussel. Vi minner i denne sammenheng om at FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 ble vedtatt den 17. mars 2011 for å beskytte sivile, fremme våpenhvile, fredsmegling og en politisk løsning i Libya. NATO ble tildelt ansvaret for flyforbundssonen. Ine Eriksen Søreide (H) ledet den gang Forsvars- og utenrikskomiteen og hun og daværende Statsminister Jens Stoltenberg tolket resolusjon FN-resolusjon 1973 slik at Norge deltok i krigen mot Libya. Norges F-16 kampfly slapp 567 bomber over landet. Regjeringen Stoltenberg III og regjeringen Solberg har ikke fremmet forslag om å betale krigserstatning til Libya!

NATO har brutt folkeretten i Jugoslavia, Afghanistan m.fl. og dette er nok bakgrunnen for Russlands nye militærdoktrine.

Nordahl Grieg Fredsfond ønsker å fase ut avskrekkende militærøvelser i Russland og NATO-landene til fordel for tillitsbyggende øvelser basert på Ikkeangrepsavtaler, felles- og kollektiv sikkerhet. De avskrekkende militærøvelsene fører til opprustning og denne våpenbruken bør avvikles for å frigjøre midler i «The New Climate Economy» til å etablere nullutslippssamfunn i klimabalanse og avskaffe fattigdom.

I Russland lever 21,1 millioner mennesker i fattigdom. I USA lever 46,5 millioner mennesker lever i fattigdom og i de øvrige NATO-landene ytterligere millioner i fattigdom. Resursene brukt på avskrekkende militærøvelser skal gå til å avskaffe fattigdom.
Norge har deltatt i følgende tillitskapende øvelser:

  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,
  • Barents Rescue i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,
  • og Northern Eagle, en tillitskapende marineøvelse mellom Norge, Russland og USA.

I mars 2014 innstilte Regjeringen Solberg alle planlagte tillitsskapende bilaterale militære aktiviteter med Russland ut mai, for deretter å gjøre en ny vurdering.

Nordahl Grieg Fredsfonds vurdering er at utsettelsen av de planlagte 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014, nå bør bli iverksatt. For eksempel:

  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler.

Samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, er opprettholdt. Kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten fortsetter. Dette gjøres for å ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder. Dette er et godt eksempel på hvordan Russland og Norge bygger felles- og kollektiv sikkerhet i Nord.

Istedenfor NATO-øvelsen i Finnmark i mars bør den lenge varslede tillitskapende øvelsen mellom norske Brigade Nord og russiske 200, motoriserte infanteribrigade i Petsjenga finne sted på begge siden av grensen våren 2015, gjerne parallelt med tillitskapende samtaler mellom NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA.

Den tidligere norsk/russiske enigheten om en gjensidig sikkerhetsavtale som tillater utveksling av gradert informasjon, er ingen plikt til å utveksle informasjon, men kan gjøre nye tillitskapende tiltak mulig.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) skal ikke gjennom opprustning og militærpolitisk avskrekking i samvirke med EU holde nede Organisasjonen Den nordlige dimensjon og Norges bilaterale dialog om tillitsskapende tiltak i forhold til Russland. 

 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


Utkast til:
ÅPENT BREV TIL:
Statsminister Erna Solberg
                                                                                                             Sandefjord den 10. januar 2015

Fredssamtalene i Moskva og IMF
I slutten av uke 6 besøkte Francois Hollande, Frankrikes president og Angela Merkel, statsminister i Tyskland President Vladimir Putin i Russland. Ukrainas territorielle suverenitet var tema for å løse konflikten, fra de to NATO-landenes side.
 
Etter at Kiev-hæren har bombet og medvirket til å ha drep 50 000 mennesker i konflikten i følge http://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/ukraine-sicherheitskreise-bis-zu-50-000-tote-13416132.htmler det på sin plass å oppfordre den internasjonale straffedomstolen å undersøke og dømme de ansvarlige for krigsforbrytelsene.  En mulig løsning på konflikten kan være å garantere Lugansk/Donetsk suverenitet uten oligarker ― med en egen hær, væpnet nøytralitet og sjølråderett, atomvåpenfrihet og alliansefrihet. Det norske Stortingets suverenitet ble trygget av egen hær i 1814 i dobbeltmonarkiet Norge/Sverige og er et historisk eksempel som viser at konflikter kan løses fredelig. 
 
Trass i våpenhvilen i Minsk pågår det fortsatt harde kamper i flere områder i de østlige delene av Ukraina og innenfor grensene til Lugansk/Donetsk.
 
Ingen NATO-land inkludert USA etter den amerikanske utenriksministerens besøk i Kiev vil forsyne Høyresektor i Kiev med våpen, der krigføringen i øst driver Ukraina mot randen av konkurs.

Torsdag 5. februar kollapset landets valuta hryvnja. På få minutter stupte verdien med rundt 30 prosent mot amerikanske dollar. Landets sentralbank ga opp å fastsette offisielle vekslingskurser og har i praksis gitt opp å holde en stabil valutakurs. Ukrainske banker hadde den 6. februar store problemer å stille kurser på utenlandsk valuta. Det ukrainske folket er havnet i en katastrofal økonomisk situasjonen, der er nedskjæringer overalt, manglende pensjoner, galloperende arbeidsledighet uten arbeidsledighetstrygd, økende priser gjør at mange ukrainere i dag direkte sulter og fryser.
 
«Sentralbanksjef Valerija Gontareva sier landet forhandler med Det internasjonale pengefondet (IMF) om utvidet lån. Analytikere har anslått det øyeblikkelige lånebehovet til 15 milliarder dollar (115 mrd. Kr.). Ukraina har allerede fått utbetalt 4,6 milliarder dollar (35 mrd.kr.) fra IMF i en redningspakke på 17 milliarder dollar», melder Aftenposten 7. februar.
 
Regjeringen Solberg må sammen med de andre nordiske land kreve at IMF avstår fra å innvilge nye lån inntil Kiev gir signal om at landet trekker Ukrainas militære styrker tilbake fra Lugansk/Donetsk i samsvar med respekt for folkesuverenitetsprinsippet.  væpnete nøytralitet, allianse og atomvåpenfrihet. En annen løsning er at OSSE-landene anerkjenner realitetene på bakken som nye statsdannelser i Europa. Det kan åpne for at sanksjonspolitikken som skader ukrainsk, russisk og vesteuropeiske lands økonomi heves og legger et nytt politisk grunnlag for avspenning i Europa.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder


ÅPENT BREV TIL:
 
Islands president Ólafur Ragnar Grimsson
Statsminister Erna Solberg, Norge
Statsminister Stefan Löfven, Sverige
Statsminister Helle Thorning-Schmidt, Danmark
Statsminister Cai-Göran Alexander Stubb, Finland
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, Norge
Forsvarsminister Peter Hulquist, Sverige
Forsvarsminister Nicolai Wammen, Danmark
Forsvarsminister Carl Haglund, Finland
Talmann Ålands lagting, Brit Lundberg
Lagtingsformand Jógvan á Lakjuni, Færøyene
Formand for Naalakkersuisut Kim Kielsen, Grønland
Sametingspresident Aili Keskitalo, Norge
Ordføreren i Sametinget Stefan Mikaelsson, Sverige
Sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi, Finland
President Áile Jávo, Saami Council
Chief Michael Stickman, Artic Athabaskan Council
Aleut International Association
Chairperson Joe Linklater, Gwich’in Council International
President Okalik Eegeesiak, Inuit Circumpolar Council
President Grigoriy Ledkov, Russian Association og Indigenous People of the North
President Barack Hussein Obama, USA
President Vladimir Putin, Den russiske føderative republikk
Prime Minister of Canada Stephen Harper
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson, Norge
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, Norge
                                                                                                              Sandefjord 3. februar 2015
 
70 år siden frigjøringen fra fascismen
 
Den norske og de nordiske lands regjeringer bør være representert i Moskva ved 70-årsmarkeringen for slutten av andre verdenskrig i Russland 9. mai på samme måte som Russlands utenriksminister Sergei Lavrov i Kirkenes i oktober 2014 var representert ved 70-årsjubileet for frigjøringsmarkeringen av Øst-Finnmark. Åland, Færøyene, Grønland og Sametingene bør også være representert.
 
Etter det fascistiske anslaget i regjeringskvartalet i Oslo og massakren av AUF-ungdommer på Utøya 22. juli 2011 er fascismen igjen vekket til live med angrep på synagoger, moskeer, fagforeningshus og partikontorer flere steder i Europa.  Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg må ta dette innover seg.
 
70 årsjubileet for frigjøringen fra fascismen 8. og 9. mai 1945 må bli en markering der Norge, de nordiske land, selvstyrte områder og Sametingene og urfolkssammenslutninger og landene i Arktis råd ved sin deltakelse i Moskva legger grunnlag for nye tillitsskapende tiltak og nedrustning.
 
Norge bør i forkant av 70-årsjubileet for seieren over fascismen videreføre de planlagte 15 besøk og aktiviteter, som skulle ha funnet sted høsten 2014. For eksempel:
 
  • Besøk fra den russiske hærsjefen
  • Stabssamtaler om sjømilitært samarbeid
  • Bilaterale embetssamtaler. 
 
Tillitsskapende tiltak som i dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» er basert på en Ikkeangrepsavtale, felles- og kollektiv sikkerhet i Europa.
 
I dag er det klarlagt at samvirket innenfor kystvakt og grensevakt, søk og redning, og om mekanismene i Incidents at Sea-avtalen, opprettholdes. Kontakten mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten videreføres også. Dette gjøres for å ivareta alle parters sikkerhet i sjøområdene i nord samt ivareta stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.
 
Markering av frigjøringen av Øst-Finnmark
Høsten 2014 markerte de norske myndighetene sammen med russerne at det var 70 år siden den sovjetiske frigjøringen av Øst-Finnmark fra Nazi-Tyskland høsten 1944. Disse aktivitetene gjennomførte Norge som planlagt.
 
Regjeringen Solberg må videreføre den bilaterale militære dialogen og samarbeid med Russland, og ta til orde for at NATO avvikler sin sanksjonslinje ved å åpne for en ny æra i det arktiske samarbeidet gjennom politisk avspenning, nedrustning og omstillinger i «The New Climate Economy» knyttet til de mange aktiviteter og markeringene i forbindelse med frigjøringen fra nazismen og fascismen 8. og 9. mai 1945.
 
I Norge ble det under den rød/grønne regjeringen innledet en forsoningsprosess i forhold til den norske stats og dets volds apparat overgrep mot befolkningen. Statsminister Jens Stoltenberg beklaget overfor jødene politiets medvirkning til deportering av denne befolkningsgruppen til konsentrasjonsleirene i Tyskland under krigen.
 
Tidligere Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Eriksen avholdt lunsjer for gjenlevende veteraner i de kommunistisk ledede motstandsgruppene til Asbjørn (Osvald) Sunde som foruten minneplaketten på Østbanen i år også vil få en skulptur der; og Ragnar (Pelle) Solli motstandsgruppe som har fatt et velfortjent monument på Aker brygge i Oslo.
 
Statsminister Erna Solbergs og HM Kong Harald VII taler i oktober 2014 var en klar takk til Den røde arme, Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) initiativ overfor befolkningen for å få fram forslag på glemte krigshelter er et prisverdig tiltak. Men fortsatt er det taust fra Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) og Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen  (Frp) om å utbetale hyra eller veteranpensjon til gjenlevende krigsseilere og deres etterlatte; og krigs- eller veteranpensjon til slavearbeidere for Vegdirektoratet og NSB til sovjetiske, Jugoslaviske og andre slavearbeidere i Norge under Den annen verdenskrig.

Hos Kongen i Statsråd bør derfor Statsminister Erna Solberg anmode Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) og Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) om å utbetale hyra eller veteranpensjon til gjenlevende krigsseilere og deres etterlatte; og krigs- eller veteranpensjon til slavearbeidere for Vegdirektoratet og NSB til sovjetiske, Jugoslaviske og andre slavearbeidere i Norge under Den annen verdenskrig!
 
Vi ønsker regjeringene i Arktisk råd, selvstyrte områder og Sametingene og urfolkssammen-slutningene rundt Arktis lykke til med forberedelsene til 70-årsjubileet for frigjøringen av fascismen 8. og 9. mai 1945.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder




Islands president Ólafur Ragnar Grimsson
Statsminister Erna Solberg, Norge
Statsminister Stefan Löfven, Sverige
Statsminister Helle Thorning-Schmidt, Danmark
Statsminister Cai-Göran Alexander Stubb, Finland
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, Norge
Forsvarsminister Peter Hulquist, Sverige
Forsvarsminister Nicolai Wammen, Danmark
Forsvarsminister Carl Haglund, Finland
Talmann Ålands lagting, Brit Lundberg
Lagtingsformand Jógvan á Lakjuni, Færøyene
Formand for Naalakkersuisut Kim Kielsen, Grønland
Sametingspresident Aili Keskitalo, Norge
Ordføreren i Sametinget Stefan Mikaelsson, Sverige
Sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi, Finland
President Áile Jávo, Saami Council
Chief Michael Stickman, Artic Athabaskan Council
Aleut International Association
Chairperson Joe Linklater, Gwich’in Council International
President Okalik Eegeesiak, Inuit Circumpolar Council
President Grigoriy Ledkov, Russian Association og Indigenous People of the North
President Barack Hussein Obama, USA
President Vladimir Putin, Den russiske føderative republikk
Prime Minister of Canada Stephen Harper
                                                                                                              Sandefjord 3. februar 2015
 
Nedrustning i «The New Climate Economy»
 
Verdenssamfunnet brukte i 2013 75 billion dollar, eller 10,45 billioner norske kroner på militære utgifter som:
  • Tilsvarer 12 ganger det OECD-landene til sammen gir i bistand årlig.
  • Er nok til å betale den årlige prisen for å utrydde malaria 300 ganger.
  • Bare 11 land i verden produserer mer totalt sett enn summen som brukes på militærutgifter.
  • Nærmer seg hvis ikke utviklingen reverseres to norske oljefond.
 
USA brukte 640 milliarder dollar eller 3820 milliarder norske kroner i utgifter til militæret. Det er like mye som de ni andre landene på ti-på-topp-listen til sammen. Da president Barack Obama la fram sitt budsjett 2. februar foreslo han betydelige økninger til forsvaret.
 
Mens USA har hatt en økning på 12 prosent det siste tiåret, har de tre neste landene på listen, Kina. Russland og Saudi-Arabia mer enn doblet militærutgiftene etter 2004.
 
I løpet av den kalde krigen bygget USA rundt 70 000 atomvåpen, Russland ca. 55 000. I dag har de to største atommaktene totalt i underkant av 20 000 atomstridshoder hver. I uke 38 i 2014 skrev The New York Times en omfattende artikkel om USAs modernisering av landets atomvåpenarsenal. En ny studie som er laget på oppdrag av amerikanske myndigheter, viser at USA de neste 30 år kan komme til å bruke tilsvarende 6000 milliarder kroner til fornying av atomvåpen i seg selv eller fly, raketter og skip som kan levere dem. Det er usikkert om Kongressen legger alle nødvendige dollar på bordet.

De kortrekkende atomvåpnene som USA har utplassert i NATO-land i Europa, er alene i ferd med å bli modernisert for over 70 milliarder kroner.
 
President Vladimir Putin har uttalt at det russiske militære moderniseringsprogram fram til 2025 skal garantere kjernefysisk avskrekking. Anslag for Russlands opprustning viser at fram til 2020 skal det brukes 4500 milliarder til investeringer og nyanskaffelser. Denne opprustningen gjelder både atom- og konvensjonelle våpen. Russland skal bruke mer penger på forsvar enn velferd i 2015. Hver tredje rubel i det russiske statsbudsjettet går nå til forsvar og sikkerhet, viser en kartlegging av russisk militær opprustning foretatt av Kjell Dragnes, tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, for bladet Norges Forsvar, melder Aftenposten 31. januar. I følge Dragenes bruker Russland i år 32,5 prosent av statsbudsjettet på forsvar og sikkerhet, mot 33 prosent på velferd.
 
I 1990 brukte de europeiske NATO-landene ― i følge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg den 31. januar 2015 ― 314 milliarder dollar på forsvar, i 2010 275 milliarder dollar og i 2014 250 milliarder dollar. NATO-landene brukte 852 milliarder dollar på forsvar i 2014.
 
Et annet parameter: Europeiske NATO-land bruker i snitt 1,6 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar (Norge: 1,2―1,3 prosent). Russland bruker 4,2 prosent av BNP i 2015.
 
«― Vi ser at Russland over en lang periode har økt investeringene i forsvar», sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i Brussel 30. januar. Stoltenberg nevnte ikke at dette var en følge av NATOs brudd på folkeretten i flere land, de enorme forsvarsinvesteringene i USA, brudd på våpenhvilen i Minsk og styrking av høyre sektor i Ukraina. Enkelte NATO-land øver fortsatt påtrykk for å få oligarkregimet i Ukraina med i NATO!
 
*
Under president Barack Obamas ledelse i hans første presidentperiode vedtok FNs sikkerhetsråd i 2009 en resolusjon om en atomvåpenfri verden. Den forventlingsfulle og tillitsskapende politikken må president Obama vende tilbake til gjennom en ensidig erklæring om å ta USAs atomvåpen ut av operativ tjeneste, avvikle rakettskjoldplanene, innstille all amerikansk forhåndslagring av militært materiell i de tidligere baltiske sovjetrepublikkene og tidligere medlemsland i Warzawapakten og fryse varslede militærøvelser.
 
Et russisk tilsvar må være å vende tilbake til president Dmitrij Anatoljevitsj Medvedevs tilnærmingslinje til Europa i hans presidentperiode med forslaget om kollektiv sikkerhet mellom øst og vest. I dagens situasjon fremmes avspenning ved en ensidig russisk erklæring om å ta Russlands atomvåpen ut av operativ tjeneste og fryse varslede militærøvelser.
 
 «―Selv om statsledere stadig snakker om atomnedrustning og avrustning, så er moderniseringen av atomvåpnene en reell forlengelse av atomvåpenalderen på ubestemt tid», understreker Hans M. Kristensen, direktør ved Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington til Aftenposten 30. september.
 
*
I år planlegger det russiske forsvaret å avholde 4000 øvelser, 1000 fler enn i fjor. Innen 2020 skal 70 prosent av alle styrker ha fått topp moderne, nytt utstyr. Det inkluderer:
 
  • 2300 nye stridsvogner. Hæren får et langt kraftigere luftvern. Et annet og viktig våpen er stridsvognen Armata, som er tungt panseret, digitalisert og fjernkontrollert.
  • 1200 helikoptre og fly. Noen smakebiter: 150 nye fly og helikoptre, med typebetegnelser som Su-30, Su-34 og Su-35 og kamp og transporthelikoptre av typen Ka-52, Mi-18 og Mi-8. Utviklingen av Sukhoi T-50, et stealth fly som operativt ikke står tilbake for F-35 og F-22.
  • 50 nye overflateskip. Noen smakebiter, en ny fregatt av klassen Admiral Grigorovitsj, to nye ubåter av Kilo-klassen (russisk betegnelse Varsjavjanka), rakettførende korvetter av typen Bujan (betyr Bråkmaker) går til Svartehavsflåten. På sikt skal Kilo-klassen erstattes av den nye, svært stillegående Lada-klassen fra 2016.
  • 28 nye ubåter. Nordflåten vil bli styrket, spesielt med de nye strategiske rakettubåtene av Borej (betyr nordavind)-klassen.
 
Størstedelen av det strategiske rakettarsenalet skal skiftes ut, med inntil 10 atomstridshoder på hvert missil og over 100 kommunikasjonssatellitter, som vil styrke kommando- og kontrollapparatet.
 
Den nye russiske militærpolitiske doktrinen skal i følge Putin møte «en oppbygging av NATOs militære potensial koblet til selvbemyndiget global funksjon gjennomført i strid med folkeretten og utbygging av NATOs militære infrastruktur ved Russlands grense».
 
Kina økte sine utgifter med 7,4 prosent i 2013. Kinas posisjon i konflikter om øygrupper i Øst-Kina- og Sør-Kina-havet har ført til at også landets naboer nå bruker mer på militæret.
 
*
I oktober 2013 møtte Russland for første gang på to år i Russland-NATO rådet i forbindelse med forsvarsministermøtet i NATO. Det er fortsatt uenighet om NATOs rakettskjold som undergraver ABM-avtalen fra 1968 og IMF-avtalen fra 1987.
 
Norge og de nordiske land må ovenfor OSSEs ledelse presentere en skisse der NATO og Collective Security Treaty Organisation, CSTO fryser hyppighet, omfang av innsatsstyrker og avskrekkende militærøvelser.
 
Norge og de nordiske land samarbeider med De alliansefrie land i Europa og Regjeringen Solberg innleder nedrustningssamtaler innen NATO og med Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i samvirke med Organisasjonen Den nordlige dimensjon og landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA før et nytt Oslo eller Helsingfors-toppmøte i 2015 — 40 år etter Helsingforstoppmøtet i 1975.
 
Dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy» anbefaler atommaktene og militæralliansene å avvikle doktrinen om atomavskrekking og inngå Ikkeangrepsavtaler, felles- og kollektiv sikkerhet, for å frigjøre budsjettmidlene til å nå målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 nivå innen 2100 og avskaffe fattigdom innen 2017.
 
Vi ønsker regjeringene i Arktisk råd, selvstyreområdene, Sametingene og urfolkssammenslutningene rundt Arktis lykke til med forberedelsene før FNs Klimatoppmøte i Paris til høsten.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder 


ÅPENT BREV TIL:
 
Islands president Ólafur Ragnar Grimsson
Statsminister Erna Solberg, Norge
Finansminister Siv Jensen
Klima- og miljøverndepartementet Tine Sundtoft
Olje- og energidepartementet Tord Lien
Statsminister Stefan Löfven, Sverige
Statsminister Helle Thorning-Schmidt, Danmark
Statsminister Cai-Göran Alexander Stubb, Finland
Talmann Ålands lagting, Brit Lundberg
Lagtingsformand Jógvan á Lakjuni, Færøyene
Formand for Naalakkersuisut Kim Kielsen, Grønland
Sametingspresident Aili Keskitalo, Norge
Ordføreren i Sametinget Stefan Mikaelsson, Sverige
Sametingspresident Klemetti Näkkäläjärvi, Finland
President Áile Jávo, Saami Council
Chief Michael Stickman, Artic Athabaskan Council
Aleut International Association
Chairperson Joe Linklater, Gwich’in Council International
President Okalik Eegeesiak, Inuit Circumpolar Council
President Grigoriy Ledkov, Russian Association og Indigenous People of the North
President Barack Hussein Obama, USA
President Vladimir Putin, Den russiske føderative republikk
Prime Minister of Canada Stephen Harper
                                                                                                              Sandefjord 3. februar 2015

Klima utfordringene
 
 «— Forskerne har konkludert med at to tredjedeler av oljen må bli liggende om vi skal nå to graders målet. Nå har de også undersøkt i hvilke geografiske områder det er mest lønnsomt å utvinne disse», sa tidligere AP-statsminister Gro Harlem Brundtland i en tale om klimautfordringene 29. januar på en konferanse på Grand hotell i Oslo i regi av tankesmia Agenda.
 
På konferansen sa Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen at nordmenn, amerikanere og kanadiere er blant dem som har bidratt sterkest til klimakrisa, samtidig som denne merkes hardest for mennesker i land som i liten grad har bidratt til klimagassutslippene.
 
«— Fem ganger så mange mennesker drives nå på flukt som følge av naturkatastrofer enn som følge av krig og konflikt», sa Egeland.  I løpet av ett år drives nå om lag 30 millioner mennesker på flukt som følge av naturkatastrofer.
 
I dag har vi en temperaturstigning på 1,5 °C i forhold til temperaturen i 1850. Målene i et føre vár perspektiv er å la femseksdeler av oljen på Statoils oljefelt på sokkelen og globalt bli liggende for å medvirke til en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til temperaturen i 1850 innen 2100.
 
Den 29. januar hadde kampanjen for en norsk klimalov på petisjonsnettstedet www.avaaz.org samlet 12 000 underskrifter.
 
Partiene som stiller til valg i Norden og til parlamentene i landene i Arktis råd bør gjennom sine statsministre i felleskap før FNs klimakonferanse i Paris 2015 fatte nasjonale vedtak om:

  • 60 % CO kutt fra 1990 nivå
  • en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850-niva innen 2100
  • å avskaffe arbeidsløshet og fattigdom innen 2017 ved å styrke de sosiale, økonomiske og kulturelle menneskerettighetene og etablere nullutslipp i byene og land i klimabalanse innen 2030.
 
Når regjeringen Solberg Stortingsmelding trolig kommer 6. februar vil den foreslå hvilket klimamål Norge skal spille inn før FNs klimatoppmøte i Paris til høsten. I denne sammenheng vil det være viktig at Statens Pensjonsfond Utland,SPU, aktivt anvender portefølgen for å oppnå 60 % CO kutt innen 2017 og en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 2100 i «The New Climate Economy».
 
En politisk styringsmodell for SPU er nødvendig slik at også fondet medvirker til å fremme en temperaturnedgang til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 i «The New Climate Economy». Tilsvarende styring av andre fond implementeres i de øvrige nordiske land og landene i Arktisk råd i 2015 før FNs Klimatoppmøte i Paris.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
Fakta
  • Klimagassutslippene fra utvinningen av olje og gass på norsk sokkel utgjør en fjerdedel av de norske klimagassutslippene.
  • Klimagassutslippene fra olje og gass utvunnet fra norsk territorium er ti ganger så høye som de totale norske klimagassutslippene.
Kilde: Cicero





ÅPENT BREV TIL:
 
Sametingspresident Aili Keskitalo
Stortingspresident Olemic Tommesen
Statsminister Erna Solberg
Arbeids- og sosialminister Robert Eiriksson
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
                                                                                  Sandefjord den 21. desember 2014
 
Veteranpensjon til krigsfanger i slaveleirene i Norge
 
På norske kirkegårder er det gravsteder med krigsfanger fra Den røde Armé og fra andre drepte allierte under den annen verdenskrig. Krigsfangene levde under umenneskelige forhold i slaveleirene i Norge.

Ved et innsyn i rapportene fra Gravferdtjenesten i Kirkeavdelingen, Kulturdepartementet finner en oversikt over døde jugoslaviske og sovjetiske slavearbeidere i Norge under Den annen Verdenskrig.
 
I november 1941 sendte Vegdirektoratet ut tegninger og beskrivelser av hvordan fangeleirene skulle bygges opp og se ut. Lederne for Vegvesenet i de nordlige fylkene ble forberedt på storinnrykk av fanger, og at de skulle lede arbeidet.
 
Leirene ble bygget av Vegvesenet, og det var mer regelen enn unntaket at Vegvesenet ledet arbeidet på de strekningene jugoslaver og sovjetiske krigsfanger arbeidet. Vegvesenets ansatte var fasilitører og vitner. Etter krigen benektet alle i Vegvesenet at de hadde hatt noe med de 4000 jugoslaviske og 100 000 sovjetiske krigsfangene å gjøre. 13 000 sovjetiske krigsfanger døde og hviler i norsk jord.
 
Da de første jugoslaviske fangene kom til Norge sommeren 1942 handlet alt om å bygge vei i Nord-Norge. 8 av 10 døde i leirene, der Hirden sto vakt under ledelse av SS. De jugoslaviske krigsfangene var ikke tatt til fange i krig, men arrestert i det tyske marionetteregimet som kalte seg Den uavhengige staten Kroatia. Tyskerne behandlet dem ikke som krigsfanger og behandlet jugoslaverne særlig brutalt. Da Erik Veum i 2013 viste at nordmenn deltok i torturen og drapene, ble skjebnen til de jugoslaviske fangene viet fornyet oppmerksomhet.
 
Vegdirektoratet gjorde som den tyske okkupasjonsmakten ba om. På dette tidlige stadiet vet vi bare om en liten protest: Vegvesenet nektet å mate fangene. Det gjorde de ved hjelp av en løgn. Vegvesenet påsto at de ikke pleide å sørge for mat til sine veiarbeidere.
 
På forberedelsesstadiet forsto nok ikke Vegvesenet hvor ille forholdene for krigsfangene ville bli. Men det ble de raskt klar over. Anders Fagerbakk viser i sin masteroppgave at Helgelands veikontor sendte Vegdirektoratet et klagebrev få dager etter at jugoslaver ble satt i sving på veianlegg. Den ansvarlige ingeniøren rapporterte at de norske veiarbeiderne ble urolige og nervøse av å arbeide sammen med jugoslavene. Jugoslavene ble sulteforet og manglet klær. Senere kom enda en rapport, denne gang fra Karasjok. Jugoslavene som bygde vei der ble beskrevet som bare «skinn og bein». Vegdirektoratet vurderte da hvilke konsekvenser det ville få om de krevde bedre forhold for de jugoslaviske fangene: ville det bedre eller forverre situasjonen? Mens Vegvesenet nølte døde jugoslavene.
 
Så vidt vi vet tok aldri Vegvesenet opp jugoslavenes situasjon med de tyske myndighetene i Norge. Hvorfor? De forholdt seg helt passive til en av de verste hendelsene på norsk jord under den annen verdenskrig.
 
Det er Vegvesenets skyld at vi ikke har flere svar. Kildene fra krigens dager er få, nærmest fraværende. En mistenkelig brann i Vegdirektoratet høsten 1943 bar noe av skylda. Langt viktigere er imidlertid at Vegvesenets ledere etter krigen bestemte seg for aldri å snakke om det som hadde skjedd.
Ikke lenge etter krigen interesserte en ung Nils Christie seg for de jugoslaviske fangene. Cristie mente en studie av deres fangevoktere var den beste måten vi i Norge kunne få kunnskap og forståelse om hva den andre verdenskrigen hadde handlet om. Han ville grave dypere der hvor andre avfeide handlingene som ondskap. I Norge var det liten interesse for å lese eller høre på ham. Drap og brutalitet hørte til de andre, de slemme okkupantene.
 
Fortsatt er det slik. Selv 70 år etter krigen vil vi helst ikke ta inn over oss hva som kan skje med mennesker der hvor det er krig ― heller ikke nyansene av hva som foregikk da vårt land var preget av krig.
 
På 1980-tallet intervjuet Kjell Hegdalstrand mange av de sentrale personene fra krigsårene. Han klarte å bygge opp en stor samling av intervjuer, som er bevart. Problemet med intervjuene er at de intervjuede som ledet Vegvesenet i de nordlige fylkene ikke ville snakke om krigen ― enda mindre deres befatning med jugoslaviske og sovjetiske fanger.
 
I Kiruna og Petsamo var det metallforekomster som den tyske krigsindustrien var avhengig av for å lage fly og tanks. Tyskerne trengte vei fordi Østersjøen ofte frøs til is om vinteren og den norske kysten var utrygg.
 
På sitt mest ambisiøse ville tyskerne bygge jernbane helt til Kirkenes. De planene ble forlatt, men NSB ble gitt tusener av sovjetiske krigsfanger som arbeidskraft for å forsere utbyggingen av jernbanelinjer nordover.
 
Tyske myndigheter har erkjent sitt ansvar og gitt krigsfangene på tysk jord økonomisk erstatning.
 
Den norske stat ved Vegdirektoratet og NSB har et lignende juridisk ansvar for å utbetale krigserstatning eller veteranpensjon til krigsfanger i slaveleirene i Norge eller deres etterlatte.
 
Veteranpensjon innvilges i dag individuelt og ikke for grupper. De nåværende regler følger av hovedvilkårene i militærloven og sivilloven fra 1946, supplert av tilleggslover fra 1951 og 1968.
 
Manglene i lovene har ført til at henrettede motstandsfolk, døde partisaner, krigsseilere og slavearbeidere i Norge under Den annen verdenskrig eller deres etterlatte ikke har mottatt: Veteranpensjon fra Den norske stat fra det tidspunkt veteranen døde.
 
Den norske Fredskomité tok opp slavearbeidernes sak i et brev av 16. mars 2011 til Stoltenberg III regjeringen. Krigsfangene bygde under krigen norsk infrastruktur som senere kom det norske samfunn til gode.
 
Nordahl Grieg Fredsfond har fulgt opp saken i forhold til Solberg regjering. Norge skal i likhet med Tyskland gi gjenlevende krigsfanger eller deres etterlatte en økonomisk krigserstatning eller veteranpensjon, for krigsfangens slavearbeid i Norge under krigen. Regjeringen Solberg har svart. Nordahl Grieg Fredsfond har presisert innholdet i en ny anmodning og forklarer mer inngående om bakgrunnen for anmodningen i dette brevet..
 
Den norske stat har trolig under Grunnlovsjubileet 1814 — 2014 kvalitetssikret registre over henrettede norske motstandsfolk under krigen og partisaner, krigsseilere og slavearbeidere i Norge.
 
Sametinget og Stortinget bør derfor i 2014 fatte vedtak om Veteranpensjon til alle enkeltpersoner som var slavearbeidere i Norge under krigen. Det er ikke slavenes ansvar å søke om veteranpensjon. De er veteraner og skal hedres. Staten skal utbetale dem eller deres etterlattes pensjon i 2015 som en del av verdige markeringer av 70-årsjubileet for seieren over fascismen.
 
Nordahl Grieg Fredsfond har tidligere anbefalt Statsminister Erna Solberg å stadfeste at regjeringen fremmer forslag om Veteranpensjon til alle enkeltpersoner innen de ovennevnte grupper. Den norske stat står for utbetalingene i 2015.
 
Den politiske ledelse må som en del av forberedelsen til 70-årsmarkeringene for frigjøringen 8. mai starte en prosess for å få utbetalt en krigserstatning eller veteranpensjon til slavearbeiderne eller deres etterlatte for det arbeid slavene utførte for Den norske stat ved Vegdirektoratet og NSB.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder  


ÅPENT BREV TIL:

Statsminister Erna Solberg
Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
                                                                                                                                        Sandefjord den 17. november 2014

Nedrustning i Europa og rundt Atlanter’n

Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen reiser i dag til Warszawa og derfra videre til Kiev i Ukraina for å føre politiske samtaler. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland har vært i Kiev en rekke ganger knyttet til de politiske flokene. Fortsatt er mye ugjort for nordmenn som vil hjelpe til.

Bakgrunn: Demonstrasjonene på Maidan i Kiev var en folkelig protest mot maktmonopolet til oligarkene i Ukraina. Folket i Ukraina og særlig ungdommen hadde fått nok av korrupsjon og vanstyre, og dette førte til at oligarkene og Høyre Sektor gjennomførte kuppet 22. februar. Høyre Sektor spiller en avgjørende rolle i overgangen som i realiteten var et statskupp. 

Utviklingen av ekstremvold og hvem som har ansvar for hva er det selvsagt stor uenighet om. Men uansett er det brudd på avtalen av 21/2, der også vestlige statsledere var med. Her avtales mer regional autonomi, men også framskyving av valg, som nå ble skjøvet fram til 26/10.

I realiteten var det da med elementer i den linjen det ukrainske kommunistpartiet anbefalte, i desember 2013 og januar 2014.
Voldelige høyre-ekstremister fikk etter 22. februar meget sterk innflytelse på den politiske utviklingen i Kiev og Vest-Ukraina, noe som gjorde det vanskelig å få ørens lyd for nødvendige politiske kompromiss med fredelige metoder. Endelig oppsummering av dette viktige punktet er problematisk, som spørsmål om hva som skjedde i Odessa og ved flystyrten i juli.

Det første de nye makthaverne i Kiev gjorde, var å sette strek over loven som gir den russisktalende befolkningen visse språklige rettigheter. Dette anslaget mot de kulturelle menneskerettighetene førte til en nyorientering blant folket på Krim og i de østlige delene av Ukraina. Folkeavstemningen på Krim fant sted den 16. mars. Folket på Krim avviste fascistene i Kiev og valgte igjen å bli en del av Den føderative russiske republikk. Senere ble det væpnet opprør i øst og Folkerepublikkene Lugansk/Donetsk ble opprettet.

Ved valget, 2/11 i Donetsk vant Alexander Zakharchenko valget med nesten 80 % av stemmene. Igor Plotnitskij vant og sikret seg 63 prosent av stemmene i Lugansk. Valgene styrket områdenes legitimitet i Europa, basert på prinsippet om folkesuverenitet også for språklige minoriteter.

Trass i våpenhvilen pågår det fortsatt harde kamper i flere områder i de østlige delene av Ukraina og innenfor grensene til folkerepublikkene Lugansk/Donetsk.

Besøket til Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen hos oligarkregimet i Kiev nå er nødvendig for å undersøke under hvilke betingelser Ukraina vil respektere folkerepublikkene Lugansk/Donetsks grenser ved å trekke Ukrainas militære styrker tilbake til rest-ukrainsk territorium i samsvar med  respekt for folkesuverenitetsprinsippet og folkerepublikkenes væpnete nøytralitet, allianse og atomvåpenfrihet. Ved å anerkjenne de to ny territorielle statsdannelsene i Europa; folkerepublikkene Lugansk/Donetsks grenser, vil Kiev bidra til å fremme fred, mellomfolkelig og mellomstatlig samarbeid i Europa som vil legge grunnlag for å heve sanksjonspolitikken mellom Russland og EU som skader ukrainsk, russisk og vesteuropeiske lands økonomi.

*
Sveriges radio meldte den 5/11 at en folkedomstol i Lugansk på grunnlag av militære lover avsa dommer mot to ungdommer. Det ble dødsstraff for en ungdom som bl.a. var ansvarlig for voldtekt.
Folkerepublikkene Lugansk vil miste menneskerettslig legitimitet i verdenssamfunnet hvis landets regjering ikke dømmer ut fra sivile lover. Dømmer folkedomstoler ut fra militære lover kan det åpne for et militær-styre eller en militærjunta, ikke bare i oligarkenes Kiev, men også i Lugansk, hvor nyhetene har meldt at kosakker har grepet makten i byen Antrasit og områdene rundt og innført offentlig pisking av ungdommer som ikke følger kosakkenes normer.
*
Det er knyttet forventninger til at Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen besøk bidrar til å effektuere de nordiske utenriksministrene enighet om å gi Ukraina bistand til humanitær gjenoppbygging og energieffektivisering. Bistanden skal stilles til rådighet for de berørte og sårbare regionene i Øst- og Sør-Ukraina.

- Det er avgjørende at lokalbefolkningen og de internt fordrevne får bistand, slik at en normaliseringsprosess kan komme i gang i disse delene av Ukraina, uttalte de nordiske utenriksministrene.
Bistanden vil bli gitt gjennom Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (Nefco - Nordic Environment Finance Corporation), som lenge har hatt et veletablert og effektivt nærvær i Ukraina.

I første omgang vil det nordiske initiativet være rettet mot gjenoppbygging av viktig sosial infrastruktur, for eksempel skoler, barnehager og helsesentre, i visse tilfeller også ødelagte boliger. Dette behovet øker nå etter oligarkene i Kiev har varslet at de i strid med fredsavtalen i Minsk ikke lenger vil utbetale lønninger og pensjoner eller finansiere skoler, sykehjem og sykehus.
*
Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen bør i Warszawa drøfte mulighetene for å blåse nytt liv i Organisasjonen Den nordlige dimensjon og følgende 12. punkter:
 

  1. Gjensidig heving av norske, EU og russiske sanksjoner innen utgangen av november 2014.
  2. Inngåelse av Ikke-angrepsavtale mellom Norge, Polen og Russland, samt mellom de baltiske land, Tyskland, Benelux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Østerrike, Kroatia, Albania, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Israel, Egypt, Tunis, Libya, Algerie, Marokko, Vest-Sahara, Saudi Arabia, Pakistan, India og Russland  med felles og kollektiv sikkerhetsgaranti for væpnet suverenitet, atomvåpenfrihet og alliansefrihet for: Finland, Sverige, Ukraina, Folkerepublikkene Donetsk og Lugansk Moldova, Sør-Ossetia, Abkhasia, Nagorno Karabakh, Serbia, Montenegro, Moldova, Kypros, Georgia, Aserbajdsjan, Armenia, Libanon, Syria, Irak, Iran, Afghanistan, Kazakhstan, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Mongolia.
  3. Norge. Polen og Ukraina slutter seg til målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og avskaffe fattigdom innen 2017 på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2020.
  4. Innkalling til toppmøte i 2015 for landene i Organisasjonen Den nordlige dimensjon.
  5. Landene i NATO, ODKB og CSTO inngår Ikke-angrepsavtaler og avstår fra nye militærpolitiske øvelser i 2014/2020 og trekker tilbake missilenheter og langtrekkende luftvern. Norskehavet, Nordsjøen, Østersjøen, Atlanterhavet, Karibien, Middelhavet og Svartehavet får status som marineøvelsesfrie områder.
  6. Atommaktene i NATO, ODKB og CSTO avvikler atomavskrekking og planer om å fornye sine atomvåpen i 2014 til fordel for felles og kollektiv sikkerhet.
  7. Et hurtigarbeidende embetsmannsutvalg ledet av en statssekretær i utenriksdepartementene, for å få plass i Sluttakten fra klimakonferansen Peru et felles norsk/polsk/russisk forslag om: * fjerning av taktiske atomvåpen, NATOs-romskjold og amerikanske atomvåpen i Europa og fremme Ikke-angrepsavteler og nedrustning for å frigjøre budsjettmidler til klimatiltak i «The New Climate Economy».
  8. USA, Russland, India og Kina inngår avtale om å redusere produksjonsantall av sine femtegenerasjons kampfly F-35, PAK FA (T-50) og J-20 i 2014 om ikke å utstyre dem med utstyr som gir dem kapasitet til å føre atomvåpen.
  9. En avtale mellom Russland, USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Belgia, Nederland, Tyrkia, Italia, Kina, Nord-Korea, India, Pakistan og Israel og erklærte ikke-atomvåpenstater innen OSSE – og CICA-området om å ta alle atomvåpen ut av operastiv tjeneste og fjerne alle taktiske atomvåpen i 2014 som en del av forberedelsene til en vellykket tilsynskonferanse for Ikke-spredningsavtalen, NPT i 2015.
  10. Norge, Sverige, Finland og de baltiske land avstår fra å gi NATO og «Partnerskap for fred» fram til 2020 tilgang til å øve på landenes territorium. Norge avskaffer forhåndslagret militært materiell i 2015 og anskaffer 36 eksemplarer av JAS Gripen som et tillitsskapende tiltak for patruljering av norsk luftterritorium.
  11. Russland legger følgende enheter i møllpose:


  • 25. motoriserte infanteribrigade (etablert 2009) — forlagt på østsiden av Peipussjøen, ca. 100 km fra Estland ved Pskov.
  • Ostrov luftforsvarsbase i Pskov Oblast, ved den latviske grensen, fullt oppsatt med en helikopterbrigade, utstyrt med rundt femti av de nyeste angreps- og transporthelikoptrene (Ka-52, Mi-28N og Mi-35 angrepshelikoptre).
  • En russisk flybase - Baranovichi luftforsvarsbase - åpnes innen utgangen av året i Hviterussland. Oppsatt med et regiment (24 fly) av Su-27 M3 kampfly. Dette vil doble antall russiske kampfly stasjonært nær Litauen og Polen.
  • Iskader-M-systemer (ballistiske missiler, bakke til bakke missiler) og  S-400 (bakke til luft).


12. Virksomheter i klimabalanse i «The New Climate Economy» belønnes med tollfri tilgang til et sosialt og naturhumanistisk marked innen Organisasjonen Den nordlige dimensjon i samvirke med Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA fra 2015.

Europa i «The New Climate Economy» skal i fellesskap forplikter seg til å prioritere Ikke-angrepsasvtaler, felles- og kollektiv sikkerhet, nedrustning, indre og ytre sikkerhet, for å avskaffe fattigdom og medvirke til å bringe byer, regioner og land over i klimabalanse innen 2017.
*
Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen må i Warszawa drøfte muligheten av å avholde et all-europeisk toppmøte i Oslo eller Warszawa i 2015 og innby urfolkenes fellesorganisasjoner, De alliansefrie staters bevegelse, landene i OSSE og Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA, ALBA, AU, Den arabiske liga, ASEAN, BRIKS-landenes bank, Verdensbanken, Den europeiske investeringsbanken, WTO og FNs avdeling for økonomisk og sosial utvikling (DESA) som observatører.
 
Statsminister Erna Solberg og Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU Vidar Helgesen bør i Kiev be Ukraina slutte seg til den atomvåpenfrie sonen i Sentral-Asia og medlemskap i EFTA.
 
Vi ønsker dere lykke til med samtalene i Warszawa og Kiev.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
 
Knut Vidar Paulsen
Leder
 
 
Fakta og vurderinger

Nordahl Grieg Fredsfond minner om at da den russiske militærøvelsen Zapad (Vest) ble gjennomført i 1999 øvde russiske styrker på en konflikt med NATO. Det viste seg den gang at taktiske atomraketter var det eneste effektive militære middel Russland  hadde, og det førte til at Moskva trakk tilbake sitt løfte om ikke å bruke atomvåpen først.

Vi minner om at Norge foruten deltakelse i NATO-øvelser har deltatt i militærøvelsene:

  • Barents Resque i 2005, der marinen i Norge og Russland for første gang samarbeidet om beredskap i forhold til forurensning, oljekatastrofer til havs og om felles risikovurderinger knyttet til vern av oljeinstallasjoner i nordområdene,
  • Barents Rescue i 2009, en grensesprengende sivile og militære øvelse mellom Norge, Sverige, Finland og Russland for å redde liv på tvers av landegrensene,
  • og Northern Eagle, den tillitsskapende marineøvelsen mellom Norge, Russland og USA.


Vi minner om at:

  • NATO i 2008 nedsatte en strategisk ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright som la fram et opplegg til nytt strategikonsept som tilrådde NATO — ikke å true med atomvåpen mot stater som ikke selv har slike våpen eller prøver å skaffe dem.
  • Den russiske Nordflåten, Østersjøflåten, Svartehavsflåten avholdt en stor militærøvelse Zapad (Vest) med en 60 000 mann stor styrke i 2009.
  • Den 22. oktober 2010 gikk fire tidligere russiske ledere ut med appellen «Start ny plan for nedrustning». De fire var tidligere statsminister og utenriksminister Yevgeny Primakov, tidligere utenriksminister Igor Ivanov, president i Det russiske vitenskapssenter Evgeny Velikhov, og tidligere sjef for generalstaben Mikhail Moiseyev går inn til selve kjernen i problemet som er ideologien om atomavskrekking. De oppfordrer til en mer sivilisert internasjonal orden enn den som baserer seg på trusselen om gjensidig total utslettelse.

  • Zapad (Vest) 2013 var en kombinert militærøvelse mellom Russland og Hvitrussland, der det i øvelsesområdet ble øvet opp til grensen til de baltiske land og Polen. Russland og Hvitrussland kunngjorde på forhånd at 22 500 skulle delta i øvelsen. De første beregningene viste at ca. 50 000 militære ble satt inn. I tillegg mobiliserte Russland rundt 20 000 paramilitære russiske innenriksstyrker slik at det totale antallet nådde minst 70 000, ifølge Svenska Dagbladets kilder. Russland avsto i Zapad 2013 fra å øve med taktiske atomvåpen.
  • NATO-øvelsen 2. – 9. november 2013: Steadfast Jazz 2013 ble ledet fra Brumsun i Nederland. Magasinet Norges Forsvar 04/2013 oppga at 70 % av NATOs Responce Force (Alliansens utrykningsstyrke i øvelsen) besto av polske mannskaper, støttet av Ungarn og Tsjekkia. I følge en NTB-melding i Nationen 7. november 2013 fant NATOs militærøvelse sted i Polen og Baltikum med rundt 6000 militære fra NATO-land og Sverige, Finland og Ukraina. Den var med stridsvogner, 40 kampfly, 15 krigsskip, deriblant minerydderen KNM Måløy fra Norge og 2 ubåter i den største NATO-øvelsen på sju år.
  • Nato-øvelsen «Nobel-Ledger» avholdes på Østlandet i september med 7 000 soldater fra Tyskland, Nederland, Danmark og Norge. Øvelsen følger av at diskusjonene om NATOs strategiske konsept i 2010, der Norge var en pådriver til å ta alliansen tilbake til Europa. Flere Nato-land har nå hentet hjem styrker med krigserfaring fra Afghanistan og Irak. «Nå skal disse trenes opp til å bli en del av alliansens reaksjonsstyrke mot invasjoner», uttalte oberstløytnant Terje Bruøygard til Klassekampen 16. mai.
  • I begynnelsen av september pågikk øvelsen Northern Coasts i Østersjøen, der Sverige, Finland, Norge, USA og ni andre nasjoner er med. NATO planlegger en ny innsatsstyrke som kan settes inn på 2-5 dagers varsel.

En erklæring fra USA om avståelse av NATOs rakettskjold og fra CSTO, ODKB og NATO om avståelse av de avskrekkende militærøvelsene Zapad, Steadfast JazzNobel-Ledger og Northern Coasts vil legge forholdene til rette for fredelig sameksistens med respekt for folkesuverenitet, folkerepublikker og at folkerepublikkene Lugansk/Donetsk og Ukraina gjennom væpnet nøytralitet beholder sin atomvåpenfrihet og alliansefrie stilling i Europa.

Norge, Polen og Ukraina bør løfte fram dette perspektivet overfor NATO og landene i CSTO som ved separat vedtak bekrefter at de ikke vil true eller bruke atomvåpen mot land som etterlever Ikkespredningsavtalen, NPT. Partene var 28. april til 9. mai samlet i New York for å forberede tilsynskonferansen i 2015.

Alliansene signaliserer politisk å avstå fra å benytte atomvåpen mot atomvåpenfrie land og mot atomvåpenstater som har undertegnet Ikke-spredningsavtalen, NPT. Atommaktene i FNs sikkerhetsråd bekrefter dette politisk ved å stemme for FN-forslaget om en konvensjon mot atomvåpen. Alle atommakter bekrefter dette juridisk før FNs Hovedforsamling i 2014.
 
Norge, Polen og Ukraina må støtte OSSE og den britiske diplomaten Mark Etheringtons vanskelige arbeid i Ukraina ved å fremme et forslag om en atomvåpenfri og konvensjonell øvelsesfri sone innen forvaltningsområdet til Arktis råd, samt Norskehavet, Grønlandshavet. Danmarkstredet, Atlanterhavet, Østersjøen, Nordsjøen, Svartehavet, Det kaspiske hav og Middelhavet, St. Petersburg militærdistrikt i Russland, Hvitrussland, Krim, De nordiske land, De baltiske land, Polen, Østerrike, Tyskland, BeNeLux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Sveits, Ungarn, Moldova, Ukraina, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Albania, Makedonia, Kosovo, Serbia, Bosnia- Hercegovina, Kroatia, Italia, Portugal, Spania, Irland og Skottland. OSSE i samvirke med Europarådet må tilrettelegger for samtaler mellom NATO og Organisasjonen for avtale om kollektiv sikkerhet (ODKB) i tråd med den avmilitariserende avtale som i forrige århundre førte til gjenforening av Tyskland. Sovjetunionen og deretter Russland trakk mellom 1990 og 1994 tilbake over 700 000 soldater og 500 000 sivile familiemedlemmer og andre fra Sentral- og Øst-Europa og fra andre land.  Det var den største militære tilbaketrekkingen i historien i fredstid.

Den 9. februar 1990 ar USAs utenriksminister Baker i Moskva. Han spurte Gorbatsjov: «Vil du foretrekke et samlet Tyskland, utenfor NATO, uavhengig og med ingen amerikanske styrker, eller vil du foretrekke et samlet Tyskland knyttet til NATO, men med forsikring om at NATO ikke vil utvide seg en tomme østover fra dets nåværende posisjon»?

Gorbatsjov svarte: «Enhver utvidelse av NATO-området vil være uakseptabelt».

Nordahl Grieg Fredsfond mener det ikke var klokt av NATO-landene etter oppløsningen av Warzawapakten at NATO-alliansen ekspanderte østover på bekostning av felles og kollektiv sikkerhet i Europa, og avviklet de øst-europeiske statene nyervervede væpnede nøytralitet, alliansefrihet og atomvåpenfrihet. Dette var og er et dårlig svar overfor Russland etter at russernes gardedivisjoner ble nedlagt eller trukket 1500 kilometer østover til grensen mot Ukraina, fra midten av Tyskland ― de sto tidligere vest for København. De russiske forsvarsstyrkene talte i 1992 2,8 millioner mann, i 1999 1,2 millioner og i 2003 850 000 mann (Menon, 2004, s. 254).

Under tiåret Russland lå nede under Boris Jeltsin fikk Europa et helt nett av politiske samarbeidsavtaler og militære «tillitskapende tiltak», som gjensidige inspeksjoner, styrketak og varslinger. USA under Bush jr. svarte med å suspendere atomvåpenavtalen om ABM-våpen og ville at NATO åpnet for de tidligere sovjetrepublikkene Georgia og Ukraina. NATO har i dag flere land (41) som «partnere». Tellet på medlemsland er 28.

Henry Kissinger skrev i The Washington Post 5. Mars 2014:«Hvis Ukraina skal overleve og utvikle seg, må det ikke være noen av sidenes utpost mot den andre — det må fungere som en bro mellom dem».

Den 6. juni i samband med D-dagenjubileet, uttalte general Sverre Diesen til NRK: «For russerne er det viktig å være respektert. Det kommer av deres historiske tankegang». Russland har vært invadert fra vest mange ganger: av svenske Karl 12. på 1700-tallet, av Napoleon på 1800-tallet og av tyskerne to ganger på 1900-tallet. 
Nordahl Grieg Fredsfond anbefaler Norge, Polen og Ukraina å finne tilbake til ånden i fredsdagene i 1945, da vi takket Sovjet-Unionen for seieren over fascismen og nazi-Tyskland.

Etter en nådeløs kamp og enorme lidelser; med tap av 25 millioner mennesker og landet rasert, sto Den røde Arme som seierherrer i Berlin. Dette skal vi aldri glemme.



ÅPENT BREV TIL:
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
                                                                                                                                   Sandefjord den 17. november 2014
 
Ny-merkantilismen 
 
Regjeringen Solberg varslet 30. oktober at Norge skal bidra i den USA-ledete koalisjonen mot terrorgruppen IS. Norge skal sende om lag 120 soldater som skal trene irakske styrker. Norge skal året før 70-årsjubileet for frigjøringen fra tysk-nazisme underordnes tysk kommando gjennom det norske bidraget i krigen mot IS!
 
Dermed kan snart norske styrker være tilstede både i Bagdad og Kabul!
 
«- Her kan vi risikere å snuble inn i en langvarig borgerkrig, og jeg har ennå til gode å se hva vi ønsker å oppnå av politiske målsettinger i den andre enden», uttaler forsker Tormod Heier ved Forsvarets
høgskole i Klassekampen 1. november.
 
Forsvarets høgskole har de siste årene forsket på erfaringene fra krigene i Libya, Afghanistan og Irak.
 
«- Det vi har sett tidligere er den militære seieren vinnes raskt og effektivt, men at man ikke klarer å omsette den militære seieren til en form for varig politisk uttelling. Det vekker oppsikt at mange
vestlige styrker ikke har tatt inn over seg lærdommene fra de siste 15 årene», sier Heier.
 
Den vestlige strategien satser på å trene opp irakiske styrker, men har ikke tatt inn over seg for hvor etnisk og religiøst splittet den irakiske befolkning er.
 
«- Forutsetningen for at irakiske styrker skal fungere er ikke kortvarig opplæring fra vestlige instruktører, men at de irakiske soldater utvikler en nasjonalfølelse og en korpsånd. Det har de ikke i
dag, og det kommer de heller ikke til å få, fordi slike stater ikke er tuftet på tillit mellom borger og stat. Det vestlige styrker gjør nå er å gå inn og blande seg i en borgerkrig som Vesten selv har vært med på å skape siden invasjonen av Irak i 2003», uttaler Tormod Heier.
 
Nordahl Grieg Fredsfond minner om at en USA-ledet invasjon og det norske bidraget på ny i liket med bistanden til angrepet på Jugoslavia i 1999, finner sted uten FN-mandat.
 
«- Nå er man med på å radikalisere og splitte opp motparten, og det finnes ingen moderate elementer igjen som det går an å framforhandle varige politiske løsninger med. Det beste for Vesten er å holde dem samlet som en politisk aktør som man kan forholde seg til. Jo mer makt man bruker, jo vanskeligere blir det å forholde seg til en stadig mer fragmentert motpart», sier Heier.
 
Det mest sannsynlige utfallet av krigen er et sjia-dominert regime i Irak, med nære bånd til Iran.
 
«- Det viser hvor kortsiktig og uforutsigbar den vestlige militærmakten virker i disse landene», avslutter Tormod Heier intervjuet i Klassekampen.
 
Nordahl Grieg Fredsfond minner om at grunnleggeren av den moderne sosialøkonomi Adam Smith i sitt hovedverk Wealth and Nations rettet en omfattende kritikk av merkantilistisk økonomisk politikk. Han skrev etter de engelsk-franske kriger i 1756-63 at «Store flåter og hærer» er et type-eksempel på «uproduktivt arbeid».
 
Etter enda mer blodige europeiske kriger i 1790-årene la en annen klassisk økonom, Jean-Baptiste Say, til følgende berømte kommentar: «Smith kaller soldaten en uproduktiv arbeider. Ved Gud om dette er sant, for han er enda mer en destruktiv arbeider, ikke bare unnlater han å berike samfunnet med noe nyttig og forbruker hva som kreves for hans underhold, men altfor ofte beordres han til å ødelegge, til ingen nytte for han selv, hva andre med strev har bygget opp».
 
Ny-merkantilisme er en økonomisk forutsetning for krigen mot Den islamske staten (IS) i Syria og Irak. De statlige krigsbevilgningene smører den internasjonale krigsindustrien. General Dynamics Corp har tjent på den militære eskaleringen og dette gjelder også aksjekursen til Lockheed Martin som Norge skal kjøpe jagerflyet F35 fra. Med 183 dollar i oktober 2013 - høyeste kurs noensinne - hadde aksjekursen økt fra 122 dollar for en aksje i våpengiganten.
 
Etter at USA lanserte krigen mot terror i 2001 har milliarder av dollar blitt overført til landets våpenprodusenter. Ifølge Pentagon kostet de første fem ukene med bombeangrep mot IS 260 millioner dollar.
 
Produsenter av raketter, droner og andre våpen har opplevd at salget har skutt til himmels etter at USA lanserte krigen mot de militante islamistene, melder Blomberg. IS bruker i utstrakt grad våpen og ammunisjon produsert av amerikanske selskaper. Den norske stat eier 50 % i Kongsberg-gruppen i Norge, og Kongsberg-gruppens kurs på Oslo Børs har gjennom «krigen mot terror» steget med over 26 % i løpet av det siste året.
 
Norge skal avstå fra våpeneksport til land i krig, og kreve FN-mandat for deltakelse i fredsbevarende bidrag eller styrker.
 
Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
leder


ÅPENT BREV TIL:
Sametingets president Aili Keskitalo
President Vladimir Putin
Stortingspresident Olemic Tommesen
Statsminister Dmitrij Medvedev
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Sergej Lavrov
Utenriksminister Børge Brende
                                               Luggerud den 20. oktober 2014
 
Veien videre

70-årsjubileet for Den Røde Armes frigjøring av Øst-Finnmark blir markert med en rekke arrangementer ved Litza, i Bjørnevatn, Tana og Kirkenes dagene 22. oktober til 26. oktober.  

En Seiersmarsj er allerede gjennomført av ungdommer fra både Russland og Norge. Ungdommene gikk samme rute som de sovjetiske soldatene gjorde i 1944 fra Petsjenga til Kirkenes. Et symbol på den fredelige sameksistensen og det gode naboskap mellom Russland og Norge. To land med en 196 km lang fredelig grense i Europa.  

Pomorhandel, urfolk og felles historie binder sammen og forener, i dag gjennom Barentssamarbeidet og samarbeidet i Arktis råd som knytter sammen veven og forener folkene i Arktis. Båndene i denne veven må utvides til å gjelde landene i Eurasia. 

22. oktober skal russere, nordmenn og samer møtes ved Litzafronten for å hedre og ære de falne. Tilbake i Kirkenes skal det blant annet holdes et seminar over temaet; Frihet og Demokrati, med foredragsholdere fra Tyskland, Russland, Finland, Sverige og Norge.  H.M. Kong Harald og statsminister Erna Solberg kommer og deltar på den offisielle markeringen 25. oktober, årsdagen for selve frigjøringen.  

Utenriksminister Serge Lavrov og Utenriksminister Børge Brende vil være til stede og blant annet ha bilaterale samtaler.  Fredag 24. oktober vil et nytt minnesmerke i Tana bli avduket.

Erindring er monumentets navn og viser til Den Røde Armes innsats i frigjøringen av Øst-Finnmark oktoberdagene 1944, og den innsats det sovjetiske folk ytet i nedkjempingen av Nazityskland. 

Da Nazityskland erklærte Sovjetunionen krig og gikk til angrep 22. juni 1941, ble Sør-Varanger og Kirkenes en viktig brikke i Operasjon Barbarossa som oppmarsjområde i nord for angrep på Murmansk. Med en bred front både gjennom Finland og Norge klarte de tyske troppene ikke å ta Petsamo området og ble stanset ved elva Litza. 

Kirkenes ble en viktig forsyningshavn for de tyske styrkene. Ingen steder i Norge hadde så mange luftangrep som Kirkenes og Sør-Varanger kommune. Fra 1941 til 1944 var det 1012 flyalarmer og befolkningen ble utsatt for 328 bombeangrep.  

Det illegale motstandsarbeidet førte til at mange dro over til Sovjetunionen for å melde seg til Partisantjeneste. Ut fra anslåtte befolkningstall viser beregninger at Sør-Varanger kommune hadde 13 falne pr. tusen innbygger. For landet som helhet viser tilsvarende tall 3 pr. tusen innbygger. 

Dette er en del av bakteppet for Frigjøringsjubileet 2014. 70 år etter at Den Røde Arme frigjorde befolkningen i Øst-Finnmark.  

Nordahl Grieg Fredsfond ber på denne bakgrunn Den norske stat å utbetale krigserstatning eller veteranpensjon til russiske krigsfanger i slaveleirene i Norge eller deres etterlatte. Vi ber videre Utenriksminister Serge Lavrov og Utenriksminister Børge Brende i sine samtaler prioritere følgende spørsmål:

  1. Gjensidig heving av norske og russiske sanksjoner innen utgangen av oktober 2014.
  2. Norge og Russland slutter seg til prinsippet om et felles samisk parlament for samene i Norge, Russland, Finland og Sverige i 2015.
  3. Inngåelse av Ikkeangrepsavtale mellom Norge og Russland, samt mellom de baltiske land, Polen, Tyskland, Benelux-landene, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Østerike, Kroatsia, Albania, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Israel, Egypt, Tunis, Libya, Algerie, Marokko, Vest-Sahara, Sahara, Sahara, Saudi Arabia, Pakistan, India og Russland med felles og kollektiv sikkerhetsgaranti for væpnet suverenitet, atomvåpenfrihet og alliansefrihet for: Finland, Sverige, Ukraina, Folkerepublikkene Donetsk og LuganskOstesia, Abkasia, Serbia,  Montenegro, Moldova, Kypros, Georgia, Azerbajan, Armenia, Libanon, Syria, Irak, Iran, Afghanistan, Kazahkstan, Uzbekistan, Turkmenistan, Tadjikistan, Kirgisistan og Mongolia.
  4. Norge og Russland slutter seg til målet om en temperaturnedgang på jorda til 0 °C i forhold til 1850 innen 2100 og avskaffe fattigdom innen 2017 på vei til en sosial og naturhumanistisk økonomi innen 2020.
  5. Innkalling til toppmøte i 2015 for landene i Organisasjonen Den nordlige dimensjon.
  6. NATO, ODKB og CSTO avstår fra nye militærpolitiske øvelser i 2014/2015.
  7. NATO, ODKB og CSTO avstår i 2014 fra atomavskrekking og planer om å fornye sine atomvåpen til fordel for felles og kollektiv sikkerhet.
  8. Et hurtigarbeidende embetsmannsutvalg ledet av en statssekretær i utenriksdepartementene, for å få plass i Sluttakten fra klimakonferansen i København i november et felles russisk/norsk forslag om: * fjerning av taktiskeatomvåpen, NATOs-romskjold og Amerikanske atomvåpen i Europa og fremme  nedrustning og frigjøre budsjettmidler til klimatiltak i «The New Climate Economy».
  9. USA, Russland, India og Kina inngår avtale om å redusere produksjonsantall av sine femtegenerasjons kampfly F-35, PAK FA (T-50) og J-20 i 2014 om ikke å utstyre dem med utstyr som gir dem kapasitet til å føre atomvåpen.
  10. En avtale mellom Russland, USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Belgia, Nederland, Tyrkia, Italia, Kina, Nord-Korea, India, Pakistan og Israel og erklærte ikke-atomvåpenstater innen OSSE – og CICA-området om å ta alle atomvåpen ut av operastiv tjeneste og fjerne alle taktiske atomvåpen i 2014 som en del av forberedelsene til en vellykket tilsynskonferanse for Ikke-spredningsavtalen, NPT i 2015.
  11. Virksomheter i klimaballanse i «The New Climate Economy» belønnes med tollfri tilgang til et sosialt og naturhumanistisk marked innen Organisasjonen Den nordlige dimensjon i samvirke med Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA fra 2015.
 
Vedlagt følger dokumentet: Vår nordlige dimensjon i «The New Climate Economy», se ogsåwww.fredsfond.infoogwww.leidin.info

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder















ÅPENT BREV TIL:

Sametingspresident Aili Keskitalo
Stortingspresident Olemic Thommesen
Statsminister Erna Solberg
NATOs Generalsekretær Jens Stoltenberg
                                                                                                                                              Sandefjord den 30. juni 2014

Fattigdom, klima, NATO og CICA

Vi kan ikke bare gjøre oss avhengige av USA, sier NATOs påtroppende generalsekretær Jens Stoltenberg. — Europa må bidra, og det tror jeg også Europa forstår. Alvoret er for mange blitt tydeligere etter den store uroen vi har sett i Ukraina, sier Stoltenberg på sitt andre besøk i sin nye hjemby Brussel etter utnevnelsen til ny toppsjef i verdens mektigste forsvarsallianse. I et NATO der USA dekker inn godt over 70 prosent av utgiftene har europeiske land kuttet i forsvarsbudsjettene i harde tider. Både Washington og avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har rettet advarsler til Europa. (NTB 24.06.2014)

Det Jens Stoltenberg sier diplomatisk må innebære at europeiske land avholder en ny Helsingforskonferanse i 2015 for tillitsskapende samarbeid om gjensidig balansert nedrustning, felles og kollektiv sikkerhet uten taktiske og strategiske atomvåpen, avskrekkende militærøvelser og romvåpen.  Det er nødvendig at land med forskjellig politisk og alliansetilknytning frigjør militære budsjett midler for å avskaffe fattigdom og etablere mål med temperaturnedgang til 0 ºC i forhold til 1850-nivå innen 2100.

Verden brukte i 2013 75 billion dollar, eller 10,45 billioner norske kroner på militære utgifter som:
  • Tilsvarer 12 ganger det OECD-landene til sammen gir i bistand årlig.
  • Er nok til å betale den årlige prisen for å utrydde malaria 300 ganger.
  • Bare 11 land i verden produserer mer totalt sett enn summen som brukes på militærutgifter.
  • Tilsvarer drøyt to norske oljefond.

USA brukte 640 milliarder dollar eller 3820 milliarder norske kroner i utgifter til militæret. Det er like mye som de ni andre landene på ti-på-topp-listen til sammen.
 
Mens USA har hatt en økning på 12 prosent det siste tiåret, har de tre neste landene på listen, Kina. Russland og Saudi-Arabia mer enn doblet militærutgiftene etter 2004.

Kina økte sine utgifter med 7,4 prosent i 2013. Kinas posisjon i konflikter om øygrupper i Øst-Kina- og Sør-Kina-havet har ført til at også landets naboer nå bruker mer på militæret.

Landene som bruker mest på militæret

2013   2012                Land                               Utgifter i         Endring     Utgifter som
                                                                              milliarder        2004 -       andel av
                                                                              kroner              2013         BNP i 2013
                                                                              (2013)
1          1               USA                          3820             +12 %         3,8
2          2               Kina                         1074*          +170 %*       2,0*           3          3              Russland                     524*          +108 %*       4,1*         
4          7           Saudi Arabia                   400            +118 %         9,3       
5          4             Frankrike                      365               -6,4 %       2,2
6          6          Storbritannia                    345               -2,5 %       2,3
7          9             Tyskland                       291              +3,8 %       1,4
8          5               Japan                         290               -0,2 %       1,0
9          8               India                          283             +45 %         2,5            
10                          Korea                        202             +42 %         2,8
11       11               Italia                         195              -26 %         1,6
12       10               Brasil                        188              +48 %         1,4
13       13             Australia                      143             +19 %         1,6
14       16               Tyrkia                       114             +13 %          2,3
15       15    Forente Arabiske Emirater      113*            +85 %          4,7

Kilde: SIPRI
*= SIPRI-anslag

De første reduksjonene etter Den kalde krigen
Mellom 1987 og 1994 beløp den samlede reduksjonen i forsvarsutgiftene seg til omkring 935 milliarder USD – som tilsvarer grovt regnet ett års militærutgifter i verden. Av de rundt 32 millioner soldater i 1990, ble omkring 2,2 millioner demobilisert i 1990–1992, omtrent det samme tall ble demobilisert fram til 1994. Tallene er hentet fra rapporten «Jordas tilstand for 1994» fra Worldwatch Institute.

Nedleggelse av baser og anlegg på 80- og 90-tallet omfattet tre – fire millioner av de daværende 15 millioner arbeidsplassene i verdens våpenrelaterte industri.

Mellom 1990 og 1994 trakk Sovjetunionen, og deretter Russland, tilbake over 700 000 soldater og 500 000 sivile familiemedlemmer og andre fra Sentral- og Øst-Europa, og fra andre land – den største militære tilbaketrekkingen i historien i fredstid. I 1994 brukte verdens regjeringer grovt regnet 16 milliarder USD til demilitarisering og fredsskapende virksomhet, eller omkring to prosent av de globale militærutgiftene.

USA gjennomførte militærreduksjoner mot slutten av 80-årene med basestengninger og la ned noen av de 895 militærinstallasjonene i utlandet, da landet den gang førte omlag 174 000 soldater hjem. USA har tilgang til 5 500 militære baser hjemme og ute, meldte VG 08.12.2009.
  • Tall fra SIPRI viser at USA i 2008 sto for 40 % av verdens rustningsutgifter. USAs president Barack Obama største militærbudsjett var på 720 milliarder dollar (4320 milliarder kroner). Hele 56 % av USAs føderale budsjett. Det amerikanske militærbudsjettet utgjør om lag 5 % av brutto nasjonalprodukt, BNP mot 7–10 % under den kalde krigen.
  • 15 % av befolkningen og 46,5 millioner av amerikanere levde i fattigdom i 2013. Fattigdomsgrensen for en familie på fire var 22 314 dollar eller 126 300 i året. Kilde: NTB 18.09.2013.
  • Kinas forsvarsbudsjett for 2009 var ifølge offisielle kinesiske opplysninger 480,7 milliarder yuan, tilsvarende vel 500 milliarder kroner, som utgjør 6,3 prosent av det kinesiske forsvarsbudsjettet. I penger er forsvarsbudsjettet på 2000-tallet økt fra ca. 120 milliarder yuan til årets 480 milliarder. Det tilsvarer en firedobling, mens antallet soldater og offiserer er redusert fra 3 millioner til 2,3 millioner. Kina er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO).
  • Millioner av kinesere lever i fattigdom.
  • De russiske forsvarsstyrkene i 1992 telte 2,8 millioner mann, i 1999 1,2 millioner og i 2003 850 000 mann (Menon, 2004, s. 254). De årlige russiske forsvarsutgiftene utgjørde 3,9 % av brutto nasjonalprodukt, BNP. (Russia. The World Factbook, CIA, 2009). President Vladimir Putin foreslår at han innen 2020 vil bruke rundt 3600 kroner på å ruste opp forsvaret. Russland er tilsluttet Collective Securitu Treaty Organisation (CSTO).
  • 14,9 % av befolkningen i Russland, i alt 21,1 million lever i fattigdom.  Fattigdomsgrensen i 2011 var satt til en inntekt på 6 505 rubler i måneden eller rundt 1 180 kroner. Kilde: NTB 29.09.2011.

I 2011 brukte atomvåpenmaktene omlag 104,9 milliarder amerikanske dollar på atomvåpen. USA sto for 61,3 milliarder dollar av dette og de neste ti årene er det beregnet at atomvåpenmaktene vil brukes 5 500 milliarder dollar på atomvåpen om det ikke skjer en endring. Det tilsvarer ordinære FN budsjett i 200 år, eller nok til å nå FNs Tusenårsmål 25 ganger.

Geopolitiske endringer
«På 60- og 70-tallet var Vestens andel av verdens BNP på over 60 %. Nå er den på full fart nedover på 40-tallet, og midt i dette århundret kan den være helt nede i 30 %. Det peker altså mot en helt annen verden enn den vi har vendt oss til å legge til grunn», skrev forsvarsminister Espen Barth Eide i en artikkel i bladet til Norges Forsvarsforening: Norges Forsvar nr. 1/12.

NATO-landene sto før finanskrisen i 2008 for 70 % av verdens militærutgifter. I dag utgjør Nato-landene 57 % av verdens totale utgifter til militære formål. Kilde: Kureren 16. april 2013.
27 millioner barn i Europa lever i dag i fattigdom.

Fattige barn i europeiske land i 2013
Land                Andel fattige barn
Bulgaria           52,3 prosent
Romania          52,2 prosent
Ungarn            40,9 prosent
Latvia              40,0 prosent
Hellas              35,4 prosent
Irland               34,1 prosent
Italia                33,8 prosent
Kroatia            33,8 prosent
Spania             33,8 prosent
Litauen            31,9 prosent
Storbritannia    31,2 prosent
Malta               29,7 prosent
Polen               29,3 prosent
Portugal           27,8 prosent
Kypros             27,5 prosent
Slovakia           26,6 prosent
Luxembourg      24,6 prosent
Belgia              23,4 prosent
Frankrike          23,2 prosent
Estland            22,4 prosent
Østerrike          20,9 prosent
Sverige            19,4 prosent
Sveits              18,8 prosent
Tsjekkia           18,8 prosent
Tyskland          18,4 prosent
Nederland        16,9 prosent
Slovenia           16,4 prosent
Island              16,0 prosent
Danmark          15,3 prosent
Finland            14,9 prosent
Norge              11,9 prosent
 
Kilde.: NRK Verden 14.04.2014.
 
Konferansen om samkvem og tillitsskapende tiltak i Asia, CICA består i dag av 24 land: Afghanistan, Aserbajdsjan, Bahrain, De forente arabiske emirater, Egypt, India, Iran, Irak, Israel, Jordan, Kambodsja, Kasakhstan, Kina, Kirgisistan, Mongolia, Pakistan, Palestina, Sør-Korea, Russland, Tadsjikistan, Thailand, Tyrkia, Usbekistan og Vietnam. CICA er i dag bygget opp med hovedfokus på dialog og bygge tilliten til hverandre. Kina skal de to neste årene lede organisasjonen og vil arbeider for at CICA bygger ut sin kapasitet og institusjon, og med det begynner å legge til rette for at medlemsland avholder samtaler angående forsvar. Kinas president Xi Jinping vil at asiatiske problemer skal løses av asiatiske nasjoner, og ser for seg et sikkerhetsnettverk som dekker hele regionen, framfor at enkelt land skal ha enkeltavtaler, med som for eksempel USA.

Det er nødvendig at land med forskjellig politisk alliansetilknytning i NATO og CICA frigjør militære budsjett midler til barneomsorg for å avskaffe fattigdom og etablere mål med temperaturnedgang til 0 ºC i forhold til 1850-nivå innen år 2100 for å forhindre en ny istid.

Vennlig hilsen
Nordahl Grieg Fredsfond
Knut Vidar Paulsen
Leder











ÅPENT BREV TIL:

Sametingspresident Aili Keskitalo
Stortingspresident Olemic Thommesen
Statsminister Erna Solberg
Utenriksminister Børge Brende
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide
Klima- og miljøminister Tine Sundtoft
Partier som stiller til Stortingsvalg

                                                Sandefjord den 23. juni 2014

Foran Helsingforskonferansen, Tilsynskonferansen, NPT, Europarådets møte og Klimatoppmøtet 2015

De Forente Nasjoner og hovedforsamlingens første spesialsesjon for nedrustning avsluttet sitt arbeid i New York den 1. juli 1978 og vedtok ved samstemmighet «Sluttakten» som anbefalte «opprettelsen av atomvåpenfrie soner som viktige tiltak på veien mot nedrustning».

110 land har i dag etablert verdens fem atomvåpenfrie og masseødeleggelsesvåpenfrie soner. Alle FNs medlemsland har tilsluttet seg NPT – Ikkespredningsavtalen av atomvåpen – med unntak av Israel, Pakistan og India. Nord-Korea har trukket seg fra avtalen. 

Mer enn 20 år etter den kalde krigen opphørte er det fortsatt rundt 19 000 atomstridshoder i verden. START-avtalen begrenser partenes utplasserte atomstridshoder til 1550 ned fra 2200 under den forrige avtalen. USA OG Russland som har over 90 % av verdens atomvåpen vil i START-avtalen kun redusere atomvåpnene til 70 % og ikke til 0 % i 2020 i tråd med visjonen til FNs sikkerhetsråd og kravet til Ordførere for fred.

Vår nordlige dimensjon anbefaler FNs Hovedforsamling å opprette faste stående fredsbevarende FN-styrker og vedta en konvensjon om demilitarisering for å konvertere det stats/finansiselle/militærindustrielle kompleks og avskaffe alle operative, taktiske og strategiske atomvåpen og deres leveringsmidler innen 2020:

               Antall stridshoder

Atommakt År:     2014  2015   2016     2018    2020

USA                  5113  1500     750     300          0

Russland            4650  1500     750     300          0

Storbritannia        185    170     100      50           0

Frankrike             300    250     150      75           0

Kina                   180    160     100      50           0

Israel                   80     30        0        0           0

Pakistan          70–90     50       25       15           0

India              60–80     50       25        15           0

Nord-Korea         <10      5         0         0           0

Skissen over støtter FNs sikkerhetsråds mål om global zero – globalt null – for atomvåpen og er utarbeidet på bakgrunn av opplysninger i Bulletin of the Atomic Scientists, The Guardian, Federation of American Scientists og VG 27. mai 2009. Under NPT-konferansen i New York 3. mai 2010 offentliggjorde USA for første gang antallet atomstridshoder. Ifølge utenriksminister Hillary Clinton har USA nå 5113 atomstridshoder. Den 26. november 2011 vedtok Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen å gå inn for et forbud mot atomvåpen. Se også:http://www.fas.org/programs/ssp/nukes/nuclearweapons/nukestatus.html

Norge arrangerte i 2013 en internasjonal konferanse om virkningene av atomvåpen, med deltakelse fra 127 land. I februar 2014 fulgte Mexico opp, og 146 land deltok. Østerrike arrangerer den tredje konferansen i Wien 8. og 9. desember. Det har kommet signal om at Sør-Afrika kan være villig til å arrangere den fjerde konferansen. Selv om formålet med konferansene ikke eksplisitt dreier seg om forbud mot atomvåpen, peker konferansenes innhold og ikke minst bidragene fra mange av konferansens deltakere i retning av folkeretten. Eksisterende atomvåpen vil ved anvendelse utslette sivilisasjoner og true alt liv på Moder Jord.

Det er et stort internasjonalt engasjement for å få til en internasjonal konvensjon som forbyr atomvåpen, slik det var i prosessene fram til vedtak av konvensjonen om kjemivåpen, klasevåpen og personellminer. Selv uten deltakelse fra alle atommaktene i første omgang, vil en atomvåpenkonvensjon delegitimere kjernefysisk avskrekking. Tillitskapende tiltak og nedrustning vil positivt bidra til felles og kollektiv sikkerhet; frigjøre personell og økonomiske resurser til å avskaffe nød og fattigdom. Frigjorte resurser må settes inn for å øke antall land i klimaballanse og anvendes til en trygg lagring av skrotet atomavfall

Norge må i 2014 støtte et forbud mot atomvåpen, slutte seg til den atomvåpenfrie sonen i Sentral-Asia eller revitalisert forslaget fra 1980-årene om å traktatfeste Norden som en atomvåpenfri sone og trekke seg ut av NATOs militære samarbeid knyttet til NATOs planleggingsgruppe for bruk av atomvåpen. Tiltak iverksatt av Regjeringen Solberg som en del av forberedelsene til Organisasjonens for sikkerhet og samarbeid i Europas Helsingforskonferanse, Tilsynskonferansen for Ikke-spredning, NPT Europarådets og FNs Klimatoppmøte 2015.

Landene i Konferansen om samkvem og tillitskapende tiltak i Asia, CICA bør få tilsendt en innbydelse til fra OSSE med tilbud om å delta som observatør sammen med landene i Den arabiske liga og de folkevalgte representantene fra urfolkssammenslutningene i Arktis råd.


Vennlig hilsen
Stiftelsen Natur og Kultur
Knut Vidar Paulsen
Leder



Website Builder drives av  Vistaprint